Ring og ring

Ring, ring og Fruen griper telefonen med et lønnlig håp om at det er fra Norsk Tipping. Derimot er det en fløyelsmyk røst fra en ansatt i en større norsk bank.  Den hyggelige damen forteller at hun har en kollega som har sååååå lyst til å snakke litt med Fru Storlien.
Og, ja man innrømmer det - Fruen trodde først det var en potensiell kunde. Men neida.
Disse damene ønsket å invitere Fruen til et lite møte, for å snakke om hennes finansielle situasjon.
( det er fort gjort, forresten )
Det var imidlertid ikke Fruen det minste interessert i, og gav sånn passe klart uttrykk for at man trives riktig så godt der man er og ikke ser noen som helst grunn til å bytte. Og da kom spørsmålet som gjorde dypt inntrykk:
Om Fruen ikke er interessert i å få et overblikk over sin egen økonomiske situasjon?
Og det må innrømmes, den telefonen kom på et dårlig tidspunkt, men svaret var kanskje litt i overkant krast likevel:
Tror dere jeg er fullstendig uansvarlig og sitter her uten den minste idé om min egen økonomi? Jeg er da vel i stand til å lese informasjon jeg får tilsendt, og om jeg vil bytte så gjør jeg det fordi jeg vil. Ikke fordi du vil.

Det er sikkert ikke drømmejobben, å ringe rundt og invitere folk til møter hvor man skal selge bankløsninger. Det er sikkert enda verre når den som tar telefonen er gretten og akkurat har brukt altfor mange penger på å anskaffe ringen man tross alt har drømt om i femten år...
Det med ringen har overhodet ingen sammenheng med dårlig humør - den er en sånn salighetsting som gjr selv den gretneste kvitreblid som en lerkefugl. Og Queenie gleder seg til hun blir voksen og Fruen gammel, slik at hun kan overta den ( bedre kompliment kommer ikke fra den kanten)