Ut på tur!

Hva mer skal man si? Queenie har oppsummert hva de neste dager skal brukes til, rent bortsett fra at hun er lykkelig uvitende om den der lille garnbutikken Fruen har tenkt å helt tilfeldig rusle forbi. Eller, forbi er vel feil ord. Garnbutikken vi helt plutselig skal oppdage, og styrte inn i med lett hjerte og garnlager i tankene!

Sukkersøtt og rosenrødt

Det var en gang, i en svunnen tid, da de søte små var småbarn og mammas ord var lov. Nå blir det tydeligere og tydeligere at de vokser opp og nærmer seg tenåringsstadiet. Enkelte nærmer seg forsåvidt denne fasen litt vel fort...
At barn vokser opp merker man blant annet på enkle hverdagslige ting som at de dusjer helt alene, man får færre gensere inn i vaskemaskinen og egentid på nettet er kraftig redusert grunnet Woodys behov for msn.
I tillegg ser man at følgende sannheter har klappet sammen som korthus.
1. Taco betyr ikke fredag, og kan derfor inntas også andre dager i uken
2. Werkbuch für Mädchen er en aldrende håndarbeidsbok, ikke den store mammaboken med alle livets sannheter.
3. Man får ikke barn av å sitte helt stille i en stol og tenke veldg hardt Nå vil vi ha en Woody, eller nå vil vi ha en Queenie....

Forøvrig er det vel et ledd i utviklingen når Queenie dumper alle barnesang-cdene sine, og overtar Fruens Kizz-samleboks med følgende melding dette er du for gammel til altså! Det hender man savner den lille rosa tyllprinsessen som sang sweet as candy så det ljomet, når man ser den svartkledde, rappende Get off my street!

Bunadmammaer

En gang hadde man en kunde som skulle ha ny bunad. All kontakt, all bestilling av tilbehør, alle timeavtaler tok mor seg av. Ved måltaging og prøving satt hun ringside og kommenterte flittig. Ikke bunaden, men kroppen inni bunaden. En gang måtte sønnen komme alene, noe som resulterte i to telefoner før prøving og to etter prøving, samme dag. Man må jo være på den sikre siden når avkommet skal bli telemarking fra topp til tå.
En annnen kunde hadde også med mamma, og mamma var så engasjert i nåling og måling at Fruen likegodt gav henne nåleputen og sa Værsågod!
Og så hadde vi mammaen som ankom med sønnen på slep, pakket opp bunaden som skulle syes ut og resolutt kledde av ham alt ned til undertøy og iførte ham bunaden.
Man skal heller ikke glemme mammaen som insisterte på at Fruen skulle krype rundt på gulvet og klemme sønnen på tærne siden han mente bunadskoene var passe, mens hun mente de var litt trange. Eller mammaen som høylydt utbrøt at jammen må du begynne å jogge sønnen min, ellers får du aldri i verden ny dame. Og henvendt til Fruen - eller hva sier du?
Den første kunden var skilt, i full jobb og fremstod som særdeles oppegående ( alt dette informasjon fra mor). Han var i likhet med samtlige av disse sønnene utvilsomt i stand til å kjøpe sterke saker på vinmonopolet uten å bli spurt om legitimasjon.

Dyster til sinns har Fruen gjentatte ganger lovet seg selv at slik skal man ikke bli. Når Woody kommer til skjels år og alder og trenger justering av bunad, da skal man la guttemannen ordne opp selv. Dette har man vært helt sikker på, helt til det gikk opp for Fruen i går at han må jo komme til mamma han.

Kloke ord

Her forleden dukket det opp en utfordring fra Neglecta,en sitatstafett. Fruen vurderte først å gå for sitt eget livssyn "det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder", eller eventuelt sitere Alexander Kielland " den som venter på noe godt venter sjelden forgjeves". Men, det ble liksom ikke den rette schvungen over disse strålende sitatene. Hodet ble bløtlagt, bøker ble konsultert og til slutt valgte Fruen å gå for det hederlige norske ordtaket
Nød lærer nøgen kvinde at spinde

Det er en påminnelse i hverdagen om å gjør det beste ut av det man har, benytte de ressurser man har til rådighet og ikke bare sette seg til i en krok og sture. Selv er man slik at håndarbeidet sjelden er langt unna, og i tunge stunder har strikketøy og broderi vært gode å ha, et godt tidsfordriv som holder tanker unna. Fruen sier noen ganger at om man skulle strande på en øde øy ville det blitt så som så med matlaging av kokosnøtter, men man ville i løpet av kort tid vært i besittelse av et feiende flott og flettet tak av opptrevlede palmeblader og lianer!
Sitatstafetten er startet av Petunia,ta turen innom henne, klikk på alle linkene under stafetten og les andres velvalgte ord.
Herfra går stafettpinnen i hytt og gevær, til MykStart, Uten en tråd og Hagenpåhytta. Kloke damer som sikkert har gode ord på lur!

Enda et bevis på hvorfor Fruen ikke interiørblogger

Siden man ikke akkurat er bygd for fart og spenning, blir det litt i meste laget når hverdagen består av følgende:
svenneprøve( medlem av nemnd, ikke kandidat), planlegging av modulbasert bunadutdanning, planlegging av kurs og logistikk hva angår de søte små, bok, kunder med ymse ønsker, årbokartikkel, og sånn innimellom dette; hus, hjem, mann ,barn og bikkje.
Kanskje ikke rart at det befinner seg slike små hamsterreder over hele huset, små steder med garn, godluk, stoffbiter og usorterte papir. Ikke lekre tablåer med frydefulle baktanker, men små depoter med livsviktigheter og andre saker spredd utover.

Tur for fruer og frøkner

Fruens gode venninne i Tigerstaden fylte år for noen uker siden, og etter det har man vært jevnt på telefonen for å forhøre seg om hvordan det er der oppe i neste tiår. Nå skal man jo ikke være altfor kjepphøy ettersom tiden nærmer seg her også. Men, vi lever altså usannsynlig dynamiske liv begge to ( haha) og sees ikke så ofte som vi burde. Vår gave til hverandre er derfor å dra på tur.Ikke som i ungdommen da vi fartet rundt i speideruniform med fromt blikk og lumske baktanker, men på bytur med nærhet til skobutikker og kaffebarer. Og som de überkule mødre vi er, tar vi småfrøknene med.Vi ble kjent da venninnen flyttet til Barndommens dal da vi var ti år, småfrøknene har kjent hverandre hele livet og har nøyaktig samme grad av ( manglende )impulskontroll. Alt ligger derfor an til en spennende helg i Stockholm, og om noen har gode tips om hva man bedriver sammen med syv år gamle tenåringer i denne fagre by så mottas tips med takk!
Ps: garnbutikker er også interessant, så kan man jo late som man helt tilfeldig går forbi og vil stikke innom en liiiiten tur.

Lappesaker

Om nå uhellet skulle være ute og man punkterer på en øde landevei, da er det sikkert kjekt å kunne skifte dekk.Fruen ville nok helst gjort som hun sa da hun kjørte opp og sensor spurte hvordan man slo på nødblink. Siden dette var langt over hva man behersket av bilfinesser, svarte den ærlige og svært nervøse Fruen at da ville hun sporenstreks ringt sin mann.
Men egnet boks til lappesaker har man da i det minste, om enn fylt med sysilke.Så kan man jo heller brodere mens man venter på en reddende engel...

