Heia Oslo

Men Oslobunaden altså, den liker jeg. Og nå skal jeg fremsnakke denne bunaden litt. For ærlig talt - når snudde du deg sist beundrende etter denne lyseblå og grå bunaden?
Ikke er den bygd på århundrer av tradisjoner, funn av gamle tekstiler eller noe annet som kan forsvare den rent bunadfaglig og således gi den et snev av drakthistorisk troverdighet. Der sliter de nemlig litt...

 

Oslobunaden eller Oslodrakta ble lansert til Steen&Strøms 150-årsjubileum i 1947.

Nå har bunaden kommet i ny utgave, mørkeblå. Det skal visstnok gi et oppsving i salget og gjøre bunaden mer brukervennlig. Jeg vet ikke helt. Jeg synes den grå og lyseblå er fin og gjennomtenkt.

For det jeg synes er så stas med Oslobunaden er nemlig den enorme gløden som ble lagt for dagen i prosjekt la oss bruke det vi har og lage noe ingen har sett maken til.

For hva har vi egentlig i den blå&grå, den som mange synes er litt dvask i fargene?

Her har vi fargene i byvåpenet. Vi har skytshelgen St.Hallvard med møllesteinen. Vi har Oslo Rådhus. Og ikke minst - vi har alle blomstene i Oslomarka.  Det kan jo ikke bli mer Oslo enn dette?

Bildene er av en eldre modell som er her for enkel oppussing og små justeringer. Det kan derfor være avvik i farger og broderigarn i forhold til dagens versjon.

PS.
Da jeg begynte som buntmakerlærling på nittitallet var det fremdeles så vanlig med svart persianerkåpe med minkkrage blant pene voksne damer i Oslo at dette gikk under navnet vinterbunad fra Oslo.