mandag 14. januar 2019

Opplev ullbroderiets gleder



I dag starter årets kurssesong med kveldskurs i brodering og montering av bunad, og mandag om en uke starter dagkurset med samme innhold. Jeg har ikke lagt ut noe innlegg om disse kursene ettersom de var fulltegnet før jul. 
Derimot tenkte jeg å nevne at det er et par ledige plasser på kurset Innføring i ullbroderi i Asker husflidslag 26. - 27.januar.


Her får du prøvd deg på en del av de teknikkene som dukker opp på mange bunader; plattsøm, sjattersøm, grunnsøm, kontursting, franske knuter, kjedesting og leggsøm
I tillegg dukker det gjerne opp et sting eller to underveis også, litt avhengig av hva deltakerne spør om. 
Noen kommer med bunad som en langsiktig plan, andre har bare lyst til å brodere. 



Bildene er fra tidligere kurs. 
Ettersom kopiering av andres bunader er en uting og burde vært strengt forbudt og bøtelagt og rettslig forfulgt til tross for manglende rettssikkerhet jobber jeg ikke med spesifikke bunader på dette kurset. Dere vil likevel kunne kjenne igjen elementer og underveis vil jeg for eksempel nevne at
dette finner dere blant annet på bunader fra Follo, Gudbrandsdalen og Romerike
eller
dette er veldig vanlig i Telemark

Interessert?
Send en epost til post@askerhusflid.no og meld deg på da vel.


PS.
jeg har et intensivkurs i bunadbroderi i Oslo 9.- 10.februar, men pr. i dag er også det fulltegnet.
På Intensivkurs i montering av bunad, også det i Oslo, er det ledige plasser.
Her stiller du med egen materialpakke, søømveiledning, symaskin og sysaker og får hjelp til det du trenger hjelp til







torsdag 10. januar 2019

Gi meg en app!





Hmmm. Jeg fikk hjelp til å kopiere bilder fra mobil til pc, og nå ligger alle bildene hulter til bulter og påstår de ble redigert 18.august 2017 eller deromkring. Når jeg i tillegg må klikke meg inn på hvert bilde for å se mer enn et hersenstalldottJPG merker jeg at motivasjonen daler.
Og som om ikke dette er ille nok; ved siste oppdatering av mobil sluttet blogge-appen min å fungere så nå må jeg finne en ny løsning for å flytte fjonge og fristende bilder fra mobil til blogg.
Ikke morsomt i det hele tatt. jeg har virkelig ingen teknisk stolthet og skjønner ikke at noen kan ha glede av å surfe rundt etter fiffige oppdateringer og installeringer når man heller kan google where to buy antique embroidery supplies eller fiktive reiseruter langs den franske silkeveien...

 Jaja. Jeg håper sønnen har tenkt seg hjem en tur i løpet av de neste ukene... Og så er jeg i mitt stille sinn svært glad for at de håpefulle ikke har blitt belemret med min begredelige mangel på teknisk innsikt.

tirsdag 8. januar 2019

Stockholm calling





Godt nytt år og takk for det gamle ønskes dere trofaste blogglesere som holder ut med en noe ustadig blogger.  Jeg er ganske sikker på at 2019 blir et fint år, og at vi kommer til å dele mye moro i løpet av året.

Men aller først, når jeg omsider har kommet godt i gang med arbeidsåret, er det på tide med en liten tur. Vi er to venninner som skal til Stockholm og se på hemsløjd, William Morris-utstilling og
Nordiska museet.
Og så skal vi fika, og spise god mat og kjøpe strikkegarn slik at vi har strikketøy på togturen hjem igjen på søndag. Håndarbeid til Stockholm er klart, siden vi drar fra Oslo 05.56 fredag morgen blir det hverken tellesøm eller kniplingsstrikk ( og for ordens skyld, jeg er ikke akkurat noen morgenfugl så dette kan bli spennende)
Men så er det da det store spørsmålet, og siden jeg hadde enorm suksess og fikk masse fine Londontips i fjor prøver jeg meg igjen - har dere noen glitrende gode tips til fine ting å gjøre i Stockholm? Fine kafeer? Bra butikker for garn og broderi? Andre fantastiske butikker vi bør besøke?
Noen helt enestående utstillinger?

PS.
Skal få hamret sammen en liten kavalkade over fjoråret. 2018 var på mange måter et veldig fint år, men det er nå en gang sånn at det fine overskygges av det triste og siden jeg fremdeles roper på Laika hver gang jeg låser meg inn i tomt hus har 2018  blitt året hun døde. Derfor må jeg for min egen del sette meg ned og se på at det også skjedde masse, masse fint.

torsdag 20. desember 2018

Dagens boktips: Forsvunnet

Da jeg var barn fikk vi ikke de avsindige mengdene med reklame som vi dynges ned med i dag, men jeg husker godt lykkefølelsen når katalogen Årets bøker kom i posten. Den ble lest fra perm til perm og ganske mye havnet på ønskelista. Jeg ønsker meg fremdeles bøker til jul, og gleder meg til god tid til å lese i romjula.
Det gjør kanskje du også?
Jeg tenkte derfor å komme med et boktips i dag, Forsvunnet; en fortelling om seks av seks millioner  av Daniel Mendelsohn.
Nå er det vel sånn at man skal tipse om årets, eller sesongens bøker, men denne er både fantastisk og forferdelig og handler om hvordan Daniel nøster seg fremover i forsøkene på å finne ut hva som egentlig skjedde med grandonkel Shmiel, grandtante Ester og deres fire døtre som forsvant under Holocaust.
Gjennom reiser til landsbyen Bolechow i Ukraina, Polen under andre verdenskrig, Israel, Australia, Danmark og Sverige og samtaler med de få jødene fra landsbyen som overlevde får han vite litt her og litt der, noe som henger sammen og noe som ikke henger sammen. Og etterhvert som jakten pågår dreier fokuset seg fra hvordan og når de døde til hvem de var og hvordan de levde og hvem som holder minner levende.

For noen år siden var jeg og den yngste på Holocaust-senteret på Bygdøy, og da innså jeg at ingen av oss fire i familien ville overlevd Auschwitz. Basert på alder og kjønn ville vi blitt sendt rett i gasskamrene og alle ideer om at man kan klamre seg fast til livet av ren vilje ble brått borte.
Dette er noe av det som Mendelsohn setter ord på, i denne fantastiske fortellingen om seks liv og livene rundt dem - det fantes overhodet ingen rettferdighet, ingen mulighet for å snakke seg ut av skremmende situasjoner eller rom for forhandlinger.
Noe annet som grep seg så voldsomt sterkt var hvordan Daniel gradvis ble mer opptatt av hvordan de hadde levd, hvem de hadde vært. Små drypp som at hun bar skoleveska slik, hun var en god husmor, han likte å lekesloss eller hun hadde så fine bein er med på å gjøre de forlengst avdøde menneskene virkelige, de går fra å være ansiktsløse i den ufattelige mengden døde mennesker og trer fram fra skyggene som egne personligheter.
Og dette er årsaken til at jeg anbefaler denne boka akkurat nå, rett før en høytid som for mange vil inneholde familieselskap, vennetreff og tid til gode samtaler. Bruk tid på å snakke sammen, ikke bare om vær og vind og svor, men om minner, mennesker som har levd og som du ikke husker lenger. Snakk om barndommen og den kleine ungdomstiden, svar når noen spør om hvordan du hadde det før. Og selvsagt også om hvordan du har det nå...Og snakk om de døde, hold minnene levende og la ansiktene deres være med oss.
Mennesker blir ikke borte når de dør, de blir borte når vi slutter å snakke om dem.



Og dere - ha en fortsatt god adventstid!

tirsdag 18. desember 2018

skap en stressfri jul


Jeg er nesten litt julelei. Det er mas om jul overalt, evinnelige tips om perfekt svor og sju slag med og uten sukker. Nettaviser hamrer løs med artikler om perfekte julegaver til mannen, kona, barna, svigermor og bestefar. Artikler fulle av produktplassering og kjemisk renset for alt som kan minne om hjemmelaget ( så sant det ikke er selvskutt,  båret hjem fra en øde fjelltopp og/eller langtidsmarinert).
Vi får vennlige innspill om julekjoler, julenegler og fiffige og fancy måter å dekke festbordet på. Det er rett og slett ikke den ting vi ikke kan finne ut av, og da helst fornye med et aldri så lite innkjøp eller to. Jeg har mistet oversikten over alle e-postene jeg får med gode tilbud både om innkjøp og låneløsninger og klikker unsubscribe flere ganger om dagen.

Og jeg blir så lei. Jeg vil bare ha jul. jeg vil ikke ha alt dette maset om alt vi skal kjøpe, alt vi skal fylle huset med av pynt og plastikk. Jeg vil ha gode råd om hvordan man kan glede seg over julepynten fra i fjor og året før det, og hvordan den halvgamle pynten faktisk går helt fint sammen med den enda eldre pynten som fremdeles ikke er gammel nok til å være trendy arvegods eller hjemført fra loppemarked i Lisboa. Jeg vil bruke duken jeg kjøpte i 1996 og de litt dvaske nissene som har dukket opp fra diverse barneskolesekker og jeg vil bruke dette uten å være hverken sur eller supersparsommelig. jeg vil faktisk bare bruke disse gjenstandene fordi de er en del av juletradisjonene mine.

Og jeg lurer på hvorfor jeg blir så inderlig lei? For jeg vet jo at jeg, i år som i fjor, kan la være å lese alle disse velmenende rådene. Jeg kan fortsette i den gamle tralten, pynte lille julaften og rydde ut jula trettendedagen . Jeg kan la være å klikke , først inn og så i vinkel, av alle instagramhus som er pyntet 1.desember og alle råd om stressfri juletid.

For det handler ikke om stressfri juletid. Det handler om å innføre en måned med julemagi, kvelder foran peis eller pc, kosesokker og kakao, pepperkaker med blåmuggost og viktigheten av å kosemose i denne travle førjulstiden. Det handler om at vi lever i en verden hvor vi den ene dagen diskuterer søppelberg og klimaendringer og den enste dagen fniser vi henrykt over julegensere og fornybar julepynt i årets trendfarger. Det handler om at vi helt mister fokus på hva som egentlig er en stressfri jul.

 

Og nei, jeg har ikke fasiten. Min stressfrie jul er kanskje ikke din stressfrie jul.
Men jeg har et par forslag til hvordan du kan redusere julestresset:

1. Gjør det du alltid har gjort
Hvis du synes du må ha delfiakake, lag delfiakake og kos deg med den. Det er ikke nødvendig å finne en eksepsjonelt sunn erstatning med ingredisenser som må anskaffes fra spesialforretninger og som du aldri kommer til å bruke til noe som helst annet før neste års delfiakakekopi ( ogda har det sikkert gått ut på dato)

2. Bruk det du har
Hvis nissene fra 1982 fremdeles får hjertet ditt til å slå i hoppsatakt så kjør på. Hvis nettavisene skal få gjennomslag for at jula handler om tradisjoner og feelgood så gjør den vel det da. Og feeelgood kan ikke kjøpes, det må oppleves. Enten med nisser fra 1982 eller med annen nostalgisk pynt

3. Feir jul i jula
Nå er det advent. Vi feirer 17.mai 17.mai, vi har bursdag en dag og de fleste andre høytider er på faste tidspunkt. Jeg er sikker på at om vi kuttet kraftig ned på alt maset om å kose oss og nyte jula nå ville vi få mye bedre tid til å kose oss når det faktisk er jul.

4. Skap egne tradisjoner
Og med det mer jeg det - skap noe. Lag noe eget, med dine egne hender. Ingen ting er så avstressende som å sette seg ned med saks og papir, nål og tråd, et trestykke og en spikkekniv og la hender og tanker fly. Lag noe du kan glede deg over år etter år, rydd plass i skap og kalender og lag et lite juleverksted med barn, slekt eller venner. Det trenger ikke være avansert, dyrt eller trendy inspirasjon fra pinterest eller instagram. Flett julekurver, trykk nellikspiker inn i en appelsin og knytt et bånd rundt til oppheng, sy et filthjerte eller lag en krans av greiner fra nærmeste skog.
Unn barna gleden ved å gjenoppdage vindskeive nisser og flatklemte lenker når julepynten tas frem og la dem ser at du har glede av disse små minnene. Bruk jula til det den skal handle om - skape gode minner og opplevelser som ikke kan eller skal kjøpes.

5. Og hvis dette ikke hjelper?
Ta deg en pepperkake. De smaker mye bedre nå enn i januar.



Og du - ha en fin førjulstid!



søndag 16. desember 2018

Helgen , kort oppsummert



Sjakkruter, brød, tropisk aroma, sånne med pistasj og de med tranebær, marsipan ( som skal trilles og dyppes ), pepperkaker ( som skal pyntes ), to nøttebunner og brente mandler ( og en svidd tommel).

Og så satser vi på at begge de håpefulle blir supersentimentale og deltar i siste del; pyntingen, siden jeg begynner å bli bittelitt lei.

onsdag 12. desember 2018

Annie Albers at Tate Modern



Jeg fikk mange gode forslag til fine ting å gjøre i London, og tusen takk for det. Vi var i butikker og kafeer, jeg kjøpte nye Doc Martens og vi fant noen bøker begge to.Det blir stadig lenger mellom bokhandlene, men vi fant en til slutt og fikk litt lesestoff.
Et av tipsene var å se utstillingen om veversken Annie Albers ( 1899 - 1994)  på Tate Modern, og jeg tenkte vel først at det kom til å havne langt ned på lista over ting å gjøre. Men så begynte jeg å lese litt om henne; utdannet på Bauhaus-skolen, elev hos Paul Klee, emigrerte til USA sammen med ektemannen da Hitler kom til makten, av jødisk avstamning, en av de første kvinner som definerte vev som kunstform....og ja, kort sagt et veldig spennende livsløp.
Og altså - en stor utstilling på Tate Modern. Om vev - det er jo rett og slett enestående fantastisk og vel verdt å se.

        

Der var lov å ta bilder til ikke-kommersielt bruk, og selv om det er ganske tomt for folk på bildene mine var det godt besøkt. Ikke slik at vi skumpet rundt i kø, men det var et jevnt sig av besøkende.
Store bilder, store veggtepper og draperier, små vevprøver, arbeidsbøker og deler av samlingen hennes av historiske tekstiler.



        



Utstillingen står til 27.januar.
Og du, det er grei utsikt fra kaffebaren i tiende etasje, men bildet øverst i innlegget er fra balkongen i terdje etasje og gir mye bedre utsikt mot S.Paul, Themsen og Millennium Bridge. Og som en liten hilsen til Harry Potter må jeg  innrømme at jeg ventet å se dødseterne komme sveipende inn over oss og vrenge broa...



Sekstenåringen holdt seg i den åpne utstillingen og var godt fornøyd med det. Og etterpå gikk vi i butikken og kjøpte hver vår bok.



Min til venstre.

mandag 10. desember 2018

Tanker om trendnisser og vattnisser




Når noen blogger tastaturet varmt om hvor fantastisk det var å komme inn i stua om morgenen julaften eller å pynte treet lille julaften, så undres jeg hvorfor i alle dager de tar fra barna denne forventningen og setter inn et ferdigpyntet tre i begynnelsen av desember? Hva skjedde med å glede seg, være spent og telle ned? 
Og når jeg ser bilder av perfekt pyntede stuer med lekkert innpakkede gaver under treet undres jeg om mor ( eller selvsagt, det kan like gjerne være far) pakker om gavene slik at alt får den rette looken? Eller sendes det ut et diskret hint, vi mottar gjerne presanger i følgende innpakning?
Og hva gjør man om noen av de inviterte medbringer gaver med høy harrytass-faktor? Blir de ikke-matchende gavene gjemt og glemt i boden, eller pakkes de opp med et ironisk glimt i øyet? 
Det er mange hensyn å ta; skal man være trendnisse, vattnisse eller fjøsnisse? Skal jula i år være  minimalistisk eller tradisjonell? Er det hvit jul, rød jul eller multifarget jul? Og hvordan får man gavene under treet til å matche? 

Hvordan kan man definere jula som et mote-fenomen, en trend? Kan ikke jula bare være jul?



For meg er jula en overdådig høytid. 
Hvis vi skulle sammenligne jula med en by ville jeg sagt at den er Las Vegas. Jula er en skinnende stjerne, en by som plutselig dukker opp av intet, fylt av lys, gull, glitter og noen ørsmå, men veldig hyggelige, innslag av dårlig smak. Som Las Vegas overvelder den oss med sin fargesprakende livsglede. Den er noe vi har drømt om, speidet etter, snakket om og telt ned til.
I disse korte ukene i året kan vi lesse på med gull og glitter, røkelse og levende lys. Det er alltid plass til en engel her , en nisse der og de kulene vi ikke har på treet kan ligge i et fint fat. Midt i mørket og kulden kan vi omgi oss av lys og tenke tilbake på tidligere generasjoner som hadde jula som et kjærkomment avbrekk i en lang vinter. For det er viktig å huske på dette - desember er ikke bare jul.
Desember er også advent, travle dager som fylles med alt som skal ordnes til jul.
Det skal vaskes og ryddes, bakes og kokkes før det kan pyntes.
Og selv om vi gleder oss til jul så er det fremdeles dager igjen til selve høytiden som skinner som en stjerne litt lenger fremme.

 

 Jula er ikke bare lys og glede, jula er også en høytid fylt av tradisjoner og minner. 

For meg blir dette ekstra synlig når vi pynter til jul, vi bruker tid på å pakke ut julepynten. Vi minnes tilbake,  husker hvem som gav oss noen av gjenstandene og hvor andre ble innkjøpt. Vi flytter litt om på nytt og gammelt. Noe lar vi ligge, noe trenger en kjærlig omgang med lim, nål og tråd og noe er hinsides reparasjon men får ligge i eska et år til. Lenker og kurver  som barna har laget bærer preg av stadig bedre finmotorikk og kan risikere å bli sensurert bort noen år før de blir tatt inn i varmen igjen. Men jula skal jo være  sånn, litt hjemmelaget, fylt av husker-du, smaker og lukter, minner og vaner.





Har du lyst på et Eiffeltårn? Eller hva med Venezia, med evig solnedgang? 
I Las Vegas er alt mulig. 
Og om du har lyst på en maksimalt overdådig jul, så kjør på. Jula varer i to av årets femtito uker, vi har plass til litt ekstra lys og glitter. Stilrent og lyst og interiørtrendy korrekt kan det være de resterende femti ukene.
Hvis du vil ha glitter, paljetter, blinkende lys og full pakke - kjør på
Fyll huset med farger og glede
God jul!


Blogginnlegg fra 2015. 
Jeg ligger fremdeles og vaker akkurat i vannskorpa med alt som skal og bør og må gjøres og av ulike årsaker dukket dette innlegget opp i tanken og bad om en liten reprise. Så da ble det det...
Hurra for jul og Las Vegas
Jeg ser at det å blogge lett blir nedprioritert i travle perioder, og jo lenger det går mellom innleggene jo vanskeligere blir det å ta tastaturet fatt. Et resirkulert innlegg i nye og ne virker motiverende på meg - jeg husker at det e rmorsomt å blogge.

