Siste innspurt

Det nærmer seg ferie, og det  er alltid litt av hvert å ordne i siste liten.. Dagens plan er å finne det ultimate strikketøy for bilkjøring. Jeg har ikke mange krav, men de få jeg har er muligens litt vanskelige å kombinere:
- ikke være for avansert slik at jeg må telle hele tiden
- ikke for enkelt slik at jeg sovner
- ikke for stort slik at det fyller for mye i kofferten
- ikke for lite slik at jeg blir ferdig med en gang
- ikke loe, røyte eller på andre måter sette irriterende spor i bilen

Hmmm, når jeg tenker meg om kan jeg kanskje nøye meg med å putte tre-fire rundpinner i kofferten og legge inn knitmap.com  som bokmerke på mobilen. Ikke fordi det gjør valget enklere, men fordi det bare utsetter hele valget...
Apropos mobil - i helgen fikk jeg den førstefødte til å skifte mobil for meg. Nå har jeg gått fra min med smadret skjerm til yngstebarnets avlagte. Håpet er å finne ut av hvordan mobilblogging foregår fra ny mobil, og å finne ut av hvordan jeg regulerer lyd og lys samt blir kvitt endel varslingslyder. Og ja, fjerne et filter jeg la til på kameraet...Heldigvis er tidligere eier tilgjengelig for bistand.

sommerkurs

Jeg har hatt to kurs i sommer. Først var jeg på Handverksveka i Vågå og holdt kurs i Ullbroderi, og så reiste jeg til Raulandsakademiet og holdt kurs i Brodering av egen bunad.
Som alltid tenkte jeg at jeg skulle ta masse fine , informative og fristende bilder slik at dere skulle bli kjempeinspirert og melde dere på kurs både her og der ( og ikke nødvendigvis hos meg altså).
Intensjonene er gode, men det skorter på gjennomføringen og etter begge kursene kom jeg hjem med et aldeles minimalt utvalg av bilder. Jaja, jeg får skylde på at jeg i utgangspunktet er avsted for å undervise, og at det ikke alltid passer så fryktelig godt med en fotoknipsende lærer.

Her er noen bilder fra Vågå

Først jobbet vi oss gjennom en del prøvelapper jeg hadde med, og den siste dagen var satt av til arbeid med egen bunad. Grunnet få påmeldte ble Handverksvekuaflyttet til lokalene til Jutulskinn, så det ble ingen broderiseanser i prestegårdshagen. Forhåpentligvis får vi sjansen til det neste år.

------

Kurset i Rauland fokuserte på egne bunader, deltakerne hadde med materialpakker og arbeidet seg gjennom sting og teknikker på disse. Målet er selvsagt at alle skal kunne fortsette hjemme og at det å brodere bunad skal være lystbetont. 

Og hva de broderte?

Øst-Telemark, Vest-Telemark, forkle til beltestakk, Graffer og Nedre Buskerud. 

Fin variasjon, og fine eksempler på at både Øst- ogVest-Telemark kommer i et 

utall varianter.

Bildene er av Nedre Buskerud, Øst-Telemark, Vest-Telemark og barnebunad fra Vest-Telemark.

Hver gang jeg legger ut på facebook eller nevner at jeg skal til Rauland får jeg fine turtips. Hittil har jeg ikke kommet meg stort lenger enn ned på tunet for å se på hus, besøke håndverksutsalget eller bare kjenne lukten av norsk sommer. Det blir liksom aldri tid...for selv om kursdagen er ferdig kl. 16 blir alltid noen sittende og jobbe utover kvelden, det er foredrag og det er fine folk å snakke med. Og den ene kvelden , når jeg faktisk skulle ut og gå, syntes jeg det var en god ide å bare lukke øynene et par minutter først. Og da jeg våknet igjen var det vel egentlig bare å rusle i seng...

Jeg liker å holde broderikurs. Det er stor stas å kunne gjøre denne kulturarven tilgjengelig for de som ønsker det, og det er helt fantastisk å se sting legge seg i riktig retning og bli til blader, blomster og stilker. 

