fredag 10. september 2021

Lettelse

 Det er så usigelig deilig å være i gang igjen etter en relativt trist vår og jeg håper høsten blir fin, full av kurs og hyggelige mennesker.  Sist helg hadde jeg broderikurs i Oslo. Mandag hadde jeg bunadkurs på dagtid og kveldstid, onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid og nå er jeg klappet og klar for helgekurs i broderi på Hamar. Men jeg kommer sikkert til å sjekke kofferten minst tre gnager i kveld, for jeg er alltid livredd for å glemme noe vesentlig. Materialpakkene for eksempel...

 

Dette skal vi gjennom i løpet av to dager. De to øverste prøvelappene skal vi sy helt ferdig. På den nederste er det lagt inn en del repetisjoner, for hvis du skal bli flink må du øve. Og øve. Og øve. 


Og sånn innimellom kursing har jeg holdt foredrag i et husflidslag og vært prøvenemnd som ble avsluttet med å gratulere en ny bunadtilvirker. Joda, jeg føler at jeg har fått tatt igjen litt av vårens avlysninger allerede!


lørdag 4. september 2021

The Chanel gown


Det skal visst komme en  ny film basert på hendelser i prinsesse Dianas liv. Og selv om jeg personlig synes både hun og etterkommerne bør få fred for spekulasjoner blir blikket lett dratt mot overskriftene. Hun var tross alt et av de store stilikonene i min barndom og en forfriskende avveksling fra syttitallets ganske blondeløse fremtoning.

I dag handler det om kjolen Kirsten Stewart ( tidligere vampyr wanna-be) bruker på plakaten for filmen Spencer . Kjolen er fra motehuset Chanel og det skal visstnok ha tatt 1054 timer å skape kunstverket. Det tviler jeg ikke på, den ser tross alt helt enestående vakker ut. 

Først blir jeg fascinert over at man kan bruke så mye tid på et plagg, men så går tankene over på mitt eget fag. For det tar mange timer å tilvirke en bunad og tenk om vi en gang kunne se en kjendis stråle i bunaden sin og si - denne tok det 671 timer å lage og den er verdt hver time? Hadde ikke det vært en fin vinkling?

Hva tror dere, skal vi prøve på det? Skal vi si at håndverk er viktig, håndverk har en varig verdi og håndverk er noe vi skal være stolte av? Og skal vi ikke snart innse at en arbeidstime med ullbroderi og perler på bringeduk bør være like verdifull som en arbeidstime med silketråd og perler på tyll.

PS. Jeg har ikke bilde av den aktuelle kjolen, så bruker heller bilde av en av skattene i bokhylla. Jeg ble ubeskrivelig glad da storesøster kom hjem fra språkreise med denne og selv om hjertet ikke slår like hardt for Diana lenger vil det alltid være noe spesielt med henne.