En kunde, du vet en av de som stadig kommer innom og som alltid har nye spørsmål/problemstillinger/vinklinger, hadde en gang et forslag til en måte å gjøre det økonomiske løftet noe mindre:
Hun ønsket å kjøpe en materialpakke, montere bunaden og bruke den noen år mens hun sparte opp penger til å få den brodert. Dette var, i tillegg til å ha en økonomisk gevinst, en fin måte å vise de flotte påtegningene og å være litt mer orientert mot det designmessige.
Nå er det ikke opp til en butikkansatt å fotfølge en kunde og passe på hva han eller hun gjør med innkjøpene sine, men i dette tilfellet var det bare å kjøre på med fagkunnskap og sunn fornuft og håpe at kundens løsning ikke ble valgt.
Her en dag ble jeg spurt om jeg ikke synes det er vanskelig å sy bunad når ikke alle har råd til å anskaffe seg en bunad.
Nå er det muligens slik at jeg er fullstendig blottet for empati, men jeg synes faktisk ikke det. Vi lever i et fritt land, det er opp til hver enkelt om man vil ha bunad eller ikke. Det er også opp til hver enkelt hvor mye man bruker på en bunad. Det er ikke nødvendig med tre søljer, sølvbelte og håndsydde sko. Det er ikke nødvendig med den dyreste skjorta eller det mest kostbare stoffet.
Jeg vil også gjerne si at du sjelden må ha bunad i morgen, dette er for de fleste et resultat av en prosess og det går kanskje an å legge til side noen kroner i ny og ne. Sy litt selv, ønsk deg tilbehør i gave, planlegg. Og lær ungene dine at ikke alt kjøpes med et knips og et forbrukslån.
Og forøvrig - det går faktisk også an å leve et helt godt og fullverdig liv uten bunad.
Men om du har dårlig råd og ønsker deg bunad så husk dette - sjekk kjøp&salg i lokalavisa, finn.no eller pantegodsauksjoner før du går for varianten kunden i begynnelsen av innlegget foreslo. Jeg lover deg - en slik løsning ville være dyr. Svinedyr.
Må innrømme at jeg vurderte å montere veska/lomma uten å brodere den, helt til jeg kom på at det ville jo se teit ut med de påtegningene, he he. Det ble lomme med broderier ja.
SvarSlettHaha, ja da ville det være bedre å gå uten løslomme og lue:-)
Slettsvigermor har vært flink til å skaffe sine barnebarn bunader til tross for en stram økonomi. Hun kjøper litt av gangen - begynner med materialpakken til forkle, så kjøper hun tøy til vesten noen måneder senere, så materialsett til sjal. Så gir hun delene som bursdags- og julegaver, samtidig som sølvet samles over tid. Det har blitt mange bunader av denne strategien - hele fire stykker bare på det siste tiåret!
SvarSlettSå bra, og for en snill bestemor!
SlettDette er et supert eksempel på at planlegging hjelper - og at man faktisk ikke trenger betale alt på en gang.
hvorfor sendte du dem bort før eller solgte dem? hva har endret seg?
SvarSlettFør var jeg ansatt og hadde ansvar for at andre produserte bunadene.
Slettahaaa. Nå er du på toppen av næringskjeden!
SlettOj.oj! Skulle jeg spørre en bilselger om det ikke føles veldig fælt å selge den nyeste toppmodellen når neste kunde bare kan kjøpe en gammel brukt en? Skulle jeg si til noen som er så heldige å ha et fint hus og hage at det må være vanskelig å bo der, når andre må nøye seg med leilighet og veranda? Holdt nesten på å le meg skakk av både det ene og det andre i dette innlegget! Moro å lese en sen kveldstime! Jeg skjønner at i en del bransjer bør man ha psykologiutdannelse i tillegg til faget sitt. For øvrig har jeg vært på vill jakt etter en skikkelig skomaker. Trenger en reim over vristen på bunadskoene, for beina har blitt såpass svake at de var vaklete på 17. mai, og hælen skal også avkortes. VIL IKKE til Mr. Minit, ville til en håndverker med fagbrev! Jadda, bor i Oppegård syd for Kolbotn, og fant en fantastisk en, på Stabekk! Jeg gremmes over at gode håndverkstradisjoner dessverre er utdøende. Men det tar jo ikke så lang tid til Stabekk heller, og skoene ble fantastiske. Så hold koken, fruen, og fortsett med dine herlige betraktninger om dette og hint, mens du holder den stolte tradisjonen i hevd! Hilsen Astrid
SvarSlett