Etter en vareopptelling

Dette var før datamaskinene inntok livene våre og vareopptellingene var møysommelige affærer med tellelister og gule PostIt-lapper. Spesielt lite attraktivt var det å telle metervare av bånd, hovler og  broderigarn, det er faktisk ikke så lett å anslå mengden bunter med moulinegarn...Butikken ble stengt, vi telte og vi telte, og på slutten av dagen satt vi igjen med en liten bunke ukurante varer; utgått garn, krakker med slagmerker, oppskrifthefter ingen hadde sett på de siste årene og broderimaterialpakker som hadde havnet i en skuff hvor de samlet støv...Dette ble fordelt mellom de ansatte som ville ha, og vi bar våre skatter hjem.
Denne løperen i påtegnet lin er en av mine skatter fra denne tiden.

Nå burde jeg selvsagt si at løperen ble brodert samme vinter...men det ble den ikke. Det er nok flere årsaker til akkurat det; jeg hadde fremdeles ikke skjønt at jeg kom til å jobbe med husflid og bunad resten av livet ( tror jeg ihvertfall nå), jeg var mer opptatt av klær enn av tekstiler til huset og jeg var generelt ganske rastløs og ville nok blitt lettere agitert om noen hadde presentert meg for denne mengden hullsøm.


       

Løperen ble liggende, i mange år, helt til jeg fant den under en flyttesjau og da fikk jeg i det minste brodert motivene med garn jeg hadde hatt liggende enda lenger. Og ja, når vi snakker om garnlager tenker jeg også på broderigarn...Og så tråklet jeg langsidene, sydde et stykke med hullsøm og kom antagelig på at jeg burde gjøre noe mer fornuftig. Så løperen havnet i skuffen igjen.

Nå i jula tok jeg den fram ( igjen) og innså at dette burde jeg bli ferdig med. Og nå er den ferdig, med hullsøm og det hele og atter en gang erfarer jeg at det ofte tar mye lenger tid å tenke på å gjøre en jobb enn å faktisk gjøre den..

        

Klippans broderigarn i lin 16/2 er et av favorittgarnene å jobbe med, men er vanskelig å få tak i Norge. Jeg hamstrer når jeg kommer over det og har oppdaget svenske blocket.se som er svenskenes svar på Finn.no. Der er det litt av hvert å finne.
Og ja, selvsagt kan jeg brodere med vevgarnet i samme kvalitet, men det selges bare i spoler på 125 og 250 gram og det kan bli litt i meste laget.

                                                

                                    


Jeg var så heldig å få jobb på Husfliden i Møllergaten høsten 1996, og var ansatt i garnavdelingen i fire år. Vareopptellingene er noen av mange gode minner derfra. Ikke bare fordi vi gravde fram alskens rariteter fra bortgjemte kriker og kroker men fordi vi alltid hadde felles spisepause og det er svært sjelden i en butikk. 

PS.
Man kan jo undres noen ganger... i går skulle jeg følge mitt eget råd og sjekke utvalget av lin broderigarn på svenske Blocket. Der var det overhodet ingen ting. å svenske Tradera.com var det et godt utvalg, akkurat som det var sist jeg handlet der...