De små blå

Hvis du skulle beskrive blomsterbroderiene på en Gudbrandsdalen festbunad, hva ville du begynt med? De røde blomstene på livet, de med gull inni? Eller de med i gul sjattersøm? De i rosa sjattersøm kanskje? Jeg er ganske sikker på at du ihvertfall ikke ville fremheve de små, blå. Du vet, de som er både foran og bak på livet og generøst fordelt utover stakken.
Og om du i det hele tatt har tenkt over at det er en del av disse små, blå har du sikkert ikke telt dem.
Det er faktisk rundt femti blå blomster på denne bunaden. Og hvis du hadde satt deg ned og telt antall sting i hver blomst på den jeg har brodert ferdig i vinter ville du sett at ikke to er helt like.
Ikke som i en kunstnerisk tilnærming, men gjennom ulikt antall sting og varierende antall franske knuter. På avstand ser det likt ut, men håndverkets rytme endrer seg og lever sitt eget liv.
Noen dager synger nålene , andre dager knurrer de og ber meg finne på noe annet.
 ( Ok, de gjør selvsagt ikke det. Den eneste lyden nålene lager er når de en sjelden gang knekker, men det høres bedre ut enn å si at arbeidet tidvis går som en lek.)

God helg forresten. I morgen skal jeg på årsmøte i Østfold Fylkeshusflidslag, og så tenkte jeg å jobbe noen timer på søndag... Sen påske og tidlig konfirmasjon er en elendig kombinasjon...

Til, for og med ungdommen

I fjor høst dukket det opp en ung jente på kveldsnyhetene som klart og tydelig fortalte verdenslederne at det må fokuseres på klimaendringene. Et kjapt søk viste at hun var svensk, het Greta Thunberg og at hun hadde startet sin helt egen skolestreik for klimaet utenfor Riksdagen i Stockholm. Jeg er sikkert ikke den eneste foreldre som beundrende har sagt For et engasjement  og samtidig tenkt Jeg er glad mitt barn holder seg på skolen.
I dag skal jeg tenke litt annerledes om akkurat den saken, for siden Greta første gang entret den internasjonale scenen har begrepet skolestreik for klimaet blitt et begrep over store deler av verden.
I dag streikes det i Norge og det meldes om storinnrykk av ungdom i Oslo, med faner og streikevilje.
Det har blitt diskutert fram og tilbake, gyldig eller ugyldig fravær, nyttig eller unyttig, kan de ikke heller begrense eget forbruk og egne luksusvaner?
Jeg synes , som gledelig mange andre, at vi skal heie på ungdom og engasjement i denne saken. Selvsagt bør vi oppfordre til all verdens andre klimahensyn, men la oss ta en ting av gangen. La oss glede oss over at dagens unge ikke er nettopp luksusdyr med selvsentrert fokus. la oss glede oss over at en liten, svensk jente kan dra i gang et slikt engasjement og inspirere så mange av den oppvoksende generasjon til å tenke klima.

Hvis vi vil ha engasjert ungdom skal vi heie på denne dagen og huske at alt engasjement starter et sted. Hvis vi fnyser hånlig av en skolestreik som varer en dag, hva skal vi da heie på? Og så kan vi benytte oss av sjansen nå, når de håpefulle kommer hjem med en dags fravær, til å snakke klima. La oss snakke om hvordan vi kan jobbe sammen for å kjempe mot klimaendringene. Togferie til sommeren? Ta buss istedenfor bil? Hva kan vi voksne gjøre, hav kan de unge gjøre og hva kan vi bidra med sammen, som familier og som samfunn?

Høsten 1991 stod vi som sild i tønne på Youngstorget og ropte Hopp, Arne, Hopp, da Arne Myrdal skulle holde en appell mot innvandring. Jeg husker stemningen og følelsen av å være med på noe stort, med på å si at nok er nok. Den muligheten skal vi gi ungdommen i dag, og så får vi heller sette denne dagen i kategorien for allmenngyldig fravær.

For ærlig talt, en dag eller en fremtid?

siden sist

Neida, jeg tok ikke to ukers vinterferie selv om det kan se slik ut. Ikke har jeg hatt influensa, ikke har jeg gjort noe eksotisk eller uhørt heller. Det finnes rett og slett ingen gode grunner til at det er så stille her.
Nå har jeg pakket koffertene og er klar for en uke med modul 6 i bunadopplæringa, og når jeg kommer hjem fredag skal jeg bytte koffert og dra til Hordaland for å delta på årsmøtet til Hordaland Husflidslag.
Og sånn er det for tiden, ikke akkurat stress, men ganske tettpakka program.

Og forresten - kan vi ikke kjøre spørrerunde?
 Det har vist seg at i perioder med lite blogging er det vanskelig å komme i gang igjen ( omtrent som med trening) . Så, kanskje dere kan gi meg litt drahjelp?

Inntil videre sier jeg som Arnold, I'll be back og ønsker dere en fortreffelig uke.


PS. Nysgjerrig på disse modulene? Her er et innlegg fra i fjor om modul 6
 og et annet innlegg om hele kursrekka.

Vinterferie

Jeg har pakket ned bok og broderi 

og er klar for en liten ferie i Barndommens dal sammen med den hjemmeboende. 

Det har gått opp for meg ( i all sin gru) at det ikke er så forferdelig lenge til hun også flytter ut, og da kommer huset til å bli fryktelig tomt.  

Hurra for yrkesfag

Om noen uker skal et nytt kull tiendeklassinger sende søknader til opptak på videregående skole, og snart kommer avisene til å skrive om viktigheten av å velge yrkesfag. Vi trenger tross alt håndverkere. Men spørsmålet er hva vi voksne gjør når den håpefulle forteller at han eller hun vil sikte seg inn på yrkesfag og en fremtid som håndverker? Synes vi dette er en god ide? Dytter vi litt ekstra i retning studiespesialisering eller yrkesfagene som gir studiekompetanse? Vil vi egentlig at våre barn skal bli håndverkere eller er det mer behagelig at andres barn tar seg av "de jobbene"?
Det er barna som skal velge, men enten de vil eller ikke blir de påvirket av hva foreldre sier og hvilke holdninger foreldrene har til yrkesutdanning og håndverkere.
Da jeg skulle søke meg til videregående bestod rådgivningen av et kort kikk i karakterboka før jeg ble henvist til allmennfag og alle mine innspill om at jeg ville lære å sy ble avfeid med at det var jeg for flink til ( som i skoleflink). Mine barn hadde en noe mer nyansert rådgivningstjeneste da de gikk på ungdomsskolen, men det er ikke uvanlig at ungdommer sorteres etter karaktersnitt og anbefales å søke deretter. Jeg har også sittet i klasserom for få år siden og hørt en karriereveileder fortelle to klasser på videregående studieretning, design & håndverk, at de kan ta påbygning etterpå og få seg en ordentlig utdannelse.. Det blir ikke automatisk håndverkere av ungdommer som får en slik tilbakemelding...

Men hva gjør man da, for å øke status og få flere unge til å velge yrkesfag?

Vi må være enige om at ethvert samfunn trenger håndverkere. Vi trenger noen som kan skru bil, reparere vannkraner og elektriske anlegg. Det er viktig at noen kan reparere tak, støpe grunnmur og feie piper. Det er fint om noen kan klippe hår, sy klær og lage mat. Faktisk vil jeg anta at et samfunn hvor ingen av disse arbeidsoperasjonene ble utført ville kollapset fortere enn om vi plutselig befant oss uten valgforskere.
Så ok, dette kan vi vel være enige om? Vi trenger håndverkere.

Så kommer vi til det litt vanskeligere punktet; vi må innse at det ikke er slik at smartinger velger  studiespesialisering og dumskaller puttes inn på yrkesfag. Nå er det slik at ved mange skoler trenger du høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering.  Slik var det i 1985 og slik er det i dag.
 Så kan vi si at karaktersnitt er mindre viktig enn karakterbygging, at man skal velge etter hjertet og Norge trenger en allsidig arbeidsstyrke. Men hvis vi faktisk mener dette bør vi applaudere alle ungdommer som ønsker en praktisk utdannelse. Vi trenger rådgivere som entusiastisk fremhever yrkesfag som en reell mulighet og ikke bare en del av et større bilde. Vi trenger lærere som fremsnakker yrkesfag og ikke minst - vi trenger foreldre som støtter ungdommen i deres valg.
Og for ordens skyld. Det kan være lettere å komme inn på yrkesfag, men det er ikke dermed sagt at det er lettere å komme gjennom. En yrkesfaglig utdannelse krever mye av deg og  du skal "ha det både i hode og hender". Der en akademiker skal foreslå hvordan jobben gjøres skal håndverkeren ikke bare gjøre det, men også foreta vurderinger underveis. Det hjelper ikke å følge læreboka hvis forholdene avviker fra standarden ( og tro meg, normalen er at forholdene avviker fra standarden).

Så, ja, vi kan vel være enige om dette også. Yrkesfag er en krevende utdannelse og ikke en lettvint løsning.

Hittil er alt vel. Her er det  lett å gå på med fine ord, lage flotte flyere og foldere, stå på stand og fremsnakke fag. Tilsynelatende alt vel altså.

Men hva skjer da, hvis vi får en massiv økning i antall søkere til yrkesfag? Får vi flere svennebrev, flere fagarbeidere?
For meg ligger hovedproblemet her. Etter skolereformer og økt fokus på teoretisk innhold i den videregående skole har vi endt opp med en grunnutdannelse med betraktelig lavere innhold av yrkesfag. Vi har endt opp med elever som lærer mye mindre av det de bør lære  på skolen og som derfor stiller svakere når de skal ut i lære. Ingen tar skade av å ha engelsk og samfunnsfag, men hvis du skal sy klær må det være viktigere med mønsterkonstruksjon, kunnskap om håndsøm og evnen til å sy i en glidelås. Det er fint og flott med faglig bredde og spennende læringsmiljø, men det er ikke det viktigste. Vi trenger fokus på fag, terping på teknikker og økt timeantall dedikert til faglig relevant kunnskap.
Det er en kjensgjerning at det har blitt vanskeligere å få lærlingeplass. Ikke fordi dagens ungdom er vanskeligere å jobbe med enn tidligere generasjoner, men fordi de har et dårligere faglig utgangspunkt og skal tilegne seg mye mer kunnskap i løpet av lærlingeperioden enn tidligere tiders lærlinger. Dette krever mer av bedriften, som må sette av mer tid til å gi lærlingen grunnleggende kunnskap som han eller hun burde ha tilegnet seg i løpet av de to årene på videregående.
 Dette kan skape dårlig læringsmiljø; lærlingen blir frustrert fordi hun eller han ikke kan følge den estimerte læringskurven, bedriften blir frustrert fordi de må bruke mer tid på grunnleggende opplæring og tilbakemeldingene til skole og opplæringskontor preges av misnøye.
Mange bedrifter velger å ikke ha lærlinger, og slik svekkes yrkesopplæringen.

Hvis vi skal ha en reell sjanse på å øke interessen for yrkesfag må de som vurderer å søke seg til disse linjene vite at de har en realistisk mulighet for å ende opp med et svennebrev eller et fagbrev. De må vite at de får et solid faglig grunnlag mens de går på skole og at de etter to års skolegang kan få en læreplass hvor de får den kompetansen som skal til for å avlegge en svennprøve, få et fagbrev og føle seg faglig kompetente og trygge nok til å kunne jobbe selvstendig.

