Etter noen uker med intens hamring og banking har huset gjenoppstått som en lysegrå svane med pene vinduskarmer og fornøyde beboere. Jeg har fått tilbake friheten på systua, for det er mer avslappende å jobbe uten stillas utenfor vinduene.
Noen prøvinger har det også blitt og noen bunader ut av huset ( stor lettelse ). Jeg kan vel ærlig innrømme at humøret var relativt dårlig da Norge stengte ned i mars og avlysningene tikket inn.
Nå har mange av kursene fått nye datoer og så sant vi ikke går på en ny koronatopp til høsten får jeg tjent inn det meste av det jeg ikke tjente i vår.
Forøvrig syr jeg trøstig videre, hører på lydbok og er sjeleglad jeg ikke er pluss minus 20 år og i startgropa. For meg som er i den anselige alder av femti år er ikke noen måneder all verdens, men ungdommene imponerer meg. Dag etter dag i samme hus som foreldre. Morgen middag og kveld, samme rutiner, samme tryner. Hadde vel ikke trodd jeg skulle si dette så ofte som jeg har gjort de siste ukene - men hurra for sosiale medier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar