hos tannlegen

Når du fortsetter å gå til skoletannlegen i Barndommens til du er over tredve år er det ganske sannsynlig at:
tannhelsa er god og tannlegen hyggelig.
Men så skal man altså skifte tannlege, og som alle vet er jo dette noe av det dyreste man kan utsette seg for.
Så det ble utsatt, og utsatt, og plutselig våknet Fruen en morgen og var sikker på at samtlige tenner holdt på å ramle ut. Ble det mer fristende å bestille time da? Dessverre ikke. Når man er selvstendig næringsdrivende er ikke alle måneder like gunstige sånn rent inntekstmessig, og tanken på å tøye et allerede stramt budsjett med å skifte samtlige tenner var lite attraktiv.
Men i dag skulle det altså skje, tenner skulle sjekkes og dommen felles.
Fyse og huttetu tenkte Fruen da hun krøp inn på tannlegens kontor, og møtte en bekjent. Ikke stas når man skal inn og få bevist hvor stusslig det står til med tennene.
Skjema fylt ut, hvor mange år er det siden forrige tannlegebesøk? Eh, ahem, fem år? Eller noe sånn...
Og inn og opp i stolen.
Godt tips forresten: Ta på ull hvis du kan bli fuktig under armene i slike situasjoner, da unngår du smultringavtrykk.
Lang historie kort; ute igjen, fremdeles null hull, hilsen til mor i Barndommens dal som pusset jevnt og trutt på avkommet sitt.
Og avtale om årlig sjekk.

Forresten, det er merkelig når tannlegen aldersmessig kunne vært sønnen din? Fruen merker at hun blir lettere skeptisk og undres på om det egentlig er en student...