Julebakst


Vanligvis baker vi pepperkaker første helg i advent, noe jeg begynte med da de søte små var små og ivrig ventet på jul. Et par brett med med pepperkaker og påfølgende pynting roet alle og så fikk det heller bli en runde til litt nærmere høytiden. Kaker smaker tross alt bedre før jul enn etter jul.
I år ligger jeg etter skjema. Det var litt av hvert på programmet forrige helg og denne helgen var jeg i London ( mer om det i eget innlegg) . Men snart skal det bakes. Både pepperkaker, sjakkruter, ekeblader og litt av hvert annet. 
Jeg liker å ha litt forskjellige slag, men lager mindre porsjoner enn i de originale oppskriftene. Her ringer varsellampene hver gang det er antydet en samlet melmengde på rundt en kilo - kombinert med andre ingredienser blir det maaaange små kaker.

  

Og som tidligere år minner jeg om at det går helt fint å smelte smørbukk-karameller og sette sammen pepperkakehus med karamellmassen. Null svidde fingre, null stress og mye lettere å jobbe med.
I år kan vi faktisk ha hus stående synlig, ikke på øverste hylle i skapet i stua av redsel for at lille ville skulle komme til å klatre opp og forsyne seg.


Høyt opp på lista over saker og ting jeg vil lære står takkebakst. Det får bli et annet år.

torsdag 6. desember 2018

London calling


Høsten har vært sånn passe travel og fin og nå er det tid for en liten Londontur med sekstenåringen.
Ok, det er sikkert ikke grønne plener og løv på trærne nå...Men vi satser på stemningsfulle ( eller noe lignende) julelys og generelt god stemning.
Lista hittil inneholder besøk på Victoria&Albert og Liberty, lunsj i St.Martin-in-the-fields, Liberty og vindusutstillingen hos Selfridges og Harrods.
Muligens også et tur innom en skobutikk med stort utvalg av DocMartens...

Og forøvrig mottas tips med takk. Hyggelig kafe, garnbutikk, utstilling jeg bør se...


søndag 2. desember 2018

Mye lys og litt varme

    

Siden årets adventskalender kom opp på kjøkkenveggen i ettermiddag, altså litt på ettertid, blir det ikke noen kalender her i år. Ikke fordi jeg har noen god tradisjon på daglige adventtips, men ambisjonene er jo der omtrent hver senhøst.
I år legger jeg lista på et behagelig ( eller bedagelig ) nivå og nøyer meg med adventshyggeblogging i helgene. Og i dag er det altså tid for første tips:

Lysmansjett av saueskinn!
Jeg kjenner mange som syr i saueskinn, de lekreste feller og votter og andre flotte gjenstander og jeg vet at mange sitter på et aldri så lite lager av rester. Men har du tenkt på at noen av disse restene kan bli flotte lysmansjetter?

Du trenger:
En rest med relativt jevn ull, saks, nål og tråd.
Jeg brukte vanlig synål og lintråd  men annen solid tråd funker også helt fint.
Dette gjør du:
Klipp en remse som er ca en cm lenger enn diameter på lyset og pass på at du ikke snauklipper ulla ( klipp nær skinnet ). Her har jeg brukt en remse som er 3 cm bred og 10 cm lang og ser at den fint kunne vært 9 cm for å sitte tettere på lyset.
Sy sammen med kastesting fra vrangen og vreng  slik at du får hårsiden ut.
Tre mansjetten utenpå lyset, putt lyset i lysestaken og tenn på.

  

Og best av alt - disse lysmansjettene tar ikke fyr hvis lyset brenner ned. Ok, det vil frese litt og det vil bre seg en umiskjennelig eim av svidd hår ( og kanskje vil du få noen litt ubehagelige minner fra den tiden hvor du stod og smugrøykte bak et tre og ikke fulgte helt med på vindretningen...)

Ull er et fantastisk materiale og en av de flotte egenskapene er at den er flammehemmende. Det vil si at om lyset brenner ned og kommer i kontakt med ullfibrene vil fibrene forkulles og slokne.



Vi hadde juleverksted for store og små i husflidslaget i går. Der tovet vi, sydde hjerter, pyntet pepperkaker og sydde slike lysmansjetter. En veldig hyggelig dag.

PS.
Ideen fikk jeg da jeg var innom Hemsløjden i Landskrona i desember i fjor. Der hadde de lignende lysmansjetter og jeg synes de var utrolig morsomme. Og dere - selv om Landskrona ikke direkte er verdens navle så er det absolutt verdt omveien hvis du kjører nedover Skåne.  

onsdag 28. november 2018

Etter kurssesongen


 

 Kursåret 2018 er vel og vakkert overstått. I år har jeg totalt hatt femten ulike kurs ( pluss noen sånn små introduksjonskurs på to-tre timer ) og jeg ser ikke bort fra at neste år også blir ganske fint sånn rent kursmessig.
Det har ofte blitt sånn at jeg ved slutten av en sesong oppsummerer hva jeg har gjort av fine kurs og så handler det på en måte om meg som kurslærer. I dag snur vi på flisa. I dag vil jeg takke dere som velger å gå på kurs, hos meg eller hos andre kurslærere:

Kjære kursdeltaker

En eller annen gang i løpet av 2018 tenkte du tanken om at det hadde vært kjekt å melde seg på et kurs i ditt lokale husflidslag. Du tenkte at du ville tilegne deg mer kunnskap i en alle annen teknikk, kanskje ville du brodere, spikke, veve eller sy en bunad. Kanskje var du usikker på om du kunne nok til å gå på kurs, men du valgte likevel å melde deg på. Eller kanskje er du såpass dreven at du like gjerne kunne fullført prosjektet hjemme på egen hånd men valgte å gå på kurs for å være i et miljø.
Det dere har felles er at dere ikke bare tenkte tanken, men at dere meldte dere på og gikk på kurs. 

Mange tror at man må være superflinkis for å gå på kurs, bokstavelig talt ha orden i sysakene og inneha en hel masse smal spesialkompetanse. Noen har alt dette, andre er ikke like flinke eller blir sendt avsted med detaljert handleliste etter første kurssamling. Noen suger til seg teknikker som en svamp mens andre trenger litt mer tid til øving og prøving.
Noen jobber flittig og fokusert mellom kurssamlinger, andre legger lista lavere og nøyer seg med ivrig innsats på selve kurset. Noen snakker mye og gjerne og andre nyter muligheten til å sitte stille og holde fokus på eget arbeid. Noen av dere går kurs etter kurs og jeg blir godt kjent med dere mens andre er innom en helg og får en kort innføring i sting. 

Alle dere er kjempeviktige!
Det blir tross alt ikke kurs uten deltakere. Vi kan sette opp kurs i vilden sky og bestrebe oss på å lage fine, flotte, inkluderende og pedagogisk fengende kurs, men det hjelper ikke hvis vi ikke får deltakere. Hvis det skal holdes gode og varierte kurs må noen melde seg på. Noen må sette av tid og penger og prioritere kurs i en kortere eller lenger periode.
Og det er det du, kjære kursdeltaker,  har gjort i løpet av 2018. Du har deltatt på kurs og dermed bidratt til en viktig bevaring av gode håndverkstradisjoner. Og så håper jeg du har lært , ikke bare en ny teknikk, men også at det viktigste er ikke hva du kunne før kurset men hva du har vært villig til å lære i løpet av kurset. 
Jeg håper vi sees neste år også!

Hilsen Barbro