Om å bruke, ikke kaste

I går kveld var jeg nesten ferdig med et strikketøy, men jeg manglet en kontrastfarge til avslutningen. Den riktige fargen fant jeg etter litt leting; et velourgarn kjøpt på salg på Husfliden mens den lå i Møllergaten 4.
I forgårs klippet jeg deler til et bunadliv. Mønsterdelene tegnet jeg opp på rullen med mønsterpapir som jeg kjøpte mens jeg gikk på søm i 1989 og stoffet klippet jeg med oldemors skreddersaks.
Og slik går det. Når jeg er på kjøkkenet bruker jeg noe gammelt og noe nytt, jeg har bruksgjenstander som får luftet seg ganske ofte og andre som blir lagre i kjellerbod og brukes hvert jubelår. For ja, det kan være kjekt å ha tre like kakeformer når jeg baker tropisk aroma og vil være effektiv, og det kan jo hende jeg får lyst til å bake rosettbakkels med mormors former.
Jeg liker å ha småkaker på fatet etter bestemor og det er vel ikke opp til meg å kaste de første pepperkakeformene til ungene?
Jeg liker å ha det ryddig, men jeg liker også å ha et hjem som fungerer i den forstand at det jeg ønsker å lage kan gjennomføres uten at jeg må låne hos naboer eller venninner eller må løpe og kjøpe.

For meg handler ikke gjenstander om statussymbol, zen eller trender. Det handler om historie, kjærlighet og bruksverdi. Selvsagt har jeg rene pyntegjenstander også, og den samlingen kunne jeg sikkert slanket betraktelig, men hvorfor? Vi har aldri kjøpt hemningsløst, vi har en kasse med julepynt og vi har generelt lite pynt og nips ( med vagt forbehold om at andre i husstanden har et noe annet syn på den saken..).

For meg blir den ryddebølgen som feier over landet nå nesten usmakelig. Rydde er fint, sortere er fint, men at alt som ikke er i daglig bruk skal kastes eller gis bort - det sliter jeg med.
Selvsagt trenger ikke alt ligge på stuebordet hele tiden, men jeg tror på viktigheten av å ha bruksgjenstander tilgjengelig.
Det kan komme en dag der det er kjekt å kunne sy i en knapp, du kan trenge en ekstra liten stjerneskrutrekker eller det kan være behov for noe helt annet, noe du alltid har hatt liggende.
Ungene kan komme hjem og ville klippe, lime, sy eller strikke. Det kan faktisk hende at du også plutselig får uimotståelig lyst til å lage noe, noe som ikke medfører at du må til en overpriset hobbybutikk og kjøpe et pastellfarget DIY-kit.

Og dette er den rent praktiske delen behovet for å lage, skape og leve. I tillegg er det faktisk lurt å være selvhjulpen, det er fryktelig tungvint å måtte hente inn ekspertise hver gang noe må ordnes. Og om du først skal søke deg fram til en som kan sy i fire knapper eller låne deg et muffinsbrett etter normal leggetid så er det overveiende sannsynlig at det blir hverken knapper eller bakst neste morgen.

Så har vi den historiske biten. Og nå tenker du kanskje hva, hæ - mine ting er jo ikke noe spesielt. Dette er jo helt vanlige ting, kjøpt i butikk, brukt og utrangert. Nja, er du nå så sikker på det?
Hva synes du selv er fint å se i museer? Det som har vært i bruk og er preget av det, eller glatte upersonlige pyntegjenstander som ikke kan fortelle noe som helst om et levd liv?
Og her vil jeg også nevne bunadene våre. Mange er basert på gammelt draktmateriale, mer eller mindre godt bevarte plagg som har blitt studert og enten rekonstruert eller bare brukt som utgangspunkt. Hvor hadde vi vært i dag om formødrene med hard hånd kastet alt som var slitt, for lite, umoderne eller av andre årsaker ikke lenger i bruk?
Jeg har ingen klær på loftet som egner seg til  rekonstruksjon, men jeg er glad for å ha jakka fra mormors forlovelsesdrakt, oldemors New Look-bluse og mors og tantes klær fra KristiAneVev. Kan jeg bruke det? Tenåringen har akkurat vært og hentet en genser jeg strikket for 21 år siden og til sommeren planlegger hun besøk på loftet i Barndommens dal for å se om det er noen retroskatter fra min ungdom der.
I tillegg har jeg en koffert med tantes stoffrester fra seksti- og syttitallet og enda flere stoffrester fra en av hennes venninner. Og jeg vet at enhver ryddeguru ville flyktet skrikende ved synes at skuffen med bånd og pynteblomster...

Hva skal jeg med alle disse tingene? 

Knappene, glansbildene , perlene og kakeformene?

Trenger vi alt verktøyet i garasjen og boden eller kan vi rydde plass til et rom for yoga?

Vil vi noensinne få bruk for alt sammen?

Jeg vet ikke. Men jeg er oppdratt til å ta vare på ting. Jeg er vant til å fikse og reparere, lappe og sette i stand. Det er en del av min historie, og den kan jeg ikke ivareta i et hus kjemisk fritt for ting som kan komme til nytte eller som har en viss affeksjonsverdi.

PS. 

Jeg rydder, jeg gir bort bøker, slanker garnlager og bruker gammel sytråd som tråkletråd. 

Det handler ikke om å gnukke og gni og ikke bruke, men det handler om å vite hva man har og bruke det istedenfor å kjøpe nytt.