Værsågod, her er bunaden din. Den må du ta godt vare på slik at du har glede av den lenge. Og du -vær forsiktig når du bruker den. Det er ikke en joggedress akkurat.
Dette er en forenklet versjon av hvordan mange har fått presentert en av de største gavene man kan få, en bunad. Nå i vår skal en ny årgang med konfirmanter innvie bunadene sine, som de skal glede seg over, trives i og bruke i mange tiår. Men hvordan gjør de det, og hvordan kan stolte og glade givere bidra tiløkt bunadsglede? Det forplikter å få en bunad, men det hviler også ansvar på den eller de som gir bunaden. Ikke nødvendigvis for selve bunaden, men for å sørge for at mottakeren har kunnskapen om å ta vare på bunaden.
Basert på hva media setter søkelys på i disse maidager kan det se ut som om den norske befolkning har mistet den mest grunnleggende kunnskapen om å stelle klær. Det skrives flittig om hvordan vi skal få skjortene hvite, og det gis gode råd om flekkfjerning og stryketips. For ikke å snakke om sølvet, for hvordan skal sølv oppbevares og pusses? Skal det dyppes, slipes, masseres, eller er gammeldags sølvpuss godt nok?
Første råd for fremtidig bunadglede er derfor å oppdra barn som kan bruke en vaskemaskin, som leser bakpå flasker og esker med vaskemidler. Vær føre var og tildel de håpefulle et kjøkkenhåndkle i bomull eller en liten duk de kan stryke før de slippes løs på bunadskjorta, og husk å fortelle dem at når strykejernet lekker er det enten fordi det er ødelagt eller fordi det ikke er varmt nok (vanligvis det siste).
La ungdommen pusse litt sølv, vis dem hvordan du kan putte sølja i en bolle med lunkent zalovann, klappe den nesten helt tørr med et håndkle og bruke hårføner for å få bort siste rest av fuktighet.
Det tar litt tid, men det er ikke så vanskelig. Og tro meg – det er lettere å ta det på kjøkkenet enn via facetime når den håpefulle er student i annen by og du ikke vet helt nøyaktig hva hen egentlig spør om.
Vær forberedt på at det må gjentas neste år, og året etter der igjen også. Og vær litt raus. Hvor godt husker du selv detaljene i ting du gjør en gang i året?
Og når du likevel står der, med tenåringen, og viser puss av bunadsølv... hva med å repetere bunadhistorien?
Og nei, ikke den store, høytidelige som inkluderer Norges 450 ulike bunader. Fortell om den håpefulles egen bunad. Fortell hvem som vevde beltet, broderte skjorta, betalte stasen og hvem sølja og mansjettknappene er arvet etter. Det er lett å tro at denne kunnskapen, som gjerne blir delt om morgenen på konfirmasjonsdagen, sitter klistret. Det er det dessverre ingen automatikk i. De fleste som har vært tenåring selv eller hatt omgang med tenåringer vet at de ofte har veldig mye å tenke på, og at de sjelden er opptatt av det voksne synes de bør være opptatt av. Sannsynligheten for at det er dem fullstendig likegyldig om mansjettknappene er etter mormors mor eller mormors oldemor er absolutt til stede, og det er liten grunn til å ta det personlig. Pust dypt inn og gjenta det neste år.
Du må også huske å på en positiv måte minne den håpefulle på å prøve bunaden i god tid. Det at bunaden er et antrekk du kan ha glede av hele livet er ikke ensbetydende med at den ikke må endres. De færreste bruker andre plagg fra tenårene hele livet, så at bunaden må sys ut er helt naturlig. Men det er ikke dermed en selvfølge at en gutt eller jente i begynnelsen av tyveårene er oppmerksomme på dette, og særlig ikke i dag hvor de aller fleste plagg inneholder snev av elastan som tilfører plagg en viss elastikk. Oppmuntre til å prøve, og kom gjerne med tips og telefonnummer til en du vet om som kan bistå med tilpasning. Og vær gjerne villig til å betale for jobben. Omsying av bunad er ikke øverst på prioriteringslista til fattig student.
Bruk litt tid på dette. Gjenta deg selv, ikke daglig, men med passende intervaller og gi bunadbrukeren en oppfatning av verdien som ligger i en bunad, både den økonomiske og den emosjonelle. En bunad du er glad i og som du kjenner historien til har større sjanse for å bli brukt enn en bunad som i dine øyne bare er klær i skapet.
Og du - det skader ikke å nevne sånn omtrentlig hvor lang tid det tar å brodere og montere en bunad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar