tirsdag 30. november 2010

Det lyser i stille grender

Få opplevelser forbindes mer intenst med jul enn å stå i stuevinduet i Barndommens dal, se ned i dalbunnen og over til den andre dalsiden mens Det lyser i stille grender surrer og går på platespilleren. Å stå der man alltid har stått, ventende på mat og gaver, se om det passerer biler på broa langt der nede, se lysene flakke på iskald kirkegård og vite at om få, små dager braker det løs med julefester i diverse avsidesliggende grendehus.
Tryggheten i å vite at selv om mye endres i oss og rundt oss vil mangt og meget bestå, og det vil alltid finnes et hjem der oppe. Nå begynner det å bli noen år siden sist vi feiret jul i Barndommens dal. Det er langt å reise med barn, bikkje, jule- og bursdagsgaver og to voksne i en bil blant mange andre biler. Det har blitt enklere å invitere de gamle hit. I tillegg er det Høvdingens store fine familie, der skal det også feires jul.

Etterat Storesøster døde føltes det vanskelig å ikke være i Barndommens dal hver eneste jul ( og hver påske og alle andre familiehøytider). Samtidig var de gamle alt på et tidlig tidspunkt klare på hva de ønsket, og de ønsket ikke at vi skulle komme oppover hvert år. De mente at også Høvdingen skulle få feire jul sammen med sine, og at vi ungfolket etterhvert skulle få etablere egne tradisjoner og få vår egen jul. Slik de selv gjorde da de var nygifte. De første året vi feiret jul alene var da Woody var ventendes. Det sier seg selv at ti dager etter termin var Fruen lite innstilt på å reise noe annet sted enn til nærmeste fødeavdeling/stall, og at man heller ikke var særlig selskapelig anlagt. Nå fikk man  første ønske oppfylt, og gjestene kom tett utover julehelgen for å beskue familiens nye juleglede...
Etter dette har vi feiret jul både her og der og hjemme, og hjemmejul har seilt opp som en klar favoritt.

Det å være gift, eller i et forhold, innebærer et og annet kompromiss. For mange er dette med å reise hjem til jul et av disse. For etter noen år, hva er hjem? Skal det reises hit eller dit? Skal man være hjemme og be inn til jul i eget hjem? Kan man ha like gode og tette bånd i en familie om man ikke feirer sammen? For like mye som eget ønske om å reise hjem til jul, er det spørsmålene fra fjern og nær ; skal dere hjem til jul?  Det er ikke lett å finne den gode balansegangen mellom å være barn og foreldre, for nettopp det som var s fint med barndommens julefeiringer var jo det at d var hjemme, med vår egen julepynt, våre egne bokhyller, våre egne vaner. kanskje er det viktigere å gi de søte små den opplevelsen enn å gi dem familiejul hos besteforeldre?
I år ser det ut til å bli julefeiring av det rolige slaget, med oss fire her i hjemmet. Det blir uvant, men vi gleder oss.

7 kommentarer:

  1. Kjenner meg godt igjen her!
    Det er som du sier, kompromisser på alle kanter, eller rettere sagt, fordelt på to familier. Vi har enda ikke klart å etablere noen form for juleaftenrutine, men det nærmer seg. Begge vi voksne har nok fått nok av å pakke bil, unger og gaver for å kjøre i mange mil over fjellene. Jeg ønsker bare at vi hadde jatt et litt større hus, slik at vi kunne ha tatt i mot alle som vi egentlig mener "hører sammen" med oss på juleaften. Det hadde vært stas!
    I år blir det hjemmejul her også, med tilreisende svigermor. Det blir fint - og rolig - slik jeg liker det aller best!

    SvarSlett
  2. Det høres hyggelig ut å bare være dere fire også, men kjenner godt til problemstillingen. Det er ikke så lett å bryte ut av etablerte mønstre.

    Jeg har forresten en liten give away, som kanskje kan gjøre hverdagen litt leken? Se her: http://www.lekenhverdag.com/2010/11/give-away-med-tre-vinnere.html

    SvarSlett
  3. Vi har et par ganger "kun" vært oss som feiret jul, og det var faktisk veldig koselig.

    SvarSlett
  4. Enig. Og veldig godt skrevet.
    Nå ser det vi som er voksne. Dette er våre barns barndomshjem. For oss her i huset har det vært grunnleggende i mange år nå - at jul - det er hjemme. Og hjemme det er her hvor vi bor.

    SvarSlett
  5. Du treffer godt her: Julefeiring er fremdeles kompromisser hos oss - enda vi er godt voksne. Skulle veldig gjerne feiret hjemme, men med syke foreldre, stor storfamilie på begge sider og liten plass i vårt egentlige hjem, så er vi fremdeles julenomader. Annethvert år hos hans familie, annethvert år hos min. Akkurat nå skulle jeg gjerne sluppet. Men det aner meg at jeg kommer til å savne jul hos gamle foreldre når de ikke er der lenger.

    Ønsker deg en fredfylt adventstid :) (hvilket minner meg på at jeg egentlig skulle pakket gaver til adventskalender nå...)

    SvarSlett
  6. HH: Rolig jul er godt! Og så er det det med disse julegjestene at det er hyggelig når de kommer og hyggelig når de drar...
    Carina:Spennende! jeg skal inn og sjekke:)
    Pia: Og så er det lettere å holde ungene aktivisert og "i tømme" på hjemmebane.
    Eh, ja jeg mener jo mine da som har tendenser til å utagere bittelitt.
    Underveis: JA! vi bor hjemme, dette er et hjem, ikke et sted vi har mildertidig opphold til vi skilles og flytter HJEM...
    MittSnitt: Der er du inne på noe annet og veldig viktig, nemlig det å savne muligheten til å feire jul "hjemme" når det ikke lenger er mulig. Det kverner oppi hodet innimellom.
    Netty: Hjem til jul?

    SvarSlett