Det nærmer seg 17.mai!

Fruen venter på dagens første kunde, i dag skal en bunad syes inn og en annen bunad syes ut. Det er den veien det går for mange av oss, vi endrer oss i uønsket eller ønsket retning...
Systua begynner å fylle seg opp, avtaleboka er fin og full og arbeisdagene fram mot grunnlovsdagen kunne definitivt vært flere. Som selvstendig sydame med stor sans for frihet og inntekt er det lett å si ja,ja,ja til jobb og så ende opp med lange kvelder og korte netter de siste ukene. Heldigvis kan man ta seg en dupp på sofaen innimellom. Det gjorde Fruen i går kveld, og våknet og trodde hun hadde hjerteproblemer grunnet tungt trykk langs venstre side og pusteproblemer. Det viste seg at lystige Laika hadde lagt seg godt til rette, og jammen er det rart hvordan en hund på snille seks kilo kan veie oppimot femti kilo i sovende tilstand. Vanskelig å flytte var hun også, venninna. For bekymrede kunder må det her tilføyes at hunden har skjønt at fanget er opptatt når Fruen ser strengt på henne og sier JOBB. Hvis man derimot sier PRIVAT, spretter hun opp i fanget. Dette innebærer hårløse bunader, men noe mer lodne strikkerier til de nære og kjære!
Og til sist, en liten påminnelse til dere som har hatt bunaden i vestvendte skap ( der krymper de mest), nå er det på tide å gjøre noe med det. Sy om, gå tur hver dag eller investere i super-oppstrammende undertøy. Lykke til!