fredag 22. november 2019

Kan det fikses?


Postkassa som vanligvis er ganske slunken er plutselig velfylt. Av reklame.
Nå  nærmer black friday seg,  eller black week som noen har utvidet til, og tilbudene står i kø. Det meste går rett til papirgjenvinning, og e-postene med såkalt gunstige tilbud går ulest i søppelbøtta. For det aller meste er  ting jeg ikke trenger, ting jeg allerede har eller ting jeg ikke trenger. Ting. Ting. Ting.
Det snakkes mye om klimakrise og viktigheten av å redusere forbruket. En sted å starte er å reparere det du har. Legge opp en fald før den løsner helt,  sy i løse knapper før de faller ut og forsvinner, Reparere hullete bukser og skru til slarkete skruer.
Et lite hull er lettere å fikse enn et stort og en løs skrue er enklere å håndtere enn en dør som har gått av hengslene.
På hjemmesiden til Norges Husflidslag finner du masse fine tips under Holdbart. Og husk, når tilbudene hagler inn, at det mest miljøvennlige plagget har du allerede i ditt eget skap. Kjøp mindre, bruk lenger. Og ta vare på det du har.

Og et ekstra tips: sjekk kurskalenderen når du likevel er inne på hjemmesiden. Mange lokallag har lagt ut vårens kurs, og det kommer stadig flere. Masse spennende og mye å lære. Søk på fylke eller teknikk og la deg friste.


God helg forresten. Etter tre helgekurs på rappen tar jeg meg en frihelg.

tirsdag 19. november 2019

Dagens tips


Dagens tips er å lukke øynene og se for seg sol og sommer og varme. Og om ikke det hjelper: broder.

I dag har jeg prøvd begge deler uten å bli noe videre lys til sinns. Til slutt bestemte jeg meg for å heller fokusere på en ( av de mange ) fordelene med at de søte små vokser opp og blir stadig mer forstandige. Da de var små prøvde jeg etter beste evne å opprettholde en viss fasade og holdt fast ved det nokså forslitte utsagnet at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Nå kan jeg innrømme at det ikke gjelder slikt vær vi har hatt i dag. Det finnes ikke noe som helst positivt ( eller engang nøytralt ) å si om sludd, slaps og gjørme. Overgangen til striregn hjalp heller ikke.

Og apropos møkkavær: det hadde vært veldig fint om alle som er ute og går i høstmørket kunne ta ansvar både for eget liv og andres samvittighet. Mørke klær og mørke høstkvelder er en dårlig kombinasjon.

onsdag 13. november 2019

Ukas program





Lørdag og søndag: kurs, innføring i ullbroderi. 
Mandag: bunadkurs som vanlig 
Tirsdag - torsdag:broderikurs for lærlinger i Opplæringskontoret for små og verneverdige fag 
Torsdag kveld: Foredrag om boka på Sysselgården på Hadeland
Fredag: hjemmedag og kunder
Lørdag og søndag: bunadkurs, montering

Så om det blir litt lite blogging så er det ikke fordi jeg ligger apatisk på sofaen. Jeg har rett og slett ikke så veldig mye tid til overs. Det er ikke sånn at jeg ligger bakpå, men ligger ikke en millimeter foran heller.

Boklanseringen gikk aldeles strålende. Det kom så mange kjekke folk og jeg er så glad og takknemlig for at så mange ikke bare liker boka, men at de også tar seg tid til å si det. Og jakka ligger umontert i et skap. Tiden som var satt av til montering forsvant i en eviglang bilkø på fredag. Ærlig talt, folk må bare slutte å kjøre på sommerdekk når det er vinterføre.

onsdag 6. november 2019

Finn din tålmodighet

Av en eller annen årsak tror mange at jeg er supertålmodig og vanligvis gjør jeg lite for å rydde opp i den misforståelsen. Vi kan her tilføye at oppfatningen deles av de som har sett meg brodere, ikke de som har sett meg prøve å åpne en flaske med barnesikring.

Vi har alle våre interessefelt, noe vi er flinke til og finner glede i å mestre. Noen stabler ved i intrikate mønster, noen planter ( og luker ) fantastiske blomsterbed, noen lager god mat og noen leser statistikk eller spiller et instrument. Noen tålmodighetstester synes godt og er målbare mens andre er mer stillfarne og ikke så lette å få øye på. Men alle er viktige for den som finner glede og utfordring i dette ene.



Jeg har fremdeles ikke lært meg å hekle. Jeg kan enten fastmasker eller staver, eller var det luftmasker det het? Og selv om jeg helt sikkert kunne lært meg heklekunstens mysterier har jeg et helt fint liv. Alle trenger ikke kunne alt, men alle trenger å ha noe de finner glede i.

I høst har jeg strikket en jakke til meg selv. Da endelig manus var levert kjøpte jeg garn og la opp til lang jakke i Rauma Vamsegran. Den har vokst jevnt og trutt og i går skulle jeg montere den. Det gikk aldeles strålende, helt til jeg stod foran speilet og lurte på hvorfor ermene var så mye mindre fine enn på bildet i brosjyren. Det viste seg at de var blitt forsvarlig montert med vrangsiden ut.
For å si det sånn - det var ikke just lovsang i stua mens jeg demonterte tette sting.
Jaja, jeg får prøve igjen på fredag. I dag pakker jeg materialpakker og i morgen er det boklansering ( og jeg er så spent på om det kommer noen).

torsdag 31. oktober 2019

Om kompetansemål, tverrfaglig tema og andre finurligheter





Jeg er så heldig at jeg får lov til å være med og utarbeide ny læreplan for bunadtilvirkerfaget. Det er en stor fagfornyelse på trappene og hvis alt går som planlagt får yrkesutdannelsen et viktig løft. Men før det skal alle læreplaner revideres,  nye kompetansemål skal inn, fagets kjerneelement skal defineres og vi skal finne grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer som gjør faget relevant, fristende og faglig forankret.
Nye runder, nye innspill, høringsutkast og retningslinjer. Nye verb å forholde seg til slik at ikke alle kompetansemålene begynner med bruke eller beherske. Nye formuleringer og en uvant måte å ordlegge seg på, og veldig mye å huske på.

Og en aldeles unik mulighet til å virkelig tenke gjennom hva faget skal og må bestå av og et fint samarbeid med resten av læreplangruppa. Faget er stort og allsidig og vi er tre yrkesutøvere med ulik innfallsvinkel som skal enes om en læreplan. Det kunne sikkert blitt noen skjær i sjøen men det har gått aldeles strålende. Vi har punktert litt etter tur men heldigvis ikke samtidig og når den ene faller ut har de andre gode innspill.

I dag leveres enda et utkast. Nå skal andre lese og kommentere .

Og hvis du har et fag- eller svennebrev, jobber innen et fag eller av andre årsaker har et et engasjement for fagopplæring bør du benytte deg av muligheten når det er høringsrunder. Les og kommenter og bidra til at yrkesfagene forblir relevante i mange år framover. Og når det er tid for neste runde er jeg pensjonist og kan lene meg tilbake mens andre fordyper seg i formuleringer.

PS.
Mange spør om jeg rekker å jobbe med bunad når jeg tilsynelatende ikke er på systua så ofte som før. Til dere vil jeg si at det å jobbe med bunad ikke bare er å sitte og sy bunad. Faget ivaretas på flere felt som fagopplæring gjennom ulike kurs, prøvenemndarbeid, skriving av artikler, utarbeiding av ny læreplan ( samt ulønnet blogging og deling av bilder på instagram for å synliggjøre hva jeg jobber med). Men i alt jeg jobber med ligger bunadene  og bunadtilvirkerfaget i bunn og jeg vet jeg er utrolig heldig som får jobbe så allsidig.

søndag 27. oktober 2019

Takk til fine frivillige husflidere

Denne helgen altså...
Fredag ettermiddag var jeg hos Smøyg Forlag og hentet et rykende ferskt eksemplar av Barbro broderer og resten av kvelden satt jeg og klappet på boka, smilte fjollete og klarte knapt nok å slippe den ut av hendene lenge nok til at de Høvdingen og den hjemmeboende fikk se.
Og ja, det er sikkert barnslig, men det er første gang jeg gir ut bok og det synes jeg er kjempestas.
Resten av opplaget kommer til uka og bøker blir sendt ut til de som allerede har kjøpt.

Lørdag morgen stod jeg tidlig opp og reiste til Oslo for å delta på fylkesledersamling i Norges Husflidslag. I vår var det en del som ikke kom grunnet flystreik og andre endte med litt mer improviserte og langvarige reiseruter. Denne gangen var alle fylkeslagene representert, og vi har hatt en utrolig fin helg.
Gode samtaler, diskusjoner om fylkesammenslåinger og hvordan det vil påvirke vår hverdag, vedtekter og neste års landsmøte. Vi har snakket om satsingsfeltet holdbart, hvordan bli attraktive for enda flere og få nye medlemmer og mye annet som er både lurt og viktig å tenke på.
Jeg er litt rundt og besøker fylkeslag, deltar på samlinger og snakker med folk og har utrolig mye glede av det. Det er så utrolig mange flinke, entusiastiske og kunnskapsrike medlemmer i lokallagene. Medlemmer som bruker tid på å være frivillig og legge til rette for at flere skal få oppleve gleden i å drive med husflid. Medlemmer som deler kunnskap og skaper gode opplevelser både for andre og seg selv. Noen koker kaffe, noen strikker babysokker til bygdas ferskeste innbyggere og noen jobber med ung husflid. Vi har medlemmer som samkjører til møter, tar med kringle og kaffekopp og en god historie og vi får stadig gode påminnelser om hvor verdifullt det er å være i et miljø som ikke er basert på konkurranse.
På toget hjem tenkte jeg igjen på hvor heldig jeg er som får være med på så mye spennende og hvor stor glede jeg har og har hatt av å være frivillig. Og ikke minst - jeg møter og blir kjent med så mange hyggelige folk!

Nå er det riktignok en stund til valgkomiteene begynner sitt arbeid, men jeg vil likevel dele deler av et blogginnlegg jeg skrev i vinter om å takke ja hvis valgkomiteen slår på tråden:

Selv skal jeg ikke velges til noe som helst men har derimot gleden av å være i valgkomiteen i eget lokallag. Og nå tror du kanskje at jeg er lettere ironisk og at det ikke er noen glede i det hele tatt forbundet med å være i valgkomite og ringe rundt til folk og godsnakke dem til å påta seg ulike verv.
Ok, det trodde forsåvidt jeg også da jeg gikk ut av styre og inni valgkomiteen. jeg så for meg endeløse telefoner, endeløse møter og saumfaring av medlemslister for å fylle opp ledige plasser.
Men hva hendte?
Jo, jeg har hatt så mange fine samtaler med mange fine folk som enten sier ja til å fortsette eller til å påta seg en ny oppgave. Og de som ikke vil ta gjenvalg eller ikke vil påta seg noe verv er like hyggelige. Jeg har ikke hatt en eneste reaksjon av typen nei vet du hva, det gidder jeg virkelig ikke. Folk beklager, de har ikke tid, de har travle hverdager og familieliv, kabalen går ikke opp.
Noen ber om å bli oppringt neste år, noen vil gjerne hjelpe til men uten å binde seg for to år.
To som tok gjenvalg sa, helt uavhengig av hverandre, at de gjennom vervet hadde blitt bedre kjent med både lokallaget og andre medlemmer og mange snakker om hvor hyggelig det er å være med og gi noe tilbake til et miljø de har glede av å være en del av.

Selvsagt er det slik at et frivillig verv tar tid, og noen ganger har man kanskje mer lyst til å kollapse foran fjernsynet enn å reise på et møte. Noen lørdager frister det mer å sove lenge eller finne på noe med familien enn å stå på stand eller organisere hoppetausnurring. Men, kanskje kan du sove lenger på søndager istedet? Og kanskje har familien også lyst til å snurre hoppetau ( eller spikke barkebåter og spise vafler på standen ved siden av)?  Kanskje ender du i en komite sammen med mennesker du ikke har hilst på før som blir venner for livet og som gir deg inspirasjon til å være enda mer aktiv?

Ganske sikkert er det ihvertfall at du får en veldig fin mulighet til å være med og forme framtiden til ditt lokale husflidslag og sikre overføring av kunnskap og tradisjoner til enda flere medlemmer.

Så, om du får en telefon fra valgkomiteen eller det på ditt lokale årsmøte plutselig mangler en person til et verv - si ja. Å være frivillig er både hyggelig og lærerikt.




Nå er det helg resten av kvelden...I morgen er det bunadkurs 10-14 og 18- 21 og tirsdag er det siste kveld på broderikurset her i husflidslaget. Og så er det noen rolige dager på systua før neste helgekurs.


torsdag 17. oktober 2019

det du lærer hjemme

 Hjemme ble ting tatt vare på, stelt pent med og reparert. Og hvis far syntes jeg var i overkant hjelpeløs sa han rolig Du må kje vera så umkomme før vi fant en løsning.
Slik lærte jeg å bli det som i dag heter løsningsorientert ( selv om det uttrykket mest sannsynlig ikke gjelder knekte skistaver, trege glidelåser, tyggegummi i øyevipper og andre større og mindre livskriser )

Det er ikke alltid slik at det man vokser opp med er rangert som det kuleste i verden. Jeg måtte bli voksen før jeg fullt ut lærte å sette pris på alt foreldrene var i stand til å fikse når tenåringen syntes vi burde investert i noe nytt...  Vi snakker mye om hvor viktig det er å få godt håndverk inn i skolen igjen , men vi må heller ikke glemme at en stor del av grunnlaget legges i hjemmet. Jeg har vært heldig og hadde gode lærere både i grunnskolen og på videregående. Likevel vet jeg at jeg ikke hadde vært den håndverkeren jeg er i dag om jeg ikke hadde fått prøve meg med spikkekniv, hammer og spiker, nål og tråd og strikkepinner hjemme. Hvis jeg stod fast fikk jeg hjelp, men etterhvert ble jeg tryggere og mer selvhjulpen.




I dag har fine pappaen min bursdag. 
Jammen er jeg heldig som nærmer meg femti år ( gulp) og fremdeles har begge foreldrene mine.


onsdag 16. oktober 2019

Barbro broderer: tanker, tips og teknikker

 




 

Nå er den ikke langt unna!
Her ser dere noen av bildene som er brukt i boka og så kommer det et lenger innlegg om innholdet når boka er ute.

Boklansering torsdag 7.november på Asker bibliotek.
Forhåndsbestilling er mulig via denne lenka 
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å sitte med min helt egen bok mellom hendene.
Og jeg håper dere også vil finne glede og inspirasjon i
 Barbro broderer: tanker, tips og teknikker



lørdag 12. oktober 2019

lørdag



Frihelg og strikketøy.

Lista over alt jeg burde gjøre er lang og inneholder nedklipping i blomsterbed, planlegging av kurs,skrive en tekst, finne ut hva jeg skal ha på på bokslippet, stelle hus, rydde bøker, sortere strikkegarn og broderigarn. 
Alt sammen oppgaver som ikke går ut på dato.
Jeg tror jeg strikker litt til og hører om syttenåringen vil komme ned fra loftet og drikke kaffe med mamsen. 

Rart forresten hvordan dette med ønsket om å være sammen med foreldre endrer seg. Vi skal ikke så mange år tilbake ( i min tidsregning, ikke syttenåringens )  før vi finner en tid der det å være alene på badet fortonte seg som et umulig prosjekt og alt jeg foretok meg ble fulgt med nitidig interesse.

Og selv om det er både fint og riktig og viktig at barnas univers ikke lenger kretser rundt mamsen og papsen kan jeg innimellom kjenne på et aldri så lite savn etter litt mer tid sammen.


PS.
Dette har ingen sammenheng med teksten over, men i går ble jeg sittende og se Nudes på NRK nett-tv. Og om dere ikke har sett den - se den. Ikke nødvendigvis sammen med tenåringene.
Alle foreldre har vel kommet med velmenende råd om å ikke sende nakenbilder til fremmede ( eller venner), ikke dele filmer av andre og i det hele tatt utvise nettvett.
Her er det en serie som viser  hvordan det kan gåog hvor viktig det e rå snakke med noen hvis man havner i trøbbel.

Jeg ble så engasjert at jeg måtte rekke opp åtte omganger på ermet jeg strikker ...

