Juleskjørt

 Frem fra glemselen:

Fru Storliens adventskalender, Juleskjørt

Jeg har holdt endel sykurs i år, og et tilbakevendende tema er hvor mye ( eller dessverre hvor lite ) jeg syr til meg selv. På høstens siste kurs var jeg eplekjekk og lovde på tro og ære å stille i selvsydd på husflidslagets julemøte.

Men, det var dette med tiden da, som ikke alltid strekker til for alt man skal, bør, må og vil.

Løsningen ble å stupe inn i skapet og hente ut det ultimate juleskjørtet.

  

 Jeg har ikke sydd det nå. For å være ærlig så har det hengt i skapet i noen år uten at jeg har klart å finne noen glimrende anledning. Men altså, denne uka fikk skjørtet være med på møte ( og en liten snartur innom butikken ).

Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrandes juleskjørt så finner du forklaringen herr: 

Dette trenger du:

-Rundklipt duk i passe størrelse,

- skråbånd 

(-glidelås 20 cm. ) allternativt en knapp

- merkekritt eller blyant

- sytråd 

-knappenåler

- målebånd 

- saks 

-symaskin 

- strykejern.

    

Dette gjør du:

1. Finn midtpunktet i duken

2. Marker midtpunktet med et lite kryss

3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 

4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 

5. klipp en splitt og sy i glidelås. 

6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...

Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

på systua

 

Få deg en hobby skrev jeg kjekt og greit forrige mandag. 

Og siden sist har jeg faktisk fått meg en liten hobby. Jeg syr munnbind. Nå ligger det muligens litt for tett opptil deler av det daglige virket til at det er ren og skjær hobby, men siden det ene og alene er til glede for nær familie og ikke avhengig av inntekt så velger jeg likevel å kalle det en hobby.

Forrige helg visste vi jo at det kunne gå mot nedstengning igjen og mandag brukte jeg noe av bunadkursene på å gå gjennom hva den enkelte kan jobbe med på egen hånd. Deretter satt jeg tirsdag og satte opp arbeidsplan for den enkelte og et ringeskjema.

Digitale kurs er en ting, men når du fordelt på to kurs har femten ulike bunadprosjekt å forholde deg til er det ikke helt enkelt å ha felles undervisning hverken i et klasserom eller på en skjerm. Derfor gikk jeg systematisk til verks og dividerte kurstiden på antall  deltagere. Den tiden delte jeg i to, og så satte jeg opp et skjema hvor deltagerne fikk hver sine klokkeslett. Noen kontaktes på telefon, noen på messenger og noen på facetime. Og alle får to samtaler, slik at små oppgaver kan løses i mellomtiden.

Skjema og den enkeltes arbeidsoppgaver ble sendt ut på e-post med med påminnelse om å sende bilder av mulige problemer i forkant av kurset. Om det fungerer i praksis vet jeg ikke, det får vi se i morgen. Men målet er at alle deltagerne skal få sine to tildelte tidsperioder med meg, og at vi får satt opp en plan for videre arbeid for  kveldskurset som ikke avslutter før om en uke.

Puh. Litt stress, litt mye å tenke på og samtidig  - litt heldig fordi jeg fikk brukt forrige mandag ti å planlegge slik at ikke nedstengnigen kom helt bardus på. 

Men - ganske fint å bare sitte på systua og sy munnbind nå i helgen. fant forresten et innmari fitn stykke bomullstoff som jeg kjøpte i København i bloggens spede barndom... Og det der med at noe er for fint til å brukes er bare tull - nå er det tre fjonge munnbind istedenfor hyllefyll.

PS. Nettet er fullt av gode forklaringer på hvordan du syr munnbind. Sy mer enn et - det første er mest fiklete og så går det greit etterhvert. 

Knappejakt

I fjor høst, omtrent på denne tiden, var jeg i Molde og hadde broderikurs. Som jeg gjerne gjør, tok jeg turen innom Husfliden for å se etter fristelser i garnavdelingen. Og ikke uventet gikk jeg ut igjen med nye garnnøster og oppskrift på rosejakke. Strikketøyet ble med på Unesco-samling i Bogota og et par andre fine turer før jakka ble ferdig, med knapphull og det hele. Så langt, så godt...

Nå dukket neste utfordring opp - knappene.

La meg først nevne at jeg har "endel" knapper. Men noen var for store, noen for rosa, andre for røde, noen for kantete og kort oppsummert så var det noe galt med alle knappene mine. Ikke fant jeg noen fine i salg heller, så rosejakka har ligget ( og ligget). Samtidig vet jeg at jeg har de helt perfekte, matte glassknapper et eller annet sted. Problemet er at jeg ikke aner hvor det stedet er.

I dag kapitulerte jeg. Enten må jakka ligge knappeløs og omtrent ubrukelig eller så måtte jeg finne en erstatning for de sporløse  og perfekte kanppene. Jeg endte opp med noen glassperler som jeg ikke vet hvor jeg har kjøpt eller hvorfor jeg i det hele tatt kjøpte de. Sydde fast og kneppet fortløpende. 

I morgen skal jakka på.

Jeg ser ikke bort fra at de sporløse og perfekte knappene dukker opp i løpet av 48 timer. Men om så skulle skje kan jeg jo bare bytte før jul. 
 

Sting, sting, sting

 Noen ganger, når jeg riktig skal kose meg og ikke har noen store prosjekter på gang finner jeg fram litt stoff, litt broderigarn og en skikkelig god nål og setter i gang. Det medfører at jeg har en og annen ikke spesielt vellykket ufo liggende, men noen ganger blir resultatet til å leve med. 

Noen ganger tar jeg opp og broderer på nytt, andre ganger fyller jeg på med flere sting. Som her, hvor jeg la inn kontursting mellom feltene i plattsøm. Tro du meg, det hjalp. 

Legggsømmen er forresten sydd med et chenillegarn jeg kjøpte på slutten av nittitallet. Jeg velger å se på det som et bevis på at selv det mest ukurante garnnøste kan komme til nytte en vakker dag. Hva jeg skal bruke de resterende 49, 70 grammene til et mer usikkert...

Og så ble det høst

 Neida, jeg ligger ikke utstrakt på et svaberg eller nyter utsikten fra en stein på fjellet. Jeg har vært på jobb i flere uker og synes som vanlig at hverdager er gode dager.

Kurssesongen er i gang igjen og med gode rutiner, god avstand og godt humør satser vi på at alt ( ihvertfall det meste) går etter planen utover høsten. Jeg synes det var vanskelig å motivere meg før oppstart, for det er så mye fram og tilbake, usikkerhet og nye beskjeder og alt som skal skje må planlegges med et forbehold om mulig avlysning. Men sånn er det og sånn blir det en god stund til. Vi har fremdeles en pandemi luskende rundt hushjørnene og det skal det tas hensyn til.

Det innebærer at jeg stiller med sprit til fri benyttelse på alle kurs, vi holder avstand og alle opplyser om allergier og andre årsaker til nysing. Og så bruker alle vettet og holder seg hjemme hvis de har symptomer. Det fine oppi alle regler og stramme rutiner er den generelle gleden over å være i gang igjen. Og selv om jeg har slitt med motivasjonen før sesongstart kjente jeg, da jeg stod foran en gruppe bunadsyere lørdag formiddag, at det er utrolig godt å være ute og svinge nålene igjen. 

Her hjemme er det også nye tider. Studenten har flyttet til en storby, Høvdingen jobber nesten hele tiden på bortekontor og gymnasiasten er i gang med siste år og ser fram til å forlate barndomshjemmet om et års tid. 

