Dvalemodus?

Neida, jeg gikk ikke i hi...Det virker kanskje slik ettersom jeg la ut en klagesang over en altfor tidlig høst og deretter ble det helt stille.
Ikke har jeg noen god unnskyldning heller, ingen sånne flotte event som storbloggere er med på, ingen reality-show, deadlines for spennende manus eller andre hyperhemmelige saker som ikke kan deles. Bare livet og den lett hysteriske fasen som ofte kommer etter en fin ferie, den fasen hvor man skal ta igjen hverdagen, jobben og vaskerommet.

Nå er alt mer eller mindre på stell. Han som gikk ut videregående i vår har begynt på høyskoleutdanning ( og kan jo fortelle mor hvordan det er å komme opp fra videregående skole) og dattera har begynt i tiende klasse. Huh som årene går. Som vanlig syns jeg at det ikke er så lenge siden de begynte i første klasse og så blir jeg fryktelig nostalgisk og snakker masse om å gripe dagen. Bikkja har begynt å erfare at hun nærmer seg godt voksen alder og har forstrukket en sene i venstre bakbein. Det påvirker evnen til å hoppe opp i sofaen når vi er i nærheten men når huner alene hopper hun som bare det.
Høvdingen jobber, jeg jobber og om halvannen uke er det konfirmasjon og jeg tror jeg er i rute.
Eller, jeg er sånn flekkvis i rute. En dag er jeg helt ovenpå, og neste morgen våkner jeg og føler at løpet er kjørt og toget gått. Men jeg har servietter i skapet, kaker i fryseren og fire påbegynte taler i papirinnsamlingen. Jeg tror det blir fint.
For fire år siden skrev jeg dette innlegget, om forberedelser til den store dagen og hvor man MÅ vaske.  Og etter å ha lest det sjekket jeg medisinskapet - som må fylles på igjen ettersom det bare inneholder en dårlig opprullet støttebandasje og tre smertestillende. Da kan jeg jo vaske det samtidig.

Illustrasjonsbilde...jeg har ny mobil og vi kan vel bare fastslå at jeg ikke liker å tilegne meg kunnskap om ny teknologi. Jeg gleder meg derfor vilt og uhemmet til den håpefulle får litt mer ro på seg til å instruere mor i den vanskelige  kunsten hvordan overføre bilder fra mobil til pc uten å få sammenbrudd og opprette skjulte mapper.  Jeg tror ikke den håpefulle gleder seg like mye.