Skiutstyr hadde jeg ikke med. Hvis jeg skal gå på ski vil jeg gjerne se hvor jeg går, og når middagen er ferdig i syv-tiden er det lite dagslys igjen.
Og hva fikk jeg så gjort...det ble brodert litt, på det ene arbeidet. Boka var en gudsjammerlig kjedelig krim, jeg tror faktisk ikke det kan være levende mennesker igjen i området rundt Koster og Fjellbacka og ikke skjønner jeg at noen får lyst til å reise dit heller...
Jeg har litt penere neglebånd, men samtidig var de så flisete før avreise herfra at de knapt nok kunne blitt verre.
Så, status er :
Jeg har gjort fint lite fornuftig utenom arbeidstid, men fy søren så fin arbeidstid jeg har hatt og fy søren så heldig jeg er som får møte så mange fine folk.
( og nå skulle jeg selvsagt bildebombet dere med bilder av flittige hender og fjonge prøvelapper, men jeg tok tre bilder og de er ikke engang spesielt bra så jeg resirkulerer noen av bildene fra en tidligere modul).
Vi trenger de som syr på heltid, og vi trenger de som syr på deltid. Vi trenger flinke bestemødre ( ogf da må dagens mødre også begynne å øve) og vi trenger kurslærere. Og mest av alt trenger vi bunadglede og stolthet over å bevare en norsk tradisjon som er flott og fargerik og basert på tidligere generasjoners kunnskap.
Så, hurra for bunad, bunadglede og bunadtradisjoner:)
Og om du kunne tenke deg en fordypning i bunadtilvirkerfaget kan du lese mer om den modulbaserte opplæringen her, på hjemmesiden til Studieforbundet kultur og tradisjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar