som du roper i skogen får du svar

 

Altså. Vi må snakke om dette såkalte bunadspolitiet. 

Få bunadsrelaterte saker og skriverier irriterer meg mer enn når noen legger ut bilder eller meninger og skriver at de "driter i bunadspolitiet", "bunadspolitiet kan ta seg en bolle" eller andre mer eller mindre velformulerte ytringer. Det irriterer meg ikke fordi jeg føler meg truffet, eller fordi jeg føler meg kallet til å legge inn en kommentar.

Det som derimot irriterer meg er hvordan dette

A. Bidrar til å opprettholde myten om bunadspolitiet. For å gjenta meg selv enda en gang så finnes det ikke noe bunadspoliti. Det har aldri eksistert og det kommer aldri til å bli opprettet. Begrepet bunadspoliti gjør det imidlertid vanskelig for oss som jobber med bunader å ytre oss siden vi ikke har spesielt behov for å bli kategorisert som kjipe og gledesløse paragrafryttere med null respekt for individets frie valg og kreativitet. For noen år siden skrev jeg en kronikk i Dagbladet om dette, Fri meg fra bunadspolitiet, hvor jeg blant annet skrev om hvordan begrepet gjorde det vanskelig for meg ( og andre i faget) å uttale meg i faglige spørsmål. Jeg har en faglig kompetanse, og for meg innebærer det å gi faglig baserte råd og innspill. Ikke for å være sur og gretten, men rett og slett fordi det er faget mitt. Jeg sammenligner det gjerne med å være sykepleier som med stor sannsynlighet vil fremsnakke skolemedisin fremfor kopping og årelating.

B. Bidrar til økte klikk og omtale. Det er på ingen måte tilfeldig at enkelte influensere eller andre kjendiser nevner bunadspoliti. Tvert i mot er dette en måte å fremstå som en innovativ person som dekker andre menneskers behov og opprettholder tidligere generasjoners tradisjon med å velge fritt og ta det de hadde. Noen ganger  når jeg får tiraden om at folk tok det de hadde i the good old days og frie valg nevner jeg skammeskautet fra Hardanger og Voss. Tror dere virkelig at det var så utrolig stas å gå med hodeplagget som signaliserte at du var ugift mor og at noen valgte det selv for å vise at de var frie sjeler ( og åpne for det meste)?

C. Bidrar til å skape usikkerhet om hva en bunad egentlig er. I Norge har vi rundt 450 ulike bunader. Hver med sitt opphav og sin historie. Noen er bygd på lange drakttradisjoner, andre er mer vilkårlig komponert. Men det mange har til felles, uavhengig av opphav, er at noen har tatt et ansvar for å utarbeide mønster, finne stoffkvaliteter og garntyper til broderi. Dette er ikke tradisjoner som ligger i et kartotek fra 1800-tallet, det er primært arbeid utført på 1900-tallet. Og selv om få eller ingen bunader er mønsterbeskyttet med patent og copyright er det i bunn og grunn noen, en nemnd, en familie, et frivillig lag eller en butikk/systue som sitter med et eierskap. Jeg blir noen ganger spurt hva jeg synes om ymse nyvinninger til bunader. Da synes jeg det er mest ryddig å henvise til forhandler for å ta en god diskusjon om dette er noe som kan tilføyes bunaden.

Så, mitt forslag i dag er å la være å påkalle bunadspolitiet. Ikke bare fordi det ikke finnes, men fordi det bidrar til å forsure den gode samtalen om bunader og bunadbruk. Hvis du har sydd noe, komponert noe eller fritt satt sammen noe du innerst inne er litt usikker på om er "riktig" til din bunad så synes jeg du skal gå med det. I stillhet. Du trenger ikke legge ut et innlegg i sosiale medier om at du gjør som du vil og at de som er uenige kan holde seg unna kommentarfeltet. For, hvis du gjør det kommer kommentarfeltet til å fylles av tilbakemeldinger som ikke hyller frie valg eller synes du har gjort et glimrende stykke arbeid.

Bare gå med det. Gå med joggesko. Gå med allværsjakka. Gå med den dyre skjorta i kunstsilke. Men gjør det til ditt eget valg og la være å påkalle alskens oppmerksomhet. Det går faktisk helt fint.

huskeliste ved kjøp av brukt bunad

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn, Facebook  og tise viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:

1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

La bunaden følge deg

I likhet med de fleste jentene i Vågå fikk jeg råndastakk til konfirmasjonen på åttitallet. Min var arv etter mormor, både råndastakken, forkleet og skjorta. Sølvet var nytt, sølja, mansjettknappene og øredobbene jeg maste meg til. Nå forventer du kanskje en avhandling om hvor stolt og glad jeg var over å få arve bunad, men den gleden kom først ti år senere da jeg skjønte mer av verdien som ligger i å ha en gammel bunad. Dette skal derimot handle om å la konfirmajsonsbunaden følge deg i tiår etter tiår

Jeg var liten, tynn og flat og bunaden ble tilpasset av fars tante. Det var en skjellsettende opplevelse og jeg kunne sikkert sagt at jeg følte meg som et kjøttstykke der jeg stod med knappenåler i sidene og ble grundig vurdert. Men, jeg følte meg mer som et avgnagd leggbein og tante var ikke nevneverdig imponert over hverken mål eller byste. Bunaden ble sydd inn og hun så ingen grunn til å håpe på positiv utvikling. Vi trenger ikke gå inn på detaljene, men dagboknotater fra 1985 viser at dette ikke var en gledesstund...

Heldigvis viste jeg stor evne til vekst, og bunaden har blitt sydd ut i to omganger. Og det er slik det skal være. En konfirmasjonsbunad skal følge deg, ikke omvendt. Det er ikke meningen at vi skal bruke resten av livet på å ha samme livvidde som da vi var i midten av tenårene, og det er ingen skam forbundet med å sy ut eller legge ned en bunad så sant det er mulig. Imidlertid vet vi ikke hvordan kroppen endrer seg. Noen får pupper, noen kjøper pupper. Noen er smale om livet, andre mindre smale. Det er vanskelig, eller umulig, å spå. Mormor, farmor, mor og alle tanter kan ha en kroppsfasong, men du kan likevel bli seende ganske annerledes ut og få høyden etter far. Jeg liker å tilpasse bunad til konfirmant slik at den sitter godt, uten å gjette hvordan hun kommer til å se ut "om noen år". For det første fordi vi ikke vet, for det andre fordi det er tungt å gå rundt i en for stor bunad og for det tredje fordi tenårene allerede er såpass fylt av forventninger, både fra deg selv og andre, at du ikke trenger forventning om fysisk utvikling i tillegg.

Noen skryter av at de, selv om de er godt oppi årene, ikke har trengt å gjøre noe med bunaden sin. Godt for dem tenker jeg. Men la nå være å fortelle dette tilde som kommer etter deg. Du trenger ikke tute konfirmantens ører fulle av hvor "flink" du har vært, eller si at "det er jo bare å ta seg sammen". Vi er og blir ulike, og det er bedre med litt ekstra polstring enn å være spiseforstyrret i an alder av 16 år.

Jeg har sydd ut en del bunader som brukeren fikk til konfirmasjon. De fleste tar det med fatning, men det er jo alltids noen som klager over at de må ty til utvidelser. Da spør jeg gjerne hvor mange andre klesplagg de brukte når de var i konfirmasjonsalderen som fremdeles passer. Det får de fleste til å stoppe opp og tenke seg om. For hvor mange av oss på 50+ smetter glatt inn i buksene vi brukte i ungdomstiden?

For min del er bunaden sydd ut, skjorta ble slitt ut og erstattet med en ny, forkleet er like fint men nå bruker jeg helst brodert silkeforkle. Sølja er reparert. Men stolthet og glede - øredobbene passer fremdeles aldeles glimrende. Men - i dag bruker jeg de helst til andr eklær. De er ikke så veldig behagelige inni stivaturkleet:)

Hurra for bunadbruk, bunadglede og husk at det ikke er noen skam i å ikke se ut som et avgnagd leggbein hele livet.

Hurra for personlig stil

 

Som vanlig i mai er det mye skriving, både i aviser og sosiale medier, om viktigheten av å uttrykke seg selv og sin personlige stil når man bruker bunad. Og som relativt iherdig bunadbruker ser jeg selvsagt viktigheten av å være seg selv når jeg kler på meg bunaden min.

 Mange som kjenner meg vet at jeg gjerne går med skjørt eller kjole til vanlig. Jeg synes sko med heler er fint, og både silkeskjerf og smykker er til for å brukes. I vinter stod jeg flere ganger på stasjonen iført min skumnisserosa ullkåpe og så utover en sørgelig uniform menneskemengde, primært kledd i nyanser av svart, grått og greige ( udefinerbar blanding av grått og beige) og ble litt trist til mote. Hvor ble det av de røde luene, de mangefargede skjerfene og de broderte vottene?  Hvorfor så jeg ingen rosa bukser? Hvor ble det av behovet for å uttrykke sin personlighet?

Og det jeg ofte lurer på når jeg blir spurt om, eller leser om behovet for å uttrykke egen stil de dagene man bærer bunad, er hvorfor dette behovet tilsynelatende bare dukker opp på bunaddagene?

Hvis du er en av de som bruker bunad to-tre dager i året har du så utrolig mange dager igjen. Faktisk har du over 360 dager hvor du kan fråtse i fjas, stas og bling. Ingen løfter et grettent øyebryn om du bruker sølje på en vanlig ullgenser eller bruker silkeskjerf som er innkjøpt til bunadbruk til en vanlig bluse eller utenpå en kjole. 

I perioder har jeg brukt bunad i snitt en gang i måneden. De dagene er jeg vagver og kler på meg råndastakken med passende skjorte, strømper, forkle og stivaturkle. De andre dagene trår jeg til med det jeg har lyst til, det være seg prikkete sko, kjole fra sekstitallet, øredobber fra det store utland eller annet jeg finner i det skapet som enkelte i husstanden omtaler som Narnia.

Det er faktisk ikke så vanskelig og jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å pynte seg. Ikke i den grad at vi hutrer oss gjennom vintermånedene, men slik at vi viser litt av den personlige stilen som ligger latent i oss alle.

I et intervju sa Sonja Henie Jeg er et juletre, alle vet jeg er et juletre, og jeg vil være et juletre så lenge jeg lever. La oss gjøre som Sonja og pynte oss i hverdagen, og heller være bunadbrukere og vise vår personlige tilknytning til sted og slekt de få dagene i året det er aktuelt. 

om bunad og bærekraft

Snart er det 17.mai, grunnlovsdag, nasjonaldag og bunaddag. Noen har allerede bunaden hengende klar, noen skal kanskje bruke denne helgen til å ta siste finpuss og noen venter helt sikkert til torsdag ( eller fredag) med å ta en stressfylt oppsummering av hva som mangler og hva som må fornyes. 

Noen lar seg sikkert friste av skjorter i friske farger som plukker opp en av fargene i den broderte stakkekanten eller en blåfarge som fremhever øyenfargen. Snart kommer sikkert en influenser eller ti på banen for å vise sine innovative skjorter mens de forteller at de gir f i bunadspolitiet. Nå skal jeg ikke skrive om det påståtte bunadspolitiet eller hva jeg synes om influensere som har en misunnelsesverdig evne til å selge rått og røte. 

Det jeg derimot har lyst til å fokusere på er følgende:

Bruken av syntetiske fiber Det har ikke så mye å si om blusen med skreddersydde detaljer består av 98 % resirkulert polyester eller ny polyester. Syntetisk er det uansett, og plaggets holdbarhet blir redusert fordi slike syntetiske fibre oftere nupper, det er vanskeligere å fjerne lukt av svette og parfyme og sminkeflekker kan være ganske gjenstridige. Dermed vil ikke en slik skjorte holde seg så godt, og selv om prisen er "lav" vil det på sikt koste en del å stadig fornye seg. 

Flere av skjortene som selges som silke er definitivt ikke hundre prosent ren silke. Og joda, jeg vet at noen er i naturmaterialer tvers gjennom, men absolutt ikke alle. I dag er det mye snakk om det grønne skiftet, overforbruk og hauger av mer eller mindre ubrukte klær som forsøpler kloden. Da må det gå an å stille seg selv spørsmålet om man virkelig trenger en ekstra bluse til bunaden, eller om det er mer miljøvennlig å bruke den trofaste hvite skjorta i lin eller bomull enda en gang? De fleste av oss bruker ikke bunaden så veldig ofte, så det er ikke noe akutt problem om du gjenbruker plaggene. 

Og apropos gjenbruk så er bunaden i særklasse miljøvennlig. Den tåler tidens tann og går ikke ut på dato. Samme hvor trendy og innovativ du er i klesveien, om du er en gjenganger på best-kledd-lister og jevnlig intervjues om din stil og dine egenskaper som it-girl så er det ingen som får utslett av at du år etter år bruker den samme bunaden med den samme skjorta inni. Jeg tror faktisk ikke du blir mindre medievennlig heller, om du tar et solid standpunkt mot overforbruk og heller framsnakker økonomi. For de fleste som pimper bunaden som det så fjongt heter velger ikke den fargerike silkeskjorta som førsteskjorte, det er et tilleggsprodukt som brukes i stedet for den hvite som allerede ligger i skapet. Og i en tid hvor vi snakker om renter, huslån og økte matvarepriser er vel strengt tatt ikke behovet for en ny bluse som kanskje bare skal brukes en dag i året det største?

Mange snakker om viktigheten av å kunne velge. Jeg lurer ofte på hvorfor det må være så innmari mye styr og stress, og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av å vise personligheten sin de dagene de går i bunad. Er det fordi de går med bunad så ofte, altså mer enn en gang i måneden eller er det fordi de også i det daglige kler seg individualistisk? Eller kan det være fordi de har lyst på noe nytt, og lar seg forføre av utredninger om bunadspoliti, gledesløse regelryttere og forhistoriske holdninger? 

De fleste av oss som tilvirker bunader fremhever bunadglede. Vi er ikke bunadspoliti og vi er stolte over at den allmenne norske bunadbruken i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Bunadtilvirkerfaget er en fagutdannelse med svenne- og mesterbrev og faget ble etablert nettopp for å ivareta viktig kunnskap. Alt dette er med på å holde bunadene aktuelle, men la oss få slippe å være aktuelle for aktualitetens skyld. 

Bruk bunaden du har i skapet fordi det er bærekraftig, både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv, og gled deg over kunnskapen, tålmodigheten og verdiene i plaggene. Og neste år kan du bruke nøyaktig samme bunad, uten å bekymre deg for sesongens it-farge på skjorta.

Om tilbehør til bunad

 I dag har rundt 80 prosent av norske kvinner bunad, og mange har mer enn en bunad. Det vil si at det henger mange bunader i norske klesskap, bunader som brukes i varierende grad. Noen bunader får svingt seg støtt og stadig, andre blir av ulike årsaker hengende. En del av disse hengende bunadene går videre til neste generasjon, til glede for både giver og mottaker. Tradisjonen med arvebunad er viktig, og gir tilknytning både til familie og selve bunaden. Det er stas å se på gamle bilder av mor eller bestemor i bunaden du selv bruker.

Men har du tenkt på at antall arvebunader påvirker antall nye bunader? Den som har mulighet til å overta en bunad etter et familiemedlem trenger ikke en ny bunad, og dette gir utslag på etterspørsel etter bunad.Behovet for omsøm og tilpasning øker, og behovet for nye skjorter og annet tilbehør. Og her har vi et viktig skille. En ting er det tradisjonelle tilbehøret: slitte skjorter må erstattes av nye, falma forklær byttes ut og utgåtte bunadsko bør ikke videreføres til neste generasjon.

Men så har vi alt det andre. Det stadige tilsiget av nyvinninger som skal gjøre bunaden mer personlig, festligere, enklere å bruke og alt det andre forherligende som gjør det så lett å dra kortet og bære eller klikke hjem noe nytt og fresht tilbehør.

Men hva med å spørre deg selv om dette virkelig er noe du trenger? Trenger du en egen veske med bunadmotiv, en ring til å feste silkeskjerfet med, eller for den sakens skyld - trenger du silkeskjerf? Trenger du en ny bunadbluse i resirkulert polyester? 

Tror du egentlig at de som står bak nyvinningene gjør dette av sin egen godhet og fordi de bare bobler over av kreativ skaperglede, eller kan dette muligens handle om det vi gjerne kaller mersalg? Butikker skal overleve, og da må inntjening og omsetning være på stell, noe som blant annet oppnås ved å skape behov.

Bunadtilbehør kommer og går. Jeg ser ikke bort fra at det ligger opptil flere bunadparaplyer pent nedpakket i skuffer og skap og bunadsmunnbindene fra 2021 er vi forhåpentligvis ferdige med. Og i dagens forbrukersamfunn hvor de fleste av oss har mer enn nok liggende og hengende har jeg et forslag til deg når reklamene for årets nyvinninger innen bunadtilbehør dukker opp?

Tenk grundig gjennom om dette er noe du trenger, eller om du kan bruke pengene dine på noe med mer varig verdi? 

Og du - hvis du kan knytte skolissene dine klarer du faktisk å knytte skjerfknute på et silketørkle også. Det er ikke SÅ vanskelig.

 

bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.

Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal syes ut: 

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele syes sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.

Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.

Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.

om å lese en sømforklaring

 jeg sier det først som sist...jeg har vært borti sømforklaringer som er mer villedende enn veiledende, og jeg hater å lese meg gjennom en forklaring på hvordan ermer skal settes inn i en spesifikk jakke for å bla om og komme til den oppklarende - sy i ermene. Heller ikke setningen livet skal sitte som støypt på ho som ber han, men likevel vera romsleg gir all verdens mening. 

Nei. Det er ikke alltid lett å tolke sømforklaringer,  men det er heller ikke så lett å skrive en god sømforklaring som er til nytte for mennesker med relativt variabel sømbakgrunn. Man skal tenke på rekkefølge, sømtekniske uttrykk og mengden informasjon. For mye informasjon og side etter side kan virke avskrekkende, men for lite informasjon kan virke forvirrende. 

Sømtekniske uttrykk endrer seg i likhet med språket vårt. Om du får en sømforklairng hvor du skal sy herdesaum, så er ikke det en spesielt sterk og vannavstøtende søm, men rett og slett skuldersømmen. Det som heter kontursting i deler av Norge heter også stilkesting eller snorsting. Og når vi kommer til hvitsøm er muligheten stor for at stinget skifter navn nedover kystens fjorder og nes. 

Dette innebærer at mange åpner materialpakka, leser sømforklaringen og går i svart...Og dagens spørsmål er hvordan du kommer deg ut av skoddeheimen igjen? 

Noen ringer en venn. Det kan fungere, men det avhenger av vennen. Moralen er- velg dine bunadvenner med omhu.

Noen legger ut et innlegg i sosiale medier. Det kan jeg forstå hvis klokka er kvart på kirketid og du ligger bittelitt etter skjema og alle systuer er stengt. Men husk at ikke alle som svarer på nettet nødvendigvis kjenner din bunad så godt. Noen svarer glade og fornøyde på alt. Andre svarer med tungsinn og fletter gjerne inn noen ukvemsord om bedriften som har solgt materialpakka i utgangspunktet. Noen svarer hverandre og det kan bli vanskelig å sortere all informasjonen du får. Moralen er - sorter informasjon med jernhånd

Jeg er tilhenger av å ringe leverandøren av materialpakka. Hvis beskrivelsen er mangelfull, mønsteret mangler informasjon om sømmonn er inkludert eller ikke, broderiplansjen er en dårlig kopi eller bomullstråden su skal montere med ryker hver gang naboen nyser - ring. Ikke ring for å skjelle ut vedkommende som tar telefonen, men for å gjøre bedriften oppmerksom på feil og mangler. Hvis ingen klager vet de heller ikke hva som er galt. Slik kan du både få kvalifisert hjelp og på sikt hjelpe fremtidige kjøpere av materialpakke. Moralen er - ta ansvar og gå til kilden.

Og jada. Jeg kan godt slenge på noen historier om ganger jeg har ringt for å stille oppfølgende spørsmål og vedkommende i den andre enden har vært mindre motivert til å hjelpe. Men det er ikke viktig. På samme måte som når du kan ha en dårlig kundeopplevelse i matbutikken, skobutikken eller av det usedvanlig glattpolerte vesenet i parfymeriet så kan du hos bunadforhandlere møte en ansatt som har en dårlig dag. Det definerer ikke hele butikken eller hele kjeden i flere tiår.

Jeg kunne  sikkert slengt på noen historier om mine spisse svar på det jeg har vurdert som håpløse henvendelser når jeg stod bak en bunaddisk, men nei. Dere kunne jo få en uheldig oppfatning av et jeg er en ildsprutende drage. Men det jeg kan tilføye, er at følgende setning er et kompetansemål i dagens læreplan i bunadtilvirkerfaget:

• bruke angitt syveiledning for bunader, bunadsskjorter og tekstilt tilbehør
• Det handler både om å kunne faguttrykk og om å montere en bunad slik den skal være med riktige mål og lengder der det er angitt. Når jeg underviser på modul 1, introduksjon til bunadtilvirkerfaget, på den modulbaserte bunadopplæringa er dette noe av det jeg underviser i. Både kunnskapen om å bruke en sømforklaring og hvordan man skriver en god sømforklaring. 

PS. Hvis du kjeder deg i helgen...prøv da vel. Skriv en lettfattelig forklaring på hvordan man monterer et forkle, en løslomme eller feller av en vrangbord slik at den ikke blir "for stram"-

  

om bunad

Vi nærmer oss bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resultert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer.

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.

Vårens plan

I disse førjulstider handler det meste om tradisjoner. Skal vi bake syv slag eller kjøpe en italiensk lekkerbisken i kunstferdig dekorert eske? Når skal treet inn i stua og er det amerikansk glitter som gjelder i år? jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon om juletradisjoner og hvorvidt vi trenger tradisjonene.For ærlig talt, jeg er bunadtilvirker med hjerte for husflid og tradisjonshåndverk, så opplagt nok heier jeg på tradisjoner.

Derimot skal jeg følge opp min egen tradisjon med å legge ut kursplanen for neste sesong. Og som vanlig setter jeg opp kontaktinfo til lokallagene som svarer på alt om pris, sted, ankomst, parkering, temperatur i kurslokaler og tilgjengelighet på lupelampe, symaskin og andre nødvendigheter. Jeg minner også på at dette er lokale husflidslag som driftes av frivillige som gjør dette ved siden av vanlig jobb. Det innebærer at svartid på e-post kan være variabel, og særlig nå i juleferien kan det hende du må vente bittelitt på svar.

Bunadkurs, brodering og/eller montering

Dette er kurs hvor du stiller med materialpakke og jeg stiller med kunnskap og godt humør. Hvis du skal brodere må du ha materialpakke som inneholder broderiplansje, garn, nåler og selvsagt - det påtegna stoffet du skal brodere på. Du som skal montere må ha materialpakke med alt av stoff, syveiledning. klippemønster eller ferdig klippede deler. Du må også ha sysaker og helst symaskin. Noen lokallag har symaskiner som kursdeltagere kan disponere, dette avklares med arrangør.

Bjerke husflidslag kombinasjon av kveld og helg. Oppstart helgen 10.- 11.januar, deretter 11. og 25.februar, 11. og 18.mars, 11. - 12.april

Eiker husflidslag kombinasjon av kveld og helg. Oppstart 9., februar, deretter 14.- 15.februar, 2. og 16.mars.

Eiker husflidslag har også kurs på dagtid: 11. og 18. februar, 4. og 18.mars, 15. og 22.april

Som tidligere år blir det også sommerkurs i brodering av egen bunad på Raulandsakademiet, 22.- 28.juni. 

Ullbroderi

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære å brodere, eller deg som vurderer å brodere bunad men er usikker på om du får det til. Vi legger lista på et hyggelig nivå på innføringskursene, og har også en del repetisjon på det videregående kurset. 

