Lettelse

 Det er så usigelig deilig å være i gang igjen etter en relativt trist vår og jeg håper høsten blir fin, full av kurs og hyggelige mennesker.  Sist helg hadde jeg broderikurs i Oslo. Mandag hadde jeg bunadkurs på dagtid og kveldstid, onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid og nå er jeg klappet og klar for helgekurs i broderi på Hamar. Men jeg kommer sikkert til å sjekke kofferten minst tre gnager i kveld, for jeg er alltid livredd for å glemme noe vesentlig. Materialpakkene for eksempel...

 

Dette skal vi gjennom i løpet av to dager. De to øverste prøvelappene skal vi sy helt ferdig. På den nederste er det lagt inn en del repetisjoner, for hvis du skal bli flink må du øve. Og øve. Og øve. 

Og sånn innimellom kursing har jeg holdt foredrag i et husflidslag og vært prøvenemnd som ble avsluttet med å gratulere en ny bunadtilvirker. Joda, jeg føler at jeg har fått tatt igjen litt av vårens avlysninger allerede!

The Chanel gown

Det skal visst komme en  ny film basert på hendelser i prinsesse Dianas liv. Og selv om jeg personlig synes både hun og etterkommerne bør få fred for spekulasjoner blir blikket lett dratt mot overskriftene. Hun var tross alt et av de store stilikonene i min barndom og en forfriskende avveksling fra syttitallets ganske blondeløse fremtoning.

I dag handler det om kjolen Kirsten Stewart ( tidligere vampyr wanna-be) bruker på plakaten for filmen Spencer . Kjolen er fra motehuset Chanel og det skal visstnok ha tatt 1054 timer å skape kunstverket. Det tviler jeg ikke på, den ser tross alt helt enestående vakker ut. 

Først blir jeg fascinert over at man kan bruke så mye tid på et plagg, men så går tankene over på mitt eget fag. For det tar mange timer å tilvirke en bunad og tenk om vi en gang kunne se en kjendis stråle i bunaden sin og si - denne tok det 671 timer å lage og den er verdt hver time? Hadde ikke det vært en fin vinkling?

Hva tror dere, skal vi prøve på det? Skal vi si at håndverk er viktig, håndverk har en varig verdi og håndverk er noe vi skal være stolte av? Og skal vi ikke snart innse at en arbeidstime med ullbroderi og perler på bringeduk bør være like verdifull som en arbeidstime med silketråd og perler på tyll.

PS. Jeg har ikke bilde av den aktuelle kjolen, så bruker heller bilde av en av skattene i bokhylla. Jeg ble ubeskrivelig glad da storesøster kom hjem fra språkreise med denne og selv om hjertet ikke slår like hardt for Diana lenger vil det alltid være noe spesielt med henne.

sommerkurs

For å være helt ærlig trodde jeg vel at sommerkursene også ville gå fyken. Etter en vinter og vår med avlysninger og utsettelser så jeg ikke for meg at det skulle la seg gjøre å gjennomføre to ukeskurs.

Men, det ble kurs, og jeg er så usigelig glad og lettet over å være i gang igjen.

 

Først ukeskurset Innføring i ullbroderi og håndsøm på Hjerleid. Her gikk vi gjennom en ganske anselig mengde sting og teknikker, påtegning og applikasjon. Dette er første gang jeg kjørte ukeskurs, og jeg var spent på om jeg hadde nok jobb til deltagerne. Det er ikke særlig stas å sitte der nestsiste dag og ikke ha en enste prøvelapp på lur, eller måtte tøye ut sekvensen med kontursting til det kjedsommelige. 

Så svingte jeg hjemom en tur, pakket ut og pakket ned og satte kursen mot Raulandsakademiet for ukeskurset Broder din egen bunad.  Er det lov å si at dette er et av de aller fineste kursene jeg vet om? Vi har god tid til å gå gjennom stilker, blader og blomster og målet er at alle skal være selvgående før vi reiser hjem. 

Det var så godt å undervise igjen, møte engasjerte mennesker ansikt til ansikt og formidle litt av det jeg synes er så viktig , nemlig gleden over håndarbeid og viktigheten av å ta vare på kunnskapen.

Nå er det ferie, og så gleder jeg meg til en høst fylt med fine kurs. 

Vær deg selv og vær glad

 Det er sommer og skoleavslutninger. Og to ting kommer i media etter skoleavslutningene,  oppslag med elever som går ut med høyt karaktersnitt og oppslag med de som mener elever med skyhøyt snitt ikke skal omtales fordi det skaper press, usikkerhet og mindreverdighetsfølelse blant  de som ikke går ut med skyhøyt snitt. 

Jeg synes problemstillingen er trist. Det blir jo som at vi ikke skal omtale Erlend Braut Haaland eller Johannes Høsflot Klæbo fordi de utmerket seg langt over snittet på sine spesialfelt mens det store flertall aldri kommer til å tjene en krone på egne sportsprestasjoner. Mange kan løpe milevis uten å få opp tempoet nevneverdig eller løfte vekt etter vekt uten å få særlige utslag på hverken biceps eller triceps. Likevel fortsetter media å skrive om de som lykkes, de som er enere på sine idrettsfelt, og uten at vi andre går i svart og legger bort treningstøyet av den grunn.

Det må være lov å snakke om gode karakterer på samme måte som gode fraspark og det å fremsnakke noen er ikke automatisk det samme som å snakke ned andre. Som foreldre har vi en viktig oppgave i å oppdra ungene vår til å bli gode mennesker. Da må vi også snakke om at ikke alle er like og at vi har evner i ulike retninger. Vi må snakke om er at det å ha høye karakterer ikke automatisk gjør deg til et godt menneske, på samme måte som en med lavere snitt ikke er et dårlig menneske. Vi er bare ulike. Noen opplever glede og tilfredsstillelse ved å få tallrekker til å gå opp, andre syr, kobler ledninger, løper langt eller hopper høyt. Det handler om å finne sin indre drivkraft og det akkurat du brenner for. 

Jeg vet det er kjedelig å jobbe og jobbe og aldri få full uttelling for innsatsen. Men du får jo uttelling gjennom å få gode arbeidsrutiner og ved å ikke gi opp. Det i seg selv er verdifull erfaring og noe som kommer godt med både videre i utdanningsløpet og i livet ellers. Og husk at den du skal måle deg mot er deg selv. Du skal, for å sitere Kompani Lauritzen, bli en bedre versjon av deg selv. Du skal ikke bli en kopi av nabo, bror, klassekamerat eller noen andre. Du skal ha ditt eget mål i sikte og være et godt menneske mens du arbeider deg framover. 

Og ja, noen ganger tryner du, Men det gjør de med strake seksere også. 

PS. Jeg gikk ut av allmennfag med et helt greit snitt ( jeg kom inn på de åpne studiene jeg søkte på). Så begynte jeg på sømlinje og de fleste jeg møtte antok at jeg ikke var blant de skarpeste knivene i skuffen. Det å da ha en søster som studerte matematikk gjorde at mange antok at intelligensen var relativt ujevnt fordelt mellom søstrene Storlien og jeg har faktisk blitt spurt om det ikke var sårt og surt å ha en søster som var så mye smartere enn meg. Men vi så ikke sånn på det, vi var bare veldig ulike og hadde alltid vært det. Hva som derimot ville skjedd hvis jeg trodde jeg skulle prestert på hennes nivå i matte og naturfag er en annen side av saken, men det var aldri et tema. Ikke for oss og ikke for noen i den nærmeste familien.

Høstens kurs

Men nå dere, nå må det bli en ordentlig kurssesong snart? 

jeg håper ihvertfall det, for etter en vår helt uten kurs har jeg blitt riktig så vant til å ha fri hver eneste helg. Og fri er fint, men det er definitivt ikke særlig lønnsomt. Så til høsten satser jeg på fulle kurs uten avlysninger, både for min egen del og for andre, både kurslærere og deltagere.

Her er mine kurs:

Bli ferdig med bunaden din - Asker Husflidslag

Helgekurs 21. - 22.august, 10 - 16 begge dager. Dette kurset er for de som trenger hjelp til å blir ferdige med bunaden de har jobbet med. Mange har konfirmant i september eller oktober og trenger ikke et helt kurs som varer ut november. 

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 6.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 8 ganger.

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 23.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Eiker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 8.september 
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer, 6 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag 

Helgekurs, 2.-3.oktober, 6.-7.november og 20.- 21.november. Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Innføring i ullbroderi -  Hedmark Husflidslag

 11. - 12.september. Mer informasjon kommer

Innføring i ullbroderi - Raulandsakademiet

14 - 17.oktober , langhelg.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Lom Husflidslag 

28 - 31.oktober langhelg  ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag)  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Skedsmo Husflidslag 

Helgekurs 13.  -14.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Og hvis ikke dette passer deg minner jeg om at Norges Husflidslag har en skikkelig fin kurskalender på hjemmesiden sin. Der kan du søke både på distrikt og tema. Les, søk og velkommen på kurs. 

noe av det fineste

Hvitveis

Selv om vårpengeurt er min absolutte favoritt blant vårblomstene må jeg innrømme at hvitveisen rykker stadig fremover i køa.

Nå er blomstringen på hell, men jeg er glad så lenge hver tur i skogen gir noen glimt av hvite stjerner

( og halvdårlige bilder på mobilen)

Alle kan, men ingen må

Jeg blir så glad av å se folk i bunad. Alle slags mennesker i alle slags bunader. Men jeg blir også glad av å se folk i annet pentøy eller andre folkedrakter. Og derfor vil jeg skrive litt om en av mine kjepphester, nemlig  at alle kan gå i bunad, men ingen må gå i bunad.

Vi begynner med del en: Alle kan gå i bunad. 

Det har ikke noe å si om du er høy eller lav, kompakt eller åleslank. Det har ikke noe å si om du har bodd et eller åttifem år i Norge. Hudfarge har heller ikke noe å si. Hvis du vil gå i bunad og føler det er riktig for deg - ja da går du i bunad. Og om noen prøver seg på ufine, rasistiske eller på andre måter krenkende kommentarer så burde de skamme seg. Jeg blir dypt provosert når innvandrere eller mennesker som ikke er etnisk norske opplever hets fordi de går i bunad. 

I dagens samfunn bør det være helt uhørt å fremdeles måtte ta diskusjonen om norsk nok. Og hvorfor er jeg med en svensk oldefar bunadfaglig korrekt mens vilt fremmede synes de kan ytre seg helt hemningsløst om bunadbrukere med mer melanin i huden? Ærlig talt, her er det bare å skjerpe seg. 

Og, ingen må gå i bunad.

I år, som de fleste andre år, har vi hatt diskusjonen om prisen på bunader og at ikke alle har mulighet til å investere i en bunad. Og ja, det er slik at bunad som annet håndverk koster. Det tar tid å tilvirke en bunad, mange har kostbare broderier, håndvevde  stoff og mye draktsølv. Og selv om jeg blir oppriktig glad av å se mennesker i bunad har jeg dessverre ikke anledning til å jobbe gratis eller bare ta betalt for hver tredje time jeg jobber. Derfor snakker jeg gjerne om å kjøpe brukt, gå på kurs, gi eller få tilbehør som gave og å være nøysom med bruk av sølv ( konfirmanter trenger hverken sølvbelte eller tre søljer). Det er også viktig å si at selv om veldig mange i Norge har bunad er det også mange som av ulike årsaker ikke har bunad.  

For, vi har jo også de som ikke liker bunader, de som synes det er stygt, tungvint eller ukledelig. Jeg synes de skal få slippe. Jeg har hatt konfirmanter her som virkelig ikke vil ha bunad. Noen vil heller ha en mac, andre en moped. Mitt råd til foreldrene er å la bunadbudsjettet forbli i banken, til den håpefulle er mer positiv. 

Bunad skal være glede, ingen skal måtte gå i bunad og ingen skal vær redd for å gå i bunad eller for å sende barna sine i 17.maitog iført bunad.

Etter en festdag

 

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt. Og husk å sjekke at bunaden er helt tørr. Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her har det vært jevn nedbør i dag. Godt for jorda men vi vil ikke ha jordslag på bunaden.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

bunad - et plagg for livet

Hun som tilpasset bunaden min da jeg skulle konfirmeres var ikke videre imponert. Jeg var liten og tynn og flatbrysta og hun fylte hendene med stoff og så dystert på fremtiden min.

Jeg ser ikke ut som en nykonfirmert brødfjøl lenger, og bunaden har blitt tilpasset en kropp i endring. Det er helt naturlig. Vi som var unge på åttitallet var tynne konfirmanter og de som konfirmeres nå er tynne konfirmanter. Derfor skal bunadene sys slik at de kan tilpasses. Hvis ikke det hadde vært mulig ville hele konseptet med bunad til konfirmasjonen vært

A. Ellevill sløsing 

B. strake veien til et liv i forsakelse.

eller en kombinasjon av begge, noe som heller ikke fører til utstrakt bunadsglede.

Opp gjennom årene har jeg sydd om mange bunader. Noen skal ut, andre skal inn, noen skal tilpasses ny generasjon. Alt dette er viktig og alle kunder skal møtes med respekt. Det å komme til et ukjent menneske som er utstyrt med målebånd og knappenåler kan være skremmende nok,. Når du i tillegg skal kle på deg en bunad som er altfor liten er det ikke alltid noen man ser fram til. Men - husk på dette:

Det er så enormt mye bedre å sy om en bunad enn å ha den hengende ubrukt i skapet. Og hvis du skulle gå ned i vekt og bunaden blir for vid, ja så går det an å sy den inn igjen.

Hvis du syr ut bunaden din 10 cm i livet tilsvarer det to konfeksjonsstørrelser, noe som antagelig også gjenspeiler seg på resten av garderoben din. For - hvor mange andre plagg fra tenårene smetter du fremdeles lekende lett på deg? Bortsett fra skjerf og øredobber?

Og så er det viktig å huske at om du har en bekjent, eller en slektning, som aaaldri har sydd ut bunaden sin en millimeter så er det unntaket. De aller, aller fleste endrer fasong i løpet av livet. Vi snakker bare ikke om det. Og pssst, la meg fortelle deg en hemmelighet - noen av de som aaaldri har sydd ut bunaden sin burde faktisk gjort det.

Selv er jeg usikker på om jeg skal ha på bunad i morgen. Den ene er litt trang og den andre er litt vid. 

Men om det blir bunad så blir det den som er litt for vid. Livet er for kort til å gå i vonde klær.

og hun som ringte 14.15 i dag for å hehehehe høre om jeg fremdeles driver med bunader og sånn hehehehe men at jeg kanskje ikke hadde mulighet for å få gjort noe før 17.mai i år hehehehe, hun må satse på hold-in undertøy i morgen.

Dagens tips - være grei mot deg selv

 

I dag tar vi utgangspunkt i noe jeg ser i diverse facebook-grupper og på kurs , nemlig en fascinerende  vilje til å snakke ned eget arbeid. 

Eksempel en: bildebonanza med tekst av typen: har akkurat fullført min første bunad så vær snille i kommentarfeltet #stoltmamma #ikkesepåveskebroderiet

Eksempel to: Bildebonanza med tekst av typen: vet det er noen småfeil på strikketøyet, men vær så snill å ikke kommenter det #stoltstrikker #nybegynner

OK. Det første som skjer er at leserne pusser de sterkeste brillene og begynner å lete etter feilene. Og så blir de kommentert. Eller det stilles spørsmål ved avstand fra broderi til kant, plassering av hekter, mulige feil på strikketøyet og andre fadeser. Og felles for alt dette er at vi hadde ikke sett det hvis ikke den som legger ut innlegget selv påpekte at her er det noe feil, nesten som i en avansert form for Kims lek. Og så stiger temperaturen i kommentarfeltet fordi noen finner feil. Noen finner til og med feil den som la ut bildene ikke visste om og andre synes det er altfor mange gledesløse kjipinger med tilgang til tastatur.

Det samme skjer på kurs, men uten bilder fordi vi har bunaden tilgjengelig. Hundrevis av timer har gått med til brodering og montering, prøving og feiling. Bunaden sitter som et skudd og alle er lykkelige. Likevel må hun som har sydd kommentere at - det der stinger, det midt i den blomsten, det er jeg ikke fornøyd med. 

