er kjøpevillig mor = god mor?

Da vi ventet vår førstefødte arvet vi vogn av naboene. Voksiposen var kanskje ikke helt perfekt fargeavstemt oppi, men det var enten den eller den røde som var på superlørdagsalg akkurat den høsten. Vi arvet noe klær, kjøpte litt, fikk litt. Handlet på salg og la til side til neste sesong. Vi hadde en helt vanlig søppelbøtte som ble tømt daglig på badet og et badekar i plast som nå brukes til forefallende lagring i garasjen
Bleier, våtservietter og litt krem til rød stump fikk plass i veska, mer eller mindre pent innpakket i et håndkle til å stelle prinsen på.
Vi hadde ingen fancy vugge, ingen reiseseng og de fire ukene vi prøvde å innføre smokk pakket vi de pent inn i en gjennomsiktig frysepose hvis de var med på tur ( smokkene altså).

Vi var ikke spesielt fattige og barnet var absolutt ikke uønsket eller et resultat av dårlig planlegging.
Vi så bare ikke helt vitsen i å bruke penger som en gjødselsspreder på gjenstander som ville være unyttige i løpet av uker eller måneder.
Ikke hadde jeg ammepute heller, og selv om jeg aldri har vært utpreget topptrent klarte jeg helt fint å holde barnet mens jeg ammet. Dette hang jo også sammen med at jeg var heldig og ikke fikk bekkenløsning eller andre plager som ville gjort det vasnkelig å holde barnet.

Men når jeg tenker tilbake, både på den første forvirrende spedbarnstiden og andre faser i de femten årene som har gått etter at vi fikk førstemann så er det aldri mangelen på ting som har fått meg til å føle meg som en elendig mor.
Jeg kunne, de første ukene, hvor sønnen var våken, sulten og selskapssyk/sinna det meste av tiden, føle meg utilstrekkelig fordi han aldri sov og stort sett bare skrek. Men dette trodde jeg var fordi jeg gjorde noe galt, ikke fordi han ble lagt i gal type seng, eller i feil body.
Jeg har vært skamfull når jeg har levert, eller rettelse; jeg har vært skamfull når jeg har hentet, unger i barnehagen og oppdager at gummistøvlene var fra ifjor eller at parkdressen definitivt burde vært med hjem og blitt vasket. Men jeg har aldri noensinne skammet meg over å levere barn med klær kjøpt i en billigkrok eller med manglende designerstatus.

Det skoleåret sønnen insisterte på å hver dag medbringe og spise en brødskive med salami følte jeg at jeg sviktet fordi han ikke hadde mer spennende matpakke. Samtidig fikk han noe mer allsidig kost hjemme og til tross for iherdig prøving var det ingen andre pålegg som fant nåde. Bortsett fra Nugatti og det var helt uaktuelt for oss voksne å sende med ham.

Vi er fremdeles ikke de foreldrene som fyller huset med gjenstander fra kjeller til loft. Vi er ikke de som kjøper cakepopsmaskiner eller muffinsjern. Vi klarer fint å putte termosen i en sokk istedenfor i et dertil egnet futteral. Vi har lært, delvis av våre foreldre og delvis av egen erfaring at babyutstyr kan gis bort, gjester kan sove i umake sengetøy en natt, alt trenger ikke en klart definert og navngitt beholder i ekte okseskai for å fungere, bagen til en dypvogn kan brukes som reiseseng og en nyfødt baby har få andre behov enn mat, kjærlighet og omtanke.

Men noen ganger, hvis jeg havner innpå en mammablogg eller et forum for nybakte eller blivende mødre og jeg ser hva de tror de må ha…jeg blir rystet. Og lamslått. For ærlig talt. Det meste av dette er svindyrt. Og for det andre - veldig, veldig mye er fullstendig unødvendig. Det er rett og slett fjas.
Dere trenger ikke halvparten av dette.

