Det er det første av mange store valg disse ungdommene har tatt og et valg som for mange vil være med på å stake ut kursen i arbeidslivet. Senere skal de velge enda mer, men nå, i år har de hatt dette å tenke på - hvilken skole skal jeg gå på, hvilken linje skal jeg ha som førstevalg?
Det som er tankevekkende, er hvor forskjellig vi møter elver som søker seg mot henholdsvis teoretiske og praktiske fag?
Jammen hva skal du bli, spør vi en som skal på yrkesfaglige linjer.
Det er interessant at vi synes det er nødvendig å i det hele tatt spørre...For hvis du går elektro, eller bygg og anlegg, frisør eller andre praktiske linjer så ender du med et fag - eller svennebrev og er for såvidt noe. Men om du går SSp, eller allmennfag som vi foreldre ofte kaller det, hva er du da etter tre år? Jo, du er kvalifisert for å søke høyere utdannelse.
Hvorfor snur vi ikke oppned på problemstillingen ( eller hva det skal kalles) og spør elevene på allmennfag hva de skal bli?
Hvem kan vite hva man vil bli i en alder av 14-15 år. Det verste er at mange veier er stengt allerede før ungene får startet på den. Burde gjeninnført tilleggsår på ungdomsskolen slik at de som ønsker kan få "oppkaraktert" seg.Jeg var heldig som kom i den flokken som kunne velge og vrake, selv etter endt skolegang. Nå som all håndtverk og industri er flagget ut, og snekkere og andre flagget inn som billig arbeiskraft, er det snart bare frisører igjen. Vi har utkonkurert ungene og barnebarna våre.
SvarSlett