onsdag 5. oktober 2016

Hvordan måle bunadens virkelige verdi?

Og jeg bare spør...ville du sendt det gamle forkleet ditt jorda rundt for å få det kopiert?

Slik avsluttet jeg det forrige innlegget, om forkleet jeg har kopiert, og jeg synes dette er et viktig spørsmål.

Grafferbunad hvor tråder måtte festes på nytt

For hva skjer den dagen det er enda færre som broderer bunader her til lands og de får som er igjen har flere års leveringstid?
Hvordan skal man da få reparert bunader,erstattet deler eller på andre måter ivareta den den kulturelle kapitalen som henger i norske klesskap?
En bunad er ikke noe du kjøper, bruker og kaster når du er lei eller har vokst ut av den. En bunad kan følge deg gjennom store deler av livet; den kan tilpasse seg en variabel livlinje, kan brukes  til slottsmiddag, i barnedåp, bryllup og ved utdeling av vitnemål.
Det er sånn at hvis du har en bunad som er hel, pen og ren og som sitter pent på deg så er du kledd for de fleste festlige anledninger og slipper å bekymre deg for passende utringning, fargers symbolikk i bryllup, pris på kjoler og sko og fjorårets håpløst utdaterte antrekk.
Kort sagt, har du bunad er du berga.
Men, og her er det et viktig men, det holder ikke å kjøpe bunaden. Den må stelles også. Noen ganger må den syes litt ut, eller inn. Hekter og hemper må syes i på nytt og veskelåsen har det med å løsne i sidene. Kanskje får du et hull i forkleet, tråkker ned falden eller gullbroderiene på venstre forstykke blir ødelagt av bilbeltet. Ikke store og kostbare jobber, men likevel viktige jobber. Jobber som må utføres så fort som mulig før enda mer av falden løsner, hektene faller av eller bunaden rett og slett ser litt lurvete ut.
Noen gjør slike reparasjoner selv. Andre trenger hjelp.
Og her nærmer vi oss sakens kjerne, nemlig hvem man skal få den hjelpen av.

Det er tilsynelatende så enkelt og greit, lettvint og lønnsomt, å kjøpe bunad hos en rimelig leverandør. De er jo så flinke disse asiatene som broderer så jevnt og nydelig, de har nok i blodet. Og dessuten, de får jo jobb med ordnet arbeidstid og anstendig lønn. rett og slett  en vinn-vinn situasjon.
Selv om dette ikke er mitt syn på saken skjønner jeg at dette synet har festet seg hos en del kunder.
Og ja,samme hva jeg sier, skriver og skriker så har nok Kinabunadene kommet for å bli.

Men hva skjer hvis alle som skal ha ny bunad velger produksjon i utlandet? Er det sannsynlig at vi som syr bunad vil slå oss til ro med omsøm, reparasjoner og vedlikehold, og vil vi klare å rekruttere nye inn i faget hvis dette er fremtidsutsiktene - rutinemessig vedlikehold? Sitte og sy hekter, hemper og falder fem dager i uka og få åndenød av lykke hvis vi en sjelden gang får en omsøm? Eller finner vi oss en annen jobb?
I dag lønner det seg for forhandleren å sende komplette materialpakker til land med lavere lønnsnivå enn vårt og kunden har sjelden et personlig forhold til materialpakken som befinner seg et sted i det fjerne utland. Men hva om det er en bunad som har fulgt deg i flere tiår som trenger noen kjærlige sting i falden eller ny grunnsøm på livet? Hva om bestemor endelig gir deg bunaden hun ble konfirmert i, den du har ønsket deg i flere år og som sitter som et skudd  med trenger nytt forkle?

Vil det være like fristende å sende bestemors forkle til den andre siden av jorda, med beskjed om å brodere så likt som mulig? Ikke bare er det dyrt å sende og pakker kan bli borte i posten, men det er så langt unna, så vanskelig å vite om alle beskjeder kommer frem. Og vil det lønne seg? Eller vil det med porto, ekstra beskjeder og tillegg i arbeidstid være like lønnsomt å kjøpe en ny bunad, en som er splitter ny og sikkert holder mye lenger? Men som ikke er din på samme måte?

Så tenker du kanskje at det alltid vil være noen som syr hekter og hemper, som kan sy kryssesting og regels. Men hvorfor skal noen tilegne seg denne kunnskapen hvis den ikke blir verdsatt? Og hva skjer hvis ingen behersker dette lenger og bunadfabrikken i Asia heller vil satse på designobjekter med glidelås og maskinsydd opplegg?

Det er med bunad som med mye annet vi anskaffer oss, det handler om økonomi. Men hva med å se litt fremover i tid også, og tenke på hva som vil lønne seg i det lange løp? Da er det kanskje ikke så dumt likevel å handle lokalt?



ny løslomme til eldre Dovrebunad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar