Om fingerknips og pene baksider

jeg fikk en utfordring i går, på bloggens facebookside, om å vise medaljens bakside. Eller rettere sagt, broderienes bakside. Nå var det slik at de broderiene jeg viste bilder av i går ikke var mine, og jeg vil heller vise egne broderier. Aller først vil jeg gjerne referere til en samtale som i litt ulike former, men med noenlunde samme budskap, dukker opp på ganske mange av bunadkursene mine:

Deltaker: jeg vil plukke opp dette ( peker på broderi),det er så stor forskjell på rette og vrange. Og mor sa alltid at det skulle være like pent på vrangen.
Fru Storlien: Jammen dette er mer enn pent nok. Og vi skal ha fokus på retten. Det skal være pent nok på vrangen til at bunaden kan etterbehandles med stryking og pressing og bli glatt. Det skal ikke være trådstubber og knuter. Det skal værepent, men fokus er på retten.
D: Jammen tenk om noen ser på vrangen da?
F.S: Ok. Hvis noen er så frekke at de stikker hånda oppunder stakken din for å kikke så er det helt på sin plass med fingerknipsing. Ingen har noe som helst å gjøre oppunder annen kvinnes stakk. Og om de ikke drar til seg fingrene så er det ikke broderiene de er interessert i.
D: nei, hvis vi, skal se sånn på det så....Men altså, det kunne vært penere. Og mor sa....
F.S: Du får det ikke helt likt. Du får ikke kontursting til å se ut som kontursting på vrangen. Ikke hvis du syr det riktig. Da ser det ut som attersting. Det skal være pent nok, og det holder i massevis.

  

 

Jeg holder fast ved dette: Vi har fokus på den synlige siden, den utvendige, retten.

Med det mener jeg ikke at vrangen skal se ut som en upløyd åkerlapp, men at den ikke trenger være like fin og flott som det vi ser. Det vil bli noen små trådsprang, neon sting, som stilkene på disse motivene, kan ikke se like ut og hvis du syr grunnsøm ( gitterverk ) så skal noen sting ligge oppå stoffet på retten og syes gjennom slik at de synes på vrangen og dermed låser motivet. Det blir ikke like fint. Eller, det blir ikke likt. 

Jeg har sett duker og kjøkkensett i engelsk broderi hvor det er mer eller mindre umulig å se forskjell, og enkelte av oss har vel ved enkelte anledninger dekket pent med vrangen opp...Men, her er det hvitt på hvitt og en teknikk som gjør det enklere å få det likt.

Som elev selv var jeg av typen som alltid ville vite hvorfor. Hvorfor, hvorfor, hvorfor maste jeg og syntes fordi det skal være sånn var et umåtelig råttent argument. 

Derfor: 

1. Sømmonn skal kastes over slik at de ikke rakner i vask og bruk. 

Det er kjedelig å legge tid og penger i et arbeid som blir ødelagt etter kort tids bruk. Av samme årsak 

2. Sømmonn skal ha den bredden som er oppgitt. Hvis det står en cm så skal det være en cm, ikke en halv der og halvannen her. Sømmonnet er konstant. Dette gjør også plagget mer slitesterkt og sømmen blir lettere å stryke glatt. Prøv selv å stryke en søm der baksiden ser ut som en berg- og dalbane, så skjønner du hva jeg mener.

Og angående broderi: 

3. Vi unngår knuter, løse trådender og lange trådsprang. Alt slikt kan dra sammen stoffet og gjøre arbeidet bulkete. Det får du aldri ut igjen. Bruk tid på å feste og rydde opp og la motivet være gjenkjennelig på vrangen. 

Lykke til. Og husk - broderi skal være hygge!