Jada, jeg vet, jeg vet. Det er ikke stor vits i å nevne barn i andre deler av verden. Det fenger ikke så voldsomt, og forøvrig har du kanskje et fadderbarn.
Men dette bør dere tenke på:

Når ungene deres blir eldre og de er vant til å ha en ting for hvert behov så kommer dere til å få et avsindig fullt hus. Og vi kommer til å få en helvetes stor søppeldynge.
Så tenk på det.
Trenger du den der rosa smokkeholderen? Eller en etui for kremen til å ha utenpå kremen som behandler bleieutslettet? Er det nødvendig? Blir du en bedre foreldre av å ukritisk kjøpe alt som er søtt, fancy, kjekt å ha eller anbefalt på et sponset nettsted?

Og til dere blivende eller nybakte mødre som lurer på hva du virkelig trenger for å være en god mor?
Kjærlighet måles ikke i kjøpekraft eller antall bodier med trykk på stumpen. Ungen din trenger nærhet og omtanke. Mest sannsynlig får du en liste når du er på svangerskapskontroll. Synes du den er kort? Den holder i massevis. Den er laget av de som er utdannet for å gi hjelp og omsorg til barn og foreldre. Listene du finner på nett derimot, vil ofte være preget av personlige meninger og innslag av sponsing.


Og som en ettertanke;
What would MacGyver do?
Husker dere helten ned hockeysveisen, han som alltid kom seg ut av de mest håpløse situasjoner? Bare ved hjelp av en lommekniv, litt gaffateip og diverse lommerusk?
Tror dere han ville blitt så fantasifull og nevenyttig om han vokste opp i et overmøblert hjem hvor det veltet elektriske remedier ut av alle skap og løsningen på alle problem var å kjøre til nærmeste butikk og kjøpe enda en gjenstand? Eller selvsagt, vi trenger jo ikke kjøre nå lenger. Vi kan jo bare google og klikke hjem. Bedre blir det vel ikke.

en julekrybbe

Det er lett å se at det er to mestere bak krybben som ble produsert i Barndommens dal på sent syttitall. En flink og nøyaktig storesøster som laget jomfru Maria, Jesusbarnet, en hellig konge og gavene. Og en lillesøster som i tillegg til å klatte sammen en lamslått Josef masseproduserte vindskjeve menn som tilsynelatende har forsynt seg godt og grovt av røkelsen…Bare gullklatter på hodet vitner om særlig forskjell på fattig og rik, bortsett fra det er de like preget av stundens storhet alle sammen ( eller så har de høysnue).

Krybben har alltid vært en del av av julefeiringen i Barndommens dal. Først var man stolt av mesterverket, så dypt og inderlig skamfull og nå er det mest av alt morsomt å se hvor forskjellige vi var og hva vi var i stand til å klemme ut av en pakke Das Pronto fra hobbybutikken på Lillehammer. 

Og selvsagt takk til mor som lot oss holde på og ikke minst takk for at hun aldri hørte på oss og brant opp hele sulamitten. 

Det var en stall også, med halm på taket og det hele. Helt perfekt den tid man kunne sette ting oppå fjernsynet. Nå er fjernsynet flatt, stallen pensjonert og miraklet utspiller seg på en duk brodert av Storesøster. Hun skjønte definitivt det der med korssting på rekke.  

Laika er ikke så veldig interessert i juleevangeliet. Hun er mer opptatt av om det skulle passere noen på veien, i hagen eller i lufta. man vet jo aldri…

Det er ikke trettendedagen ennå og det var vel strengt tatt da Kasper, Baltazar og Melchior ankom Betlehem? Så selv om jula mer eller mindre er over er det vel litt greit å vise denne nå?  Og du, visste du at en av de tre vise menn endte opp som svigerfaren til Ben Hur? Boka av Edgar Wallace? Filmen med hesteveddeløpet? Men husker jeg hvilken? Nei. 

et ekstra forsett

Jaja. Det lønner seg ikke å gå skyhøyt ut med få og kontante nyttårsforsetter.
Jeg har nemlig et til - leve i nuet.

