Det er sesongstart på reality-serien hvor norsk-amerikanere skal konkurrere om å bli den norskeste av de norske etterkommere og dermed vinne et gråtkvalt møte med slekta.
Og selvsagt er dette god tv, det er tross alt stas å se Drømmen om Norge være så sterk der borte i Junaiten. Vi synes det er hyggelig å se disse ungdommene, som har en forholdsvis vag oppfatning om Norge2013 lire av seg radbrukne norske fraser og lar seg avbilde i mer eller mindre veltilpassede bunader.
Men så tenker man seg følgende; hva om det om et år eller ti kommer la oss si en pakistansk tv-kanal hit for å lage et tilsvarende program? Blir vi like tårevått betatt av nordmenn med pakistanske røtter som dypt og inderlig ønsker å reise "hjem" og bli en del av den pakistanske kulturen? Sukker vi betatt hvis ungjenter med vietnamesisk farmor viser frem bilder fra rismarkene og stotrer fram noen vietnamesiske fraser? Synes vi det er like prisverdig om de har brukt tid og energi på å bevare sin etnisitet?
Det vil vel alltid være slik at de fleste ikke forstår alt som skjer rundt omkring i den vide verden. For egen del sliter man litt med å skjønne hvorfor det er så flott og fint at amerikanere med norske aner drømmer om å være norske mens vi blir lett stresset av innvandrere her til lands som bevarer deler av sin egen kultur? Hva er egentlig forskjellen?Var det riktigere av de norske innvandrerne i USA å samle seg i det de kaller de norske statene, eller at en av gatene i Brooklyn ble kalt Lapskaus Boulevard? Er det bedre eller annerledes enn at innvandrere i Norge bosetter seg der andre av samme etniske opprinnelse bor istedenfor å ta hensyn til at det for enkelte ville passe bedre med en viss kvote, en prosentandel i hver kommune?
PS. Det er bra mye annet jeg ikke forstår altså. Men jeg fatter og begriper ikke hvorfor det skal være så underholdende å se amerikanere prøve å være norske. Gjør du?
Norge? USA? Pakistan? Færøyene?
Nei, det fatter jeg virkelig ikke!
SvarSlettSå bra! At jeg ikke er den enste altså. Ofte, når jeg ikke skjønner bæret av hva som skal underholde oss, lurer jeg på om det er meg selv det er noe grunnleggende gærnt med og at det er en eller annen kode jeg ikke klarer å knekke.
SlettJeg ser ikke så mye på TV, men synes forsåvidt at det programmet ikke var så galt og ble sjarmert av at norskheten i disse 3 og 4 generasjons norsk-amerikanere var så stor.
SvarSlettJeg aksepterer derfor også at innvandrere til Norge ønsker å beholde en del av sin kultur, men det finnes en grense og det er forholdet til språk og lovverket. Norske innvandrere til USA aksepterte at de måtte lære seg engelsk og de innordnet seg i det amerikanske samfunnet.
Jo, det er jeg enig i.
SlettNå var kanskje ikke akkurat det med amerikaniseringen noe alle gjorde med like lett hjerte, men myndighetene i USA har vel relativt strenge krav til kunnskaper om språk og historie for de som skal bli statsborgere?