den følelsen

Kjenner du den følelsen av at alt tårner seg opp på jobb?
Samme hva du gjør, hvor mange lister du skriver og hvor mange gode tanker du tenker så er det som å vade gjennom en krattskog hvor ingen geiter har beitet de siste hundre år.
Og så plutselig skjer miraklet og du er på en lysning, stien ligger som en snor foran deg og alt faller på plass?
Vel, akkurat nå er jeg visst på del en...og speider ivrig mot en liten lysning.
Det er ikke årsak til gråtkvalt panikk, men jammen hadde det vært godt med en geit eller et annet levende vesen som kom trippende og hjalp til med opprydding.
Så, selv om det å blogge om frustrasjon er ypperlig medisin skal man de nærmeste dagene bruke alle ord på å sitte bøyd over arbeidsbordet og mumle forbannelser. Dette blir det opplagt nok lite blogging av. Så. de av dere som er på facebook og som ikke følger Fru Storlien der - sveip innom og lik meg ( bloggen altså). Det hender nemlig man tyr til resirkulerte innlegg der inne.

ps. Jeg ønsker meg ikke en geit sånn på ordentlig. Det ville definitivt tatt knekken på Laika.