tirsdag 13. november 2018

Modulbasert bunadopplæring, modul 6



Tidligere i høst blogget jeg om Modul3 - sting og broderi og skrev også et innlegg om
 den modulbaserte bunadopplæringa ( lenke) .
Dette innlegget skal handle om modul 6, søm og tilpasning av kvinnebunad, som jeg underviste på forrige uke. Denne modulen avslutter kursrekka og mange av deltakerne har blitt godt kjent gjennom tidligere moduler. Det er alltid hyggelig å høre skravla gå søndag kveld når folk møtes ( og selvsagt utover uka også). Nettverk, vennskap og samarbeid er viktig både for faget generelt og den enkelte utøver spesielt.
Vi startet mandag morgen med en kort presentasjon av ukas program, deler deltakere inn i tre grupper og setter i gang prosjekt halvannen dag i tre draktområder:
Beltestakk fra Telemark
Åmlibunad fra Aust-Agder
Livkjol fra Gudbrandsdalen ( Oppland)
Årsaken til at det er disse områdene?
ja, litt tilfeldigheter og litt planlegging. Kanskje mest det siste...Da modulen ble planlagt var det viktig å finne tre områder med ulike bunader slik at deltakerne får en innføring i ulike metoder for montering. Slik det er nå får vi med en god blanding av hånd- og maskinsøm, ulike måter å kante på og andre teknikker som dukker opp flere steder i landet.

  

Livkjol: halve livet sydd for haånd, den andre halvdelen med maskin

 


Liv fra Åmli og til beltestakk, ulike måter å kante på og mange varaisjoner av stoff og bånd.

 



Trøyeermer fra Dølemo ( Åmli ) og beltestakk. Håndsøm, maskinsøm, knapphull og kantinger.






Stakk fra Åmli, med linning, rynkefelt og folder.

Og et par andre oppgaver...Jeg har alltid skyhøye ambisjoner om å ta masse bilder underveis og blogge friskt og fengende om lange dager, gode diskusjoner, morsomme innprøvinger og slit som skjer i møter med kunder...Men mandag var det mye å snakke med de to andre lærerne om, tirsdag var det strikkekafe, onsdag var håndverksutsalget åpent og etterpå snakket jeg om veien til svennebrevet og torsdag var det tid for avsluttende festmiddag med bunad, utdeling av kursbevis både til alle deltakerne på modul 6 og et til de som har gått alle seks moduler.
Og da jeg kom hjem fredag var det bare å klikke seg gjennom bildene og konstatere at det atter en gang er et visst utbedringspotensiale...

Nå er kursrekke nummer seks avsluttet, en ny kursrekke avsluttes i mars 2019, og enda en i 2020. Ny kursrekke starter opp i februar og der er det venteliste. Akkurat denne uka avholdes forresten femmer`n, søm og tilpasning av mannsbunad og jeg gleder meg over stemningsrapporter og bilder på facebook.

Og tilslutt vil jeg si at det er en glede og en ære å få lov å undervise på disse modulene og bli kjent med så mange flinke og engasjerte mennesker, både blant lærere deltakere og i det store apparatet som deltar i arbeidet med å arrangere gode kurs.
Som en ivrig blogger velger jeg derfor å avslutte med et par passende hastager #wowluckygirl #incrediblejourney #cantbelievemyluck #bunadforever


Hvis du er interessert kan du følge lenka øverst i dette innlegget og få mer informasjon, eller klikke deg inn hos organisasjonene som står bak tilbudet: studieforbundet kultur og tradisjon, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag eller
Norsk Folkedraktforum og lese mer. 

søndag 11. november 2018

Ullbroderi

    

Forrige helg holdt jeg kurs på Raulandsakademiet - Innføring i ullbroderi og påteikning.

Planen var å blogge litt underveis, legge ut noen flotte og inspirerende bilder slik at enda flere skal få lyst til å prøve seg på grunnsøm, plattsøm. franske knuter og andre fine sting. Planen var god, men viste seg å være vanskelig å sette ut i praksis. Ikke fordi deltakerne var slitsomme, for det var de slettes ikke. De var både engasjerte og flinke. Jeg fikk rett og slett ikke samlet tankene til å kombinere tekst og bilder ( og når dere leser dette uhyre velskrevne innlegget skjønner dere selvsagt at blogging tar umåtelig lang tid...)

