Nødvendigheten av små, tette sting

Det blir en og annen omsøm av bunad...Noen skal syes ut, andre skal syes inn. I begge tilfeller kommer gjerne kunden med følgende utsagn ; det er bare litt i livet.
Men selv om det bare er akkurat over ribbeina det strammer så må foldene eller rynkene i stakken også legges om. For det sier seg selv at det er liten vits i å sy ut eller inn x antall centimeter over linningen og så bare snurpe sammen slik at stakk og liv stemmer overens.

I går sydde Fruen om en slik bunad, og den var forsvarlig satt sammen. Der man vanligvis klarer seg med en eller to sømmer var det for sikkerhets skyld hele åtte runder med symaskin, i en fiffig kombinasjon av rettsøm og sikksakk. Dette tar tid å plukke opp, og selv om tanken nok har vært at bunaden skal være ekstra slitesterk så stemmer ikke det. Like lite som villfarelsen om at små, små sting på maskin er bedre og mer solid enn en søm med vanlig stinglengde.

Tenk deg selv, små sting tilsier mange flere hull i stoffet. Og mange små hull i stoffet fører til? Økt slitasje og flere hull som skal usynliggjøres om bunaden en gang i tiden skal syes ut. Særlig på silke og sarte stoff er dette problematisk.
At det tar mye lenger tid å plukke opp en søm med ministing er en annen side av saken...

Men mens man har sittet krumbøyd og plukket og plukket kom man til å tenke på et avsnitt i en bok av en forfatter som var en viktig del av oppveksten; Et Mårbackabarn av Selma Lagerlöf.

Maja Råd heter kapitlet og er en enestående skildring av hvordan klær ble til i det gamle bondesamfunnet, før papirmønster og ferdigklær kom inn i dagliglivet:

Maja Råd får en riksdaler dagen og når hun får god hjelp med skjorter og ermer som hos oss, kan hun sy en kjole om dagen. På den måten får vi kjolene våre sydd for en riksdaler og det synes vi er ordentlig billig.
Livene syr Maja Råd bestandig selv, for de er det viktigste. Det skal være ett ryggstykke og to svingstykker og to sidestykker og to forstykker, og på forstykkkene skal det være to brystfolder som er så forferdelig vanskelige. 
Alle liv skal sitte nøyaktig og glatt etter kroppen, så det ikke finnes en rynke. Og det er det som er så vanskelig, men det kan Maja Råd. Og det er det som Maja Råd tror at Gerda kan lære seg, men om Emma Laurell og meg sier hun bent ut, at hun aldri kan tro at vi kan lære å sy et ordentlig liv. 


Selma Lagerløf skriver også, og denne holdningen tror Fruen kan være  en medvirkende årsak til ideen om at det er så vanvittig lurt å sy med små, små sting; Vi bruker å spørre Maja Råd om hun ikke skal skaffe seg symaskin, men hun sier at det kommer hun aldri til å gjøre. Nei, aldri, så lenge hun kan tre i en nål.
Når man syr for hånd skal stingene være jevne og tette på en annen måte enn når man syr med maskin. Og derfor tar vi med oss deler av gamle dagers kunnskap inn i vår verden, uten å alltid stoppe opp og tenke over hvorfor vi gjør slik eller slik.

Denne, og resten av Selma Lagerlöfs romaner og fortellinger ble flittg lånt på folkebiblioteket i Barndommens dal. Helt til man i en alder av 11 -12 år hadde spart opp nok ukelønn og bursdagspenger til å kunne kjøpe samlede verker selv. Og den følelsen, å sitte i baksetet på den orange Datsunen med en eske med egenkjøpte bøker ved sin side, den husker Fruen. Den kan nesten sammenlignes med å ha sydd et perfekt liv til en kropp som ikke innehar standardmål...