Jeg har lagt bort kongebiografier og krim for en stund og hører på En mann ved navn Ove. Og ja, jeg vet den ble utgitt for en del år siden og at alle leste den da den kom og ja, jeg har sett filmen så jeg vet jo hvordan den ender. Men altså, jeg lar ikke noe av dette plage meg og lytter ivrig likevel. Jeg ler litt når det er hysterisk morsomt og lar meg begeistre av beskrivelsene av katten og treåringen. Og så blir jeg litt blank i øynene hver gang Ove viser seg å være en utrolig snill fyr. Det skjer ganske ofte, og siden jeg synes det er litt på kanten å være så usigelig lettrørt ( som jeg tross alt er ) så unnskylder jeg meg gjerne med rusk på øyet og røytende mascara.
Men, jeg må jo ærlig innrømme at jeg innerst inne har sett for meg Ove som en noe eldre mann enn det han viser seg å være. Slik han blir beskrevet er han definitivt mer enn åtte år eldre enn meg. Og jeg føler meg jo relativt ung og blid ( bortsett fra at jeg holder på å koronasurne ).
Jaja. For noen år siden ville jeg antagelig ikke reflektert over at en mann på 59 år ble beskrevet som en eldre mann. Rart egentlig, hvordan måten vi leser på endres med årene. Første gang jeg leste Bridget Jones' dagbok var jeg gravid og synets det var et evig mas og røyk, alkoholenheter og vekttap. Den ble litt morsommere da jeg leste den igjen etter noen år.
Og apropos lesing. Nå er jeg ferdig med Dressing Constitutionally og har gått løs på Old-time Tools & Toys of Needlework. Da jeg i kapitlet om kurver til oppbevaring kom over et avsnitt om hottentottenes kurvmaking og et påfølgende avsnitt om samme håndverk blant rødhudene begynte jeg å stusse. Det viste seg at boka er en eksakt kopi av originalen fra 1928 og dermed er all politiske ukorrekthet med.
For å si det sånn - forfatter av Old-time Tools &Toys har ikke lest denne lille godsaken:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar