Noen fokuserer på at vårsola avslører støv i hjørner og snutemerker på vindu. Jeg fokuserer mer på å finne nye sovemønster og følger sola rundt i huset.
Det er viktig med mye hvile, for nå er det høysesong på systua og stadig nye mennesker som skal ønskes velkommen. Jeg tar mitt ansvar alvorlig; jeg bjeffer som en stormvind når de parkerer og mens de ringer på, og så er jeg logrer jeg meg nesten av ledd når de er innenfor døra.
Og så går jeg igjen. Matmor har nemlig bestemt at hoppetusser ikke hører hjemme under bunadprøving. Og selv om jeg liker å følge med så kan jeg være enig i at kloremerker i broderte stakker og håndvevde forklær ikke er greit.
Det hender forresten at det kommer mennesker hit som ikke liker hunder. Da holder matmor meg under armen ( ikke det morsomste jeg vet, jeg er faktisk ikke en baguette) til kundene har gått opp. Vi er enige om at man skal respektere at ikke alle liker hunder, og at selv om jeg er liten og søt og vi i familien vet at jeg ikke er det minste farlig så er det mennesker som opplever bjeffing, hopping og andre former for entusiastisk hilsing som ubehagelig.
Det hjelper ikke at noen sier hun er ikke farlig, for det sier alle om hundene sine.
XOXO Laika
PS.
Det blir visst ikke bunad på meg i år heller. Matmor mener jeg må bevare et snev av hundeverdighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar