For noen uker siden stilte jeg følgende spørsmål på facebook:
Kan noen hjelpe? I fjerde klasse strikket vi lapper som vi sydde sammen til en slange. I femte sydde vi forklær. Men hva gjorde vi i håndarbeidstimene i sjette klasse? Hadde vi håndarbeid? Og hva med ungdomsskolen…Vi sydde en sparkebukse i åttende. Og vi lærte å hekle, vel nesten…Men hva annet? Det var noe med en sokk også, som sikkert skulle vært et par. Er det noen som husker hva som var pensum i håndarbeid i Barndommens dal på åttitallet?
Responsen var overveldende:
- vi sydde permomslag i patchwork
- veske eller bag av noe slag
- kappeskjørtene husket mange; doble kappeskjørt med strikk i linning og rynking med dobbel tråd.
- noen husker at vi vevde skjerf, noe som elevene i Barndommens dal gjør nå også.
- noen strikket bamser, andre luer og noen avanserte faktisk til votter.
- Det ble visstnok også vevd filleryer
- og av de som kom lenger enn til fastmasker ble det blant annet heklet rund toalettmappe.
Og som flere kommenterte, både av tidligere klassekamerater og andre som gikk på skoler i mer tettbygde strøk , vi var gjennom et allsidig pensum. Selvsagt var ikke alt like lystbetont, og noen var overlykkelige når den tilmålte tiden på håndarbeidssalen var overstått og vi kunne trekke ned i smia eller inn på sløyden. Men det var en langsiktig plan i det vi lærte, det var kunnskap basert å tidligere tilegnet kunnskap og mulighet for å lage noe brukbart. Det meste vi laget var i utgangspunktet ment for å brukes - det var få pyntegjenstander vi bar med hjem etter håndarbeidstimene.
Dagens elever har større fokus på leken kreativitet. Det gir antakelig bedre minner enn oppstukne fingre, svette strikkepinner og vindskeive sømmer. Men vi trenger begge deler og her som i de fleste andre situasjoner vi må lære det grunnleggende først.
Og hvem vet, kanskje får du et barn, eller har et barn som ønsker seg skjerf og lue til kosedyret, eller brudekjole til yndlingsbamsen?
Det er ikke så dumt å leke litt med nål og tråd. Begynn i det små og bygg opp kunnskapen din trinn-for-trinn. Og om du trenger litt ekstra inspirasjon kan du jo kikke innom her!
Det er noen ledige plasser både på kveldskurs og helgekurs i Søm av enkle plagg. Helgekurset er en gammel traver, det pleier å være hektisk og hyggelig. Kveldskurset er nytt i år, forhåpentligvis blir det like hyggelig men kanskje mindre hektisk siden det er større muligheter for hjemmearbeid mellom øktene.
Dette er jeg veldig opptatt av. Jeg synes det er underlig at vi som samfunn/voksenbefolkning ikke passer på å overføre litt basic ferdigheter til nye generasjoner. Når det ikke skjer på skolen - så tipper jeg at det er ganske variabelt hvor mye unger lærer hjemme også. Ikke ofte mine unger sy i en knapp - men en har lært seg å strikke og alle liker symaskinen i hvertfall.
SvarSlettDet er svært variabelt hva unger lærer hjemme. Og det er nok få foreldre som utfører nyttehåndarbeid med glede. Hvis de lager noe er det vel mest pynt og lystbetont.
SlettMine kan heller ikke sy i knapper, men det skal de kunne før de flytter.
Jeg sydde fotsid nattkjole med en bred kant av engelskbroderi nederst (blonden måtte jeg kjøpe selv; den gikk utenom skolens budsjett) - den ble nydelig, og jeg brukte den i mange år :-)
SvarSlettHer i huset har jeg hatt eldstedatter og klassevennine til "Elevens valg" som gikk ut på å sy skjørt - fra beregning av stoff via bytur for å kjøpe stoff til søm, stryking og til slutt bruk. Det ble stoff nok til matchende tørkle, og de ble supersøte og svært fornøyde!
Men jeg har nok ikke vært så god til å lære dem dette med knapper og sånt... Og det var i alle speiderår jeg som sydde fast merker og stjerner og utmerkelser. Hm. Ikke bra.
Pludrehanneklem
Det prosjektet høres spennende!
SlettOg apropos speidermerker - det er mammajobb! Jeg mener å huske at det var ganske spesifikke mål å forholde seg til?
Vi på Oslo Skolemuseum arbeider med å samle, bevare og formidle osloskolens historie - også håndarbeidets plass i skolen. Søndag 2.mars har vi et arrangement med et foredrag som tar for seg teoretisk og praktisk kunnskap i skolen + strikkeskole. Se http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/satsingsomrader/kunst_og_kultur/oslo_skolemuseum/arrangementer_3/
SvarSlettI våre lokaler i Møllergata har vi bl.a. en utstilling som viser utviklingen i pensum for faget håndarbeid fra nitid kunnskap anno 1900 til ny holdning innført ved mønsterplanen av 1974. Vi har åpent torsdager 12-18. Velkommen!
Med vennlig hilsen
Bente Clausen
Oslo Skolemuseum
Tlf.22 99 33 90
Postadresse: Møllergata 49, 0179 Oslo
www.osloskolemuseum.no
Hei Bente. Jeg har store planer om en tur til Oslo Skolemuseum, men du vet...det er umåtelig langt fra Asker og inn til Tigerstaden. men det på søndag, det høres spennende - kanskje jeg klarer å få det til.
SlettJeg er -54 årgang, og vi strikket votter i 5. og sokker i 6. Jeg HATET det. Men så, som tenåring, så jeg en så lekker strikkeoppskrift i Det Nye at jeg bare måtte kjøpe garn og pinner. Metoden "fest en sikkerhetsnål og se hvor mye det har vokst" var helt forløsende! Etter det vet jeg ikke hvor mange plagg jeg har strikket, men sikkert over 100. Så skjøt jeg i været som 13 åring, ble 175 cm på et år, men var like tynn. Det fantes ikke bukser med forskjellige lenger, så for å slippe å velge mellom høyvann eller kjempevidde, begynte jeg å sy. Gikk som ungjente og sjekket moten, og gikk hjem og kopierte. Det utviklet seg, og inntil ganske nylig, sydde jeg alle mine klær selv. Dressjakker med slag og passpoilerte lommer, kåper, bukser, skjørt. Alt selvlært, ved å følge Stil og Burda mønstere. Har de fleste fortsatt, så hvis du, fru Storlien, har bruk for dem i en eller annen "vintage" sammenheng skal du med glede få dem av meg. Jeg vil på kurs hos deg, kanskje mest vedr. brodering. Kan hardangersøm, men dårlig på plattsøm, og har aldri prøvt smøyg, som ser rågøy ut! Hilsen Astrid, fortsatt med venstre pekefinger
SvarSlettDer er du inne på noe viktig - motivasjonen! Det å se at det man lager faktisk har en misjon, at det kan brukes og at du har lyst til å gå med det.
SlettOg ja, mønster mottas med varm takk - de gamle er endel finere enn de nye. ta de med på kurs:-) Smøyg i midten av mars, eller kanskje vente til arm er god og s ehva som blir satt opp til høsten?
Intressant tema. Jag studerar på gamla dar, född 1966, på Linköpings Universitet. Utbildningen heter Slöjd hantverk o formgivning o nästa år ska jag skriva C uppsats o en av tankarna är just detta om vikten av att klara sig själv på flera plan o främst inom det praktiska. Som det är nu skryter nästan endel med attt de inte kan sy i en knapp som att de har haft viktigare saker för sig än att lära sig detta!
SvarSlettJA! Det er akkurat som om det er fint å ikke kunne sy i knapper eller gjøre andre helt grunnleggende reparasjoner. Her i Norge har det vært en strek vinkling mot at alle bør ta høyere utdannelse, og det kan virke som om endel av disse såkalt "velutdannede" synes det er under deres verdighet å utføre fysisk arbeid.
Slett''sydde permomslag''. Det gjorde vi også. Men ikke patchwork, og vi broderte på. Min var kjempefin! Så var det helvolangskjørt (eller kan det ha vært halvvolang?), et par mislykkede bukser, og en komplett ubrukelig nattkjole i et slags poplin-lignende stoff, med knallhard rynkekant øverst og rynke-/rysjeseler. Rynkingen var så tett og tykk og hard at det var umulig å ligge komfortabelt i den, men stoffet var søtt; hvitt med små roser på.
SvarSlett