politisk korrekthet, folkeskikk og oppdragelse

Jeg kjøpte denne boka for mange år siden, før jeg ble mor og lenge før jeg skjønte at sanger, eventyr og barnebøker er fulle av fallgruver og muligheter for å gå på trynet som mor og rollemodell. Jeg kjøpte denne boka fordi den var morsom, fordi jeg kunne le av at Rødhette går med fettfri, usaltet mat til bestemoren ikke fordi dette er kvinnearbeid men for å være gavmild og støtte opp under fellesskapet. Jeg ler av alt som blir omskrevet for å ikke støte noen som helst.

Eller, jeg lo skal vi kanskje si.

 For i vår litterære verden har Vesle Hoa endt i skammekroken, Pippis pappa er konge på en sydhavsøy og jeg venter på at homsene skal forsvinne fra Mummidalen. 

Jeg vet at vi ikke skal si neger og hottentott, og jeg sier ikke homse om en homofil person.  Jeg sier ikke galehus eller dårekiste om psykiatriske sykehus. Jeg sier heller ikke flatlandsape om dansker. 

Det er faktisk veldig mye jeg ikke sier og som jeg vet er galt å si høyt selv om jeg har lest ordene i bøker og hørt de i sanger hele livet. 

Jeg ville anta at de fleste skjønner forskjellen på å lese ordet negerkonge i en bok, eller synge om vesle Hoa og å hoppe opp og ned, skrike hottentott, hottentott og peke på en tilfeldig forbipasserende. Vi gjør jo ikke det. 

Nå har jeg vært mor i en del år og jeg har helt sikkert gjort mange feil og fadeser. Men jeg tror ikke at det å lese Pippi Langstrømpe var noe feilgrep. Om jeg derimot ikke hadde lest noe som helst for ungene, og heller plantet dem foran en politisk korrekt fjernsynsstasjon som tilbyr amerikanske plattheter hele døgnet, det ville vært et feilgrep. 

Til syvende og sist er det vårt ansvar som foreldre å oppdra våre barn. Vi skal lære våre barn rett og galt, vi skal forklare at skjellsord de har plukket opp på skolen ikke er skjellsord men sykdommer, yrker eller seksuelle legninger. Vi skal forklare våre barn at vi lever i en verden i endring og at ord som var vanlige for en eller to generasjoner siden faktisk ikke skal brukes i dag. Vi kan ikke ulle og tulle inn alt og fjerne alle potensielt støtende ord fra vårt vokabular. Det går ikke. 

For hvor skal det ende, hvis den politiske korrektheten inntar bokhyller og bibliotek? Holder det egentlig med sensur av barnebøker eller burde vi gå gjennom hyllene med voksenlitteratur også? Tross alt er det vel flere som misbruker bannlyste ord i foreldregenerasjonen? 

Og skal vi holde oss til enkeltord eller bør hele tekster fjernes? Vil det være galt og støtende å lese Eilert Sundts avhandlinger om umoralen i visse norske bygder? Og hva med Fagin i Oliver Twist, hadde det ikke vært like greit å utelate at han er jøde? 

Nei, ha respekt for åndsverket og la pappaen til Pippi få lov å være negerkonge. Ikke fordi det endrer historien voldsomt at han kalles sydhavsøykonge men fordi det er denne betegnelsen han fikk av Astrid Lindgren. Og så får vi heller ta oss bryet med å forklare ungene at dette er et ord vi ikke nødvendigvis bruker i vårt daglige språk. Det kan da vel ikke være så vanskelig?