selvhjelp anno 1957

Her forleden fikk jeg en liten skatt i hende - en hjelp til selvhjelpsbok for unge piker i alderen 10 15 år... her er det ingen råd og tips om selvtillit, trening, kosthold eller mindfulness. Nei, her handler det om å bli venn med symaskinen.

 

Joda, rett skal være rett. I en parentes står det at boken også kan brukes av gutter som er interessert i symaskinen, men jeg ser ikke bort fra at deres interesse antas å være mer mot de tekniske finessene som også gjennomgås nøye i avdelingen for stell, oljing, hvordan unngå tråd-tufs og andre irritasjonsmoment.

 Selvsagt kan vi le høyt og hånlig og takke gud, oljen og rødstrømper for at vi slipper å stoppe frottehåndklær og sy bamser på maskin. Men hva som skjedde da vi gikk fra håndarbeids for piker og sløyd for gutter, via begge fag for begge kjønn til dagens løsning hvor egentlig ingen kjønn har noen av fagene, det er jeg usikker på. Det er ikke så dumt å kunne sy i en knapp, legge opp en bukse, reparere en søm som rakner. Det er heller ikke så dumt å vite forskjell på flatt og stjerneformet skrujern. 

 

Det er avslappende å ha råd til å kassere slitte håndklær og kjøpe nye gensere istedenfor å rekke opp og forlenge vrangbordene.  Selvsagt er det godt å slippe å bruke timevis på å stelle og stoppe, strekke og mekke. Men vi tar ikke skade av å være litt selvhjulpne heller.

Og dessuten - kunne Gandhi og Roald Amundsen så kan vel vi også!

Men bryllupsutstyr...det ville jeg nok foretrekke å kjøpe altså. Hvis jeg 

A. hadde vært ugift

og 

B. hadde visst hva det var

Med ønske om en god helg for dere alle bruker jeg ordene jeg gjerne avslutter kurs - gå hjem og sy!