sting etter sting

Og der var jeg ferdig.

 Både med forkle og biografiserien om Haakon og Maud. 

Forkleet har vært en fest å brodere med mange farger og små felt. Og min vanlige metode med å fullføre en og en farge fungerte absolutt ikke. Det tok litt tid å venne seg til det, men så kom jeg inn i en rytme med å gjøre ferdig et og et motiv på høyre og venstre side og da fikk jeg litt mer system i arbeidet igjen. 

Angående det store prosjektet med å lytte meg gjennom alle syv bind om Haakon og Maud så er jeg glad for å ha fullført og jeg har lært mye om kongefamilien, norsk og internasjonal  politikk og første halvdel av forrige århundre. Alt i alt veldig nyttig. Ville jeg gjort det igjen? Nei. 

Så, nå er jeg glad og fornøyd tilbake på et annet prosjekt, en Grafferbunad. 

Den er ikke så fotogen ennå, for jeg er gjør meg ferdig med en og en farge og det er vel begrenset hvor spennende det er å se to store flak av blå ull med blader og stilker i to nyanser av grønt? jeg kommer sterkere tilbake med bilder når det blir litt morsommere å vise. 

Og i lydbok-appen surrer og går en ny serie, Århundrets saga av Jan Guillou, som jeg har lest tidligere. Det siste bindet fikk jeg til jul, og etter å ha lest det tenkte jeg at det hadde vært fint å ta hele serien samlet. Jeg er godt i gang.

 

Okda,  jeg sier jo at fokuset skal være på rettsiden av broderiet. 

Men det skal jo være fint på vrangen også. Her synes jeg at jeg har gjort en ganske god jobb i det henseende.

Og om noen lurer hvordan det går med prosjekt vater så fikk jeg prompte en veldig vennlig e-post hvor de presiserte leveringstiden. Deretter kom det en ny e-post med et spørreskjema hvor jeg skulle krysse i vilden sky og fortelle hvor fornøyd jeg er med nettbutikken. Jeg tenker jeg venter til jeg har fått varen.

Og dere- det blir litt sporadisk oppdatering herfra. 

Det er litt begrenset hvor spennende livet er for tiden ( sikkert noen som kjenner seg igjen der)

Jeg er litt oftere innom på instagram, så du kan  alltids følge meg der hvis du likevel er på instagram.

Ikke helt i vater

Etter å ha vært gift både vel og lenge og vært kjærester noen år før det kan man gå litt tom for fjonge julegaveideer. da kan man enten ta sjansen på noe som ser lurt ut eller  be om gaveønsker. Jeg gikk for den siste løsningen og ønsket var  - et laservater. Eller er det en laservater? Som dere skjønner er dette ikke helt mitt fagfelt...

Konkret tips ble innhentet, objektet ble bestilt i nettbutikk og nettbutikken ble sporenstreks utsolgt. Det har vært en jevn og hyggelig informasjonsflyt hele veien og i dag kom den gledelige beskjeden om at varen har ankommet sentrallager og skal pakkes for forsendelse.

Hittil har jeg holdt meg tyst - for hva skal man egentlig svare på oppdateringer om at "deres innkjøp er forventet levert følgende dato"? Vel, i dag sendte jeg et hyggelig svar:

Takk for god oppdatering.

På grunn av coronavirus, hjemmekontor og stadige restriksjoner føler jeg ikke alltid at jeg er helt i vater. Jeg gleder meg derfor til å kunne sjekke dette på en mer pålitelig måte i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Barbro T. Storlien

Hva tror dere ? får jeg svar? 

På'n igjen

 Nytt år, nye muligheter og nye restriksjoner.

Men det var litt godt å tusle inn på systua i går, hente fram et passende prosjekt for å dra i gang arbeidsåret og sette på lydboka. For tiden hører jeg på Tor Bomann-Larsens biografi om Haakon og Maud og er i gang med åttende og siste bind. Jeg gleder meg litt til å bli ferdig, for det er til tider nesten litt for detaljert ( ok, det er for detaljert for meg og jeg hadde nok skumlest et og annet avsnitt om jeg hadde hatt muligheten). Men jeg har lært enormt mye om norsk politikk, krigshistorie og selvsagt - om kongefamilien. Alt i alt - veldig bra. Og så kan du jo alltids sy på maskin når det blir for detaljert om ministere hit og dit. 

Nå gjenstår 13 timer og så må jeg finne noe nytt å fordype meg i. Jeg tipper det blir noe litt lettere fordøyelig... Kanskje en spennende krim som passer både til håndsøm og bilkjøring?

Har jeg forresten fortalt om da jeg i 2019 hadde med husets yngste på helgetur til Sverige? Vi kjørte gjennom värmlandske skoger og hvert tre og hver øde skogsvei som forsvant inn i intet minnet om diverse svenske kriminalromaner jeg hadde hørt på lydbok. Enden på visa ble at den håpefulle måtte legge bort hodetelefoner og egen musikk og holde sin lettskremte mor med selskap. Jaja. Kanskje ikke krim likevel... 

Kanskje Greven av Monte Cristo? Eller en Verdensomseiling under havet? En av disse bøkene vi fikk i forkortet barneutgave på syttitallet og som plutselig viste seg å være mye mer spennende i originalversjonen. 

2020 - takk og farvel

 

Jo eldre vi blir jo fortere går årene og det kan være vanskelig å huske hva som hendte hvilket år. Flyttet vi hit i 2005 eller 2007, og hvor gammel er egentlig den eldste datteren til de i det huset. Og så nøster vi videre, bygger på med minner vi klarer å tidfeste og andre datoer. Det kommer ikke til å skje med noe som helst vi opplevde i 2020. Hvert minne, hver opplevelse, hver avlyste plan er behengt med coronavirus, hjemmeskole, hjemmekontor, munnbind og rikelige mengder håndsprit. Så kan vi jo spørre oss selv om det sånn helt generelt har vært et drittår, eller om det var noe bra også. Og ikke minst om det er noe som helst fint som skjedde i årets siste 40 uker?

Skal vi se? Det begynte så bra med bunadkurs, broderikurs og bunadmodul. Og stadig oftere ble det der viruset i Wuhan nevnt i norske medier. Likevel  ble det en fantastisk helg i Ungarn med faglig påfyll, hyggelige mennesker og masser av fantastisk håndarbeid. Og så smalt dørene bokstavelig talt sammen.

 Avlyste kurs og bunadmoduler, avlyste foredrag. Eller utsatt på ubestemt tid som egentlig er det samme. Har du ikke jobb så har du ikke jobb, enkelt og ugreit. 

Så jeg broderte, monterte det som kunne monteres og ble fagansvarlig for et par kategorier i Store norske leksikon. Jeg broderte videre,  fikk avholdt siste del av kurssesongen og fikk et par kategorier til i Store norske. 

Norgessommer med mange uker på hytta og biltur til Bergen for å innkvartere studenten der og så liten rundtur med husets yngste. Og aldri så galt og blablabla, men vi bor i et vanvittig flott land.  Og vips var det høst og det så egentlig ganske bra ut. Smittesituasjonen var tilsynelatende under kontroll så lenge vi holdt avstand og sørget for rikelige mengder håndsprit. Og apropos håndsprit...jeg har vært utsatt for et par varianter som bringer gode ( og mindre gode) minner fra diverse festligheter i ungdommen. Og jeg kan ikke være den eneste som bokstavelig talt har gnidd meg i hendene og tenkt noe sånn som at - denne her, du, den har du ikke kjøpt?

Bunadkurs, broderikurs og bunadmoduler gikk unna. En liten svipptur til Bergen og en liten svipptur til Kristiansand og så smalt dørene sammen igjen.

Avlyste kurs, digitale kursavslutninger og uvant mange frihelger. Og litt mer leksikonskriving  som har vist seg å være rene nerdehimmelen. Altså - skrive om broderiteknikker, persianer og andre temaer jeg har et sterkt faglig engasjement for ( og fagkunnskap om). Det er jo bare morsomt!

Skal jeg nevne de digitale møtene? Med parfyme og nypussa tenner, men stort sett i tøfler? Og nå husker jeg å slå på lyden nesten hver gang jeg skal si noe og vinkle skjermen slik at de andre slipper å snakke til panna mi. Stort pluss med minimal reisetid, men jeg savner virkelig fysiske møter, småsnakk og øyekontakt. 

Hmmm. Hvor endte dette egentlig? Vi rykker tilbake til oppsummeringen før jeg skriver meg helt ut på vidda.

2020 har vært et tungt år med mye usikkerhet og endring i planer. Jeg savner å kunne besøke foreldrene i Barndommens dal uten å engste meg for å ta med smitte. Og jeg synes det er ganske nitrist for de unge som skal avslutte videregående eller komme inn i nytt studentmiljø og som ender med å sitte mye mer inne enn det man strengt tatt skal i ungdomsårene.

Men så har det også vært mye fint. Jeg har fylt femti, jeg har feiret ( i meget beherskede former) sølvbryllup og jeg har gått inn i min andre periode som styreleder i Norges Husflidslag. Vi har klart å ha litt sosial omgang både innendørs og ute og barseltreff på zoom er betraktelig bedre enn alternativet som er å ikke ha barseltreff i det hele tatt. 

Så får vi se hva det siste døgnet bringer. Men uansett,  dette året glemmer vi ikke.

Og 2021 - jeg er så klar for å møte deg! Jeg er klar, med piggskoene på!

julekveld

 

Vi har vel en julesang eller salme som gir blanke øyne eller klump i halsen og for

 meg er det Det lyser i stille grender. Den minner om barndom og å stå ved stuevinduet hjemme og se lysene i Barndommens dal. Den minner om å komme hjem til jul og se lysene fra sentrum når vi rundet siste svingen. Den minner om sene bilturer hjem fra bestemor. Den minner om julekvelder med Storesøster og julekvelder uten Storesøster.

  Og den minner om vår egen kjøretur gjennom stille bygder for tjueto år siden på vei til en fødeavdeling hvor vi selv fikk møte en liten en som gråt sårt.
Og selvsagt de gode men ikke fullt så fjerne minnene med de søte små og den lille lystige.

Det lyser i stille grender

av tindrande ljos ikveld,

og tusunde barnehender

mot himmelen ljosi held.

Og glade med song dei helsar

sin broder i himmelhall,

som kom og vart heimsens frelsar

som barn i ein vesal stall.

Han låg der med høy til pute,

og gret på si ringe seng,

men englane song der ute

på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen

ved natt over Davids by,

den evige himmelsongen

som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar

med jubel kvar julenatt

om barnet, Guds Son, vår sonar,

som døden for evig batt.

Jakob Sande, 1931

Jeg ønsker dere en velsignet julehelg

Barbro

Vårens kurs

Etter to kurssesonger som endte brått og brutalt med avlyste kurs og overgang til digital undervisning har det vært litt vanskeligere enn normalt å planlegge neste sesong. Det har rett og slett ikke vært så lett å hente fram optimismen og kjøre på. Men selvsagt blir det kurs, og så får vi bare ha muligheten for avlysninger i bakhodet.

Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 25.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer

Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag

Kveldstid 18 - 21,  Oppstart mandag 18.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer

Brodering / montering av egen bunad -ekstrakurs, Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart tirsdag 19.januar 
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer

Innføring i ullbroderi, Asker Husflidslag

Helgekurs 30.- 31.januar. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi, Skedsmo husflidslag 

Helgekurs 10.- 11.april. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi,Lom Husflidslag

langhelg 18.- 21.februar ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag)  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Kunststopping og lapping, Asker Husflidslag
søndag 14.februar Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet

Ullbroderi og enkel applikasjon, Hjerleid

Ukeskurs, 28.juni - 3.juli. På dette kurset jobber vi med de tradisjonelle teknikkene fra bunadene våre og setter stingene inn i nye sammenhenger. Vi begynner med løpende sting som kontursting, knuter og leggsøm før vi går videre til teknikker som dekker større felt. Du får prøve deg på ulike grunnsømmer, kjent fra blant annet Gudbrandsdalen og Nord-Trøndelag, sjattersøm og plattsøm som vi finner over store deler av Norge.  I løpet av kurset blir det også gitt en innføring i ulike metoder for mønsteroverføring til ullstoff

Vi jobber også med applikasjon og beveger oss over i et friere broderi. Underveis snakker vi om kulturhistorie, folkekunst og den rike bunadtradisjonen i Norge.

Broder din egen bunad, Raulandsakademiet

Ukeskurs 5. - 11.juli. Mange drøymer om å brodere bunad anten til seg sjølv eller til eit familiemedlem, men manglar kunnskap for setje i gang.  Eller har du kanskje starta og lagt bort arbeidet, fordi det ikkje blei slik du hadde tenkt? Nå kan du gå på kurs og få god hjelp med å koma i gang. Kurslærer har lang erfaring med bunadsaum og har hatt ei rekke kurs innan brodering og montering. Ho kan og ta med prøvelapper dersom du treng ekstra trening før du set i gang med sjølve bunaden. Det tek tid å brodere ein bunad, så du blir ikke ferdig på dette kurset. Men du kjem godt i gang og i samarbeid med kurslærar set du opp ein plan slik at du kjem i mål. Du kan og brodere plattsaumskjorter, men ikke skjorter med tellesøm.

 I tillegg er det satt opp et høstkurs: 

Ullbroderi på Raulandsakademiet

Helgekurs, 14. - 17.oktober. Noen har etterspurt ullbroderi, del to. Og dette blir et kurs hvor vi går litt videre fra innføringskurset, men jeg har også plass for ferskingene og de som trenger en liten repetisjon av grunnstingene.

Snart er det jul

 Hva skal jeg bake til jul spør jeg og har håp om detaljerte tilbakemeldinger og ønsker om både fem og åtte slag småkaker.  Men responsen kunne vært heftigere og kan tyde på at det går mot slutten på tradisjonen med tolv slag små og noen store. Kanskje burde jeg heller gå for biscotti, makroner og andre utenlandske julekaker? Kul konfekt og eksotisk frukt istedenfor trauste kombinasjoner av gjennomstekte variasjoner av  sukker, mel og smør?

Det blir færre og færre kakeslag og de fleste som baker opplever at avsetningen er større før jul enn i selve jula, for da har vi så mye annen god mat. Og kanskje er det der problemet ligger:  vi har for god tilgang på mat. Ikke bare i jula, men hele året. Det er slutt på tider der jul og julemat var ensbetydende med et kjærkomment avbrekk fra hverdagen.  I dag har vi kjøleskap og fryser som gjør utvalget av mat mindre sesongbetont , butikker som leverer på døra og kokebøker på internett. Vi kan finne inspirasjon overalt og tradisjon overstyres ofte av innovasjon.

Jeg vokste opp med velfylte kakefat i jula. Sjakkruter, sirupsnipper, berlinerkranser, kakevafler, goro, avletter, smultringer og andre lekkerier. Konditorfargene som plutselig forsvant fra butikkhyllene fordi de visstnok var tilsatt et eller annet mindre heldig. Og ja, det var de sikkert men ærlig talt - hvor mange dråpene brukte vi til melisglasur på pepperkakene? Og selvsagt gleden da fargene kom tilbake i ny og forbedret utgave. 

Kakefatene var et tegn på at det var jul og at gjester var velkomne. Men hvor fote ber vi folk på kaffe og småkaker i dag? Har kaffeslabberas måttet vike for julelunsj og nyttårsbrunch? 

Kaffebesøk har blitt mer uhøytidelige stikk-innom-besøk og da forventer man sannsynligvis ikke full oppdekning og åtte kakefat?  Så, hvor mye skal man bake for disse juledagene? Kan vi ikke like gjerne slappe av før jul og ikke svette over seige deiger eller i jakten på underlige ingredienser ( hvor får man forresten kjøpt sukat i dag?) Ferie før ferien på en måte? Lade opp til jul? Det der skjønner jeg ikke helt, hvorfor desember etterhvert har blitt en sammenhengende kosemåned med julefilmer på tv, et ukjent antall julemiddager før jul og julepynt før vi er i gang med advent. Hva med å spare litt på jula og feire jul når det er jul? 

Samtidig er jula tradisjoner og en høytid hvor vi gjentar det vi gjorde i fjor og årene før det. Adventskalenderen og de fiolette lysene må opp. Middagsmenyen er relativt stabil, klokkeslettene likeså. Julepyntingen frembringer minner om juleverksted med barn eller venner, objekter kjøpt på julemarked eller julemesser.  Jula er minner, lukter, lyder og stemninger. 

Og for meg er jula småkaker. Derfor tok jeg fram kalkulator for noen år siden og nedskalerte samtlige oppskrifter. Jeg trenger kakesortene, men jeg trenger ikke holde en hel armada gående. 

Og så trøster jeg meg med at selv om repsonsen er nokså avmålt fra husets ungdom så var vel ikke jeg heller så stormende engasjert i julebakst da jeg var rundt tyve år...Det var slikt som dukket opp, mer eller mindre av seg selv, men som jeg nok ville savnet hvis min manglende interesse hadde ført til manglende bakst. 

I år har jeg også bakt, men enda mindre porsjoner og med noen nye ingredienser. Det viser seg at mandelmelk er en helt fin erstatning for kumelk og at blantebasert fettstoff oppfører seg omtrent som smør og standard margarin. Altså, tradisjoner med litt andre ingredienser. 

Og så får vi håpe verden ikke stenger helt ned før jul slik at vi blir sittende med halvfulle kakebokser langt uti januar.

Juleskjørt

 Frem fra glemselen:

Fru Storliens adventskalender, Juleskjørt

Jeg har holdt endel sykurs i år, og et tilbakevendende tema er hvor mye ( eller dessverre hvor lite ) jeg syr til meg selv. På høstens siste kurs var jeg eplekjekk og lovde på tro og ære å stille i selvsydd på husflidslagets julemøte.

Men, det var dette med tiden da, som ikke alltid strekker til for alt man skal, bør, må og vil.

Løsningen ble å stupe inn i skapet og hente ut det ultimate juleskjørtet.

  

 Jeg har ikke sydd det nå. For å være ærlig så har det hengt i skapet i noen år uten at jeg har klart å finne noen glimrende anledning. Men altså, denne uka fikk skjørtet være med på møte ( og en liten snartur innom butikken ).

Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrandes juleskjørt så finner du forklaringen herr: 

Dette trenger du:

-Rundklipt duk i passe størrelse,

- skråbånd 

(-glidelås 20 cm. ) allternativt en knapp

- merkekritt eller blyant

- sytråd 

-knappenåler

- målebånd 

- saks 

-symaskin 

- strykejern.

    

Dette gjør du:

1. Finn midtpunktet i duken

2. Marker midtpunktet med et lite kryss

3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 

4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 

5. klipp en splitt og sy i glidelås. 

6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...

Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

siden sist

 Det går litt tregt...Men jeg har 

- lest ferdig Hekneveven  ( som anbefales noe så innmari )

- sett seks episoder av The Crown, sesong 4

- strikket et par luer og begynt på erme nummer to på en setesdalkofte 

- avsluttet kurssesongen og blitt ferdig med å planlegge vårens sesong 

- brodert litt, montert litt

- lest korrektur på en tekst

-skrevet en tekst

Joda, selv om det går litt tregt så går det jo ganske jevnt unna. Litt sånn som tyktflytende lava som kommer sigende.