Om å eldes uten tvil ( og muligens uten stil)

Fruen nærmer seg et nytt tiår, og selv om man tviler på at den store førtiårskrisen vil oppstå er det klart man gjør seg visse tanker om hvordan saker og ting utvikler seg. På dagens rundtur i Tigerstaden gjorde Fruen følgende observasjoner som beviser at man er i ferd med å bli skikkelig voksen og vel så det:
1.Man blir lett skeptisk når man ser menn med åpnet ølflaske i hånden på gata
2. Synet av unge menn med kraftig øyensminke fører til mild, innvendig hoderisting
(innvendig for å ikke vekke harme)
3. Det unge paret på toget som var ivrig opptatt av hverandre minnet Fruen på hvor smakløst det er med sugemerker oppover og nedover halsen.
4. Brøytekanter, skitten snø og issvuller man skal klapre seg forbi på halvhøye heler fører til ilsk mumling.
5. Og sist men ikke minst - det er da virkelig ikke videre dynamisk å gå rundt i byens gater og ønske man hadde en klesbørste i vesken slik at man kan fjerne lo og hår fra mennesker man møter?

Kunne det passe med et kurs?

I dag etterlyser Fruen følgende.
Blide mennesker som kunne tenke eg å bruke to søndager i februar på å sy bunad! Kurset som er i regi av Nøtterøy husflidslag er et tilbud til bunadsfolket i Vestfold og omegn som har en bunad de ønsker å sy ut, en bunad de skulle ha begynt på eller en bunad de ønsker å bli ferdige med. Den utrolig hyggelige kurslæreren vil bruke sin kunnskap slik at dere kommer i mål med prosjektet, med eller uten hjemmearbeid !
Siden dette kurset går over to dager, søndag 7. og søndag 14.februar, vil det bli for liten tid til å sy en hel bunad, men en skjorte, et liv, eller et godt påbegynt broderi er fullt mulig.


Hvis dere har spørsmål, kan dere enten gå inn på linken over og søke opp Nøtterøy husflidslag, eller sende Fruen en epost. Sees vi?

du skal ikke selge skinnet

før bjørnen er skutt, het det. Nå til dags mener enkelte sterke krefter at skinnet ikke bør selges i det hele tatt. Pelsbransjen har ikke seilt i medvind de siste årene, butikker legges ned og med ujevne mellomrom blir tv-skjermen fylt med de grusomste bilder av lidende pelsdyr med blanke øyne og stygge sår. Til dere som synes dette er vel og bra og nå forventer et flammende innlegg mot pels - sorry, det kommer ikke her.Det finner dere andre steder. Her får dere om ikke den rake motsetning, så ihvertfall en noe annen vinkling.
Fruen vokste opp med en jaktende far.Han satt i en vinterkald jaktbu om nettene og ventet på at reven skulle komme og godgjøre seg med tørket frukt, og han satte feller i de periodene det var lov. Skinnene ble skrapt og hengt til tørk i kjelleren, og når han synes det var mange nok sendte han bunken til Oslo Skinnauksjoner. Dette foregikk slik han hadde lært det i sin barndom, og var en fin biinntekt og sikkert også en hobby. For oss var ikke dette annerledes enn at han skjøt ryper og solgte til delikatesseforretninger i Tigerstaden.
Denne typen kommersiell jakt er det mer eller mindre slutt på, blant annet fordi kravene til samsortering av skinn har blitt høyere.Dessuten er inntjeningen så pass lav at de færreste ville synes det var en aktuell ekstrainntekt. Derfor er de aller fleste pelsplagg i dag sydd av dyr fra pelsfarmer.Fruen har vært på et par- tre pelsfarmer. Og ja, det lukter vondt. men det gjør det i et revehi også.De fleste pelsfarmere steller pent med dyrene sine ettersom dette er et levebrød. Det er ikke noe de gjør bare fordi det var morsomt og så har de gått lei og lar dyrene ligge og vansmekte i burene sine. Det er med pelsdyr som med andre dyr, godt stell gir god pels. Dårlig stell gir dårlig pels. Dårlig pels gir lav pris, lav fortjeneste og det vil på sikt bli vanskeligere å få solgt skinnene.
Det er slik at i Norge finnes det en pelsnæring, den er liten og vil sikkert ikke bli større enn det den er nå ettersom det er liten rekruttering til faget og det er nå en gang slik at negativ omtale i media ikke øker rekruttering til noe som helst.
Fruen har full forståelse for at ikke alle synes pels er det minste naturvennlig eller fornuftig i vinterkulden, men vet dere hva - arranger et fredelig demonstrasjonstog. Gå pent og rolig gjennom gatene. La være å ramponere butikker og hetse mennesker som jobber med pels. De gjør jobben sin, og noen av dem må gjøre jobben sin i visshet om at det står en gruppe mennesker utenfor butikken og deler ut løpesedler og som har full oversikt over de ansatte.
Til slutt et lite tips til dere på utsiden, hvis dere er med ennå...Legg diskusjonen på et saklig nivå, pakk bort rødmaling, lim og usaklige bannere og prøv å gå i dialog med bransjen, ikke enkeltpersonene. Og til slutt bør dere ha dette i bakhodet; om man legger ned alle pelsfarmer i Norge - tror dere virkelig at all pelsproduksjon blir borte da? Vi ser ikke helt bort ifra at det sitter andre land på gjerdet og er hoppende klare for å overta, og det er ikke sikkert at disse landene har på langt nær så god oppfølging av husdyrhold som Norge faktisk har.

