den nye boka

 Da jeg ble tildelt forfatterstipend for å skrive om røde tråder i vår tekstile kulturarv hadde jeg et ganske optimistisk tidsskjema. Jeg jobber tross alt glimrende under press ( synes jeg selv) og hadde planene klare om å levere et prakteksemplar av et manus i løpet av kort tid. 

Men, så kom corona med hjemmekontor, hjemmeskole og fullt hus. Kurs og andre oppdrag ble kansellert og den øredøvende stillheten på jobbfronten i kombinasjon med et ganske fullt hus hjemme førte til total skrivetørke. Tenk type norsk stil i fjerde klasse. Tørt, tørt og tørt. 

Jeg skrev og slettet, skrev og svettet, og slettet. I mine øyne ble det verre og verre. Tørt, dødt og helt uinteressant. I høst begynte det å løsne, ordene ble setninger og setningene ble levende avsnitt.

Denne uka hadde jeg nytt møte med forlaget og huhei, nå er vi i gang. Boka kommer til sommeren og skal handle om utstyr, teknikker og hvordan klær blir til og hva slags forhold vi har til klær. 

Det kan hende det kommer små smakebiter utover vinteren og våren og jeg gleder meg voldsomt til å dele dette prosjektet med dere. Men det kan også hende det blir ganske stille om boka noen måneder fordi jeg trenger ro til å forme den slik jeg vil ha den og jeg blir så innmari stressa av gode innspill og vennlige forslag. 

PS. den blir årets temabok hos Smøyg Forlag, så litt informasjon får dere der og hos Magasinet Bunad også. 

Hurra for yrkesfag

 

Om noen uker skal et nytt kull tiendeklassinger sende søknader til opptak på videregående skole, og snart kommer avisene til å skrive om viktigheten av å velge yrkesfag. Vi trenger tross alt håndverkere. Men spørsmålet er hva vi voksne gjør når den håpefulle forteller at han eller hun vil sikte seg inn på yrkesfag og en fremtid som håndverker? Synes vi dette er en god ide? Dytter vi litt ekstra i retning studiespesialisering eller yrkesfagene som gir studiekompetanse? Vil vi egentlig at våre barn skal bli håndverkere eller er det mer behagelig at andres barn tar seg av "de jobbene"?
Det er barna som skal velge, men enten de vil eller ikke blir de påvirket av hva foreldre sier og hvilke holdninger foreldrene har til yrkesutdanning og håndverkere.
Da jeg skulle søke meg til videregående bestod rådgivningen av et kort kikk i karakterboka før jeg ble henvist til allmennfag og alle mine innspill om at jeg ville lære å sy ble avfeid med at det var jeg for flink til ( som i skoleflink). Mine barn hadde en noe mer nyansert rådgivningstjeneste da de gikk på ungdomsskolen, men det er ikke uvanlig at ungdommer sorteres etter karaktersnitt og anbefales å søke deretter. Jeg har også sittet i klasserom for få år siden og hørt en karriereveileder fortelle to klasser på videregående studieretning, design & håndverk, at de kan ta påbygning etterpå og få seg en ordentlig utdannelse.. Det blir ikke automatisk håndverkere av ungdommer som får en slik tilbakemelding...

Men hva gjør man da, for å øke status og få flere unge til å velge yrkesfag?

Vi må være enige om at ethvert samfunn trenger håndverkere. Vi trenger noen som kan skru bil, reparere vannkraner og elektriske anlegg. Det er viktig at noen kan reparere tak, støpe grunnmur og feie piper. Det er fint om noen kan klippe hår, sy klær og lage mat. Faktisk vil jeg anta at et samfunn hvor ingen av disse arbeidsoperasjonene ble utført ville kollapset fortere enn om vi plutselig befant oss uten valgforskere.
Så ok, dette kan vi vel være enige om? Vi trenger håndverkere.

Så kommer vi til det litt vanskeligere punktet; vi må innse at det ikke er slik at smartinger velger  studiespesialisering og dumskaller og døgenikter puttes inn på yrkesfag. Nå er det slik at ved mange skoler trenger du høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering.  Slik var det i 1985 og slik er det i dag.
 Så kan vi si at karaktersnitt er mindre viktig enn karakterbygging, at man skal velge etter hjertet og Norge trenger en allsidig arbeidsstyrke. Men hvis vi faktisk mener dette bør vi applaudere alle ungdommer som ønsker en praktisk utdannelse. Vi trenger rådgivere som entusiastisk fremhever yrkesfag som en reell mulighet og ikke bare en del av et større bilde. Vi trenger lærere som fremsnakker yrkesfag og ikke minst - vi trenger foreldre som støtter ungdommen i deres valg.
Og for ordens skyld. Det kan være lettere å komme inn på yrkesfag, men det er ikke dermed sagt at det er lettere å komme gjennom. En yrkesfaglig utdannelse krever mye av deg og  du skal "ha det både i hode og hender". Der en akademiker skal foreslå hvordan jobben gjøres skal håndverkeren ikke bare gjøre det, men også foreta vurderinger underveis. Det hjelper ikke å følge læreboka hvis forholdene avviker fra standarden ( og tro meg, normalen er at forholdene avviker fra standarden).