Bedre enn ingenting

 

Det var den digitale løsningen da...eller nødløsningen kan vi vel si. Digitale kurs har kommet for å bli

og om du kan lære å lage mat og ta perfekte sit-ups via en skjerm så må det også gå an å formidle prikkesting, isetting av knapp med skinnsnor og grunnsømmer. 

Tiden vi er inne i ( og som vi gleder oss ellevilt til å komme ut av på et eller annet tidspunkt) gir klare begrensninger i hvordan vi skal leve, men for at vi skal fortsette å leve må vi finne løsninger. Nå er ikke avlyste bunadkurs den største krisen i samfunnet, men det er likevel utrolig kjedelig når smittesituasjonen gjør at slutten av et kurs må innstilles. Noen mangler knapphull, noen skal striperynke ermer, noen har god tid og noen vil blir ferdig til jul. Digitale kurs testes ut av flere husflidslag og er et viktig supplement i dagens situasjon. Og faktisk - det er et innmari godt tilbud når det fungerer og en god måte å nå flere deltagere på. 

Problemet er når kurset i seg selv er ment å være i et rom med fire vegger, vinduer og dører, kaffepause og lett samtale med naboen mens man venter på hjelp. En viktig del av et kurs er ofte det sosiale, det å se hva de andre gjør, få noen uventede tips eller triks eller velfortjent ros. Dette forsvinner når møteplassen er digital og arbeid vises på en skjerm. Også lærer skal venne seg til nye metoder og finne ut hvordan arbeid skal holdes uten at skjermbildet er fylt av fingre med ustelte negler. I tillegg mister man muligheten til å vise på kursdeltagerens arbeid og må enten tegne og forklare, sende oppklarende tekster, lage prøvelapper i hui og hast eller rett og slett bare bruke masse, masse ord og håpe det går bra. 

Mandag hadde jeg en digital kursdag med mange timer foran skjermen og i telefonen.  En annen utfordring ved at dette kom litt brått på er at vi ikke har etablert en felles møteplass. Ok, det kan selvsagt skyldes at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg kaller inn til zoom eller teams og dermed synes videochat i messenger eller facetime er helt fint for kortere samtaler. Noe fikk jeg forklart, noe må vente til neste sesong og det som er helt klart er at den delen med innprøving og tilpasning blir ikke digital med det første... Definitivt utfordrende, men også lærerikt og tankevekkende. Opp gjennom årene har flere spurt om jeg ikke vurderer digitale kurs og jeg har alltid sagt at det ikke er aktuelt. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

Men etter at kveldskurset var over var det helt innafor å søke opp en episode av Boligjakten UK og la seg underholde av fine småsteder i England. Hvor har det forresten blitt av Drømmen om landsbygda som er blant de mest perfekte virkelighetsflukter som har gått på tv? Dette er jo en tid hvor vi kan drømme om små engelske landsbyer og lange turer over lyngheier og langs stillestående kanaler ( ok, ikke for stillestående...Med tanke på mulig lukt sier vi sakterennende...) Og neglefil. Neste mandag stiller jeg med neglelakk og vissheten om at akkurat nå er digitale kurs bedre enn ingen kurs og så satser vi på bedre løsninger etterhvert. Læringskurven er for å si det pent - bratt.

Bildene ja...de er fra England og Skottland. Vi får leve på gamle minner og nye planer en stund til. 

 

på systua

 

Få deg en hobby skrev jeg kjekt og greit forrige mandag. 

Og siden sist har jeg faktisk fått meg en liten hobby. Jeg syr munnbind. Nå ligger det muligens litt for tett opptil deler av det daglige virket til at det er ren og skjær hobby, men siden det ene og alene er til glede for nær familie og ikke avhengig av inntekt så velger jeg likevel å kalle det en hobby.

Forrige helg visste vi jo at det kunne gå mot nedstengning igjen og mandag brukte jeg noe av bunadkursene på å gå gjennom hva den enkelte kan jobbe med på egen hånd. Deretter satt jeg tirsdag og satte opp arbeidsplan for den enkelte og et ringeskjema.

Digitale kurs er en ting, men når du fordelt på to kurs har femten ulike bunadprosjekt å forholde deg til er det ikke helt enkelt å ha felles undervisning hverken i et klasserom eller på en skjerm. Derfor gikk jeg systematisk til verks og dividerte kurstiden på antall  deltagere. Den tiden delte jeg i to, og så satte jeg opp et skjema hvor deltagerne fikk hver sine klokkeslett. Noen kontaktes på telefon, noen på messenger og noen på facetime. Og alle får to samtaler, slik at små oppgaver kan løses i mellomtiden.

Skjema og den enkeltes arbeidsoppgaver ble sendt ut på e-post med med påminnelse om å sende bilder av mulige problemer i forkant av kurset. Om det fungerer i praksis vet jeg ikke, det får vi se i morgen. Men målet er at alle deltagerne skal få sine to tildelte tidsperioder med meg, og at vi får satt opp en plan for videre arbeid for  kveldskurset som ikke avslutter før om en uke.

Puh. Litt stress, litt mye å tenke på og samtidig  - litt heldig fordi jeg fikk brukt forrige mandag ti å planlegge slik at ikke nedstengnigen kom helt bardus på. 

Men - ganske fint å bare sitte på systua og sy munnbind nå i helgen. fant forresten et innmari fitn stykke bomullstoff som jeg kjøpte i København i bloggens spede barndom... Og det der med at noe er for fint til å brukes er bare tull - nå er det tre fjonge munnbind istedenfor hyllefyll.

PS. Nettet er fullt av gode forklaringer på hvordan du syr munnbind. Sy mer enn et - det første er mest fiklete og så går det greit etterhvert. 

Dagens tips: få deg en hobby

 Jaja, da går det mot roligere dager og helger i hjemmets lune rede for de fleste av oss. Ikke det at det vært så voldsomt urolig i år akkurat . de fleste av oss har vært myyyye hjemme. Men nå er det høst, det går mot vinter og det er jevnt over ganske mørkt ute.

Da kan det være fint å få seg en ny hobby eller ta opp igjen en hobby du har hatt glede av tidligere.

I dag deler jeg tre tips til deg som kanskje har lyst til å begynne å brodere:

1. Bunadlue

Jeg er ganske sikker på at det rundt omkring i skuffer og skap ligger en og annen påbegynt bunadlue som lengter etter å bli fullført. Dette er et relativt overkommelig prosjekt, og så kan du jo hygge deg med å montere den etterhvert også. 

2. Julebroderier

 

 

 

Disse julestrømpene laget jeg for "noen år siden" til de to håpefulle og den lille lystige.  Mønster tegnet jeg på matpapir, klippet ut i et tovet ullstoff, sydde sammen på maskin og brukte perler, broderigarn og rester av bånd til pynt.

3.Moro med sting

Ofte er vi veldig opptatt av at det vi lager må bli noe ordentlig. Men noen ganger kan det også være fint å leke med sting: prøve ulike former for kjedesting og kryssesting, lesse på med farger i et plattsømprosjekt og bare la motivet bli til underveis. Noen ganger ender du med en ubrukelig liten lapp, andre ganger får du et fint arbeid som kan felles inn i en pute, henges på veggen eller rett og slett bare være til glede og inspirasjon.

 

Og selvsagt er det fristende å minne om denne boka

Her får du tips om stingretninger, festing, hvordan du legger opp arbeidet og mye annet.

I tillegg håper og tror jeg at tekstene kan inspirere og gi deg lyst til å begynne å brodere.

Den kan bestilles hos Magasinet Bunad og kjøpes hos noen Husfliden-butikker og bokhandlere. 

Og om din lokale bokhandler ikke har den inne - spør om den kan bestilles.