Halloween

Jeg innrømmer det gjerne; jeg har vært relativt skeptisk til Halloween.
Snikende amerikanisering kombinert med sukkersultne og eggekastende gribber  har jeg frest. Uoppdragne slasker som heller kunne spart energien til romjul og julebukkvandring.
Og i starten var det slik. En folkevandring av monstre og prinsesser som taust holdt fram bøtter eller bæreposer som forventes fylt. Skjeletter i plastikk og gravstøtter i isopor.
Jepp, jeg var stram og skeptisk.

Men jeg har myknet med årene. Jeg er fremdeles mer begeistret for julebukker, men det er faktisk ikke så ille at det kommer noen småunger og hvisker knask eller knep en sen ettermiddag. Det er hyggelig når de yngste i gata kommer og banker på, med en eller to voksne i bakgrunnen.
Dette er den mørkeste tiden på året, det er mørkt og vått ute. Litt lys, noen fine lykter og noen oransje innslag skader ikke. Og selv om de gresskarlignende plastbøttene ikke er spesielt vakre er de tusen ganger bedre enn bunnløse bæreposer. Det er færre gravstøtter og langt mellom de dinglende skjelettene.

Og dessuten;
hvor mange andre kvelder i året kan man åpne døra selv om man tar ansiktsmaske og har gnidd inn håret med olje?




Happy Halloween!

og forresten, det blir nok et lite glass hallo-vin utpå kvelden i morgen. Men ikke så mye at det blir hallo-hvining altså!