Så, ja, vi kan vel være enige om dette også. Yrkesfag er en krevende utdannelse og ikke en lettvint løsning.

Hittil er alt vel. Her er det  lett å gå på med fine ord, lage flotte flyere og foldere, stå på stand og fremsnakke fag. Tilsynelatende alt vel altså.

Men hva skjer da, hvis vi får en massiv økning i antall søkere til yrkesfag? Får vi flere svennebrev, flere fagarbeidere?
For meg ligger hovedproblemet her. Etter skolereformer og økt fokus på teoretisk innhold i den videregående skole har vi endt opp med en grunnutdannelse med betraktelig lavere innhold av yrkesfag. Vi har endt opp med elever som lærer mye mindre av det de bør lære  på skolen og som derfor stiller svakere når de skal ut i lære. Ingen tar skade av å ha engelsk og samfunnsfag, men hvis du skal sy klær må det være viktigere med mønsterkonstruksjon, kunnskap om håndsøm og evnen til å sy i en glidelås. Det er fint og flott med faglig bredde og spennende læringsmiljø, men det er ikke det viktigste. Vi trenger fokus på fag, terping på teknikker og økt timeantall dedikert til faglig relevant kunnskap.
Det er en kjensgjerning at det har blitt vanskeligere å få lærlingeplass. Ikke fordi dagens ungdom er vanskeligere å jobbe med enn tidligere generasjoner, men fordi de har et dårligere faglig utgangspunkt og skal tilegne seg mye mer kunnskap i løpet av læretiden enn tidligere tiders lærlinger. Dette krever mer av bedriften, som må sette av mer tid til å gi lærlingen grunnleggende kunnskap som han eller hun burde ha tilegnet seg i løpet av de to årene på videregående.
 Dette kan skape dårlig læringsmiljø; lærlingen blir frustrert fordi hun eller han ikke kan følge den estimerte læringskurven, bedriften blir frustrert fordi de må bruke mer tid på grunnleggende opplæring og tilbakemeldingene til skole og opplæringskontor preges av misnøye.
Mange bedrifter velger å ikke ha lærlinger, og slik svekkes yrkesopplæringen.

Hvis vi skal ha en reell sjanse på å øke interessen for yrkesfag må de som vurderer å søke seg til disse linjene vite at de har en realistisk mulighet for å ende opp med et svennebrev eller et fagbrev. De må vite at de får et solid faglig grunnlag mens de går på skole og at de etter to års skolegang kan få en læreplass hvor de får den kompetansen som skal til for å avlegge en svenneprøve, få et fagbrev og føle seg faglig kompetente og trygge nok til å kunne jobbe selvstendig.

Til syvende og sist handler alt om å få seg jobb. Og hvis du vet at det mest sannsynlig er bråstopp halvveis i utdannelsen så er ikke det veldig motiverende. Da hjelper det ikke hvor mange flotte flyere du får om viktigheten av å velge yrkesfag eller hvor mange som forteller det at det er flott å være håndverker.

Jeg gikk allmennfag...men etterpå begynte jeg på sømlinje. Nå har jeg to svennebrev og føler jeg har både en ordentlig utdannelse og et godt liv. 

Når valgkomiteen slår på tråden

Det er den tiden på året hvor oppringinger fra ukjent nummer ikke automatisk betyr at en svenske skal selge deg billig strøm eller gunstig abonnement på mobil. Faktisk kan det hende at vedkommende i den andre enden ringer fra en valgkomite og har et godt tilbud til deg, Og hva gjør du da?

Et frivillig verv tar tid. Tid du noen ganger har mer lyst til å bruke i totalkollaps foran fjernsynet eller pc-en enn på å forsere is, snø eller regn ( eller alt sammen på samme kveld) for å dra på et møte. Noen lørdager frister det mer å sove en halvtime ekstra enn å stå på stand, steke vafler, organisere hoppetausnurring eller selge lodd. Men kanskje kan du sove litt lenger på søndag? Og kanskje har de andre i familien også lyst til å snurre hoppetau, eller spikke barkebåter og spise sveler på nabostanden?

Og hva med muligheten for at du ender i et utvalg, styre eller komite sammen med mennesker som blir venner for livet og som gir deg inspirasjon til å være enda mer aktiv?

Mange organisasjoner har ordningen med at de som går ut av styre går inn i valgkomiteen. Ok, en ordning som kan få noen og en hver til å vurdere en ekstra periode i styret, men for mange av oss kommer dagen. Du sitter der med medlemslister og en ukjent antall plasser som skal fylles. Da jeg gikk ut av styret i mitt lokale husflidslag så jeg med gru fram til  dette vervet og jeg så for meg endeløse telefoner til ukjente, uvillige og umotiverte mennesker jeg skulle overtale. Men så ble det faktisk en overraskende hyggelig opplevelse, og en utrolig fin måte å bli enda bedre kjent med eget lokallag på. 

 Det første vi gjorde var å skrive en hyggelig e-post om at det nærmet seg årsmøte og at husflidslaget hadde en del verv som skulle fylles. Vi skrev også at laget er avhengig av engasjerte medlemmer og at vi håpet på positiv respons når vi ringte til medlemmer vi trodde ville gjøre en god innsats. E-posten ble sendt fra husflidslagets e-postadresse og var signert medlemmene i valgkomiteen. Den ble sendt til alle medlemmene en ukes tid før vi startet ringerunde nummer en slik at folk var forberedt før vi ringte.

Jeg så for meg endeløse telefoner, utallige møter og saumfaring av medlemslistene for å fylle opp ledige plasser. Men det som skjedde var at jeg hadde fine samtaler med fine folk som sa ja til å fortsette i vervet eller til å påta seg nye oppgaver. De som ikke ville gjenvelges eller påta seg verv var like hyggelige. De beklaget, de hadde ikke tid, kabalen gikk ikke opp. Travle dager og familieliv  gjorde at frivillige verv måtte vente. Noen ba dom å bli oppringt enste år, Noen ville gjerne hjelpe til men uten å binde seg for en lengre periode.   

I tillegg var vi godt forberedt og ærlige på antall styremøter i året og hva som forventes i tillegg. Husflidsdager, julemesse, komietansvar. Hva vil det si å være studieleder, hva må du kunne for å påta deg ulike verv?  

To som tok gjenvalg sa, helt uavhengig av hverandre, at de gjennom vervet hadde blitt bedre kjent både med lokallaget og andre medlemmer, Mange nevnte hvor hyggelig det er å være aktiv og gi noe tilbake til et miljø de har glede av å være en del av. Ganske sikkert er det at du får en god mulighet til å være med og forme framtida til ditt lokale husflidslag og sikre overføring av kunnskap og tradisjoner til enda flere medlemmer. Og om du blir spurt: hvis du tror du kan bør du si JA. Hvis du har lyst, men er usikker på en liten del av rollen er det helt innafor å være ærlig om det. SI du har lyst, men at for eksempel ikke liker å lede medlemsmøter. Det kan hende at et annet medlem i styret er supergod på å stå foran forsamlinger og skape engasjement men får kløe og åndenød ved tanken på å holde styr på formaliteter og tidsfrister. Sa kan dere dele. Ansvar kan og skal delegeres og det er ikke det grann farlig å innrømme svakheter. Det er faktisk mye lurere at du selv er ærlig om dine svakheter enn at du lar andre oppdage de om noen måneder. 

Så, om du får en telefon fra valgkomiteen eller det på ditt lokale årsmøte plutselig mangler en person til et verv - si ja. Å være frivillig er både hyggelig og lærerikt.

Og så er det viktig å huske på dette – når valgkomiteen ringer til deg så er det fordi de har sett noe. De har sett deg, på møter, på medlemskvelder eller i andre sammenhenger og tenkt at dette er et menneske som kan bidra. De ringer til deg fordi de ønsker deg og din kompetanse. Det er rett og slett en tillitserklæring og en kompliment.

Og til dere alle - godt valg! Det å vøre frivillig, eller engasjert som jeg like gjenre kaller det, gir mye glede, mange flotte opplevelser og en mengde nye venner og bekjente, Selvsagt kan det komme tunge perioder og oppgaver du føler du ikke mestrer. Men finn en fortrolig, snakk med en annen i styret eller en god venn og be om assistanse, Og husk at om du sier ja til noe kan det hende at du i neste omgang blir spurt om noe enda mer spennende, lærerikt og utfordrende.

om å være i nemnd

 Godt nytt år med nye muligheter, nye arbeidsoppgaver og spennende utfordringer.

 I år er det atten år siden jeg for første gang var i prøvenemnd, og det har blitt en del svenneprøver disse årene. Noen med lærlinger, noen med praksiskandidater, de fleste prøvene med en kandidat og noen svenneprøver med flere som går opp samtidig. 

Ingen prøve er lik. Ikke bare fordi hver kandidat skal møtes med respekt og gis en oppgave basert på egen erfaring, men også fordi bunadtilvirkerfaget er så himla stort. Vi har over 450 bunader, og mange varianter innenfor disse igjen. Noen har jobbet mest med rekonstruksjon og håndsøm, andre har fokusert på montering med utstrakt bruk av symaskin og får brodering og skjorter sydd av delprodusenter. Begge deler, og alle aspektene i mellom, er innafor faglig sett og er med på å gjøre faget levende og utforming av svenneprøver utfordrende. 

Noen av dere har kanskje et svennebrev, andre tenker kanskje på å melde seg opp og avlegge svenneprøve. Noen av dere har kanskje hørt skrekkhistorier om hvordan prøvenemnder har oppført seg og hvordan deres hovedoppgave tilsynelatende har vært å ta livsgnisten fra kandidaten? Selv har jeg møtt to prøvenemnder som lærling og siden 2005 har jeg sittet i nemnd, deltatt på kurs og diskutert med andre nemndsmedlemmer i eget og andre fag. En av de store forskjellene er kursene vi må gjennom, og fokuset på godt skolerte prøvenemnder. Det handler ikke bare om å bruke riktig skjema, vite hvor man finner det på fylkeskommunens hjemmeside eller huske å ta det med ved prøvens oppstart. Vel så viktig er det å være bevisst hvordan vi møter kandidaten. 

Noen lærlinger er 18 - 19 år og har liten kjennskap til fagmiljøet bortsett fra livet på systua. Da kan vi i nemnda være de første hun eller han møter, i en allerede stressende situasjon, og da er det viktig at vi gir vedkommende en følelse av å bli sett og å være trygg slik at det frister å fortsatt være en del av det norske bunadsmiljøet. Vi skal være tydelige og saklige, gi konkrete tilbakemeldinger og også forklare hvorfor vi ikke alltid sier noe. For noe av oppgavens utfordring er at vi ikke skal påvirke prøvens utfall. Med det menes at vi ikke skal si noe underveis om hvorvidt det går flott, greit eller åt skogen. Vi kan og skal gripe inn hvis det fattes beslutninger som setter kandidatens eller andres liv i fare, men bunadtilvirkerfaget er ikke et høyrisikofag og selv om vi innimellom klipper oss i fingertuppen eller svir en finger på dampjernet er det heldigvis langt mellom de store arbeidsulykkene.

Før kom oppmeldingene i posten. Nå tildeles de digitalt og etter at jeg har mottatt oppmeldingen fordeles den mellom oss i nemnda. En leder og et medlem, og vervene går på omgang. Noen ganger melder en av oss seg inhabil på grunn av tidligere arbeidsforhold eller andre årsaker, eller vi diskuterer hvem som er leder og hvem som er medlem. Det har ingen stor og praktisk betydning under selve prøven, men hvis vi er uenige om bedømmelsen har leder dobbeltstemme.

Vi starter med et formøte som noen ganger må avholdes digitalt. Her hilser vi på hverandre, nemnd, kandidat og faglig ansvarlig ( hvis det er en lærling), godkjenner prøvelokalene, snakker om hva kandidaten vil prøves i og avtaler tid for oppstart. Basert på dette møtet lager vi en svenneprøve med en hovedoppgave som sys til kunde og deloppgaver. Vi har også en del praksiskandidater, mennesker som har dokumentert mer enn fem år med allsidig erfaring i faget og avlagt en teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget. Flere av disse kandidatene går opp på egen systue, og da må vi forsikre oss om at det finnes en tilsynsperson som kan ta ansvar for at kandidaten jobber de oppsatte timene ( 60 fordelt på åtte arbeidsdager)

Hovedoppgaven vet kandidaten om. Dette er fordi han eller hun skal prøves i en del av faget de har jobbet med, de skal skaffe materialer og kunde som kan stille fire ganger i løpet av åtte arbeidsdager. Hovedoppgaven vil variere etter antall timer det tar å montere den aktuelle bunaden. Noen håndsyr en livkjol fra Gudbrandsdalen, andre syr knebukse og vest ,  nordlandsbunad med forkle har vært hovedoppgave eller livet til en herregårdsbunad fra Østfold. Dette tilpasses kunden som skal vise plagget ved innlevering. Og hvis hovedoppgaven består av bare et liv sørger vi for at det finnes en tilgjengelig stakk for helhetsvurdering

Deloppgavene baserer vi på hva kandidaten kan og har lyst til å briljere med eller vise oss. Det kan være plattsøm, tellesøm, strikking, hekling, passepoilerte lommer, montering av løslommer eller stiving og knytting av skaut. Mulighetene er uendelige. 

En annen viktig del av faget er kundebehandling og formidling av fagkunnskap. Vi legger inn dette som en del av hovedoppgaven og lar kandidaten fortelle kunden om den aktuelle bunadens opphav, setter den inn i en historisk sammenheng, formidler bruk av tilbehør og vedlikehold og oppbevaring. Dette vil vi ha muntlig, nettopp for å tydeliggjøre kundebehandlingen. De færreste som får tilvirket en bunad eller vurderer å anskaffe ny bunad eller tilbehør til bunad er interessert i et skriftlig kompendium. De vil ha gode svar og god hjelp der og da. 

Under selve svenneprøven er vi til stede ved oppstart og ved prøvingene. I tillegg dukker vi opp på uanmeldt tilsyn og selvsagt ved innleveringen. Bedømming og karaktersetting skjer samme dag som innlevering og så fyller vi ut et par digitale skjemaer og venter på neste oppmelding.

I fjor ble de nye læreplanene i håndverksfagene innført. Det innebærer at vi i en overgangsperiode kommer til å ha kandidater oppe både etter ny og gammel læreplan. Heldigvis er essensen i faget den samme og selv om hver svenneprøve er forskjellig er likevel viktigheten av å beherske håndverket i fokus.

