Såpe & vann

Få ting på denne jord er morsommere enn å husere med vann og såpe. Det mest fornuftige da, når man er lei av å vaske kjøkkengulv a la Pippi Langstrømpe, er å tilsette små dotter med ull og gnikke og gnu.  

Da kan man fort vekk ende opp med både det ene og det andre, f.eks et perlekjede som mor kan smykke seg med.

I fjellet med far

Reingjeterfar er godt kjent i fjellene som omgir Barndommens dal, og selv om han tilbrakte endeløse og utallige arbeidsdager med å forflytte rein fra sted til sted eller passe på at samme reinflokk ikke forflyttet seg fra sted til sted, var han aldri for sliten til å gå på tur med kone og to døtre.
Vi var ikke tindebestigere; far så ikke vitsen i å kreke seg opp på de høyeste toppene. Vi gikk stier og gamle tråkk, han viste oss hvor de første mogopene blomstret, hvor det var fint å ha bål og viste oss dyrespor og dyrebæsj. Vi gikk til fjelltoppene med den beste utsikten, og selvsagt gikk vi også de viktigste turistløypene etterhvert som vi kom i skolepliktig alder.
Nå er det de søte små som nyter godt av all lokalkunnskap fra morfar, lokalkunnskap kombinert med en uendelig tålmodighet. Derfor håper Fruen at snille far kvikner til etter hofteoperasjon og slipper å bruke stokk resten av livet, slik at han fremdeles kan gå på jakt og snarefangst og være med på de årlige slaktingene.
Det er ikke det samme når kunnskapen kommer fra Fruen, det skal være morfar som forteller, peker og forklarer. Selv kan man fungere som kjeksutdeler...

Dagens lykke

Selvsagt drømmer man på visse dager om en minimalistisk loftsleilighet, fri for barn og bikkje. En leilighet hvor saker og ting blir stående der de skal, hvor bord er rene og pene og lysestaker, blomstervaser og inspirerende bøker får ligge i fred uten selskap av fjernkontroller, halvdøde blomsterkvaster, avgnagde griseører og gårsdagens aviser.
Selvsagt drømmer man om rolige morgener på kaffebar, etterfulgt av dannet shopping i folksomme bygater.
Og selvsagt drømmer man om å sove lenge en og annen dag, uten å komme ned til tissetrengt hund , barn som sulter foran matskapet og vaskemaskin som skal tømmes.
Men, så våkner man litt for tidlig enda en dag, fordi fine fine Woody står ved senga med avis og nytraktet kaffe, hunden er luftet uten å rømme og plutselig tar det bare en liten halvtime å overflatebehandle bord og benker slik at deres opprinnelige misjon er klar og tydelig for alle. Og når kaffen er drukket, avisene lest, og huset beboelig kan man se på klokka og innse at jammen er det ennå en time til Queenie kommer hjem fra overnatting, og da rekker man jo en kaffe til, mens man surfer planløst etter nedlagte småbruk hvor familieidyllen kan blomstre og kaffen nytes utendørs uten at blikket uvilkårlig trekkes mot naboens rekordskakke hekk...

Om Jonsok og søte drømmer

Vi feiret ikke Jonsok i Barndommens dal. Der var det Olsok som ble feiret med bål og festivitas.I Fruens barndom påstod onde tunger at dette skyldes de innfødtes innbitte motvilje mot kristendommen, og at man derfor heller feiret St. Olavs død enn en annen helgenmesse. Mor som hadde bodd både her og der før hun endte i Barndommens dal berettet gjerne om diverse Jonsokkvelder ved diverse fjorder, uten at vi følte for å ta opp tradisjonen. Den eneste moroa vi hadde på Jonsok var blomsterplukking. Syv sorter blomster skulle plukkes og legges under hodeputa, noe som skulle resultere i søte drømmer om fremtidig ektefelle.
Såvidt man husker var resultatet lite tilfredsstillende, noe som muligens skyldes våre problemer med å forsere syv gjerder baklengs for å oppnå ønsket resultat. Problemet var ikke å finne syv gjerder ettersom jorder og åkerlapper i Barndommens dal ikke er spesielt store. Men har man først karret seg baklengs over en piggtråd synker motivasjonen...
I går var det Queenie som gikk optimistisk til sengs med sine syv blomsterslag under puten. Ikke vet Fruen hva hun har drømt om i natt, for den søvndrukne frøken utbasunerte ilsk i dag tidlig Jeg håper virkelig ikke det derre der stemmer altså.