Forøvrig var jeg så heldig at jeg etter å ha vinket farvel til helgens kursdeltakere bare kunne gå inn på rommet og hente nye bokser med kursmateriell og gjøre klart for Modul 6 - søm og tilpasning av kvinnebunad. Litt bratt å være hjemmefra i over en uke, og litt bratt med kurs åtte dager på rad. men det var et stort pluss å slippe enda en biltur tur-retur Rauland på høstføre. Det er ikke så moro å kjøre bil, og for å være ærlig tror jeg det er ganske mange som synes det er ganske kjipt å ligge bak meg når jeg snirkler meg gjennom Åmotsdal og andre områder med glatte svinger. I slike situasjoner tenker jeg på noe den førstefødte sa en gang vi var ute og kjørte på vinterføre og jeg sa noe sånn som at jeg kjører som en gammel dame. Hvorpå den håpefulle kikket på meg og sa jammen mamma du er en gammel dame. Det var noen år siden, og mens hans diplomatiske evner har tatt seg opp en del hakk har ikke jeg på noen åte blitt mer eventyrlysten bak rattet. Jaja. Jeg er ihvertfall flink til å slippe folk forbi.

Eget innlegg om modulen kommer. Kanskje i kveld, kanskje i morgen. Og helt sikkert i løpet av uka...

tirsdag 30. oktober 2018

Når værmeldingen stemmer



Det var ganske hyggelig å våken i dag, kjenne på den totale stillheten ute og føle at noe hadde forandret seg i løpet av natta. Og joda, når jeg kikket ut var det hvitt. Mest sannsynlog blir det brunstripete og trist i løpet av dagen, men enn så lenge er det stor stas at værmeldingen faktisk slo til.
Jeg er av de som gjerne sjekker yr, men som aldri helt tror på varslene...Er det meldt regn på onsdag tipper jeg regn på torsdag, hvis yr sier snø tenker jeg regn. Og temperatursvingninger anses som veiledende...
Og nå - ja nå får jeg ta en tur i kjellerboden og hente et par vintersko...

Og tenk - bare en måned til kalenderhysteriet inntar norske medier!

fredag 26. oktober 2018

Finn fram en bok


Det er snart helg og da kan det jo passe godt å slå av fjernsynet og lese en bok. Vi har fått en ny "boks" og har nå muligheten til å benytte oss av noe som så fjongt heter tidsforskjøvet visning. Og resultatet er at det egentlig er enda mindre å se på tv. Derfor sier jeg som en figur fra Bjørnen i det blå huset - hvis du vil bli klok, finn fram en bok.
Lurer forresten på om Bjørnen i det blå huset går på barne-tv fremdeles...

Jeg leser litt forskjellig, litt fag, litt historie, litt krim, litt kjærlighet, noe særdeles lettlest og noe litt tyngre. Det meste på papir, noe i den geniale appen EBokBib og litt lydbok som er helt genialt for oss som jobber alene og blir i dårlig humør av å høre radio over tid.
Og her er en liten gjennomgang av tre av høstens bøker:

Lars Saabye Christensen: Byens spor, Maj
Endelig full klaff! Jeg har lest og lest Saabye Christensen med åpent sinn og Frognerkart i tankene, men det fenger ikke og det blir for stillestående selv om det egentlig skjer ganske mye. Jeg får en vill lyst til å ruske tak i hovedpersonene, be dem snakke sammen og slutte å valse rundt grøten i stadig større sirkler.
Men i denne boka tar det seg opp. Jeg leste første bind, Evald, da den kom ut uten å reflektere over at det skulle bli en trilogi. Nå har det gått noen år siden Maj ble enke og satt igjen med de to barna Jesper og Stine. Hun har begynt å jobbe i reklamebyrået hvor mannen jobbet og det er tankevekkende å lese om overgangen til arbeidslivet, hvordan barna stiller opp hjemme og de sammen klarer å skape en ny hverdag. Jeg liker Maj. Hun er ganske driftig og lar seg ikke pille på nesen selv om livet ikke alltid går som planlagt.
Nå lurer jeg på hvem som ender som hovedperson i det tredje bindet. Innerst inne håper jeg på den sosialt klønete Jostein som ikke vil bli slakter. Eller kanskje pene lille Stine, som hittil ikke har vært så synlig? Jeg håper fru Vik tar seg sammen og forlater ektemannen og lurer på om Maj muligens kunne begynne å omgås Bjørn Stranger. Men, det blir kanskje å håpe på litt for mye?
Lest i papirutgave. Lars Saabye Christensen og mobil-app passer ikke sammen i mitt hode. Her må det være papir.

Marte Spurkland: Klassen
Har du barn, barnebarn, søskenbarn, nevøer, nieser, fadderbarn eller nabobarn som går på videregående eller nærmer seg videregående? Eller har du rett og slett bare lyst til å lese en aldeles fantastisk bok om å være ung i Norge i dag?
I Klassen følger vi lærer Anette og deler av klassen hennes gjennom det siste året på studiespesialisering. Gjennom samtaler og tekster blir vi kjent med både lærer og elever og får et innblikk i hvordan det er å være ung. Noen av elevene er midt mellom to kulturer og skal finne sin egen vei midt mellom forventninger fra hjemmet og vennene. Alle har utfordringer, alle skal finne ut av livet sitt, overholde tidsfrister, levere oppgaver, komme gjennom russetiden og fortsette med livet.
Jeg liker å tro at jeg er sånn noenlunde opplyst om hvordan det er å være ung i dag og hvilke utfordringer de unge møter, men å lese Klassen gav meg ny innsikt og også respekt for dagens unge.
Anbefales på det varmeste.
Og om du også leser denne som EBok på toget kan det være lurt å ta med et lommetørkle, det kan bli litt vått i øyekroken. 

Ronald H. Balson: Once we were brothers
Kan man flykte fra fortiden, etablere et helt nytt liv og slippe unna? Eller vil fortiden innhente deg?
I denne boka møter vi etterforsker Liam og advokat Catherine som blir kontaktet av en eldre jødisk mann som mener å ha gjenkjent en tidligere nazist fra krigsårene i Polen. Handlingen skifter mellom dagens Chicago og en liten polsk landsby før og under annen verdenskrig, noe som får meg til å lure på om dette er en motegreie for hvor mange bøker er det som driver med denne hoppingen fram&tilbake? Men, det fungerer og handlingen går fint fremover. Gode, gamle Ben forteller detaljert, Liam og Catherine har en greie gående og alt i alt er det hele spennende og jeg undres både  om når de to unge skal ta seg sammen og kysse og om Ben egentlig er en skurk.
Heldigvis ender det bra uten å bli en salig søtsuppe, de onde får sin velfortjente straff og vi kan puste lettet ut i vissheten om at det gode seiret nok en gang.
Denne hørte jeg på som lydbok på systua. Og her kommer vi til utfordringen med lydbok - stemmen. Boka ble lest av en mann som i utgangspunktet hadde god stemme, god uttale og innlevelse. Men når han skulle lese Bens fortellinger fra Polen følte han tydeligvis at normalt toneleie ikke holdt så han la om til en lav og inntrengende stemme som fikk meg til å tro han holdt på å kveles. 

Nå venter jeg på Søsterklokkene, men leser We used to live in the Castle av Shirley Jackson og Embroidery Techniques from the 18th century i mellomtiden og har det absolutt fint.




Beklager bilder uten sammenheng med teksten! 
Maj er levert tilbake og de andre to bøkene er lest/hørt via mobilen og den er det vanskelig å ta særlig fristende bilder av... Derfor ble dt bilder av to heldige kombinasjoner. Et hvor bok og håndarbeid matcher, jeg er forresten veldig glad i Jonas Lie. Og et hvor høstens epler passet strålende sammen med en av de riktig gode strikkebøkene. 

God helg forresten!
Jeg skal til Kristiansand og ha broderikurs, men først skal jeg en tur innom fylkesledersamlingen i Norges Husflidslag og hilse på flinke, hyggelige folk.

torsdag 25. oktober 2018

Siden sist




Siden sist har jeg:
- vært en liten tur i Barndommens dal
- oppdaget at lukten av ungdomsskole er helt uforandret etter noen&tredve år
- hatt et kurs i bunadbrodering og planlagt noen nye kurs
- lest to bøker og tenkt at disse må jeg skrive litt om

Og -  jeg har begynt å innse at selv om jeg rasler aldri så innbydende med yoghurtbegerlokk kommer jeg aldri til å høre det velkjente klasket av hund-som-hopper-ned-fra-seng etterfulgt av galopp ned en trapp og rundt et hjørne.

