
torsdag 21. januar 2021
sting etter sting

mandag 11. januar 2021
Ikke helt i vater
Etter å ha vært gift både vel og lenge og vært kjærester noen år før det kan man gå litt tom for fjonge julegaveideer. da kan man enten ta sjansen på noe som ser lurt ut eller be om gaveønsker. Jeg gikk for den siste løsningen og ønsket var - et laservater. Eller er det en laservater? Som dere skjønner er dette ikke helt mitt fagfelt...
Konkret tips ble innhentet, objektet ble bestilt i nettbutikk og nettbutikken ble sporenstreks utsolgt. Det har vært en jevn og hyggelig informasjonsflyt hele veien og i dag kom den gledelige beskjeden om at varen har ankommet sentrallager og skal pakkes for forsendelse.
Hittil har jeg holdt meg tyst - for hva skal man egentlig svare på oppdateringer om at "deres innkjøp er forventet levert følgende dato"? Vel, i dag sendte jeg et hyggelig svar:
tirsdag 5. januar 2021
På'n igjen
Nytt år, nye muligheter og nye restriksjoner.
Men det var litt godt å tusle inn på systua i går, hente fram et passende prosjekt for å dra i gang arbeidsåret og sette på lydboka. For tiden hører jeg på Tor Bomann-Larsens biografi om Haakon og Maud og er i gang med åttende og siste bind. Jeg gleder meg litt til å bli ferdig, for det er til tider nesten litt for detaljert ( ok, det er for detaljert for meg og jeg hadde nok skumlest et og annet avsnitt om jeg hadde hatt muligheten). Men jeg har lært enormt mye om norsk politikk, krigshistorie og selvsagt - om kongefamilien. Alt i alt - veldig bra. Og så kan du jo alltids sy på maskin når det blir for detaljert om ministere hit og dit.
Nå gjenstår 13 timer og så må jeg finne noe nytt å fordype meg i. Jeg tipper det blir noe litt lettere fordøyelig... Kanskje en spennende krim som passer både til håndsøm og bilkjøring?
Har jeg forresten fortalt om da jeg i 2019 hadde med husets yngste på helgetur til Sverige? Vi kjørte gjennom värmlandske skoger og hvert tre og hver øde skogsvei som forsvant inn i intet minnet om diverse svenske kriminalromaner jeg hadde hørt på lydbok. Enden på visa ble at den håpefulle måtte legge bort hodetelefoner og egen musikk og holde sin lettskremte mor med selskap. Jaja. Kanskje ikke krim likevel...
Kanskje Greven av Monte Cristo? Eller en Verdensomseiling under havet? En av disse bøkene vi fikk i forkortet barneutgave på syttitallet og som plutselig viste seg å være mye mer spennende i originalversjonen.
onsdag 30. desember 2020
2020 - takk og farvel
Jo eldre vi blir jo fortere går årene og det kan være vanskelig å huske hva som hendte hvilket år. Flyttet vi hit i 2005 eller 2007, og hvor gammel er egentlig den eldste datteren til de i det huset. Og så nøster vi videre, bygger på med minner vi klarer å tidfeste og andre datoer. Det kommer ikke til å skje med noe som helst vi opplevde i 2020. Hvert minne, hver opplevelse, hver avlyste plan er behengt med coronavirus, hjemmeskole, hjemmekontor, munnbind og rikelige mengder håndsprit. Så kan vi jo spørre oss selv om det sånn helt generelt har vært et drittår, eller om det var noe bra også. Og ikke minst om det er noe som helst fint som skjedde i årets siste 40 uker?
Skal vi se? Det begynte så bra med bunadkurs, broderikurs og bunadmodul. Og stadig oftere ble det der viruset i Wuhan nevnt i norske medier. Likevel ble det en fantastisk helg i Ungarn med faglig påfyll, hyggelige mennesker og masser av fantastisk håndarbeid. Og så smalt dørene bokstavelig talt sammen.
Avlyste kurs og bunadmoduler, avlyste foredrag. Eller utsatt på ubestemt tid som egentlig er det samme. Har du ikke jobb så har du ikke jobb, enkelt og ugreit.
Så jeg broderte, monterte det som kunne monteres og ble fagansvarlig for et par kategorier i Store norske leksikon. Jeg broderte videre, fikk avholdt siste del av kurssesongen og fikk et par kategorier til i Store norske.
Norgessommer med mange uker på hytta og biltur til Bergen for å innkvartere studenten der og så liten rundtur med husets yngste. Og aldri så galt og blablabla, men vi bor i et vanvittig flott land. Og vips var det høst og det så egentlig ganske bra ut. Smittesituasjonen var tilsynelatende under kontroll så lenge vi holdt avstand og sørget for rikelige mengder håndsprit. Og apropos håndsprit...jeg har vært utsatt for et par varianter som bringer gode ( og mindre gode) minner fra diverse festligheter i ungdommen. Og jeg kan ikke være den eneste som bokstavelig talt har gnidd meg i hendene og tenkt noe sånn som at - denne her, du, den har du ikke kjøpt?
Bunadkurs, broderikurs og bunadmoduler gikk unna. En liten svipptur til Bergen og en liten svipptur til Kristiansand og så smalt dørene sammen igjen.
Avlyste kurs, digitale kursavslutninger og uvant mange frihelger. Og litt mer leksikonskriving som har vist seg å være rene nerdehimmelen. Altså - skrive om broderiteknikker, persianer og andre temaer jeg har et sterkt faglig engasjement for ( og fagkunnskap om). Det er jo bare morsomt!
Skal jeg nevne de digitale møtene? Med parfyme og nypussa tenner, men stort sett i tøfler? Og nå husker jeg å slå på lyden nesten hver gang jeg skal si noe og vinkle skjermen slik at de andre slipper å snakke til panna mi. Stort pluss med minimal reisetid, men jeg savner virkelig fysiske møter, småsnakk og øyekontakt.
Hmmm. Hvor endte dette egentlig? Vi rykker tilbake til oppsummeringen før jeg skriver meg helt ut på vidda.
2020 har vært et tungt år med mye usikkerhet og endring i planer. Jeg savner å kunne besøke foreldrene i Barndommens dal uten å engste meg for å ta med smitte. Og jeg synes det er ganske nitrist for de unge som skal avslutte videregående eller komme inn i nytt studentmiljø og som ender med å sitte mye mer inne enn det man strengt tatt skal i ungdomsårene.
Men så har det også vært mye fint. Jeg har fylt femti, jeg har feiret ( i meget beherskede former) sølvbryllup og jeg har gått inn i min andre periode som styreleder i Norges Husflidslag. Vi har klart å ha litt sosial omgang både innendørs og ute og barseltreff på zoom er betraktelig bedre enn alternativet som er å ikke ha barseltreff i det hele tatt.
Så får vi se hva det siste døgnet bringer. Men uansett, dette året glemmer vi ikke.
Og 2021 - jeg er så klar for å møte deg! Jeg er klar, med piggskoene på!
torsdag 24. desember 2020
julekveld
Og selvsagt de gode men ikke fullt så fjerne minnene med de søte små og den lille lystige.
tirsdag 22. desember 2020
Vårens kurs
Etter to kurssesonger som endte brått og brutalt med avlyste kurs og overgang til digital undervisning har det vært litt vanskeligere enn normalt å planlegge neste sesong. Det har rett og slett ikke vært så lett å hente fram optimismen og kjøre på. Men selvsagt blir det kurs, og så får vi bare ha muligheten for avlysninger i bakhodet.
Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag
Dagtid 10 - 14, Oppstart mandag 25.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer
Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag
Kveldstid 18 - 21, Oppstart mandag 18.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer
Brodering / montering av egen bunad -ekstrakurs, Asker Husflidslag
Dagtid 10 - 14, Oppstart tirsdag 19.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer
Innføring i ullbroderi, Asker Husflidslag
Helgekurs 30.- 31.januar. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.
Innføring i ullbroderi, Skedsmo husflidslag
Helgekurs 10.- 11.april. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.
Innføring i ullbroderi,Lom Husflidslag
langhelg 18.- 21.februar ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag) Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.
Kunststopping og lapping, Asker Husflidslag
søndag 14.februar Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet
Ullbroderi og enkel applikasjon, Hjerleid
Ukeskurs, 28.juni - 3.juli. På dette kurset jobber vi med de tradisjonelle teknikkene fra bunadene våre og setter stingene inn i nye sammenhenger. Vi begynner med løpende sting som kontursting, knuter og leggsøm før vi går videre til teknikker som dekker større felt. Du får prøve deg på ulike grunnsømmer, kjent fra blant annet Gudbrandsdalen og Nord-Trøndelag, sjattersøm og plattsøm som vi finner over store deler av Norge. I løpet av kurset blir det også gitt en innføring i ulike metoder for mønsteroverføring til ullstoff
Vi jobber også med applikasjon og beveger oss over i et
friere broderi. Underveis snakker vi om kulturhistorie, folkekunst og den rike
bunadtradisjonen i Norge.
Broder din egen bunad, Raulandsakademiet
Ukeskurs 5. - 11.juli. Mange drøymer om å brodere bunad anten til seg sjølv eller til eit familiemedlem, men manglar kunnskap for setje i gang. Eller har du kanskje starta og lagt bort arbeidet, fordi det ikkje blei slik du hadde tenkt? Nå kan du gå på kurs og få god hjelp med å koma i gang. Kurslærer har lang erfaring med bunadsaum og har hatt ei rekke kurs innan brodering og montering. Ho kan og ta med prøvelapper dersom du treng ekstra trening før du set i gang med sjølve bunaden. Det tek tid å brodere ein bunad, så du blir ikke ferdig på dette kurset. Men du kjem godt i gang og i samarbeid med kurslærar set du opp ein plan slik at du kjem i mål. Du kan og brodere plattsaumskjorter, men ikke skjorter med tellesøm.
I tillegg er det satt opp et høstkurs:
Ullbroderi på Raulandsakademiet
Helgekurs, 14. - 17.oktober. Noen har etterspurt ullbroderi, del to. Og dette blir et kurs hvor vi går litt videre fra innføringskurset, men jeg har også plass for ferskingene og de som trenger en liten repetisjon av grunnstingene.
onsdag 16. desember 2020
Snart er det jul
Hva skal jeg bake til jul spør jeg og har håp om detaljerte tilbakemeldinger og ønsker om både fem og åtte slag småkaker. Men responsen kunne vært heftigere og kan tyde på at det går mot slutten på tradisjonen med tolv slag små og noen store. Kanskje burde jeg heller gå for biscotti, makroner og andre utenlandske julekaker? Kul konfekt og eksotisk frukt istedenfor trauste kombinasjoner av gjennomstekte variasjoner av sukker, mel og smør?
Det blir færre og færre kakeslag og de fleste som baker opplever at avsetningen er større før jul enn i selve jula, for da har vi så mye annen god mat. Og kanskje er det der problemet ligger: vi har for god tilgang på mat. Ikke bare i jula, men hele året. Det er slutt på tider der jul og julemat var ensbetydende med et kjærkomment avbrekk fra hverdagen. I dag har vi kjøleskap og fryser som gjør utvalget av mat mindre sesongbetont , butikker som leverer på døra og kokebøker på internett. Vi kan finne inspirasjon overalt og tradisjon overstyres ofte av innovasjon.
Jeg vokste opp med velfylte kakefat i jula. Sjakkruter, sirupsnipper, berlinerkranser, kakevafler, goro, avletter, smultringer og andre lekkerier. Konditorfargene som plutselig forsvant fra butikkhyllene fordi de visstnok var tilsatt et eller annet mindre heldig. Og ja, det var de sikkert men ærlig talt - hvor mange dråpene brukte vi til melisglasur på pepperkakene? Og selvsagt gleden da fargene kom tilbake i ny og forbedret utgave.
Kakefatene var et tegn på at det var jul og at gjester var velkomne. Men hvor fote ber vi folk på kaffe og småkaker i dag? Har kaffeslabberas måttet vike for julelunsj og nyttårsbrunch?
Kaffebesøk har blitt mer uhøytidelige stikk-innom-besøk og da forventer man sannsynligvis ikke full oppdekning og åtte kakefat? Så, hvor mye skal man bake for disse juledagene? Kan vi ikke like gjerne slappe av før jul og ikke svette over seige deiger eller i jakten på underlige ingredienser ( hvor får man forresten kjøpt sukat i dag?) Ferie før ferien på en måte? Lade opp til jul? Det der skjønner jeg ikke helt, hvorfor desember etterhvert har blitt en sammenhengende kosemåned med julefilmer på tv, et ukjent antall julemiddager før jul og julepynt før vi er i gang med advent. Hva med å spare litt på jula og feire jul når det er jul?
Samtidig er jula tradisjoner og en høytid hvor vi gjentar det vi gjorde i fjor og årene før det. Adventskalenderen og de fiolette lysene må opp. Middagsmenyen er relativt stabil, klokkeslettene likeså. Julepyntingen frembringer minner om juleverksted med barn eller venner, objekter kjøpt på julemarked eller julemesser. Jula er minner, lukter, lyder og stemninger.
Og for meg er jula småkaker. Derfor tok jeg fram kalkulator for noen år siden og nedskalerte samtlige oppskrifter. Jeg trenger kakesortene, men jeg trenger ikke holde en hel armada gående.
Og så trøster jeg meg med at selv om repsonsen er nokså avmålt fra husets ungdom så var vel ikke jeg heller så stormende engasjert i julebakst da jeg var rundt tyve år...Det var slikt som dukket opp, mer eller mindre av seg selv, men som jeg nok ville savnet hvis min manglende interesse hadde ført til manglende bakst.
I år har jeg også bakt, men enda mindre porsjoner og med noen nye ingredienser. Det viser seg at mandelmelk er en helt fin erstatning for kumelk og at blantebasert fettstoff oppfører seg omtrent som smør og standard margarin. Altså, tradisjoner med litt andre ingredienser.
Og så får vi håpe verden ikke stenger helt ned før jul slik at vi blir sittende med halvfulle kakebokser langt uti januar.
onsdag 9. desember 2020
Juleskjørt
Frem fra glemselen:
Fru Storliens adventskalender, Juleskjørt
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrandes juleskjørt så finner du forklaringen herr:
torsdag 26. november 2020
siden sist
Det går litt tregt...Men jeg har
- lest ferdig Hekneveven ( som anbefales noe så innmari )
- sett seks episoder av The Crown, sesong 4
- strikket et par luer og begynt på erme nummer to på en setesdalkofte
- avsluttet kurssesongen og blitt ferdig med å planlegge vårens sesong
- brodert litt, montert litt
- lest korrektur på en tekst
-skrevet en tekst
Joda, selv om det går litt tregt så går det jo ganske jevnt unna. Litt sånn som tyktflytende lava som kommer sigende.
onsdag 18. november 2020
Bedre enn ingenting
Tiden vi er inne i ( og som vi gleder oss ellevilt til å komme ut av på et eller annet tidspunkt) gir klare begrensninger i hvordan vi skal leve, men for at vi skal fortsette å leve må vi finne løsninger. Nå er ikke avlyste bunadkurs den største krisen i samfunnet, men det er likevel utrolig kjedelig når smittesituasjonen gjør at slutten av et kurs må innstilles. Noen mangler knapphull, noen skal striperynke ermer, noen har god tid og noen vil blir ferdig til jul. Digitale kurs testes ut av flere husflidslag og er et viktig supplement i dagens situasjon. Og faktisk - det er et innmari godt tilbud når det fungerer og en god måte å nå flere deltagere på.
Problemet er når kurset i seg selv er ment å være i et rom med fire vegger, vinduer og dører, kaffepause og lett samtale med naboen mens man venter på hjelp. En viktig del av et kurs er ofte det sosiale, det å se hva de andre gjør, få noen uventede tips eller triks eller velfortjent ros. Dette forsvinner når møteplassen er digital og arbeid vises på en skjerm. Også lærer skal venne seg til nye metoder og finne ut hvordan arbeid skal holdes uten at skjermbildet er fylt av fingre med ustelte negler. I tillegg mister man muligheten til å vise på kursdeltagerens arbeid og må enten tegne og forklare, sende oppklarende tekster, lage prøvelapper i hui og hast eller rett og slett bare bruke masse, masse ord og håpe det går bra.
Mandag hadde jeg en digital kursdag med mange timer foran skjermen og i telefonen. En annen utfordring ved at dette kom litt brått på er at vi ikke har etablert en felles møteplass. Ok, det kan selvsagt skyldes at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg kaller inn til zoom eller teams og dermed synes videochat i messenger eller facetime er helt fint for kortere samtaler. Noe fikk jeg forklart, noe må vente til neste sesong og det som er helt klart er at den delen med innprøving og tilpasning blir ikke digital med det første... Definitivt utfordrende, men også lærerikt og tankevekkende. Opp gjennom årene har flere spurt om jeg ikke vurderer digitale kurs og jeg har alltid sagt at det ikke er aktuelt. Nå er jeg ikke så sikker lenger.
Men etter at kveldskurset var over var det helt innafor å søke opp en episode av Boligjakten UK og la seg underholde av fine småsteder i England. Hvor har det forresten blitt av Drømmen om landsbygda som er blant de mest perfekte virkelighetsflukter som har gått på tv? Dette er jo en tid hvor vi kan drømme om små engelske landsbyer og lange turer over lyngheier og langs stillestående kanaler ( ok, ikke for stillestående...Med tanke på mulig lukt sier vi sakterennende...) Og neglefil. Neste mandag stiller jeg med neglelakk og vissheten om at akkurat nå er digitale kurs bedre enn ingen kurs og så satser vi på bedre løsninger etterhvert. Læringskurven er for å si det pent - bratt.
Bildene ja...de er fra England og Skottland. Vi får leve på gamle minner og nye planer en stund til.
søndag 15. november 2020
på systua
Og siden sist har jeg faktisk fått meg en liten hobby. Jeg syr munnbind. Nå ligger det muligens litt for tett opptil deler av det daglige virket til at det er ren og skjær hobby, men siden det ene og alene er til glede for nær familie og ikke avhengig av inntekt så velger jeg likevel å kalle det en hobby.
Forrige helg visste vi jo at det kunne gå mot nedstengning igjen og mandag brukte jeg noe av bunadkursene på å gå gjennom hva den enkelte kan jobbe med på egen hånd. Deretter satt jeg tirsdag og satte opp arbeidsplan for den enkelte og et ringeskjema.
Digitale kurs er en ting, men når du fordelt på to kurs har femten ulike bunadprosjekt å forholde deg til er det ikke helt enkelt å ha felles undervisning hverken i et klasserom eller på en skjerm. Derfor gikk jeg systematisk til verks og dividerte kurstiden på antall deltagere. Den tiden delte jeg i to, og så satte jeg opp et skjema hvor deltagerne fikk hver sine klokkeslett. Noen kontaktes på telefon, noen på messenger og noen på facetime. Og alle får to samtaler, slik at små oppgaver kan løses i mellomtiden.
Skjema og den enkeltes arbeidsoppgaver ble sendt ut på e-post med med påminnelse om å sende bilder av mulige problemer i forkant av kurset. Om det fungerer i praksis vet jeg ikke, det får vi se i morgen. Men målet er at alle deltagerne skal få sine to tildelte tidsperioder med meg, og at vi får satt opp en plan for videre arbeid for kveldskurset som ikke avslutter før om en uke.
Puh. Litt stress, litt mye å tenke på og samtidig - litt heldig fordi jeg fikk brukt forrige mandag ti å planlegge slik at ikke nedstengnigen kom helt bardus på.
Men - ganske fint å bare sitte på systua og sy munnbind nå i helgen. fant forresten et innmari fitn stykke bomullstoff som jeg kjøpte i København i bloggens spede barndom... Og det der med at noe er for fint til å brukes er bare tull - nå er det tre fjonge munnbind istedenfor hyllefyll.
PS. Nettet er fullt av gode forklaringer på hvordan du syr munnbind. Sy mer enn et - det første er mest fiklete og så går det greit etterhvert.
søndag 8. november 2020
Dagens tips: få deg en hobby
Jaja, da går det mot roligere dager og helger i hjemmets lune rede for de fleste av oss. Ikke det at det vært så voldsomt urolig i år akkurat . de fleste av oss har vært myyyye hjemme. Men nå er det høst, det går mot vinter og det er jevnt over ganske mørkt ute.
Da kan det være fint å få seg en ny hobby eller ta opp igjen en hobby du har hatt glede av tidligere.
I dag deler jeg tre tips til deg som kanskje har lyst til å begynne å brodere:
1. Bunadlue
Jeg er ganske sikker på at det rundt omkring i skuffer og skap ligger en og annen påbegynt bunadlue som lengter etter å bli fullført. Dette er et relativt overkommelig prosjekt, og så kan du jo hygge deg med å montere den etterhvert også.
Disse julestrømpene laget jeg for "noen år siden" til de to håpefulle og den lille lystige. Mønster tegnet jeg på matpapir, klippet ut i et tovet ullstoff, sydde sammen på maskin og brukte perler, broderigarn og rester av bånd til pynt.