Når man strikker genser til kjæresten er det viktig å strikke inn et hår i bolen. For å være sikker på å få beholde Høvdingen trygt i hjemmets lune arne legger Fruen gjerne inn et par tre hår i ermene også, noe som sjelden byr på noe problem med tanke på et visst sørgelig hårtap.
Nå er det mange år siden Høvdingen ville ha ny genser/kofte/jakke, ettersom han mener det er evig nok med den bunken som ligger på øverste hylle i skapet. Det er en gåte for enkelte i hjemmet at et klesskap kan bli for fullt, så man prøver stadig å friste med nye og spennende oppskrifter eller visning av lekre garnnøster. Samtidig må det innrømmes at det hadde vært hyggelig om enkelte av plaggene man har strikket ble brukt litt oftere enn hvert jubelår.
Men, kanskje er han også påvirket av Fruens bunadsying, og føler at fargene i Setesdalgenseren strider mot lokale skikker der borti dalen? For det er liten tvil om at broderiet man laget er fra før man ble bunadtilvirker, og derfor er mer nyskapende enn tradisjonelt og riktig. En ting er sikkert, om vi noen sinne skulle tatt en tur til fagre Setesdal ville man ikke akkurat insistert på at Høvdingen tok på denne genseren...
Fruen som vokste opp mellom høye fjell og dype daler har mer overtro å ta hensyn til, særlig når gaver skal gis. Man kan for eksempel ikke få eller motta en kniv eller en saks uten å gi en mynt tilbake. Myntens verdi er uviktig, det kan godt være en italiensk lire fra før euroens innmarsj, eller kinesiske penger med vag verdi. Det må være en mynt, for kniver og sakser kan ikke gis i gave. De kan skjære istykker selv det beste vennskap.
At man får besøk om kvelden hvis man mister en kniv i gulvet er for lengst bevist, selv om ungdommens versjon fra sommerjobbing på fjellstue ikke fungerte; Å miste en boks med kniver i det flislagte kjøkkengulvet så kokkene og sausen skvatt oppetter veggene resulterte ikke i voldsom pågang av lokale helter...
Korrekt eller ei, broderiet er vakkert. Etter jeg ble strikkefantast (ganske nylig), så maser jeg stadig på min kjære om ikke han vi ha en genser. Han er en isbjørn som trives bra i t-skjorte og skinnjakke midt på vinteren, så hva skal vel han med en genser som blir alt for varm uansett? Jeg er i gang med et skjerf og det går han allerdnødigst med på at han skal ta i bruk. For sikkerhets skyld har jeg strikket inn et par hår...
SvarSlettJeg visste ikke at man kunne motvirke knivgavens ulykkesbringende kraft ved å gi en mynt i retur! Nå ble jeg glad. Jeg mistenker/håper at vi får et knivsett vi har ønsket oss, som julepresang fra mine foreldre. Da kommer det mynter deres vei. Ellers har jeg hørt at man aldri må gi kniver i bryllupsgave - det gir problemer i ekteskapet. Med mynt-retur gaven så er det jo håp.
joda, hvis du gir en mynt/penge i retur "kjøper" du kniven/saksa og motvirker dermed den negative effekten.
SvarSlettSkjerf er også fine kjærestegaver, og kanskje han trenger et par lovotter etterhvert?
Hva? Betyr det at jeg finner ekskjærestens hår i mannens strikkede genser? Eller nei, forresten. Det glemte hun sikkert, og det er jo heldig for meg! ;-)
SvarSlettHH, det må hun ha glemt ellers hadde hun ikke vært eksen hans :-)
SvarSlettHH: Den genseren er nok hårløs, men du er nok mindre sjalu enn meg - jeg ville sikkert sendt den på kokvask...
SvarSlettHusflidskorrekt er ikke alltid i tråd med gamle tradisjoner. Jeg har sett riktig mye fin gammel løyesaum som slett ikke ville blitt godkjent i dag. Ta en tur innom det lokale museet i Setesdal så skjønner du hva jeg mener.
SvarSlett