tirsdag 21. desember 2010

kvelden før kvelden før kvelden før kvelden

 

Plutselig gikk det opp for Fruen hvorfor konditorer ofte bruker engangshansker når de lager marsipan. Her sitter man med grønnmelerte hender og ser ut som man har vært i et heftig møte med Hulken...Forhåpentligvis forsvinner det verste i morgen når huset skal vaskes. Hvis ikke må matchende neglelakk anskaffes. For selv om Alexander Kiellenad så vakkert skrev at håpet er lysegrønt så gjelder vel ikke det samme for tørre knoker?


Men grønne fingre eller ei, nå ligger marsipanen til tørk på kjøkkenbenken. Den lystige og forslukne ligger utstrakt foran kjøkkenbenken og det mangler bare et kakeslag før Fruen føler at husmorære er sånn noenlunde innen rekkevidde.






Lagt inn av kl.

3 kommentarer:

  1. Elisabeth, innerst i veien21. desember 2010 kl. 23:05

    Ha ha fru Hulken, produksjonen ble jo vakker og det er jo tydelig at den er hjemmlaget av egen hånd når den serveres. Knall!

    SvarSlett
  2. Ragnhild / Wallas Verden22. desember 2010 kl. 00:39

    Herlig lesning som vanlig her hos deg. Grønne fingre er jo det beste som fins om du skal ta deg av planter, så kanskje en tur til plantasjen eller mestergrønn er tingen nå.
    Takk for besøket i butikken. Alltid hyggelig.
    Må du ha en helt herlig jul
    Klem:)

    SvarSlett
  3. fru Storlien23. desember 2010 kl. 10:06

    Elisabeth: jeg er fremdeles lettere Hulkeninspirert...Men samtidig glad for at det ikke er gul konditorfarge som gav utslag.
    Ragnhild: Takk! Jeg kommer innom over jul, barnløs og kjøpelysten!

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)