Husflid for barn

Ikke alle barn liker å lage ting med egen mor. Da er det kjekt å sende dem på møter i Ung Husflid, hvis det lokale husflidslaget har aktiviteter for barn. Her i bygden arrangeres det Kreativ sommeruke denne uken. Det spikkes og spikres, strikkes og broderes. Det males på bærenett og knyttes blomsterkranser.
Det aner Fruen at en av deltakerne hadde hatt større utbytte av aktivitetene om ikke egen mor surret rundt som assistent...

Fangst og fiske

Hvis folk synes det er så innmari moro å skyte, hvorfor går de ikke ut i skogen og skyter et dyr? Dette spørsmålet stilte Woody i tidlig barndom, da han til sin store overraskelse skjønte at noen bruker skytevåpen til å skyte mennesker med. Nå har sønnen vokst seg såpass stor og forstandig at han skjønner dette med jaktkort, fellingstillatelser og jaktsesong, men han mener ennå ( forstandig som han er) at skytevåpen skal brukes på jakt. Dessverre blir det lite jakt og slakt og snarefangst sammen med Fruen og Høvdingen, og selv om morfar tar ansvar for denne delen av guttens oppdragelse dekker ikke det Woodys behov for å bidra med mat til hjemmet. Derfor drar han gjerne på fisketur. Enten med kamerater, med Høvdingen eller alene. Fangst får han også. Heldigvis har Fruen vært knallhard fra fiskedag en; det som dras i land og i hus skal fiskeren selv rense. Og ikke minst, rensing av fisk innebærer også rensing av kjøkkenbenk og utstyr.
Stort sett går dette bra, selv om man ved en anledning oppdaget fem stirrende fiskehoder i kjøkkenvasken. Da ble sønnen hentet inn til rydding og desinfisering.

Av bitter erfaring

Fruen har tidligere kommet med et og annet tips for å få hverdagen til å gå i hop uten altfor mye angst og beven. Dagens tips er fra noen år tilbake og fra den tid da  man selv var en ungsprett i trettiårene.
Siden man ikke er like pertentlig som sin mor hender det at nyvaskede klær blir liggende et minutt eller to før det legges pent sammen og ryddes bort. Det hadde skjedd denne dagen, og da Fruen kom inn på soverommet for å rydde unna klesberget traff hun sin lille datter iført fullt sjørøver-kostyme, komplett med sabel og øyelapp, og særdeles klar for karneval.
Øyelappen var ny for mor, og naturlig nok spør man da barnet hvor den kommer fra. Den kom fra klesberget, og hadde opprinnelig vært i bruk noe lenger ned enn over øynene.
Moralen er ; unngå undertøy av den sorten som kan brukes som øyelapper.Om du fremdeles sverger til intimiteter som minner om tanntråd, sjekk barnas kostyme før de leveres i barnehage. Og selvsagt, ikke la klesvasken ligge, rydd den vekk.

Sommer

Barndommens somre var endeløse og solfylte, og ble i stor grad tilbrakt på hytta i Barndommens dal. Der kunne vi være sammen alle fire når far var ferdig med dagens gjeting, og når han jobbet bygde vi hytter i Hakkebakkeskogen, leste, laget utklippsbøker og jaktet på sure blåbær.
Nå er det en ny generasjon som leker rundt hytteveggene. Men i motsetning til Fruen er de søte små også velsignet med to sett besteforeldre som kan besøkes og som gleder seg til besøk. Det skal grilles på bålplassen i hagen, is fra lokal isfrabrikk skal nytes, noen skal lete etter horn og atter en gang skal det underlige sannheten bevises - nemlig at rips smaker aller best når den spises fra innsiden av bærnettet. For sant er det som far i Barndommens dal sier; de trostene som går på to kommer til overalt!