 


Jeg hadde helt glemt dette veggmaleriet midt mellom smia og snekkersalen, men jammen gav det en fin liten retur til ungdomstiden. Hmm, håper forresten veggen er satt inn med et eller annet stoff slik at fargene bevares selv om det blir vasket...

søndag 14. oktober 2018

Et trofast hjerte



Det som skulle være en helt vanlig hund endte raskt opp med å bli attpåklatten, kjæledeggen, den alle snakker med og den som alltid blir glad når noen kommer hjem. Hun er den som den utflyttede sønn får tilsendt bilder av, den som vi gleder oss til å se når vi har vært bortreist og den som alle alltid har tid til å klappe. At hun etterhvert la av seg uvanen med å gnage på sko, bøker og gulvlister har også hjulpet på populariteten sammen med det velkomne faktum at hun ikke lenger stikker av ved hver eneste anledning.
Hun er selskap på systua, klagemur i sofaen, turkamerat og entusiastisk restespiser. Å si at hun er limet i familien ville være hennes versjon, men hun er definitivt viktig.

Slik begynte jeg innlegget da Laika fylte elleve år 18.september, et av de få innleggene merket lystige Laika som hun ikke førte i labben selv. I dag skriver jeg det siste innlegget om Laika som har slitt med sykdom de siste ukene. Det har vært tunge dager for både tobeinte og firbeint, prøver har blitt tatt og analysert,  medisiner har blitt spist, håp har blomstret og kollapset. Vi har gått de fineste turene for siste gang, båret den lille vennen opp trapper og ned trapper og hatt henne i armkroken etter tur. Vi har fortalt henne hvor uendelig fin hun er og hvor viktig hun har vært. Hun har blitt takket for turer og morsomme episoder, betingelsesløs kjærlighet og trofaste vennskap.
Vi har grått og ledd og tatt farvel og fredag gikk den siste reisen, til dyrlegen som tok imot oss med omtanke og respekt, lot oss gråte og ta farvel.
Og nå er huset så tomt. Jeg våkner om nettene og lytter etter tassende labber og innsmigrende pust ved fotenden. Jeg venter å se henne komme piltende når jeg sitter i gangen og tar på sko og jeg snur meg når jeg står på kjøkkenet for å se om hun ligger der i sin velkjente positur på rygg med labbene slapt til sidene.


   

Det kommer til et punkt hvor dyrets beste ikke alltid samsvarer med hva vi mennesker ønsker. For Laika ville en operasjon kanskje gitt henne et greit liv en stund til, men ikke et godt liv. Kanskje ville det gjort alt verre og vi hadde ikke rukket å ta farvel. Nå fikk vi tid til å venne oss til tanken, i den grad det er mulig, og vi fikk de siste viktige dagene. Alle fikk sagt farvel og Laika fikk dø sammen med flokken sin og i visshet om at hun da, som alltid, var det naturlige midtpunkt.
Og kanskje - i en annen verden er hun nå frisk og fylt av fart og i sin sedvanlige vindskeive galopp er hun fremst i flokken med flagrende ører og hale som en hjulvisp.
Og vi har, i tillegg til en gigantisk klump i halsen og hull i hjertet, en mengde fantastiske minner om en helt fantastisk hund.




Lille, ville Laika.
 Vi savner deg.


fredag 12. oktober 2018

Høstmørket senker seg



På en grå og trist oktoberdag er det fint å kunne ta frem et bilde fra begynnelsen av uka og glede seg over en fin tur med godt turfølge og god samtale.

Jeg ønsker dere en god helg, fylt av fine aktiviteter og fine folk.


tirsdag 9. oktober 2018

Modulbasert bunadopplæring




Ei kursrekkje som kan vera ein del av løpet til sveinebrev.
Bunadopplæringa er eit samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Kursrekkja består av seks modular, til saman skal dette gje deltakarane ei brei innføring i praktisk bunadssaum. Kursrekkja er open for alle som ønskjer å lære meir om bunadssaum, anten som grunnlag for fritidsinteresser eller næring. Det er ein fordel med grunnleggjande kunnskap om saum. Det er mogleg å ta heile kursrekkja, eller berre enkeltmodular. Modulane er lagt opp etter vanskegrad med tilrådd rekkjefølgje, dess lenger ut i kursrekkja ein kjem, dess meir forkunnskap vil kursa krevje.
Dette er den innledende informasjonen om bunadsmodulene som du vil finne på hjemmesiden til studieforbundet kultur og tradisjon. Her finner du også mer praktisk informasjon om innhold, når og hvor de ulike modulene avholdes og krav til forkunnskap. Akkurat nå er det hele tre modulrekker som er i sving, fem kursrekker er fullført, den sjette avsluttes i november,  og mer enn 300 deltakere har vært innom en eller flere moduler. Av disse har femti stykker gått hele modulrekka og interessen øker. 
Og det er jo ganske fantastisk at det ikke blir tomt for folk som vil lære mer om bunadsøm! Jeg hadde ikke trodd, da jeg kjørte hjem etter å ha avsluttet min første innsats på en modul at dette skulle vokse seg så stort og bli en slik suksess. 
Mye av årsaken til suksessen er nok at tilbudet er såpass konstant, om du "mister" en modul er det fullt mulig å ta den ved en senere anledning og selv om modulene er satt opp i anbefalt rekkefølge er det fleksibelt.  Modulene er solide, de er faglig variert og  deltakerne kommer innom mange av de fagfeltene som utgjør læreplanen for bunadtilvirkerfaget. Og det er viktig - modulene skal
være en hjelp på veien mot svennebrevet og da må deltakerne også få informasjon om læreplan, kompetansemål, praksisperioder og slikt som kan fremstå som en uoversiktlig paragrafjungel når man saumfarer nettet på egenhånd.
Men noe som også er viktig og som mange både nåværende og tidligere deltakere snakker varmt om  er vennskap, samhold og deling av kunnskap. Det kan være ensomt å jobbe alene på et verksted dag ut og dag inn og en gang i blant vil det være behov for hjelp, trøst og motivasjon. Det å sitte med en  heiagjeng som du har jobbet sammen med på flere intense ukeskurs kan være en god støtte i hverdagen. I tillegg kan det selvsagt være en faglig støtte, enten fordi du kan videreformidle oppdrag du ikke har tid til eller ikke kan nok om eller fordi du plutselig trenger hjelp av typen går foldene den eller den veien, er det to eller tre rynketråder eller hvordan var det nå med disse spissene? Da er heiegjengen god å ha, og midt i gjengen sitter kanskje en som kan svare på akkurat det du lurte på. Rett og slett en fjernkollega ( uttrykk innført for å forklare hvordan en annen bunadtilvirker og jeg jobber).

Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen og igjen og igjen: For at bunadene skal bestå som en levende norsk tradisjon må vi tilby norskproduserte bunader. Men hvis vi skal klare det i fremtiden må vi også ta ansvar for å lære opp de som vil sy slik at kundene har et tilbud og så må vi samarbeide.


Fire faglig sterke organisasjoner som også samarbeider med Norsk institutt for bunad og folkedrakt står bak tilbudet og du kan lese mer om de ulike aktørene på hjemmesidene deres:
Norges Husflidslag
Studieforbundet kultur og tradisjon
Noregs Ungdomslag
Norsk Folkedraktforum

Det finnes også en modulrekke for håndveverfaget. Den er det Norges Husflidslag og Studieforbundet som står bak og den er et godt og viktig tilbud tilde som ønsker fordypning i dette faget. Og hvis du kunne tenke deg en smakebit på et av disse fagene men synes en modul eller en kursrekke er i meste laget akkurat nå så kan du jo sjekke kursoversikten til Norges Husflidslag, der er det mange fristelser.

PS.
Jeg er jo så heldig at jeg får undervise på to av modulene, nummer 3 - sting og broderi og nummer 6- søm og tilpasning av kvinnebunad. Jeg er derfor i tvil om slike innlegg skal merkes som reklame for egen virksomhet, men har kommet fram til at det ikke er nødvendig. Hvis noen mener noe annet er jeg lutter øre og villig til å endre tekst eller overskrift.


mandag 8. oktober 2018

finere på fransk?




Var det ikke en reklame for noen år siden som påstod at alt høres bedre ut på fransk? 
Ettersom mine forsøk på fransk uttale kan få meg til å slå knuter på tunga i ren frustrasjon er jeg  ikke automatisk enig i den påstanden. Franske knuter derimot, det blir sjelden feil.

Fine for å markere linjer og fine for å dekke felt. I en farge eller flere farger. Snurr tråd og sy knuter!

torsdag 4. oktober 2018

Modul 3 -sting og broderi, dag tre og fire

   

I går byttet gruppene plass og jeg begynte på første side i permen med prøvelapper igjen.Det er fint å undervise på denne måten. Gruppene er oversiktlige, alle får sett når vi demonstrerer og det er god tid for å gå rundt og veilede. I tillegg er det ganske så kjekt når deltakerne er så selvstendige at vi lærerne kan ta noen studieturer til den andre enden av rommet og se hva det undervises i der.
Og der har det disse dagene blitt undervist i mye spennende; ulike knapphull, broderi av forkle til Åmlibunad, stakkekanter og løyesaum fra Setesdal.

