om å utfordre seg selv

Jeg har hatt et ganske lunkent forhold til korssting de siste tiårene. Korssting er fint, så lenge jeg selv slipper å sy dem. Men de siste årene har det begynt å dukke opp en del riktig så sveisne og ganske så moderne korsstingbroderier og jeg har kjent et gryende engasjement.
Så da jeg fant dette påbegynte prosjektet på et loppemarked valgte jeg å bla opp med et åpent sinn.
Nå har jeg sydd både blomster og blader og er godt i gang med den ikke veldig spennende bunnen.

Og ja, det er jo bare halve korssting så det går litt fortere enn når jeg må sy fram og tilbake og passe på at jeg ikke spidder tråder underveis. Og nei, jeg er ikke helt overbevist om at jeg kommer til å ha denne puta i sofaen i stua. Men jeg kommer nok til å prøve meg på et korsstingbroderi eller to igjen.
Det var faktisk ganske avslappende med all denne tellingen.

september

Hurra for høst og tette strømpebukser. Litt mindre hurra for tette luftveier. 

Jeg tråkler meg videre i programmet og synes at livet er riktig så fint.

Vurderer forøvrig å endre tittel til coach og justere timesatsen tilsvarende.
Mye av arbeidstiden går tross alt med til å gi folk et mer veltilpasset liv.

Ha en god helg!

 (med eller uten tette luftveier)

Når kabalen skal gå opp

 

Det er veldig spennende, og litt uvirkelig og vi flytter kapitler og bilder både fram og tilbake .
Ok, det meste foregår på en litt mer vettug måte altså, men noen ganger hjelper det å ha arkene foran seg og ikke bare på en skjerm.
Nå er tittelen nesten klar. Forsiden var klar forrige uke , men så innså jeg at den var helt feil og nå har det blitt bråbrodert noe helt annet. Og i løpet av høsten skal jeg sitte her med min helt egen bok som skal inspirerende, hjelpsom og kanskje bittelitt tankevekkende.

Om ikke veldig lenge er de siste detaljene på plass og da får dere både tittel og mer nøyaktig dato for utgivelse.

En helg i hemsløjdhimmelen

 

Noen bøker gjør sterkere inntrykk enn andre og fortsetter å være en del av hovedbiblioteket år etter år. En slik bok er Celia Dackenbergs bok Sparat: små stickade kläder från vår barndom. Her kombineres minner, kulturhistorie og strikkeoppskrifter med fantastiske fotografier.  Jeg fikk mitt eksemplar av en tante og har også gitt den i barselgave. 

Senere har jeg fulgt Celias bøker, ikke bare for strikkeoppskriftene, men også for tekstene. 

Og da jeg i vår oppdaget at modeller fra to av bøkene hennes skulle stilles ut på Upplandsmuseet i Uppsala rykket denne byen rett opp på førsteplass over steder å besøke. 

Venninna som er ideelt reisefølge på turer som inkluderer garn og husflid og som også er stor beundrer av den gode Dackenberg var klar og etter en del teksting fant vi en helg som passet sånn noenlunde. 

Planen var å ta tog, bo i Stockholm og ta en dagstur opp til Uppsala. Absolutt en god ide. Så dukket det opp en utstilling i Rättvik med kunstneren Karin Ferner, og ærlig talt - den burde vi jo se. Tog og buss kunne gå, men innebar en del muligheter for venting, forsinkelser og frustrasjoner. Og siden jeg ikke er lokalkjent fremstod ikke busstasjonen i Falun som noen blivende sted.

Så dukket det opp en tanke - vi kunne jo kjøre bil?

Som sagt så gjort og på facebooksiden til Fru Storlien bad jeg om gode forslag til fine ting å gjøre i Uppsala og langs veien. Og tips fikk vi ( sosiale medier er et flott sted å hanke inn gode turtips).

Så, tidlig fredag morgen hentet jeg venninna og så satte vi kursen mot de dype skoger og det forjettede land Sverige.

Første stopp ble Mora. Egentlig skulle vi bare ha kaffe, men så gikk det nå ikke bedre enn at vi oppdaget Hemsløjden i gågata. Så da gikk vi dit da...Og så drakk vi kaffe. Og bare så du vet det - hvis du er i Mora så bør du gå innom Hemsløjden ( og forresten så har de noen helt enormt store papirposer for kunder som storhandler)

 

Deretter kjørte vi til Rättvik, parkerte bak kulturhuset og gikk på utstillingen Glädje och grannlåt. Karin Ferner er en svensk sølvsmed som med mottoet  Ska du göra något nytt kan du gärna titta bakåt har nytolket tradisjoner,   følelser og stolhet. Jeg tror bare jeg skal la bildene  snakke for utstillingen som var helt enestående. En ting er iderikdommen og lekenheten, noe annet er den enestående høye kvaliteteten på alt hun gjør. Ikke et sting på avveie, sølvarbeidene er på millimeteren og alt er så fullstendig perfekt.

          

          

Så lunsj, og avreise til Sätergläntan. Der rakk vi å se butikken og alle som sjekket inn for helgens spikkefest før vi satte kursen mot Leksand og deres Hemsløjd, med en liten sving innom et lite fabrikkutsalg for et linveveri. 

Siste stopp, Jobs Handtryck, før vi fant hotellet og var skjønt enige om at dagen hadde vært helt enestående. 

         

          

Planen var å kjøre rett fra Dalarna til Uppsala, men så fanget vi opp snakk om en Ullmarknad i Østerbybruk og det var jo nesten ingen omvei i det hele tatt så da kjørte vi dit, kjøpte  litt stoff, besøkte Orangeriet på herregården og hilste på Emma Ihl som har firmaet Stygnen og lager de morsomste materialpakker jeg vet om. 

         

          

Og så kjørte vi til Uppsala, fant hotellet, rakk en kaffe og gikk på utstillingen Kulturkoftor och Sagotröjor . Selv om den var relativt liten var utstillingen enda finere enn forventet og kombinasjonen av de to bøkene var veldig bra. 

   

 

Og best av alt - hun kommer med ny bok i spetember!

Deretter Carl von Linnes hus og hage før vi avsluttet dagen med å utfordre oss selv ved å spise kreps offentlig. Stor takk til særdeles tålmodig par på nabobordet , jeg tror de lo seg i hjel etterpå.

 

( Krepsespisingen ble ikke foreviget)

Søndag skulle vi jo egentlig bare kjøre hjem men på vei til Østerbybruk hadde vi sett skilt til Carl Larsson-gården og der hadde vi jo heller ikke vært. Så da kjørte vi dit, var på omvisning og vandret i hagen. DEt er rart å komme til slike steder hvor alt er gjenkjennelig. Alle rom har man sett før, all utsikt nikker man gjenkjennende til og mest av alt får man lyst til å krype opp i en slagbenk med et lite broderi eller en god bok.

 

 

 Og så hadde vi en aldri så liten fika før vi kjørte hjem. 

Alt i alt en helt strålende helg. Mange timer i bil, mange timer rmed hemsløjd og håndarbeid. Og alle tipsene om fine steder vi ikke rakk denne gangen er nitidig notert og skal brukes ved neste anledning. Da trenger vi helt klart bedre tid.

Og nå vil jeg mest av alt bare sitte på systua og skape. lage fantastiske kreasjoner og leke med stoff, tråd og farger. 

Yll & fika, fika & yll

Som tidligere nevnt har det vært litt tungt å komme i gang igjen etter ferien. Nå har jeg riktignok vært i fint driv de siste dagene, men av redsel for å overanstrenge meg drar jeg til Sverige i helgen.
Sammen med en venninne skal jeg se Celia Dackenbergs utstilling Kulturkoftor och Sagotröjor i Uppsala og Karin Ferners Glädje och grannlåt i Rättvik.  I tillegg har vi fått masse gode tips til andre fine steder å besøke både i Uppsala og langs veien så jeg  har stor tro på at det blir en særdeles fin tur. 

Noen synes kanskje at dette er et smalt og nerdete tema for en helgetur. Til dere kan jeg si at det er det slettes ikke. Med tanke på hvor uendelig mange ulike farger og kvaliteter det finnes på garn både av ull og lin er det helt klart ikke noe smalt tema.

Sesongstart

Hvert år, når skisesongen starter og eliten møtes der det er snø er det snakk om å prikke inn formen. Så vidt jeg har skjønt er det lurt å være i ganske god men ikke for god form slik at det blir en stigning utover vinteren. Jeg tror vi kan slå fast at jeg har truffet ganske godt etter årets ferie. Det er ihvertfall gode muligheter for progresjon.
Ikke fordi jeg ikke har jobb, for her skal bunader monteres og syes om, jeg skal brodere og lage planer for et par kurs. Men  når du sitter der og skal begynne å jobbe og kjenner duften av fersk kaffe fra kjøkkenet er det lett å ta en tur ned og snakke litt med hun som fremdeles har sommerferie ( for alle vet jo at tenåringer ikke kan tenke seg noe bedre enn munter morgenpassiar med mor).

Jeg skriver lister og trer nåler og følger alle mine egne supertips for å komme i gang med arbeidsdagen. Hittil går det ikke helt etter planen...

Jaja.Det pleier å gå seg til, så jeg tror bare jeg skal ta meg en kopp kaffe og sjekke facebook ( og twitter, instagram, Aftenposten og et par-tre nettaviser ) før jeg tusler opp på systua igjen. 

Ha en fin arbeidsdag forresten:)

Hvorfor brodere?

