Et hundeliv

Duuu, har du noen ganger lyst til å bare trekke dyna langt opp over huet og bli liggende til alle andre har dratt på jobb og skole? Og så, når huset er tomt og telefon og pc ligger nederst i skittentøykurva kan du traske ned på kjøkkenet og spise alt du finner?
Har du noen ganger lyst til å bare ligge på sofaen, småsove litt, klø deg på magen, se litt ut av vinduet, tasse ut på kjøkkenet og se om du finner noe spiselig og småsove litt til?

Vel. Sånn har jeg det nå. Jeg har hørt om å møte veggen Vel, jeg føler jeg har endt opp i en svingdør.

Det får så være at gjengen sendte meg på en tre uker lang boot camp i sommer. Mens de gjorde Junaiten gjorde jeg Grenland ( eller ihvertfall deler av Grenland). Stille og omtenksom var jeg der, dag etter dag etter dag og gjorde mitt til at de skulle få en flott ferie. Og hva fikk jeg? Hes stemme og en rull rosa hundeposer. 

Jaja, jeg er kjekk og grei og husker ikke så godt så det kunne vi latt passere. Hvis ikke dette hadde kommet opp:

De skal ha fest. De planlegger mat. Masse mat. Det snakkes om steik, ostefat, tapas, skinke, focaccia. Matmor baker, og baker og de smaker. JA, jeg skriver DE. For får jeg noe? Neiheidu.  En og annen halvt nedtråkket smule. Og de snakker om bordkort, hvem skal sitte hvor, hvem snakker best med hvem. Hvordan løser vi dette? Eller dette?  Og har vi noen forsangere.

Og jeg ,vet dere, jeg gleder meg jeg. Jeg liker fest.

Jeg tror egentlig at om jeg hadde hatt et motto så kunne det vært

Til hverdag og fest er Laika best

Fint, ikke sant?

Men vet dere. Jeg er ikke invitert. Jeg skal reise bort den helgen jeg. Til en venninne. Venninner er fint altså, alle trenger gode venner. Men akkurat når det er fest?

Ærlig talt, er det rart jeg har lyst til å trekke dyna over huet?