Er du en døl?

Det er nå en gang slik med oss døler at det skal litt til for å få oss i ubalanse. Blodet bobler og bruser ikke ved første vårsprett, og mye skal skje før Fruen blir agitert.
Andre, og mer synlige bevis på at man er en sindig døl er :


- Din bilhilsen består i å løfte peke- og langfinger fra rattet
- Det oppleves som helt naturlig å ha god oversikt over naboene
- Det oppleves også som helt naturlig å invitere naboer på kaffe, og å låne egg/melk/sukker og bakepulver
- Altfor blide mennesker frembringer ikke strålende respons, men en viss skepsis i og med at det antas at vedkommende er ute etter noe
- Innkjøp av store mengder sukker og gjær er pinlig, og fordeles helst på flere butikker
- Sprelske påfunn må vurderes ut fra hva naboer/familie/venner ville mene, i tillegg til den vanlige vurderingen av skikk&bruk og praktisk gjennomførbarhet
- Det er ikke så farlig om gresset er høyt så lenge naboens er høyere

vente og vente

Hvis man venter og venter på at telefonen skal ringe, er det bare en ting å gjøre; nemlig å begrave begge hender i en gjærdeig. Da ringer telefonen...
Man kan selvsagt også sette telefonen på lydløs og legge den i dypet av en veske. Problemet er at de eneste som ringer ( og ringer) da, er skolen som har et stk sykt/skadet/mammalengtende barn til avhenting.
Eller man kan velge den voksne løsningen; jobbe ufortrødent videre, tenke at beskjeder får man når man skal og det som skjer, det skjer. Dessverre er ikke Fruen helt der, til tross for innbitt nynning å Que sera, que sera.

Og sammenhengen mellom tekst og bilde? Tja, ringen er fin og den kan jo alltids ligge ved siden av telefonen mens man knar gjærdeig.

dagens mål og mening

Utfordringer i hverdagen bør man jo si ja takk til, og når utfordringen i tillegg kommer fra Embla , og handler om å fortelle om en ganske så vanlig dag i livet, er det bare å taste i vei! Mange av dere kjenner sikkert flinke-pike-Embla fra bloggverdenen, men om dere ikke kjenner henne synes Fruen absolutt dere skal ta turen innom og lese og lære!
Utfordringen er slik vinklet at man kan være superseriøs, man kan sleive i vei, eller kanskje man rett og slett skal mikse og trikse litt og la leserne selv avgjøre hva de tror er fleip eller fakta:


Morgenens nedtur:
at det veldig ofte er morgen altfor tidlig. Enkelte er slik skapt at arbeidsroen og -gleden øker utover kvelden, og da hadde det vært veldig mye bedre om man kunne forskjøvet døgnet et par timer. Å stå opp kl 9 ville helt klart passet Fruen mye bedre enn å begynne dagen før kl 7. På den annen side, da ville jo de søte små gått glipp av de lange, motiverende og sterkt oppbyggelige frokostene vi alltid har.
Utenfor mitt vindu:
på forsiden av huset, det megleren ikke oppdaget før visning, fjordgløtt og utsikt til Tigerstaden.
på baksiden av huset, det vi ikke tenkte på - tomtene som skulle bygges ut. Nå er de bebygd men de ligger noe etter skjema med beplantning.
På mitt fjernsyn:
en usannsynlig mengde vuvuzela-støy, en del støv og assorterte fingeravtrykk i barnestørrelse.
Jeg vil gjerne høre:
Woody som øver på baryton
Jeg har på meg:
briller, giftering og  en skammelig skrukkete silkekjole
I dag skal jeg:
være superstrengt medlem av prøvenemnd for bunadtilvirkere, ta mål av en kunde og være mamma
Men jeg vil heller:
Slange meg på sofaen med hvitvin, konfekt og en skikkelig suppete chick lit-lefse jeg har lest før
I min vinduskarm:
sitter lystige Laika og lager snuteavtrykk på vinduene
I helgen skal jeg:
benke meg foran fjernsynet med svensk bryllupskaffe, ditto sjokolade samt kleenex og tviholde på fjernkontrollen. Intet vuvuzela-ul skal forstyrre Fruens overdose av svensk prinsessebryllup.
Morgenens lykke:
livet, det å være i livet. Og at vi har kaffe, kaffefilter og at selvsagt at ingen av de søte små er syke, at de trasker avsted til skolen til normal tid og i normalt tempo slik at man kan drikke litt mer kaffe.
Dette bildet har dere aldri sett før:
og det kommer dere heller aldri til å se - de søte små i gjenkjennelig utsnitt. Ei heller vil det noen sinne bli publisert bilder av en syngende og gjøglende Fru Storlien.

