husflid for ungdom

Det lokale husflidslaget er stort, med aktive medlemmer og et allsidig tilbud. For noen år siden startet vi opp et eget barnelag som har blitt en sikker suksess. Men vi har sett at selv om barnelaget er stort, stabilt og fylt av skaperglede så skjer det noe ved overgangen til ungdomsskole. 

Om det skyldes at husflid ikke er mer enn måtelig kult eller at det ikke er like stas å henge sammen med andreklassinger eller om det rett og slett bare handler om en hektisk hverdag vet vi ikke; men vi så at mange aktive barnemedlemmer ble mindre aktive når de kom litt opp i tenårene. 

Derfor startet startet vi opp en egen ungdomsgruppe i fjor høst, Ungdommelig husflid.

På de fire samlingene vi hadde ble det jobbet med perlearbeid á la Voss, vi sydde reisesmykkeskrin og prøvde oss på re-design.

Denne uka startet vårsesongen.

Vi har andre utfordringer med ungdommen enn med barna: 

for det første holder  de fokus lenger og siden de stort sett har vært med i barnelaget en stund behersker de en del grunnleggende teknikker. Dermed er det lettere å finne på aktiviteter, men også mer krevende ettersom de alt har gjort mye forskjellig. Og tross alt, du avspsiser ikke en niendeklassing med noe hun helt fint gjorde i tredje klasse. Slik er det bare.

I tillegg må vi vite at aktiviteten kan avsluttes på en kveld. For kanskje er det tentamenslesing neste gang vi skal møtes, en ekstra håndballtrening eller konfirmantundervisning. 

Da kan det ikke ligge et halvferdig broderi eller et påbegynt perlearbeid på vent og forårsake interessekonflikt. Det skal være helt greit å ikke komme hver gang. 

Denne gangen strikket vi småting til interiør: 

Omslag til tekopper. 

Kanskje ikke det mest nyttige på denne jord. Men det blir en gjenstand - det er faktisk veldig viktig. Prøvelapper er og blir kjedelig. Dessuten kan det pyntes.

Omslag til telysestaker. 

Heller ikke av de mest nyttige gjenstander på denne jord og ifølge enkelte i nær familie likestilt med lysmansjetter med tanke på brann(u)sikkerhet. 

Fordelen med slike småting er at de ikke tar all verdens tid å lage. Vi får repetert opplegg, rett- og vrangmasker, felling og det store spørsmålet - hvordan lage planlagte hull i et strikketøy.
I tillegg kan vi bruke litt tid på strikkefasthet og utregning av antall masker.
Det er nyttig lærdom!

La oss si at du har et tekrus som er 15 cm høyt og et garn der strikkefasthet er 20 masker på 10 cm.
Hvis du da vil dekke hele krusets høyde bør du legge opp?
Nettopp. 30 masker.
Og så strikker vi. Frem og tilbake, passer på at det blir jevnt og at maskeantallet er stabilt. Lengden måles til underveis ved å holde arbeidet rundt kopp/ lysestake mens du strekker lett. Her er det fint å ha et påbegynr arbeid selv, slik at du kan vise hva du mener med lett.

Neste gang er det planer om hekling. Dermed må instruktøren enten legge seg i hardtrening for å ta steget forbi luft- og fastmasker eller rett og slett leie inn en annen instruktør. Mest sannsynlig det siste.
Det blir travelt nok de nærmeste månedene med kurs, konfirmanter ( kunder, ikke egne ), 17.mai og en aldri så liten utfordring ved siden av det hele - jeg er nå valgt som leder i husflidslaget og har litt av hvert å sette meg inn i. Er ikke det stas eller?