PS. Jeg holder helgekurs i Ullbroderi på Raulandsakademiet 9.- 12.november, 

Kanskje sees vi der?

The SilkMill

 For en tid siden testet jeg silkegarnet fra Au Ver a Soie, og fant ut at dette vil jeg gjerne jobbe mer med. Men jeg kan jo ikke nøye meg med dette, så jeg bestilte også en prøvepakkefra det engelske firmaet The Silk Mill. Her fikk jeg pent sammensatte pakker, min het riktig så lovende rose petals og var både fin og harmonisk. Det kunne kanskje vært en farge som brøt litt, rusket litt opp i harmonien og skapte litt liv, men det får jeg vel supplere med selv. Det vil forsåvidt ikke være noe problem - fargekartet er enormt.
Firmaet er engelsk, men holder til i Frankrike. Nettsiden er på engelsk og er oversiktlig og fin med god fargegjengivelse. Her kunne jeg lett brukt mye penger, men klok av skade holdt jeg meg pent innenfor tollgrensa ( når jeg bare bedriver testing kjøper jeg i vanlig nettbutikk).

Glansen er fin og garnet er glatt og samarbeidsvillig, det knekker ikke og skiller seg ikke.  Det sitter faktisk ikke fast i tørre fingre heller, slik en del silkegarn gjør. Jeg liker det veldig godt.

 Til venstre silke på silke, til høyre moulinegarn på silke. 

Jeg jobber videre, her er det tre deltråder i silken, nå skal jeg teste med to.

De to ytterste bladrekkene er sydd med to deltråder og jeg liker det uttrykket bedre. Noen ganger tror jeg at det skal ta kortere tid å brodere med tre deltråder. Det stemmer ikke for min del. Jeg blir bare frustrert fordi stingene blir så synlige, og bruker mer tid på å irritere meg over det og så tar jeg opp og bruker de to deltrådene jeg opprinnelig vurderte å bruke.


Jeg broderer vanligvis på ull, og ull vaskes vanligvis på ganske lav temperatur. Silken blir derfor testet til eget bruk og jeg vet ikke hvordan de ulike kvalitetene/fargene vil oppføre seg i vask. Noen farger blør, andre ikke. Noen blør en gang mens andre fortsetter å lekke farge. Derfor velger jeg å henvise til leverandørenes egne råd for vask og stell og anbefaler å følge disse.

Bunadutstilling

Hvis du tilfeldigvis befinner deg i nærheten av Notodden i sommer bør du absolutt ta turen innom Heddal Bygdetun og se utstillingen om Anne Bamlebunadene.

En detaljrikdom av en annen verden, utallige variasjoner og en enkel innføring i hvor mange valgmuligheter som kan finnes i en og samme bunad. Utstillingen er ikke stor, men den er stor nok. Du ser hele bunader, eksempler på skjortebroderier og gamle prikkemønster. 

Anne Bamle 1884- 1972

Anne Bamle, som i dag er kjend for å ha utvikla det ho sjølv kalla Heddalsbunaden, blei fødd 13. november 1884 på garden Bamle i Nordbygda i Heddal.

Etter at ho hadde fullført skulegangen på Notodden, gjekk ho ei kort tid i lære hos ei sydame i Skien. Seinare drog ho til Oslo. Medan ho budde i Oslo, tok ho på seg sundagsvakter på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der fekk ho interesse for soga og gamal bygdekunst. Anne Bamle vanka også ein del i Bondeungdomslaget, kor det var mykje aktivitet og mange kulturpersonar som sette fokus på den norske folkekunsten

 I Oslo kom ho i kontakt med miljøet kring kulturentreprenøren Hulda Garborg (1862-1934). Ho henta inspirasjon frå gamle folkedrakter i arbeidde med å lage nye festdrakter. Forretninga «Heimen» tok på seg oppdraget med å saume draktene. «Heimen» hadde i fleire år laga ei «Hitterdalsdragt», inspirera av dei gamle raudtrøyekleda som blei bruka i fleire bygder i Aust-Telemark i fyrste halvdel av 1800-talet.

 Anne Bamle sauma si fyrste bunad i 1914 etter mønster frå «Heimen».  Det var denne bunaden ho tok utgangspunkt i da ho etter fleire år i Oslo slo seg ned som bunadsyerske i Notodden.

 Ho reiste rundt om på gardane Heddal og nærliggande distrikt og spurde etter gamle raudtrøyedrakter eller delar av slike. Inspirasjon til broderia henta ho frå dei broderte sokkane og vantane som blei bruka til dei gamle kleda. I tillegg til det ho hadde sett og lært den tida ho var i Oslo, blei det ho fant i skåp og kister grunnlaget for det som skulle bli hennar eigen variant av drakta frå bygdene i Aust-Telemark.

Inspirasjon Anne Bamle henta inspirasjon frå dei gamle raudtrøyekleda som blei bruka i Aust-Telemark i fyrste halvdel av 1800-talet.
Sjølv om Anne Bamle henta inspirasjon frå dei gamle folkedraktene, tilførde ho også mykje nytt til bunaden ho konstruera. Nede på stakken utvikla ho store og vakre broderi og bak på trøya sette ho ei rose fordi ho meinte det var så snøtt der. Det er særleg bruken og omfanget av broderi som kjenneteiknar Anne-Bamle-bunaden.
Anne Bamle syntes det var viktig at folk kledde seg rett når dei gjekk i bunad, med svarte sko og strømper og med noko på hovudet. Ho laga difor falske lausvipper, sidan mange ikkje hadde langt hår. Til dei gamle kleda blei det bruka kvitt linskaut med oppåknytt silkeplagg. Dette er noko Anne Bamle vidareførde, men i tillegg sauma ho ei rose på snippen bak på skautet. Til bunaden laga ho også ei låslomme fordi det ikkje passa å bruke ei vanleg handveske til. Sjølv sa ho at: «Ikkje elt det gamle va fint. Det e om å gjørå å få det så fint som råd, gjer ein ikkje det, vi ingen ha det».
Såleis kan ein seie at arbeidet hennar ikkje berre er rekonstruksjon av gamle klede. I si levetid var Anne Bamle involvera i arbeidet med om lag 2000 bunader. Ofte fekk ho andre til å brodere for seg, men mønstra teikna ho sjølv på. Ho let kunstnaren og estetikaren få stort spelerom. Mangfaldet i broderia hennar, både når det kjem til bruk av farge og form, vitnar om nettopp dette. Ein seier at Anne Bamle-bunaden anten har ranke- eller prinsessebroderi. Rankemønsteret har lange tradisjonar lokalt, men prinsessemønsteret var det Anne Bamle som utvikla. Namnet «prinsesse» viser til dei så kalla «prinsessebunadene. Heile tre bunader blei i si tid gitt til kronprinsesse Märtha. Den fyrste bunaden blei borte under brannen på Skaugum i 1930 og den andre forsvann under okkupasjonen. Den tredje bunaden har barnebarnet prinsesse Märtha Louise arva. På den fyrste «prinsessebunaden» flytta Anne Bamle rosene frå mora si brudesokkar over på bunadstakken. Det var desse rosene som blei utgangspunktet for prinsessemønsteret.

Tekstene om Anne Bamle kommer fra hjemmesiden til Heddal Bygdetun. 

Hvis du vil lese mer om Anne Bamle og bunadene anbefales boka Anne Bamle og Øst-Telemarksbunaden - et livsverk av Anne Haugen Wagn og Guro Nordby.

 Utstillingen er initiert av Alfhild Jørgensens Eftf på Notodden, butikken som har størst utvalg av arbeidene hennes.

Heddal Bygdetun er åpent hver dag 10 - 17,  og utstillingen står frem til 31.august. Og forresten - hvis du ikke har umiddelbare planer om Telemarkstur så bør du tenke deg om - denne utstillingen er verdt å få med seg.

Vest-Telemark

Jeg broderer videre...for kunden skulle ikke bare ha bunad, hun skulle ha sjal også. 

Så, nytt billeddryss. 

Og selvsagt burde jeg tatt bilder etter å ha presset, for stoffet ble glatt og fint og alle skrukker forsvant.

God sommer forresten:)

Her skinner sola og  jeg er på handverksveke i Vågå og har det aldeles strålende.

Blanke bånd

 Jeg har brodert en smekkebunad fra Vest-Telemark, med kunstsilkebånd på stakk og forkle. På plansjen som fulgte med var det vist flere fine fargekombinasjoner, og siden jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle løse dette gikk jeg for følgende variant:
Annenhver blomst i klar og dyp rød, og så varierte jeg fargesammensetningen på alle rapportene. Det  eneste som er helt konstant er de blå på siden av rød blomst og alle konturstingene er i samme farge.

Slike oppdrag tar tid, det er utfordrende å jobbe med denne stoffkvaliteten som drar seg og ikke er like samarbeidsvillig som ull. Jeg har slitt med motivasjonen underveis og kuttet litt ned på den daglige dosen brodering. Men ettersom arbeidet begynte å nærme seg ferdig begynte det samtidig  å bli morsommere. Og nå kunne jeg nesten tenke meg å brodere en til.

never trust a smiling dog

Hmmm

Litt usikker på hva hunden prøvde å formidle her forleden.

Det eneste som er helt klart er at hun kom med en ganske god, men ikke særlig tillitvekkende, variant av et smil.

Og at hun var interessert i påfyll av mat...

( Og kanskje prøvde hun å formidle at enkelte sitter med mobilen litt vel tilgjengelig hele tiden og dermed kan ta helt unødvendige bilder av smilende hund )

Det jeg kunne blogget om

 Jeg kunne blogget om hvor fint og grønt det er i hagen, hvordan alt bare vokser og at jeg til og med har fjernet de visne blomstene på rhododendronen. Jeg kunne blogget om at vi prøver oss på sommerfuglbusker ( igjen) og at alle staudene overlevde både vinteren og snøen som falt i mai.

Jeg kunne blogget om lanseringsfesten for programmet til Oslo Strikkefestival. at det var kjempemorsomt å spille sauebingo og at jeg som vanlig ikke vant noe som helst. Men - jeg fikk se og ta på masse fint garn, og er ganske sikker på at jeg må en tur på festival i september,

Jeg kunne blogget om at vi har fått laget og sendt ut invitasjoner til konfirmasjon, og at det er både fint og rart at husets yngste faktisk skal konfirmeres allerede. Ærlig talt, det er ikke så lenge siden hun ble døpt? Jeg kunne blogget om at jeg har pioner fra egen hage på kjøkkenet og at det bare ble med fjorten maur inn.

 Jeg kunne definitivt blogget om det som skulle bli de lekreste pizzasnurrer og som gikk i total oppløsning på grunn av litt for mye fuktighet i fyllet og måtte skuffes opp i muffinsformer. Jeg valgte å kalle det Pizzins og de smakte helt greit. Et typisk eksempel på at det hjelper med litt ost og at det lønner seg å enten ha eller lage en plan B.

I tillegg kunne jeg blogget om at eldstemann har gått ut av videregående skole. Jeg kunne blogget om hvor fint og vemodig var å se han stå på scenen sammen med resten av klassen og være ferdig og på full fart inn i voksenlivet.

Men har jeg blogget om noe av dette? Neida. Jeg har, jeg vet nesten ikke hva jeg har gjort. Jeg har jo jobbet, men ikke mer enn vanlig og livet går i samme tempo som det alltid gjør. Jeg har rett og slett ikke fått satt meg ned. Om jeg er lei av bloggen? Nei, men samtidig ser jeg at den har endret seg. Det begynte som en skravleblogg om alt og ingenting og har sakte men sikkert endret karakter. Nå er det mye bunad, fag og broderi og forsvinnende lite om de andre som bor her i huset. Jeg deler sjelden husmortips, og selv Laika holder seg mer i bakgrunnen. Så blir jeg usikker, for dere som kommer til når jeg skriver seriøst om bunad - vil dere også lese om pizzini og juleverksted? Og dere som begynte å lese fordi jeg skrev om mammalivet, gullkornene til Woody og innfallene til Queenie - henger dere med selv om de søte små har måttet vike plassen for plattsøm og prikkesting?

Er det greit med hummer og kanari?