Frihet under ansvar

Det virker som om kunder legger lista for hva de spør om atskillig lavere i en butikk enn på en privat systue. Dette medfører færre morsomme episoder å fortelle om, men derimot flere hyggelige og lett oppdragende samtaler om dette med å bære bunad slik at man er korrekt kledd.
For Fruen inkluderer en korrekt bunad bruk av hodeplagg, minimal bruk av bunadparaply og sølvbelte bare der det er historisk korrekt. Når det gjelder egen jobb i dette, er det slik at ved fremstilling av enkelte bunader finnes det valgmuligheter, mens andre bunader er å regne som rene designprodukt med en mal som det ikke skal avvikes fra.
Her er det store muligheter for feilskjær, og spørsmål om å erstatte hodeplagg med noe nettere eller å bytte den hvite skjorta med noe mer fargesprakende og gildt har dukket opp. Dessverre for kunden kan ikke Fruen bifalle slike kreative innspill, og må holde seg knallhardt til tjenesten i bunadpolitiet. Det er nemlig slik at selv om folk i riktig gamle dager var tvunget til å bruke det de hadde tilgjengelig, og ikke tok så hardt på dette med tilhørighet, er det ikke slik i dag. Hvorfor det er slik finnes det flere svar på. Her er noen løsninger:
- folk flyttet mindre før. Dette medførte at gudbrandsdøler hadde liten tilgang på tradisjoner fra Telemark
- økonomien var svakere, det var mindre å kjøpe og folk hadde mindre å kjøpe for.
I noen områder av landet var det sterke tradisjoner for hvordan folk gikk kledd. Øverst i Gudbrandsdalen holdt råndastakken seg som hverdagsplagg til et stykke inn på 1900-tallet og gikk deretter over til søndagsklær og så festantrekk. Derfor finnes det flere valgmuligheter på stoff til stakk og liv ( alle vevde ikke nøyaktig det samme stofffet og noen hadde kjøpestoff i livet), det var ulike skjorter til hverdag og fest og forklærne endret seg opp gjennom årene avhengig av mote og tilgang på stoff. Festbunad fra Gudbrandsdalen derimot, ble skapt av Aksel Valdemar Johannesen i 1913, og selv om det har vært endringer opp gjennnom årenes løp er disse styrt av forhandler og ikke av historiske funn. På denne bunaden, som på mange andre som er skapt utfra en ide om hva som er pent og kledelig finnes ikke aksept for slinger i valsen. Her følger man broderioppsett og monteringsmal til punkt og prikke!
Hva som er  rmorsomst å sy er et vanskelig spørsmål. For tiden broderer Fruen silkeforkle til Marie Aaenbunad fra Østerdalen. Nydelige blomster i sarte farger skal slynge seg langs kanten, vakkert blir det men noen ganger er man sterkt fristet til å brodere et blad med den trådstumpen man har igjen istedenfor å feste tråd, tre nål med ny nyanse og brodere syv sting.
Derfor sier Fruen at det å sy og bære bunad handler om frihet under ansvar. Hvis man kjenner historien har man større muligheter for å leke litt, endre tilbehør og skape en personlighet i bunadbruken. Men å endre bare fordi man synes skjorta er kjedelig, det går ikke . Nemlig.