Denne helgen skal jeg ikke jobbe, jeg skal feire en god venninne som fyller 50 år ( velkommen etter sier jeg). Og så har jeg tenkt å sy en bukse til gymnasiasten. Her forleden kjøpte hun en brukt bukse med ødelagt glidelås og etter at jeg hadde irritert meg i flere dager fordi jeg måtte skifte glidelås var jobben gjort på halvannen time. Jeg trengte et vennlig spark bak for å bli påminnet om at det egentlig er innmari hyggelig å sy "vanlige klær" og nå tror jeg jeg skal benytte meg av den gnisten og bla gjennom mønstersamlingen for å finne noe fjongt. 

Dagens tips:Varme tær

Det har hopet seg opp med større og mindre biter ullstoff. Noen som faktisk kan bli noe , f.eks. prøvelapper, og andre som ikke er til så mye mer enn å ta opp plass. Forrige uke ryddet jeg i bunken av småbiter. Jeg sydde sammen to lag og så brukte jeg såler fra diverse sko her i huset, klippet ut og sydde i sikksakk eller rundt og rundt for å feste lagene enda bedre sammen.
Og vips hadde vi gode og varme ullsåler.

Det fungerer fint med grundig tova ullgensere også, I tillegg er det en fin måte å kvitte seg med sytråd. Jeg har en mengde trådsneller i relativt ukurante farger og klarte å tømme et par.

Dessuten er det en fin måte å øve seg ved symaskina ( i tilfelle du eller noen i familien trenger å øve seg på jevne sømmer).

helgehygge

  

Etter en nokså tung høst hvor det har blitt produsert svært lite utover det aller mest nødvendige er det godt å merke at det går litt lettere. Strikketøy blir både påbegynt og avsluttet og hvis jeg legger godviljen til har vi kanskje ny duk ( nyny endatil) før jula er over. Nåja, jeg tror vi skal være nøkterne og huske at jula kan vare , om ikke til påske, så ihvertfall til tyvendedagen.

  

Vi har ikke begynt å pynte, det får vente noen uker til. Den eneste gangen jeg pyntet skikkelig tidlig var for nitten år siden. Da hadde jeg termin på Luciadagen og hadde visse planer om å føde en uke eller to før termin. Derfor var vi ganske ferdige til jul første desember. Ikke at det hjalp da...den håpefulle ventet standhaftig til første juledag.

juleskjørt

Og så har vi de andre juledukene da....de som er så fulle av glitter og dekor at de liksom ikke passer inn noe sted. 

En slik en, stiv, rund og glorete ( her er ikke gild beskrivende nok) endte som skjørt for noen år siden. 

  

Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrande juleskjørt så finner du forklaringen her: 

Dette trenger du:

-Rundklipt duk i passe størrelse,

- skråbånd 

(-glidelås 20 cm. ) alternativt en knapp

- merkekritt eller blyant

- sytråd 

-knappenåler

- målebånd 

- saks 

-symaskin 

- strykejern.

    

Dette gjør du:

1. Finn midtpunktet i duken

2. Marker midtpunktet med et lite kryss

3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 

4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 

5. klipp en splitt og sy i glidelås. 

6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...

Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

Hoho, merry kitch-mas

morgenstund ( med lo i munn)

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe med garnlageret mitt.

Vanligvis innebærer dette å sortere garn etter tykkelse og kvalitet og sette opp en liste over hva jeg mangler for å kunne strikke noe av det jeg har liggende.

Nå skal jeg ikke være så naiv. 

Hvis jeg har nok til en lue skal jeg strikke en lue, ikke et skjerf eller en genser.

Hittil går det aldeles glimrende. Jeg har strikket tre luer, som ingen vil ha,

 og vurderer å belønne meg selv med fire nøster ubleket finull for å lage en stripegenser.

Ideen er at jeg da kan kvitte meg med umåtelige mengder små restenøster.

Problemet er at jeg antagelig går tom for minst en farge underveis og må supplere enda en gang, og så er det på`n igjen. 

Hmmm, kanskje jeg ender med stripevotter i babystørrelse? Som Jensemann og spekefjøla, bare i tekstil utgave...

Jeg skal ihvertfall ikke strikke fingervanter. 

Da jeg jobbet i garnavdelingen i Møllergaten kom det en dag en godt voksne dame inn og trengte hjelp til felling ( og opplegg ) til fingrene i en vante. Hun var relativt oppskjørtet og frustrert og snakket på inn- og utpust og skjønte ingen ting. Det gjorde ikke jeg heller, men jeg kom rett og slett ikke til orde. Heldigvis snakket hun seg selv fram til løsningen og takket meg hjertelig for all god hjelp før hun tok med strikketøyet og gikk igjen.'

Jeg hadde alltid litt dårlig samvittighet når hun var innom etter det, hun trodde faktisk at jeg hadde hjulpet henne og var utrolig takknemlig. 

Striper på langs og på tvers

I vinter var jeg en tur innom Telespinn, og det gikk jo som det måtte gå - jeg gikk ut igjen med en real mengde garn og et mønster jeg hadde tenkt å bruke som inspirasjon. Og med inspirasjon mener jeg maskeantall og antall centimeter hit og dit. Jeg la trøstig i vei, planen var god og arbeidet vokste jevnt og trutt. Helt til , ja helt til hva...Jaja, samme hva. Det resulterte i hvertfall til at strikketøyet ble pakket bort og lå i akutt fare for å bli liggende. 

Helt til jeg også ble liggende...Der ser dere, aldri så galt så er det godt for noe...

Det som fikk strikkingen til å stagnere var at jeg ikke kunne strikke hele genseren med lyseblå striper nedover bol og ermer. Eller, selvsagt kunne jeg det men den ville blitt umenneskelig varm og tung. Så, de lyseblå ble avsluttet, men det ble veldig brått og veldig kjedelig og jeg ble veldig umotivert.

Løsningen ble å forlenge noen av stripene med maskesting i ulik lengde. 

Og da jeg kom på det var alt såre vel, helt til jeg oppdaget at jeg, i likhet med nettbutikken til Telespinn, var tom for det lyseblå garnet. I slike situasjoner er facebook virkelig nyttig, og etter å ha lagt ut en frenetisk etterlysning var garnet i boks dagen etter og genseren er ferdig.

Jeg har ikke sydd maskesting på mange år og husket at det var veldig vanskelig. Det var det heldigvis ikke - det er bare å følge strikkemaskene så går det så fint så.

  

Jeg synes den ble ganske fin. 

Det var det forsåvidt en til som synes, så det ser ut til at modellen beholder den inntil videre.

Franske fristelser - au ver a soie

Rett før påske bestilte jeg silke broderigarn fra den franske nettbutikken UniversBroderie.com.

Årsaken til at jeg valgte denne butikken fremfor de andre jeg søkte opp, var at jeg synes nettsiden var lett å finne ut av, men jeg skulle ønske de hadde en engelsk versjon. 

Jeg valgte å bestille to blikjent-pakker med et assortert utvalg av kvalitetene til Au Ver a Soie, en i rosatoner og en blåturkis. Slik fikk jeg prøvd ut flere kvaliteter, men det ble kanskje ikke akkurat det uttrykket jeg ville fått hvis jeg hadde hatt fem nyanser i samme kvalitet.

Til venstre : Soie d`Alger ytterst, mørk perlèe i to og Soie de Paris i to. Kontursting i perlèe.

Til høyre; Soie d`Alger ytterst i to, perlèe i de andre to ( de mørkeste) og Paris innerst. Kjedesting i metalltråd

Til venstre: Ferdig blomst med midtpunkt av Soie Gobelin ( og noen små innslag av noe gult jeg hadde liggende)

Til høyre ferdig blomst med franske knuter i perlèe. Fem snurrer på nåla uten noe problem.

Aller først - fargekartene er helt uimotståelige.  Jeg vil ha alt, og jeg vil sitte i et hjørnekammers og brodere på ramme resten av mitt jordiske liv mens noen leser historiske romaner med innlevelse høyt for meg.

Så var det de ulike kvalitetene, fra venstre mot høyre:

1. Soie de Paris, seks deltråder. Kan deles . Fin glans og dekker godt. Sitter fint fast i sprekker på fingertupper, men ikke like mye som nummer to

2. Soie ovale så ut som en litt kjedelig glatt tråd på snella men flatet seg ut og viste seg å bestå av flere tynne tråder. Her er det definitivt en fordel å bruke korte tråder når du broderer for å unngå at tråden rufser seg til.

3. Soie perlèe. Fin for å dekke flater, sikkert strålende på knapphull. Litt tynn på vanlige kontursting, men det avhenger jo også av hva slags effekt man er ute etter.

4. Mètallisè tressè er en , noe så sjeldent som, en samarbeidsvillig metalltråd. Jge brukte den på kjedesting og den la seg der jeg ville den skulle ligge. Ingen tvinn, ingen trådbrekk. Gledelig overraskelse!

5. Soie d`Alger så kjedelig ut, matt og trist. Men den kom seg ved nærmere bekjentskap, gav fin og dyp glans og satt ikke fast i fingertuppene mine. Syv deltråder og kan deles.

6. Soie gobelin. Tynn, lekker og deler seg ikke slik som soie ovale. Jeg antar denne kan brukes til vanlig håndsøm også, her la jeg den inn som et midtpunkt i den ene blomsten.

Til venstre ser du hvordan soie ovale "løser" seg opp.  Til høyre nærbilde av denne og favoritten soie `Alger

Hvis jeg skulle brodert dette for effekt ville jeg nok valgt andre farger, og ikke blandet alle kvalitetene. Men målet nå var i første omgang å prøve ut de ulike trådene og finne ut hva jeg eventuelt vil jobbe videre med.

Nettbutikken leverte raskt og de sender hyggelige eposter ( som jeg skjønner svært lite av). Siden jeg overskred den magiske grensen på kr 350,- kom det endel toll og gebyrer i tillegg. Det ville helt klart ha lønnet seg å legge inn to bestillinger. 

Komplett fargekart og oversikt over butikker som fører dette broderigarnet finner du på hjemmesiden til Au Ver a Soie. Den er heldigvis også i en engelsk versjon. 

PS. Innlegget inneholder direktelenker til butikk og leverandør. Jeg er ikke sponset og har ingen fordeler av at dere eventuelt klikker dere inn. Jeg er ikke sponset med så mye som en knapp og skriver det jeg vil om materialer jeg har betalt selv.

Ikkeno tommeltvinn

Jeg har endelig begynt å strikke igjen og opplever gleden i å strikke større plagg som faktisk blir ferdige. Og så finnes det plutselig, for meg ihvertfall, så mye spennende garn. 

For eksempel dette fra Telespinn... 

Som egentlig har vært på markedet i årevis, det er bare jeg som er sørgelig utdatert.

Jeg kjørte innom  på vei hjem fra Rauland, og jeg tror seriøst jeg kunne kjøpt opptil flere kilo garn.

Litt spent på hvordan det blir, det er første gang jeg strikker ovenfra og ned og mønsteret blir til mens jeg strikker. Det siste er en dårlig kombinasjon med at jeg ikke er spesielt glad i å rekke opp, og jeg har allerede lagt inn en plan som inkluderer utstrakt bruk av broderi. 

Vi har en russ i huset. Eller, han er jo ikke i huset hele tiden da...

Så på lørdag skeiet jeg ut med en colaboks. Og Netflix. 

Nå er jeg over på ensfarget strikking, det passer fint for mulige sene kvelder.

Påske 2017

Vi velger våre vinkler...

Utenfor hytta var det nesten helt bart og inne i hytta tapte jeg i Ludo så det grein etter  ( og i Yatzy og RummyCube).

Men kort vei unna var det fotogent silkeføre og brettspillbilder kan man da ta både før og etter. 

Garnet er fra Telespinn, og skal bli genser til meg. 

Veien, eller rettere sagt mønsteret, blir til mens jeg strikker. 

Hittil har jeg bare tatt opp en gang, så jeg er optimist.

Og hvis den blir litt for liten har Queenie meldt seg villig til å overta.