Og jeg lover deg. Hadde det stinger vært så ille hadde kurslærer bedt deg om å ta det opp.

Så dagens tips er å ikke fokusere på det skjeve stinget eller å legge fram et produkt og antyde at det ikke er innafor. Hvis du er stolt, skriv det. Har akkurat fullført min første bunad og gleder meg til å se den i bruk. Det holder. Eller mitt første strikketøy, glad for å ha funnet en ny hobby. Ikke still deg så laglig til for hugg. Vær glad, vær stolt og hvis du ikke er helt fornøyd - fiks det.

For noen år gikk jeg tur forbi verdens ( ihvertfall nabolagets ) mest velstelte plen og gav eier ros for den perfekte gressmatta. Svaret kom lynkjapt - hvis du går over med lupe er  den nok ikke helt bra. Før det hadde jeg faktisk ikke vurdert muligheten av å krype rundt i gatene med forstørrelsesglass. Og før du spør, nei, jeg har ikke vurdert det i ettertid heller. Livet er for kort til å være kjip.

om bunadglede

Tenk så kjekt det er med bunad. Med litt stell og noen justeringer ved behov kan vi ta den på ved høytid etter høytid. Vi kan svinse og svanse i bryllup og barnedåp, på 17.mai og ved svennebrevutdelinger. Vi kan ta på bunad ved gallatilstelninger og på julemesse i husflidslaget. En hel, ren og vel tilpasset bunad er sjelden feil. Og tro du meg, om du valser inn på en pub ( når de åpner igjen en gang i fremtiden) så er en bunad en magisk måte å slippe både kø ved bardisk og for å slippe inn på dametoalettet. Bunaden er rett og slett utrolig anvendelig.

Og samme hvor ofte vi går med den er det ingen som løfter et øyebryn og sier den samme bunaden nå igjen? Aldri for mye hud, eller for kort skjørt som sklir opp, alltid ganske passende kledd og alltid noe å snakke om. For - alle snakker bunad. Enten vil de snakke om din, eller aller helst sin egen. Historiene, følelsene, hvem som har sydd, hvem som har eid. Hvem som skal overta.

Og så mye tid som du sparer på å slippe å gremmes over at du ikke har noe å ha på. Og penger. For selv om bunaden er kostbar å anskaffe så kan du tenke at dette er pentøy i mange mange år og da jevner det seg ut etter hvert. Du kan for eksempel bruke dette regnestykket:

Konfirmanten, 15 år,  får komplett bunad med sølv og sko til 40000,-

Etter noen år, la oss si syv, må bunaden syes ut. Det koster 4000. Så kommer en ny skjorte, denne gangen fint brodert og i lin, 9000. Nye sko, 2000. Et par barn og en ny omsøm til 40-årsdagen koster 4000. Capen er spleisegave fra familie og venner til 50-årsdagen, men vi tar den med i regnestykket - 10000,-.

Hittil har bunaden kostet 69000 og vår kunde gjør ikke mer med bunaden før hun fyller 70 år ( hun holder seg tydeligvis godt og går på yoga). Da har hun hatt bunaden i 55 år og hvis vi deler investeringen på antall år har pentøyet kostet 1254, kroner pr år. Hvis hun har brukt den to ganger årlig er hun festfin for 627 kroner pr gang og slipper i tillegg frustrasjonen over å ikke vite hva hun skal ha på. 

Og best av alt. Hvis hun har behandlet bunaden pent og har jenter i familien kan bunaden overlates til neste generasjon. 

Jeg vet at dette innebærer at man har mulighet til å betale grunnbeløpet. Her har jeg ikke tatt med muligheten for å kjøpe brukt, som jeg synes er en fornuftig løsning eller å sy hele eller deler av stasen selv. Mange kjøper over tid, følger med på tilbud på sølv og sko eller ønsker seg tilbehør i gave. Det finnes mange veier til å eie en bunad. Man kan også ha et aldeles glimrende liv uten bunad og få ting gjør meg tristere enn når det snakkes om et kollektivt press for at alle skal ha bunad. Slik kan vi ikke ha det. Å eie en bunad skal være et valg og en glede, ikke en plikt.

Bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.

Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal sys ut: 

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele sys sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.

Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal sys ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.

Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.