Til syvende og sist handler alt om å få seg jobb. Og hvis du vet at det mest sannsynlig er bråstopp halvveis i utdannelsen så er ikke det veldig motiverende. Da hjelper det ikke hvor mange flotte flyere du får om viktigheten av å velge yrkesfag eller hvor mange som forteller det at det er flott å være håndverker.

Jeg gikk allmennfag...men etterpå begynte jeg på sømlinje likevel. Nå har jeg to svennebrev og føler jeg har både en ordentlig utdannelse og et godt liv.

Deler av innlegget ble opprinnelig publisert i 2016. Siden den gang har arbeidet med en reform av videregående opplæring kommet godt i gang. Jeg er optimist på vegne av yrkesfagene og håper på en god gjennomgang og en kvalitetssikring av god opplæring.

Dagens sting

Et av mine råd når det kommer til å brodere bunad er å ha oversiktlige delmål. Det er ikke nok å vite at broderte materialer skal leveres bunadtilvirker for montering i august 2021, da kan du lett forskyve hele prosjektet og havne i tidsklemme av typen som gir blodsmak i munn og blodspor på broderi.
Lag deg delmål underveis. Du kan for eksempel bli ferdig med stilker på stakk før 1.juni, blader før høstferien, blå blomster til i.desember. Løslomma tar du i januar og livet kan vi sette sluttdato på 1.juni.
Da kan du levere materialene før avtalt tid og ta sommerferie med god samvittighet.

Jeg broderer i snitt to timer om dagen, men for meg er det jobb og i arbeidstiden ( og litt til innimellom). Det er ikke alltid like lett å få klemt inn to time rom dagen etter jobb, middag, lekselesing, legging og husstell. En kursdeltaker fortalte at hun broderte i lunsjen hver dag, og selv om det ikke er mer enn 20-30 minutter daglig så blir det fort timer og effekt.

Og nå skal jeg tusle opp og starte arbeidsdagen...jeg skal tre seks nåler med gul nummer to og bruke opp disse trådene før jeg tar en kaffepause.

dagens tips: Si ja

Jeg følger etterhvert en god del lokallag i Norges Husflidslag på facebook. Slik får jeg inspirasjon til aktiviteter og lar meg stadig imponere over hvor mye fint som skjer rundt omkring i landet. Nå for tiden handler det ikke bare om kurs og aktiviteter for barn og unge, men også presentasjoner av nye styrer og takk til de som har fratredt sine verv.
Selv skal jeg ikke velges til noe som helst men har derimot gleden av å være i valgkomiteen i eget lokallag. Og nå tror du kanskje at jeg er lettere ironisk og at det ikke er noen glede i det hele tatt forbundet med å være i valgkomite og ringe rundt til folk og godsnakke dem til å påta seg ulike verv.
Ok, det trodde forsåvidt jeg også da jeg gikk ut av styre og inni valgkomiteen. jeg så for meg endeløse telefoner, endeløse møter og saumfaring av medlemslister for å fylle opp ledige plasser.
Men hva hendte?
Jo, jeg har hatt så mange fine samtaler med mange fine folk som enten sier ja til å fortsette eller til å påta seg en ny oppgave. Og de som ikke vil ta gjenvalg eller ikke vil påta seg noe verv er like hyggelige. Jeg har ikke hatt en eneste reaksjon av typen nei vet du hva, det gidder jeg virkelig ikke. Folk beklager, de har ikke tid, de har travle hverdager og familieliv, kabalen går ikke opp.
Noen ber om å bli oppringt neste år, noen vil gjerne hjelpe til men uten å binde seg for to år.
To som tok gjenvalg sa, helt uavhengig av hverandre, at de gjennom vervet hadde blitt bedre kjent med både lokallaget og andre medlemmer og mange snakker om hvor hyggelig det er å være med og gi noe tilbake til et miljø de har glede av å være en del av.

Selvsagt er det slik at et frivillig verv tar tid, og noen ganger har man kanskje mer lyst til å kollapse foran fjernsynet enn å reise på et møte. Noen lørdager frister det mer å sove lenge eller finne på noe med familien enn å stå på stand eller organisere hoppetausnurring. Men, kanskje kan du sove lenger på søndager istedet? Og kanskje har familien også lyst til å snurre hoppetau ( eller spikke barkebåter og spise vafler på standen ved siden av)?  Kanskje ender du i en komite sammen med mennesker du ikke har hilst på før som blir venner for livet og som gir deg inspirasjon til å være enda mer aktiv?

Ganske sikkert er det ihvertfall at du får en veldig fin mulighet til å være med og forme framtiden til ditt lokale husflidslag og sikre overføring av kunnskap og tradisjoner til enda flere medlemmer.

Så, om du får en telefon fra valgkomiteen eller det på ditt lokale årsmøte plutselig mangler en person til et verv - si ja. Å være frivillig er både hyggelig og lærerikt.

Bildene er fra Kreativ sommeruke i Asker husflidslag ( for noen år siden)

Årsaken til to ukers dvale fra bloggen skyldes ikke verv som medlem av valgkomite, men rett og slett at jeg ikke klarer å presse inn flere timer i døgnet. Alder merkes på ulike måter, her har behovet for mer søvn dukket opp som en mindre hyggelig ( og ganske irriterende ) reaksjon på dette med årene som går.

ullbroderi

I helgen holdt jeg kurset Innføring i ullbroderi  og på tolv timer kom vi gjennom kjedesting, kontursting, franske knuter, plattsøm, sjattersøm, grunnsøm og kniplingssøm. Og leggsøm. 

Denne glade fyren er ikke fra helgens kurs, men han er en medvirkende årsak til at jeg heier på leggsøm og all moroa vi kan finne på med dette ganske enkle stinget. Og så kan han jo være en liten illustrasjon på hvor hyggelig det er å holde kurs og bli kent med så mange hyggelige og engasjerte mennesker. 

Og det skal dere vite - dere som sitter og leser kurskataloger og undres om dere skal melde dere på et kurs i en ny og ukjent teknikk- dere er hjrtelig velkommen. For, hvis vi skal ha gode kurs og bevare kunnskap om gamle håndverksteknikker må vi også ha noen som går på kurs. Det er ikke nok at jeg ( eller andre kurslærere og studieledere) koker sammen fjonge oppsett hvis vi blir sittende mutters alene i et kurslokale.

For tiden ligger det masse spennende kurs i kurskalenderen hos Norges Husflidslag på husflid.no. Og om du ikke finner noe som frister i nærheten kan du jo alltids ta kontakt med lokallaget ditt og etterspørre kurs. Eller tilby deg å holde kurs i noe du selv synes er skikkelig moro å holde på med og som du klarer å formidle på en engasjerende måte.

I ekte bloggerånd skal jeg nå friske opp make-upen før jeg fyker avgårde:) Snart tid for nytt kurs! Mandag er fine dager, kurs fra 10-14 og 18-21, og aktiv hvile mellom øktene. 

lag på lag

I Barndommens dal hadde vi et leksikon, rødt med 23 bind, av den typen som nåtildags bare brukes for å flatpresse bringeduker og for å le av gamle landegrenser og ord som definitivt ikke brukes som politisk korrekte oppslagsord lenger. 

I dette leksikonet kunne jeg les eom Akropolis, og der var det også en todelt plansje av Akropolis før og nå. Med et enkelt grep kunne vi gå fra dagens triste steinsamling til antikkens fantastiske byggverk med rike utsmykninger.
I dag har jeg gått motsatt vei Gjennom seks bilder ser dere utviklingen fra påtegning til ferdig brodert blomst på livet til en Bolsøybunad.

   





 

Dette har vært et saktevoksende prosjekt, og i løpet av noen måneder skal den gå fra flate stoffstykker til ferdig bunad. Det gleder jeg meg til.