Lom husflidslag 24.- 25.januar

Ullinsvin ullfestival, Vågå, 3.- 4.juli 

Broderi på lin

Brodering på og med lin, både plattsøm og tellesøm

Lom husflidslag 14.- 15.mars 

I tillegg skal jeg også denne sesongen undervise på den modulbaserte bunadopplæringa-

Modul 1 - introduksjon til faget Raulandsakademiet 16.- 17.februar

Modul 3 - sting og broderi - Bodø 2.- 6.februar

Modul 3 - sting og broderi Raulandsakademiet 

Alle modulene går over en uke, men på modul en avløses jeg av andre lærere slik at vi er flere som sprer det glade budskap. 

Mer informasjon og påmelding til modulene hos Studieforbundet kultur og tradisjon. 

Og så blir det kurs i årsmøtehelgen til Oppland husflidslag, 21.mars og  Nordisk strikkesymposium i Oslo i juli. 

Høstens kurs

 

Det er snart tyve år siden jeg så smått startet som kurslærer, med et kurs i halvåret. Antallet kurs i halvåret økte fort, og de siste årene har det vært mange timer i bil, lange kvelder og en god del arbeidshelger. Jeg har for lengst mistet oversikten over antall kurs, antall kursdeltagere og antall bunader som har blitt helt eller delvis tilvirket på kurs hos meg. Årsaken til at jeg har mistet oversikten er vel strengt tatt at det ikke er så fryktelig viktig. Jeg holder kurs, avslutter sesonger og starter nye. FOlk melder seg på, noen går flere kurs og det blir bunader av det. 

Men, nå i høst har det blitt brodert på følgende bunader:

Nordland, Oslo, Follo, Vest-Telemark, Øst-Telemark, Romerike, Gudbrandsdal festbunad og Aksel Valdemar ( den originale festbunaden), Sigdal og Karmøy.

Og montering:

Nordland kvinne- og mannsbunad, mannsbunad fra Hardanger, Åmlibunad, Sognebunad, Ringeriksbunad, Karmøy, Østfold og Romerike.

Og så tar vi med ulike skjorter fra Nordland, Voss, Nordmøre, Sigdal, Ringerike og Øst-Telemark. Forklær fra Åmli og til råndastakk og silkesjal fra Østfold. 

Enhver bunad som er tilvirket på kurs er en bunad som ikke blir sydd i utlandet. Og hvis du er enig i at det er mye mer stas med en egentilvirket bunad er du velkommen på kurs over jul. Liste over mine kurs blir lagt ut i morgen ( mandag 15.desember), med lenke til lokallagene som arrangerer.

fokus på fasade

Husker du følelsen av å komme hjem fra skolen og stolt vise fram et produkt fra håndarbeidstimene, bare for å oppleve at den som skal beundre øyeblikkelig snur produktet for å saumfare vrangen?

Dette er en opplevelse mange har hatt og som mange deler på kurs i bunadsøm og brodering. For vissheten om at det er vrangsida som er viktigst er innprentet i oss gjennom mange generasjoner. Jeg er helt enig i at det er viktig med rene og ryddige vrangsider, men hovedfokus er på rettsiden som folk flest ser.

Og ofte, når vi har disse samtalene om perfekte vrangsider fokuserer jeg heller på årsaken til at det skal være pent, ryddig, uten knuter, lange løse tråder og trådsprang i hytt og pine. Det er faktisk ikke for å glede gammeltanter og pensjonerte håndarbeidslærerinner. Derimot er det slik at ryddig vrangside gir et mer holdbart produkt. Ved å unngå rusk på baksiden er det lettere å stryke, dampe og presse broderier slik at de blir glatte. Og en brodert stakk med lange trådsprang er mer utsatt for slitasje ved at du kan henge deg opp med skohæler når du kler på deg. Da kan trådene bli ødelagt, og vanskelige å feste.

Og for guds skyld, om du sitter i din nybroderte bunad og bare tripper etter å fortelle at du har gjort hele jobben selv og noen tar seg til rette og skal se innsiden av stakken din. Knips dem vekk. Ingen har noe å gjøre oppunder andre menneskers stakk uinvitert.