Og ja, en av fordelene med å ha tilnæmet full råderett over stua mens eldstemann studerer i det fjerne østen, syttenåringen huserer på loftet og Høvdingen er på jakt er at jeg kan se på det jeg vil på tv.
Bare synd at det er så sørgelig lite å se...








torsdag 26. september 2019

hobbyhåndarbeid




De halve korsstingene ( også kjent som gobelinsting) blir stadig flere, men det er mer på trass enn fordi det er stas. Situasjonen minner om da jeg gikk på ungdomsskolen og truet med å hoppe ut av vinduet på håndarbeidsalen hvis jeg måtte hekle så mye som en maske til. 

For tiden har jeg et par gode prosjekter hvor veien blir til mens jeg går og jeg fyller inn med sting og blader ettersom jeg synes det passer. Dette prosjektet blir stadig mer likt en marsipankake så jeg må nok stramme det opp med noen små kontraster etterhvert. Slike broderier er en kjærkommen avveksling fra bunadene og går inn i den fine, men sørgelig vanskjøttede, kategorien håndarbeid som hobby. Det blir det ikke alltid så mye av, det hender jeg er rimelig lei av å sy etter en god arbeidsdag.



Hvis du følger meg på instagram har du kanskje sett at jeg omtaler meg selv som periodestrikker?
Det går litt i rykk og napp og i år har jeg strikket altfor lite, så nå kjenner jeg at det er på tide å finne et nytt prosjekt.Problemet er bare at det indre termometeret er litt på villspor så jeg trenger helt klart noe som er lett å ta av og på. 
Jaja, det får bli en jakke. Helst en litt lang en med lommer og noen fine detaljer. 

Men det blir ikke i dag, for nå skal jeg pakke ferdig og kjøre til Raulandsakademiet for å holde kurs i Omsaum og tilpassing av bunad.  


onsdag 25. september 2019

Om å prikke og pakke



Noe av det fine med å lage prøvelapper som skal festes pent inn i en perm er 
at du ikke trenger å ha fullt fokus på vrangsiden.


I går laget jeg prikkemønster og forvandlet vaskerommet til produksjonslokale for broderimønster. Nå henger det påtegninger til tørk på alle snorer og stativ, mens jeg broderer ferdig modeller i ulike fargevarianter, teller tråder og lager planer. I løpet av høsten skal jeg ha innføringskurset både som helge- og kveldskurs og jeg er spent på om det samme opplegget vil fungere begge gangene eller om vi går tomme for arbeid underveis.

PS. Dette broderiet som inntil videre går under navnet alle pigger ute er ikke ment som modell, det er et resultat av planløs drodling med nål og tråd.

søndag 22. september 2019

Siden sist


Innimellom, når det skjer altfor mye på kort tid og jeg ikke rekker/orker/prioriterer å blogge er det litt trått å komme i gang igjen. For hvor skal jeg begynne? Skal jeg fortelle om en fin helg i Barndommens dal sammen med hyggelige jinter og jubileum for videregående? Møter og møter? Kort og effektiv tur til Rauland for å debutere som lærer på Modul 1 på Bunadsopplæringa? Dyrskun i Seljord? Læreplanarbeid og nye frister? Kunder og kurssesongen som akkurat har startet opp?

Jeg tror vi nøyer oss med kortversjonen som er omtrent slik:
Jeg er utrolig heldig som får lov å være med på så mye spennende og får møte så mange snille, flinke og engasjerte mennesker. Dere som velger å bruke en dag, en formiddag eller en helg til å stå på stand for å spre et godt budskap eller arrangerer aktiviter for barn, dere som er vaffelstekere og loddselgere. Dere er så viktige og det er så hyggelig å møte dere. Og det samme gjelder dere som går på kurs, dere er med på å holde kulturarv og husflidstradisjoner levende og vitale. Hurra for dere og takk for at dere bidrar til at jeg kan jobbe med så mye morsomt.

Denne helgen har jeg holdt kurs i bunadbrodering i Oslo og oppdaget litt for sent at Oslo Maraton hadde forvandlet sentrum til en strengt bevoktet festning. Og til deg, frustrerte politimann som ble utsatt for en minst like frustrert frue lørdag morgen så mener jeg fremdeles at det å ivareta vår tekstile kulturarv og spre det glade bunadbudskap er såpass viktig at det burde gi fritt leide gjennom en sperring eller to.

PS. Der det er vilje er det vei og jeg fant et smutthull... Eller, aller først fant jeg en eldre herre med stor lokalkunnskap om småveier.