  

I morgen har vi halv dag før vi reiser hjem, og disse siste timene skal brukes til å fullføre prøvelapper, hjelpe der det er behov for det og en liten oppsummering helt til slutt før vi  skal reise hjem på (forhåpentligvis) bare veier.

Jeg er litt tom for ord disse kveldene og kjenner at jeg har brukt opp min daglige ordkvote når jeg låser meg inn på rommet utpå kvelden. Det er fine dager med hyggelige og flinke folk, men når jeg setter meg ned med gode intensjoner om å skrive mer enn fire sammenhengende setninger stopper det helt opp og jeg har gått i dvalemodus. Så, nå skal jeg legge meg til lading før morgendagen.

PS
Jeg satser på å få skrevet en oppsummering av uka i løpet av helgen, må bare samle sammen noen ord først.

tirsdag 2. oktober 2018

Modul 3 - sting og broderi, dag to

  

Det første jeg tenkte da jeg trakk gardinene til side i dag var at jeg er glad jeg ikke skal lenger enn tvers over tunet de nærmeste dagene. Og så sendte jeg en vennlig tanke til rette vedkommende som følger med på værmeldinger og la om til vinterhjul for meg før jeg reiste til Rauland.
Og så tenkte jeg at nysnø lukter så rent og godt og optimistisk ( i den grad en lukt er optimistisk så gjelder det for lukten av den første snøen ) . Og så tenkte jeg at det var tid for kaffe.

  

I dag startet vi dagen med sjattersøm før vi gikk over til kniplingsøm og avsluttet med enkel og dobbel uttrekkssøm. Når jeg bare viser bilder av den ene teknikken er det rett og slett fordi alle prøvelappene ble helt forskjellige. Noen sydde ensfarget ull, noen brukte to farger, noen kombinerte ull og lin. Dette er så fint med prøvelapper - du kan leke og teste ut kombinasjoner som ikke nødvendigvis hører hjemme i et bunadbroderi. Slik blir teknikken morsommere å tilegne seg og det blir mer fristende å sette den inn i nye sammenhenger. Noe annet som er viktig å tenke på er at f.eks. kniplingssøm ofte brukes i veldig små felt med hvitt på hvitt og hvis du ikke kjenner stingene er det mye lettere å knekke koden når du jobber i større format.

I morgen bytter gruppene plass, jeg skal snu bunken med prøvelapper og starte dagen med spilesøm. Men jeg tror det er litt mer interessant for dere å se hva Torild underviser i, så jeg skal ta noen studieturer over gulvet og forevige litt av prosjektene.

PS.
Jeg vet at mange kaller kniplingsøm grunnsøm, men jeg velger å skille. Kniplingsømmen syes ikke gjennom stoffet og ligger løs oppå, mens grunnsømmene syes fast.

Og ja - snøen har forlengst regnet bort. 

mandag 1. oktober 2018

Modul 3 - sting og broderi, dag en



  

 Vi har delt de femten deltakerne på enkleste måte. De åtte første på navnelista går til venstre, de syv siste til høyre. Mandag og tirsdag med den ene læreren, torsdag og fredag med den andre og på fredag gjør vi ferdig det som ikke er ferdig, sniker inn noen ekstraoppgaver ved behov og oppsummerer uka før avreise.
Dagene er omtrent slik:
8-9 frokost
9-12 arbeid
12-13 lunsj
13 - 16 arbeid
16 - 16.30 kaffe
16.30 - 18 arbeid
18 - 19 middag
Og da er dagens program over, deltakere kan fordype seg i det de har blitt introdusert for i løpet av dagen eller gjøre noe helt annet eller det er et foredrag om noe faglig relevant ( det kommer i morgen og onsdag).
Jeg lovte dere små smakebiter, og kommer til å følge den ene gruppa sånn løselig gjennom uka slik at bildene viser litt av det det jobbes med på begge stasjonene. I dag har de vært gjennom spilesøm, to typer grunnsøm, applikasjon med leggsøm og plattsøm. I morgen venter nye oppgaver.


PS.
De to minste bildene viser samme type grunnsøm, men de er sydd i ulikt garn. Vi har også vært gjennom en annen variant, den ser dere i det øverste bildet.