Det er slutt på multitasking av typen lese epost eller tekstmeldinger mens du går i trapper. Heretter skal jeg pent og rolig gå helt ned før jeg frenetisk klikker meg inn på fristende tibud fra diverse nettbutikker som nå har høysesong på salgsstart.
Aldri mer skal jeg se raskt opp fra skjermen og tenke at de der elendige tøflene i str 43 trenger strengt tatt ikke stå midt på gulvet.
For vips, i uskjønn positur ( og jamrende sur ) kan det bli jeg som ligger der, oppå tøflene og kjenner at den ene ankelen tok støyten og vel så det.
Og fortærende da, at slikt skal skje kvelden før Høvdingen begynner på jobb igjen… Jammen bra det er to oppvakte unger som skjønner sitt eget beste og kan sprette mellom etasjer og hente sakser, broderigarn og kaffe til en mor som mest sannsynlig skal tilbringe noen dager med venstrefoten høyt på strå.

Og fortærende også, at i natt spratt man friskt rundt i Tigerstaden med høye hæler og var kvitrende nyttårsglad. Men nå, her hjemme, på fornuftige ullsokker - kabooom.

Jaja, leve i nuet. Carpe diem. Skjønt i dette tilfellet ville det nok hjulpet mer å gripe gelenderet.

PS. medlidenhet mottas med takk mens formanende ord ikke er nødvendig.

nytt år, nye muligheter

Takk for godt selskap i 2013. 

Takk for alle kommentarer, eposter, muntlige innspill og all tankevekkende, inspirerende og morsom lesning på andre blogger.

Kanskje burde jeg rundet av året med et tilbakeblikk på året som har gått. Kanskje burde jeg oppsummert og reflektert og grunnet og fundert.

Men nei. Jeg har to mål for 2014:

- Slutte å tenke så mye på hva som har vært og hva som kunne, skulle og burde vært annerledes.

- Le mer! 

Og ja. De henger godt sammen de to målene…Såpass godt at jeg kan slenge på et til:

bli tynn, vakker, gjennomtrent, språkmektig, berømt, publisert og sist men ikke minst;

omtalt i alle medier som en god mor, fantastisk kone, sympatisk venninne, strålende kokk, gudbenådet forfatter, eksemplarisk hundeeier, visjonær kurslærer og på alle mulige måter bli oppfattet, omtalt og husket som et unikum!

 ( Kort sagt bli litt modigere )

Oppussing pågår

Det er ikke noe direkte gærnt med den der logoen. Men den er ikke helt riktig heller og hver gang jeg åpner mac-en og ser den begredelige logoen grine mot meg tenker jeg huttetu, dette går ikke an.

Det er ikke sikkert den blir bedre, men hvis jeg ikke prøver å finne ut hva som mangler så blir jeg aldri fornøyd. 

PS. jammen bra jeg fant selve broderiet lurt lagret i en skuff…

Romjulverksted

Hmmm. Det er alltid noe man ikke rekker, eller glemmer ( eller ikke gidder).

Juleverkstedet forsvant fra radaren i begynnelsen av desember og dukket først opp igjen i går kveld. 

Derfor ble det produsert enkel pynt i dag: 

Ferdigtova ullkuler tredd på snor, med en knute mellom hver kule. Lagt på bord. 

Klar, ferdig, rydd...

Hvis, eller når, vi blir lei kan vi klippe av trådene og bruke kulene på nytt. 

Mens fruen i huset har bedrevet slik avansert produksjon har Høvdingen begått middag til tolv. Ingen grunn til å klage på arbeidsfordelingen. I mine øyne vel å merke...

Helgehygge

Fri.

julegleden

Det er noe med det hele., når man så lenge har ønsket seg dette lille livet. Det livet som aldri kommer. Ikke før man har gitt helt opp og skal utredes i alle kanter skjer det noe.
For plutselig er det et lite liv likevel, så lite at man nesten ikke tror det. Og dette lille livet skal man få hilse på, dagen etter Luciadagen…

Da har det ikke noe å si at alle andre med et flir sier - den venter nok til julaften…For i ditt hode er termin så endelig, et punktum, Termin er dagen der du skal få møte det lille livet.

Og termin kommer og går. I likhet med mange andre dager. Og det blir julaften. I desperasjon vagger du en tur rundt i nabolaget. Og du går snufser litt når du går forbi stallen i nabolaget, for hallo- andre tok et hint når de på denne dagen kom i nærheten av en stall.
Og du vagger hjem, og gråter litt på badegulvet fordi dette livet aldri skal komme. Og du gråter litt i dusjen og synes synd på deg selv mens Høvdingen lager julemiddag og er generelt grei mens han prøver nissekostymet som skal glede nabobarna.
Og da kjenner du det - at kanskje skal ikke nissen hygge seg med konjakk i kveld. Og kanskje er det nok med en veldig liten porsjon ribbe… Og sannelig og au au, er det lurt å vaske opp mens nissefar deler ut gaver  slik at han slipper det når han kommer hjem neste dag og har blitt far.

Bilturen innover til sykehuset, velkomsten på et julestille sykehus og den turbankledde som ikke kom med gull, røkelse eller myrra men med kjærkommen epidural. Den store julegleden som kom til oss en stjerneklar julenatt for femten år siden.

Fineste Woody, femten år i dag.

jul

Det beste, nei rettelse noe av det beste, med jul er at man kan tillate seg å tippe over i det ekstreme hva pynt og glorete detaljer angår. 

Og man kan si som Sonja Henie: 

Jeg er et juletre. jeg har alltid vært et juletre og jeg skal alltid være et juletre.

Bedre blir det ikke.

God jul!

bunad på julaften?

noen bruker bunad på julaften, andre ikke. Noen søker i sene nattetimer etter tips om hva man gjør med gule og skjoldete bunadskjorter, eller andre hvite skjorter. Derfor, og fordi det er litt annet å finne på i dag enn å skrive noe nytt og glitrende om vask og stell av buandskjorter, sendes dette innlegget ut på nytt.

Værsågod!

Bleke bunadskjorte?

Det er nå en gang slik at hvite bunadskjorter er finere enn gule. Og både hvite og gule skjorter er finere enn de som er skjoldete og flekkete.

Men hva gjør man om man  f.eks. har fått svetterender i nakken? Eller ikke har skylt ut såpa godt nok når man vasker for hånd og dermed får gule striper? Svetteflekker under ermene? Brunkrem på kragen?

Kan man bløtlegge? Er Klorin ok? Er broderiene fargeekte?

Svarene er ja, nei og antakelig.

Skjorter kan bløtlegges. Men om du har en skjorte med broderier i silke eller ull bør du ( skal du) ikke la dette ligge i vann ettersom fargene da kan flyte utover og gi et noe mer futuristisk preg enn ønskelig.

La i såfall det området som trenger bløtlegging ligge nedi bollen/bøtta/vasken og passe på at sarte felt ikke sklir nedi.

Klorin anbefales ikke. Og joda, det er mange som har brukt og bruker Klorin. Og det har gått aldeles strålende. Men det anbefales ikke herfra. Klor er sterkt, det etser og sliter på fibrene i stoffet. Har du en fin og kostbar skjorte som du ikke har veldig lyst til å bytte ut før du må så bør du istedet bruke det som heter Domestos fresh. Det inneholder blekemidler, men ikke klor.

Fruen anbefaler følgende fremgangsmåte ( for hvit skjorte med hvitt broderi):

5 liter lunkent vann i ren bøtte. 

