Er du i tvil, smil

Vi jobbet på fjellstuer og kafeer i påskeferier, sommerferier og helger i sesongen. Vi håpet å få være i spisesalen, for der var det større muligheter for tips enn på rommene. Og vi håpet på faste bord og snille gjester.
I påskene var det mange som kom tilbake år etter år. Noen av de mest faste gjestene hadde også fast servitør, noe annet var uaktuelt. Noen gjester ville alle servere og  andre var det ikke like stor rift om ( de delte vi på. Å gi dem til de nyansatte ville være illojalt).

Særlig et eldre ektepar. De klaget ikke direkte, de bare etterspurte saker og ting og tjenester hele tiden.
Unnskyld, kunne De glede oss med en karaffel isvann? Unnskyld, litt mer av det deilige tyttebærsyltetøyet? Himmel, dette flatbrødet må da være hjemmebakt? Unnskyld, benytter dere ikke varme tallerkener? Unnskyld , her De sett min serviett? Unnskyld, vi har gått så langt på ski kunne vi få desserten litt raskt? Unnskyld, kaffen? Unnskyld, har De ekstra fløte?

Du vet…Vi hadde ikke fagbrev som servitør noen av oss, men godt humør, det hadde vi. Så da vi midtveis i den andre  påsken synets at det ble litt for mye av det gode la vi en plan.
Den fungerte aldeles strålende, ekteparet oppførte seg pent resten av påsken og også året etter.
Hva vi gjorde?

Vi var så blide! To servitører fikk de, en hel middag til ende. Gikk de tom for smør, vips der stod den nye asjetten på bordet, metallmuggene med vann fra springen fløy ut og inn ( vi hadde ikke karafler), fatene ble konstant fylt på, alle kvitret og var blide og middagen gikk som en lek. De fikk til og med hver sin fløtemugge! Og ekstra dessert!

Og moralen i dette , tenker kanskje du? Forteller hun dette bare for å formidle, i denne julebordsesongen, at de som skjenker kaffe og fyller sausenebbet ditt faktisk har en hel del makt? Og at det ikke lønner seg å be om ekstra tannpirkere mer enn to ganger før servitøren blir gretten?

Jeg bruker denne episoden som motivasjon noen ganger. Det å huske at alle mennesker kan la seg snu er en god forutsetning for å omgås noen du i utgangspunktet ikke føler deg komfortabel sammen med.

Ekteparet gikk på et tidspunkt den kvelden fra å være de litt masete, de vi aldri helt visste om var ironiske eller ikke. De ble de litt sære men likevel hyggelige ved det runde bordet ved svingdørene. Og et prosjekt som vi  for å være helt ærlig delvis satte i gang for å være jævlige viste seg å gi jevnere humør både i sal og på kjøkken.
Dessuten  bruker jeg denne episoden for å minne meg selv på at noen ganger, når du har mest lyst til å være spydig og fæl, kan komme atskillig lenger med et smil. Og samme hvor påklistret smilet er i starten så vil det mest sannsynlig bli noe mer avslappet, om enn ikke superduper hjertelig, etter hvert.


PS.
Selv om ekteparet ble noe blidere og atskillig tausere stod de fremdeles ikke høyt på lista over favorittgjester. De var nemlig ikke spesielt rause med tipsen...
Og innerst inne tror jeg vi ved å være så ekstremt imøtekommende ødela litt av opplevelsen deres.