Er det noe galt med elever på yrkesfag?

Atter en gang skriver avisene om frafallet i den videregående skole. Forslag til løsninger nevnes og andre løsninger blir etterspurt.Særlig er frafallet på yrkesfag bekymringsverdig og vi kan lese at det skal fokuseres på tettere samarbeid mellom skole og hjem, elevene skal tilbys bedre oppfølging på skolen og helsesøstre og psykologer skal bidra til å gi gode og motiverte elever. I tillegg er mangelen  på lærlingeplasser et tilbakevendende tema og det virker å være bred enighet om at flere bedrifter på ta ansvar og ta inn lærlinger.

Jeg er helt enig i at flere bedrifter bør være seg sitt ansvar bevisst, se behovet for rekruttering i egen bransje og sørge for faglig kompetent tilvekst. Spørsmålet er bare hvordan det skal bli mer attraktivt å ta inn lærlinger?
Jeg har to svennebrev; jeg er buntmaker og bunadtilvirker. Jeg er stolt av å være håndverker og jeg ønsker fortsatt rekruttering til både disse fagene og andre håndverksfag.Jeg burde selvsagt fulgt opp dette med å slå meg på brystet og si at jeg  selv vil ta inn en lærling.

Men det gjør jeg ikke. Jeg har ikke råd til å bruke store deler av læretiden til å gi opplæring i grunnleggende kunnskap som burde vært dekket av de to innledende skoleårene. 

Da jeg fikk lærlingeplass i buntmakerfaget i 1991 var læretiden fire år. Siden jeg hadde to år på sømlinje og fullført allmennfag fra før fikk jeg et fradrag i læretid på ti måneder. Læretiden ble da tre år og to måneder. Med samme bakgrunn ville jeg i dag hatt en læretid på to år. 

Det første året mitt på søm, grunnkurs søm og tekstilforming, inneholdt omtrent en dag med søm i uka. Det andre året, vk1 klesformgiving, inneholdt enda flere timer med søm. 

I tillegg hadde vi materiallære og mønsterkonstruksjon og fikk et godt grunnlag for videre utdannelse innen sømfag. Elevene på dagens grunnkurs, design og håndverk, har muligheten til å sy i faget Prosjekt til fordypning. De andre timene på ukeplanen inneholder mye spennende, men gir lite kjennskap til sømfagene. Likevel vil en elev i dagens system få en mye kortere læretid. 

Det er ikke elevene det er noe galt med. Det er ikke behovet for samarbeid med NAV, oppfølgingen av skolens psykolog eller samtaler mellom skole og hjem som er viktigst for å gi elevene på yrkesfag gnisten til å fortsette å jobbe. Det de trenger er flere timer i uka med faget sitt.
Faglig flinke elever vil ha større sjanser for å få lærlingeplass, de vil ha større mulighet til å jobbe mer selvstendig ( selvsagt under oppsyn) og de vil tidligere i læretiden bidra til inntjening i bedriften. De flinkeste elevene får lærlingeplass, slik har det alltid vært, slik vil det alltid være. Og da handler det ikke nødvendigvis om karaktersnitt, en femmer i samfunnsfag eller gode norskfremføringer. Det handler om å kunne gjøre en jobb, den jobben du har valgt å utdanne deg til å gjøre.

Så, mitt tips for å redusere frafallet på yrkesfag er rett og slett å gjeninnføre yrkesfagene. Gi oss grunnutdannelsen tilbake, og la de elevene som vil ta teorien gjøre dette ved siden av eller etterpå.