et hyggelig møte

Jeg var nitten - tyve år og gikk på sømlinje og målet var, som for de fleste andre som går på sømlinje, å bli designer. På den tiden gav storesøster meg en bok om designeren Elsa Schiaparelli, hun med skohatten, shocking pink og hummerkjolen. Hun laget de mest fantastiske designs og samarbeidet tett med kunstnere, blant annet Salvador Dali.
Jeg ble aller mest fascinert av broderiene hennes og den friske fargebruken, men det jeg også husker er historien om hvordan det hele startet- en strikket genser med sløyfe i halsen. Sløyfen var strikket inn som et trompe de l'oeil, altså et slags tredimensjonalt mønster.
På denne tiden strikket jeg mye, men fant aldri helt ut av hvordan dette hadde blitt gjort. Noen år senere oppdaget jeg Kaffe Fassett og hans måte å strikke mønstre på, men sløyfegenseren som ble vist på et lite svarthvitt fotografi i boka om Elsa Schiaparelli har jeg aldri helt glemt.

Og vet dere - i en monter i øverste etasje i Musee des arts decoratifs, lå den. Genseren.
Og jeg skulle så gjerne hatt et bilde med hele genseren, men akkurat da syntes kameraet at nok var nok og besvimte av mangel på strøm. Og dessuten, jeg tror jeg måtte stått på en stol eller klatret opp på kanten av monteren for å fått med hele og det gjør man jo tross alt ikke.