The hitch-hikers guide to Barndommens dal

Noe av det beste med å være ung er den usvikelige troen på egen udødelighet. For Fruens del gav dette seg blant annet utslag i flittig haiking i Barndommens dal. Når det går en buss om morgenen, en om ettermiddagen og en om kvelden krever det en viss årvåkenhet å ankomme bussstoppen til riktig tid. Denne årvåkenheten var ikke Fruen i besittelse av, og det må innrømmes at den kanskje ikke er helt til stede ennå.
Mor og far i Barndommens dal var ,for å si det mildt, lunkne til denne haikingen, noe man i ettertid har full forståelse for...
En grå og kald høstmorgen stod Fruen langsmed riksveien, klokka nærmet seg skolestart noen mil unna og det var langt mellom bilene. Omsider stoppet en slarkete bil med en eldre mann bak rattet. En eldre mann som ikke dro kjensel på den nye passasjeren og derfor dro den logiske slutning at dette var en turistidiot på gjennomreise, og som derfor trengte intens guiding om alt og alle vi passerte. Det hele toppet seg ved passering av en sesongstengt campingplass. På skiltet stod det Stengt ( closed ). Dette førte til intens suging i tennene da engelsk tydeligvis ikke stod på repertoaret. Til slutt kom tolkningen av skiltet - Å ja du skjønner de har nok stengt og da synes de nok det er greit å si at klosettet også er stengt. Du vet, så slipper de å få biler ned på tunet med folk som skal på do!

Knips dem på fingrene!

Noen spørsmål dukker alltid opp i løpet av et bunadkurs, og et av dem er viktigheten av å ha et broderi som er like pent på vrangen som på retten. Nå er dette muligens å banne i kjerka, men Fruen synes hovedfokuset bør ligge på retten som folk faktisk ser. Ja visst skal tråder festes pent på vrangen, knute på tråden er fy-fy, og sannheten er at jo penere det er på vrangen jo lettere er det vanligvis å presse broderiet når det er ferdig.
Likevel - forsiden er det viktigste. Så spør selvsagt noen enda en gang om ikke vrangen er like viktig, sånn i tilfelle andre ser på den. Fruens holdning til dette fenomenet er klar; Uhørt oppførsel! Hvis noen begynner å tafse oppunder stakken din skal du bare knipse dem på fingrene. De har da vel ingen ting å gjøre der?
På bildet ser dere utsnitt av vrangsiden på Fruens bunad, som det går fremover med men dog ikke i helt ønsket tempo.