Når ordene forsvinner

Intet nytt under solen, 

 Fruen er like godt plassert i stolen

Kanskje burde man hatt noe forrykende festlig å berette om, etter to ukers pause fra blogging?

Men nei, det ble bare tomt. helt tomt.

Eller nei, ikke helt tomt. Men det ble litt av hvert annet å bruke ordene på. Det skjer det, når man har to søte ikke-fullt-så-små i hus, som trenger oppfølging og kjøring og henting og det skal handles bursdagsgaver og heies på skirenn og hentes på fotballtrening og bakes brød ( for første gang på mange år) og mor skal trene litt ( for første gang på mange år) og mannen i huset reiser litt hit og dit og vi planlegger sommerferie og flytter søppelkasser og venter på at snøen skal smelte og noen har vinterferie og andre har omgangssyke.

Ja, og så må man jo sløse bort deler av livet sitt på å forsøke å finne ut hvorfor det såkalte golden couple ikke er like gullforgylte lenger. Og så tenker man i sitt stille sinn at det er faktisk ikke så dumt å bruke litt tid på å være sammen, ikke bare lene seg tilbake og tenke at dette stilner om noen år og da vet du, da kan vi være kjærester.

For sorry. Det fungerer ikke slik. Det er ikke det at det er en jobb, men det krever litt innsats hele tiden.

Men noen tar det jo helt med ro...