2017

2017...
-  Sønnen var russ, begynte å studere og fikk seg hybel og jobb ( flyttet i dag, tårevått innlegg kommer sikkert etterhvert).
- Datter ble konfirmert, og hadde sommerjobb og har nesten helt sikkert bestemt seg for hvilken linje hun vil gå på videregående.
- Høvdingen reiste nesten ingenting i jobbsammenheng ( det tror jeg faktisk er av det aller fineste med 2017).
- Laika begynte å bli gammel, pådro seg noen mindre helseplager og synes det blir stadig vanskeligere å kreke seg opp i senger.

Og jeg, hva har jeg gjort?
Jeg har holdt kurs, vært i prøvenemnd, sydd og brodert og hatt frihet til å jobbe friere enn tidligere og lage egne broderier. Jeg har fått lov å skrive om bunad som kulturarv, og har snakket og ment mye om viktigheten av å bevare den norske broderitradisjonen. Jeg har lagt fine planer for året som kommer og føler at jeg står ganske støtt  samtidig som fine ting skjer.
Mindre morsomt var det å være syk i høst, og enda mindre morsomt å egentlig ikke ane hva dette er.
Jeg finner stadig nye løsninger hos doktor Gugle, men har i det lange løp større tro på nevrologen jeg skal til om et par uker. Jeg kan både gå, stå og kjøre bil og har fått tilbake følelsen under nesten hele fotbladene, men har følelsesløse områder fra tær til knær. Og som om ikke det er nok - jeg har gått i flate sko siden 18.januar. Helt flate. De fleste som kjenner meg vet at dette ikke er selvvalgt.
Men det var i fjor. Nå er det 2018, og før første mai skal jeg ihvertfall opp i høyden igjen.

Bildet er mine topp ni fra instagram 2017, en fin blanding av ting og sting (og takk til modellen).