Tilsett 0,5 dl Domestos fresh

Tilsett en stk bunadskjorte. Rør rundt og pass på at hele skjorta er dekket av vann.

La det ligge omtrent en halvtime. Og vask så på skånevask i maskin. 

Ta deretter en hvitere skjorte ut av maskinen og heng den pent til tørk.

NB. Dette tipset er utdatert. Domestos fersh har endret konsistens og anbefales ikke brukt på tekstiler. 23.04.2017

Hva angår fargeekte broderier så er de fleste skjorter i dag brodert med bomullsgarn. Dette skal være fargeekte. Men hvis du er i tvil; ta kontakt med din bunadleverandør eller en forhandler av din bunad. De skal vite hva du har, og om bunaden ikke er altfor gammel bør de også ha kjenneskap til hvordan dine stasplagg skal behandles.

På svetterender og sminkeminner gjør Zalo susen.  Vær imidlertid oppmerksom på at de stoffene som gjør at Zalo løser opp fettflekker ikke nødvendigvis fungerer like godt på syntetiske fibre. Men heldigvis, det er langt mellom bunadskjortene i strykefri terylene.

Og atter en gang. Mange anbefaler at bunadskjortene vaskes i maskin. Fruen sier til dere - vær så god! Heldigvis har vi her i huset, som i veldig mange andre hjem, en relativt oppdatert vaskemaskin som skånsomt vasker og skyller kostbare plagg.

ps. dette innlegget er, i likhet med alle andre innlegg, ikke sponset. Men det blir fryktelig ullent å omtale den grønne dovaskeflaska med rød kork, og den der grønne eller gule flaska som du har på kjøkkenbenken.

julestrømpene

Det blir ikke jul uten julestrømpene heller…Ikke så veldig avanserte, absolutt ikke møysommelig brodert kveld etter kveld.

Her blir det som oftest mer spontan utfoldelse. En rest av stoff, en idé om hvordan det kan bli, noen slanter av bånd og noen tiloversblevne perler. Så får vi overse det triste faktum at perlene på den rosa ser ut som blyantmerker på avstand- de blir ikke byttet ut.

Et mål for 2014, som for mange foregående år, er å være mer kreativ og bruke broderistingene og fargene på noe annet enn bunader.
Det ligger noen ideer til modning, og de bør få slippe ut før de råtner på rot.


Det er fremdeles bare detaljbilder. Som vanlig er vi ikke i nærheten av julepyntet hus. Det skjer i løpet av helgen, det er nå det er jul. Hurra. 

på kryss og tvers

Det blir ikke jul før den blå juleduken er på plass. Noen ganger får den selskap av noen engler, eller en snømann, eller en julekrybbe. Andre ganger ligger den alene. Fruen flytter lysene langt unna - her skal ingen stearin sette fettflekker på hverken kirke, bjeller eller lille Jesus med kvadratisk skalle.

Kirken kunne vært jevnere brodert. Her ser dere virkelig hvorfor alle sting skal og bør gå samme vei i et korsstingsbroderi. Effekten av sliten kirke med bulkete og vindskeive vegger var mest sannsynlig ikke tilsiktet. Det har også vært problemer med det gule garnet - det er av en annen kvalitet enn det hvite. 

Men til å være sydd i håndarbeidstimene i femte klasse faget er den slettes ikke så verst.
Dessuten - nostalgiens verdi kan ikke verdsettes.

Så, til tross for diverse håndverksmessige mangler fortsetter man å pakke den pent inn i begynnelsen av januar og pakker den pent ut i desember og legger den pent på et skjermet langt fra klementiner, glass eller levende lys.

PS. jeg skjønner faktisk ikke hvorfor jeg var dårligere enn snittet i håndarbeid. Og jajajaja, jeg vet det er lenge siden og det e rpå tide å legge dette bak meg nå. Jeg skjønner det likevel ikke.