Etter 18 år og mange svenneprøver i ulike fylker kunne jeg sikkert gått lei. Men det er fremdeles noe av det mest meningsfylte arbeidet jeg gjør og jeg blir like glad og spent hver gang jeg åpner en ny oppmelding. Noen ganger kjenner jeg navnet og tenker - hurra, endelig og andre ganger er det nytt og spennende. Uansett er det alltid en glede å ønske nye mennesker velkommen inn i faget og å legge til rette for at de ønsker å forbli i faget og fagmiljøet.

PS.

I månedsskiftet januar-februar åpnes det for oppmelding til teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget ( og selvsagt de andre lærefagene ). Hvis du tror dette kan være noe for deg har jeg et råd - meld deg opp. Selve eksamenen er skriftlig, en dag, og basert på læreplan VG3 bunadtilvirker. Oppgaven vinkles slik at du kan basere besvarelsen på egne erfaringer og min oppfatning er at det for de fleste er verre å tenke på gjennomførelsen enn å faktisk gjennomføre. Meld deg opp, gå opp, bestå og meld deg deretter opp til selve svenneprøven. 

Avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen kan bistå med gode råd og kompetansevurdering, og i tillegg kan det være nyttig å snakke med noen som har vært gjennom dette før deg slik at du kan få noen motiverende ord på veien.

Hvem skal betale?

Forespørsel på messenger: Om jeg vet om bunadkurs i et navngitt område av Norge. Jeg svarer, tipser om å kontakte lokalt husflidslag og gir noen navn. Rett etter plinger responsen inn. Ikke en takk, men om jeg vet hvor hun kan få kjøpt billigere bunadpakker.

E-post om noe av det samme, eller hva en bestemt draktdel heter, hvem som kan hjelpe, hvem som forhandler?  Tekstmeldinger fra hyggelige elever som trenger en fagperson å snakke med, en som kan stille på intervju. Gjerne i Oslo. Studenter som skal skrive oppgaver og trenger en å snakke med. Bare noen timer, kanskje en dag.  Har du tid? Gjerne denne uka ( med smilefjes )

Jeg synes det er utrolig vanskelig å si nei og er utrolig redd for å bli oppfattet som lite hjelpsom. Men jeg er selvstendig næringsdrivende og hver time jeg gir til helt fremmede mennesker slik at de kan skrive en bedre oppgave, finne et billig forhandler eller slippe å sitte på google selv er tapt arbeidsfortjeneste. 

Om jeg skulle svart godt, utfyllende og hyggelig hver gang ville jeg brukt en arbeidsdag i uka. Timer jeg ikke får betalt for, og besvarelser jeg veldig ofte ikke får så mye som et ørlite takk for i retur. 

Men. Hva gjør man? Hvor mye kan jeg si nei til og hvor mye kan du, hvis du kontakter et fremmed menneske, forvente å få tilbake? 

Og ja. Jeg gleder meg helt hemningsløst til juleferie og til å være avkoblet, utilgjengelig og småkakemett 24/7.

om å grue seg til jul

 

Jeg er sikkert ikke den eneste som har et fast morgenrituale med kaffe og kjapp gjennomgang av sosiale medier. På min instagram er det en salig blanding av husflid, brodering, turbilder og den nyeste kontoen jeg følger - ønskelister. Der legges det ut ønskelister fra mennesker som har lite å rutte med og som ber om hjelp til å feire jul. Det er en blanding av enslige forsørgere, barnefamilier og enslige. Ønskelistene er hentet fra Finn.no, og finnkoden ligger ved slik at man kan søke opp og hjelpe i nærområdet. 

Etter en slik morgenstund starter arbeidsdagen, med selskap av radio eller lydbok. Da hører jeg gjerne ganske lett underholdning, slikt som flagrer lett gjennom hodet mens man egentlig jobber med noe annet. Men her en formiddag krasjet all underholdning brått og brutalt. Radioprogrammet har en fast spalte hvor lytterne kan få hjelp, og dagens henvendelse kom fra en fyr som skulle feire jul hos svigerfamilien for første gang. Alt vel så langt, men så var det den julemiddagen da. For hvordan skulle det bli jul når det ble servert pinnekjøtt? Kunne han forlange ribbe? Kunne det bli jul uten ribbe?

Problemstillingen ble livlig debattert. En programleder mente det gikk fint med pinnekjøtt og at ribba kunne inntas en annen dag, den andre mente det måtte gå an å be om en ørliten ribbebit ved siden av for å redde jula. Jeg gremmet meg grenseløst.

Aviser, tv og sosiale medier forteller om økende fattigdom i Norge. Stadig flere strever med å få endene til å møtes. Mange av oss gråt da dette var tema på Debatten tidligere i høst. De fleste matbutikkene har handlevogner man kan legge varer i og dermed hjelpe familier som trenger hjelp. Hjelpeorganisasjoner forteller om rekordmange henvendelser om hjelp til jul og utlevering av matkasser. 

Renta stiger, strømmen er dyr, årets norske nyord er krympflasjon og mange gruer seg til jul. 

Det å i det hele tatt skape et problem rundt ribbe eller ikke ribbe er helt unødvendig og respektløst for alle de som sliter økonomisk. På julaften kommer noen til å måtte velge mellom julegaver og julemiddag,. Noen må forklare barna at nissen av ulike årsaker ikke rakk innom i år heller. Noen kommer til å grue seg til første skoledag eller arbeidsdag etter jul og til å høre om andres flotte gaver og festligheter. 

Hvis jeg hadde vært programleder, noe radiokanalen kan være glad for at jeg ikke er, ville jeg sitert en nær venninne og bedt fyren få huet ut av sin egen rompe. Jeg ville oppfordret ham og andre sytepaver av begge kjønn om å glede seg over å ha familie og svigerfamilie, over å ha en sterk tradisjon for julemiddag og få oppleve en annen og like sterk tradisjon for julemiddag. Og hvis han synes det er så gudsjammerlig trist å ikke få den ekte julestemningen man bare får av lukten av stekt gris så går det sikkert an å unngå det hele og jobbe frivillig på julaften. Det er sikkert et arrangement i nærheten som trenger et par hjelpende hender. 

Og til slutt. Hjelp der du kan. Legg noe hyggelig i handlekurvene i butikkene, sjekk om det finnes innsamlingsaksjoner der du bor eller noen som trenger hjelp. Smil til mennesker du møter og vær glad for det du har.

Vårens kurs

Jeg synes alltid det er så få kurs om våren, men det er fordi sesongen blir oppstykka av vinterferie og påskeferie. I kombinasjon med årsmøtehelger i mars og et par bunadsmoduler og et par andre undervisningsoppdrag fører det til en tilsynelatende rolig vår. Men jeg tror jeg skal få tiden til å gå likevel:

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 30.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 30.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker husflidslag

 Kveldstid, 18 - 21. Oppstart tirsdag 7.februar

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke husflidslag 

Kveld og helg, 9. og 16.februar, 4. og 5.mars, 9. og 16.mars 

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Stopping og lapping - Asker husflidslag

Lørdag 21.januar. Jeg tar meg av lappinga, Hanne stopper etter alle kunstens regler

Innføring i ullbroderi - Kristiansand husflidslag

27.- 29.januar.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Notodden husflidslag

11.- 12. februar, 10 - 16 begge dager.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 15.mars. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Ullbroderi - del 2 - Asker husflidslag

15. - 16.april. 10 . 16 begge dager

Flere sting, flere sjatteringer. Hvis du kan litt om ullbroderi og har lyst til å lære litt mer er dette kurset perfekt.

Broder din egen bunad - ukeskurs Uke 27  Raulandsakademiet

På dette kurset får du individuell opplæring og kommer godt i gang med din egen bunad. Det tar tid å brodere bunad og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at du skal komme så pass langt at du kan fullføre prosjektet på egen hånd.

Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. 

Høstens kurs

Det har vært en fin, allsidig og travel høst. Jeg har holdt kurs, gått på møter, ledet møter, hatt helg på ukurante tidspunkt som tirsdag formiddag og torsdag kveld og hatt fine stunder med familie, venner og hunden. Det hender jeg er sliten av å være på og være blid på kurs etter kurs, men jeg har bestemt at jeg kan være sliten etter kl 21 på mandager og i bilen hjem etter kurs. Selvsagt har det vært perioder hvor jeg virkelig skulle ønske at en av de som er innom profilen min på LinkedIn eller trykker liker på noe jeg legger ut i sosiale medier kunne ringt med et skikkelig spennende og stabilt jobbtilbud, ikke bare henvendelser om å sy om bunad etter svigermor( eller svigerfar).

Det går mye tid mellom kurs. Ikke bare til planlegging, men også til å forflytte seg. Det går kvelder og helger, for de fleste kan ikke gå på kurs på dagtid. Og hvis noen skal gå på kurs, ja så må noen holde kurs.

I høst har jeg holdt følgende kurs i ulike lokallag av Norges Husflidslag:

Bunadkurs, dagtid og kveldstid i Asker, dagtid i Eiker, kveldstid kombinert med helg i Bjerke ( Oslo), kurs over to helger i Lom.

Broderikurs kveldstid Asker og Bærum, helg Bærum og Raulandsakademiet, dagskurs Lillehammer.

I tillegg har jeg undervist i søm og tilpasning av kvinnebunad på den modulbaserte bunadopplæringa. 

I løpet av bunadkursene har følgende bunader blitt påbegynt, fullført eller jobbet videre med:

Aust-Telemark mannsbunad (3), Nordlands mannsbunad, Aust-Telemark båndstakk, beltestakk, Lundebybunad (2 ), Vest-Telemark mannsbunad, Hardangerbunad, Nordlandsbunad (3),  Hallingbunad (2), Oslobunad (2), Gudbrandsdal festbunad (3), Romeriksbunad, gammel Valdres, Lofotbunad (2), Sigdal-Eggedalbunad, Modumdrakt, mannsbunad fra Åmli og en gårdsbunad fra Lom. 

I tillegg: Karisjal fra Hølanda husflidslag, veske til Grafferbunad, skjorte til Grafferbunad, overføre mønster fra gammelt brodert forkle til råndastakk til nytt stoff, cape til Vestfoldbunad.

Denne uka legger jeg de siste bitene i puslespillet som er vårens kurskalender, med noen avstikkere til neste høst. Og så må jeg gjøre opp status over hvor lenge jeg skal fortsette å være reisende for bunad som jeg kaller det. 

Men motivasjonen er å se deltagere knekke broderikoden og brått brodere blad etter blad, legge sting i perfekt vinkel oppover og bortover og knapt nok ha tid til å pakke sammen på slutten av dagen. Motivasjonen er når deltagere kommer tilbake med nytt prosjekt, kurs etter kurs. Motivasjonen er som i går, da en av deltagerne tok på seg selvsydd mannsbunad fra Aust-Telemark. For noen år siden sendte han en e-post til Norges Husflidslag og spurte etter bunadkurs i Osloområdet. Etter noen kurs, et ubeleilig avbrudd under pandemien og mange timer med prikkesting iførte han seg i går skjorte, vets. knebukse og gråtrøye som han selv har brodert, applikert og montert. Nå gjenstår hosebånd, strømper og bukseseler og kurslærer var rørt og imponert over jevn innsats. Og selvsagt alle de andre som ikke bare går på kurs men som også jobber videre hjemme mellom kursdagene. Alle som tålmodig piller opp spilesømmer, syr sjattersøm om igjen ( og om igjen), prøver bunad på barn og barnebarn, stikker seg i fingeren og kjenner frustrasjonen stige men likevel jobber videre med bunad i sikte.

Alle disse utrolig fine og motiverte kursdeltagerne jeg har vært så heldig å få møte, hjelpe og inspirere opp gjennom femten år har betydd svært mye og gjør at jeg alltid gleder meg til ny sesong. 

 

  

Egen broderier

Grafferbunad, Ørskogbunad fra Sunnmøre, Gudbrandsdalen festbunad og Bolsøy 

hvem kan bruke bunad?

 

Har du sett de nye  bunadbildene til Norsk Flid Husfliden? 

Jeg ble skikkelig glad da jeg så de fine modellene med ulik etnisk bakgrunn. De speiler dagens samfunn og viser et bredere snitt av den norske befolkningen enn hva mange tidligere billedkampanjer har gjort. Dessverre er det ikke alle som er enige og det har kommet reaksjoner på bildene, både fra privatpersoner og et politisk parti. 

Jeg blir helt ute av meg når jeg møter slike holdninger og selv om jeg har mest lyst til å spyle brevene rett i do ( som jo er ganske tungvint fordi jeg da først må skrive ut e-postene) får de et svar som mer eller mindre lyder slik: 

Du stiller spørsmål ved bruken av en modell med innvandrerbakgrunn.  Det er trist å lese om en slik reaksjon på de nye bunadbildene fra Norsk Flid Husfliden. Jeg har sett flere av bildene og er svært glad for at Husfliden nå speiler det norske samfunnet gjennom en naturlig bruk av modeller med ulik etnisk bakgrunn.  17.mai i år innviet stortingspresident Masud Gharahkani sin bunad fra Eiker, og flere andre fremtredende nordmenn med innvandrerbakgrunn bærer bunad med stolthet og for å vise at de er en del av det norske fellesskapet. Norge er et sammensatt samfunn med mange etnisiteter, men håpet vårt er at vi skal leve i et trygt og godt samfunn uten rasisme.

Det er mye som er problematisk med slike holdninger og selv har jeg signert med navn, verv og med tilleggsopplysning om at jeg har svensk oldefar. Imidlertid virker det ikke som om det svenske innslaget er så plagsomt, og jeg lurer på om det er fordi det ikke synes? Svensker og nordmenn ser jo relativt like ut. En venninne som også er buandtilvirker har dansk far. Er dette en vederstyggelighet og burde hun skifte yrke for å ikke tråkke på den norske kulturarven?

Norge er ikke en øy eller en fjelldal som er avsondret fra resten av verden. Siden vi var befolket av vikinger har vi reist ut og kommet tilbake. Dette gjenspeiles i klesskikker, matvaner og også i DNA. Folkedraktene ble inspirert av europeisk mote. Broderiteknikken smøyg finner vi også i landene rundt Sahara og åttebladsrosa er like fin i Mexico som i Selbu. Vi pynter oss med silke fra Kina og bomull fra India, men helheten oppleves som norsk. 

Likevel går noen i harnisk hvis personen inni bunaden ikke ser ut slik  en tradisjonell nordmann så ut for hundre år siden og argumentasjonen minner mer om nazi-Tyskland anno 1940 enn Norge i dag.

Har vi virkelig ikke kommet lenger og hvor mange generasjoner skal det ta før et menneske er vurdert som ordentlig norsk og dermed kan tillates å iføre seg bunad?  Skal vi bo i et samfunn hvor mennesker med annen etnisitet kan bli spyttet etter på gata hvis de bærer bunad? Kan vi ikke heller glede oss når mennesker som har flyttet hit omfavner kulturen vår og bruker bunad, er det ikke det som er ønsket? 

Hva slags samfunn skal vi la barn og barnebarn vokse opp i? Og vel så viktig, hva slags samfunn vil vi selv være en del av? 

 

Jeg har hverken ku eller lyse krøller og blå øyne, men jeg bruker bunad likevel. 

Skulle jeg heller brukt en svensk folkedrakt? Eller flyttet til Malmø? 

Huskeliste når du kjøper brukt bunad

 

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbuand tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

Rolige dager?

 Jaja. Jeg tror jo alltid at det skal bli så stille og rolig etter 17.mai. Jeg skal få god tid til å skrive de lange, velformulerte og vittige innleggene som skaper ettertanke og fokus på bevaring av kulturarv. I tillegg skal jeg  få fjernet pollen fra vinduer, gått lange turer og plukket med meg markblomster som danderes i lekre buketter i kule vaser. Jeg skal rydde klesskap og votteskuffer, planlegge sommerferie ( og deler av høsten). Jeg skal gå på kafe, lage velkomponerte middager og ja, you name it.

18.mai er nesten som 1.januar. Hvilket innebærer at svært få av de høyverdige planene blir gjennomført over tid. Derimot har jeg vært på Årsmøte i Kulturvernforbundet ( fantastisk helg i Trondheim ) sammen med mange spennende, engasjerte mennesker. Jeg har også vært på årsmøte i Frivillighet Norge, og selv om jeg ikke har en spesielt aktiv rolle på disse møtene skal det jo leses litt papir på forhånd. Et par digitale årsmøter har det også blitt, og planlegging av vårt eget landsmøte i Bergen neste helg. Legg til planlegging av et par svenneprøver, et formøte og enda flere papirer og e-poster som skal besvares( og tenkes på). 

Nå er det snart helg, og i kjent stil har jeg en ganske detaljert liste over saker og ting som skal og bør være i boks før fredag kl 16. Men jeg tror jammen jeg skal ta meg en kopp kaffe først og kose litt mer med Ebba før jeg setter i gang. 

Vil dere forresten ha en liten oppdatering på livet med Ebba? 

Ebba har vist seg å ha et sovehjerte av guds nåde. I tillegg er hun ung og sprek og blottet for nakkeskader, en kombinasjon som fører til diverse ukurante sovestillinger.  Og så har det faktisk blitt en liten bukett liljekonvall, nennsomt plukket for å ikke ta med røtter ( eller løkknoll eller hva det er der under jordskorpa).

Høstens kurskalender

Vårens kurssesong er historie. Fire bunadkurs, tre broderikurs, to bunadmoduler og en uke på en videregående skole. Det så plutselig så lite ute, men så var det to avlysninger på grunn av smitte og tre helger som ble brukt på årsmøter i fylkeshusflidslag.

I sommer har du muligheten til å ta med materialpakke og brodere din egen bunad på Hjerleid, og så er det ferie fram til slutten av august. Da er det ny kurssesong, og den ser ut til å bli både tettpakka og allsidig. 

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 9 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 14.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag

Tre torsdagskvelder + en helg,20. og 27.oktober , 3.november og 11.- 13.november 18-21 kveldstid, 10 - 16 helgedagene

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Broder din egen bunad - Lom husflidslag 

To helger, 23.- 25.september og 18.-20.november. Deltager skaffer materialpakke og broderer egen bunad.

Innføring i ullbroderi - Horten Husflidslag

Helgekurs 17. - 18.september 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 9.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Asker Husflidslag

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 14.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Helgekurs 26.- 27.november. Lørdag og søndag 10 - 16

Hvis du kan de grunnleggende stingene og vil fordype deg litt mer og lære enda flere sting er dette et fint kurs.

Ullbroderi - Raulandsakademiet

Langhelg 13.- 16.oktober. Her får vi tid til en god innføring i ullbroderi, litt påtegning og hvis du vil - hjelp til egne prosjekter 

Stopping og lapping - Asker Husflidslag 

Lørdag 1.oktober. Jeg tar meg av lappinga, Hanne stopper etter alle kunstens regler

I tillegg modul 6- søm og tilpasning av kvinnebunad 5.- 9.september, og så venter jeg på endelig beskjed om et siste broderikurs. 

PS. Lenkene er bare til de ulike hjemmesidene, ikke til lokallagenes kursoversikt. Alle nødvendige opplysninger og pris og sted og andre formaliteter får dere ved å kontakte aktuelt lokallag.

Sees vi til høsten?