Og nå, når dere har fått stagget vitebegjæret deres er det vel vår tur? Derfor utfordrer Fruen to hyggelige damer, nemlig Synline  og Anita til å fortelle om sine hverdager! Lykke til.

I uskyldens tid

I den lille grenda i Barndommens dal er det en del småbruk av den sorten som en gang i tiden hadde fødd en hel familie, sauer, griser, hest, høns og kuer. I Fruens barndom var bosetningen på flere av disse stedene redusert til en stk ungkar og et par-tre kuer, og gjerne en katt for selskapets skyld. To av disse ungkarene, han over veien og han oppi svingen ble godt selskap for en streifende og vitebegjærlig frøken som villig lot seg traktere med serinakaker, kamferdrops og lunken melk rett fra "kjøleskapet" i bekken.
Disse to mennene, som man husker som direkte eldgamle, var vel i sekstiårene da man begynte å gjete kuer sammen med dem. Den ene trallet og sang og var full av oppdatert informasjon når han hadde gjetedag, den andre var usigelig sjenert men tødde etterhvert opp og viste seg å være et skattkammer av sagn og fortellinger fra Barndommens dal. Han deklamerte dølaviser, fortalte hvor årets første poteter kom, visste hvem som hadde bodd i hvert et hus, og hva slags hus som hadde stått på de forskjellige grunnmurene vi passerte.  For en frøken som aldri møtte bestefedrene, mistet mormor da hun var tre år og hadde bestemor langt unna, var disse to mennene en fantastisk berikelse som også gav en forankring i og en kunnskap om livet i Barndommens dal som ikke var lett å tilegne seg for innflyttere.

Dessverre forsvant kuene en dag med lastebil nedover dalen, kjøleskapet i bekken gikk i vårflommen og frøkna vokste opp og syntes alle mors hint om å besøke han over veien og han i svingen var talentløse ettersom man jo hadde mer oppdaterte greier å bedrive tiden med. Og så bodde de der da, over veien og i svingen, og man traff dem ved postkassene og knapt nok det. Og da de døde tenkte man at egentlig burde man jo ha besøkt dem mye oftere, og takket for alt de gav en liten jente som fremdeles husker historiene bak hver en dølavise.
Det var godt å være barn i Barndommens dal, trygt og godt og oversiktlig.

Og heldige var vi som vokste opp og trodde farlige-menn var sånn med bilskilt annenstedsfra og med kamera og sleske smil. Det må  sies at mor og far også kjente disse to, og visste hvor snille de var og hadde vel skjønt at disse gjeterturene var en glede for dem også.

Det er fremdeles mange ungkarer i Barndommens dal....Nå er de yngre, eller kanskje man selv har blitt eldre. Noen av de har katt, men rødkollete kuer har de ikke og melka kommer fra kartong, ikke små melkespann. Et og annet var definitivt bedre før!