Jeg kan ikke huske når jeg begynte å brodere. Nål, tråd og stoff var alltid innen rekkevidde og jeg la friskt og freidig i vei. Når jeg ser på noen av de første prosjektene mine ser jeg feil og mangler. Jeg ser for lange sting og for korte sting. Jeg ser trådsprang og tvilsomme festinger. 

Men jeg ser også en enorm glede over å kunne lage noe selv, sy en skjeløyd dukke med flette eller brodere et bokmerke. Jeg ser viktigheten av å ha materialer tilgjengelig fra tidlig alder og å få lov og tid til å gjøre feil og erfare hva disse feilene gjør med det ferdige produktet. 

Noen mener skolen må på banen og ta ansvar for håndarbeidsopplæringen. Andre mener hjemmet må ta ansvar. Jeg mener vi trenger en kombinasjon og at den oppvoksende generasjon trenger å ha håndarbeid tilgjengelig. Det er ikke nok å ha grunnleggende innføring på skolen hvis du aldri ser nål og tråd brukt i hjemmet. Og det er ikke nok å bli introdusert for håndarbeid hjemme hvis holdningen på skolen er at dette er unødvendig tidsbruk og at kreativ lek med saks, papir og lim er vel så viktig. 

Vi må gi våre barn en oppfatning av at håndverk og håndarbeid ikke bare er viktig for samfunnet men også for dem personlig. Og de må få erfare at håndarbeid kan være en kilde til glede og avslapning.

Og for å få til det må vi, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler og andre voksne, legge til rette for gald bruk av nål og tråd ( og selvsagt spikkekniv, strikkepinner, hammer og spiker og andre fristelser).

Legg lista litt lavere enn du egentlig er komfortabel med og aksepter ujevne sting, skakt islåtte spiker og svette masker. Du kan øke forventningene gradvis og stille og rolig vise hvordan et greit arbeid kan bli enda bedre. 

Et broderi trenger ikke være stort, dyrt eller tidkrevende: Tegn et lite motiv på lyst bomullsstoff, tre et par nåler og sett i gang. Og når du er ferdig lager du kanskje et litt mer detaljert motiv, og enda et og vips sitter du der med en bunad i fanget og har det aldeles glimrende.

Verdens broderidag

Hurra for verdens broderidag!

Hurra for grunnsøm, kontursting, primhull, plattsøm, smøyg, attersting og forsting. 

Hurra for musetagger, franske knuter, grensting, sjattersøm og kryssesting med slyng.

Hurra for vestmannarenning, kniplingssøm, kjedesting og kryssesting uten slyng.

Hurra for tungesting, mille fleur og jernbanesøm.

Hurra for austmannarenning, korssting og holbeinsøm.

Hurra for  tråder  og stoff  i ull, bomull, lin og silke.

Hurra for tellesøm og fritt broderi.

Hurra for tradisjoner og fornyelse.

Hurra for gleden over godt håndverk og gleden over å lære noe nytt.

Hurra for alle som broderer!

Og hurra for alle de stingene jeg har glemt. I dag gleder vi oss over alle sting utenom blåknutene.

dagens plan

Det er så varmt at jeg med jevne mellomrom må se på et par av bildene fra i vinter og huske hvordan det er når det er snø overalt...
Jaja, det blir vel kjøligere snart. Inntil det skjer lager jeg prøvelapper til kurs, som er en fin oppvarming til litt større arbeidsoppgaver. Å rive ullklede i firkanter på 10x15 cm er ikke spesielt tankekrevende. Dessuten kan jeg stå, noe som er atskillig mer attraktivt enn å sitte med en ullstakk i fanget.
Og så leser jeg. I ettermiddag leste jeg de siste sidene av Gymnadenia og gikk til bokhylla for å hente Den brændende busk. Og mens jeg stod der kom jeg på at  den har jeg jo ikke...For av uklare årsaker manglet akkurat det bindet i den eska med Sigrid Undsets samlede som ble kjøpt på salg en gang ( og så var det ingen som oppdaget det før klagefristen hadde gått ut ). Så, i morgen skal jeg på biblioteket for å finne ut hvordan det går med Paul, Sunlight og resten av familien Selmer.

Ok, jeg vet hvordan det går. Men sist jeg leste disse romanene var jeg endel yngre og det er ofte fint å lese bøker på nytt og oppleve med en litt annen innfallsvinkel.

PS. Bare se på bildet, kjenn kulda krype innover og oppover og husk at om noen måneder står vi her og hutrer og fryser og gleder oss til sommer og sol.

Høstens kurs

Det blir noen kurs i løpet av høsten også, og her er en kjapp oversikt:

Brodere bunad, Oslo
Helgekurs , 21.- 22.september
Brodering bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med  broderiplansje. Kurset er fint for å komme i gang med bunadbroderingen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Montere bunad. Oslo
Helgekurs + to kvelder, 16. - 27.november
Montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster,  og sømforklaring. Kurset er fint for å komme i gang med bunadmonteringen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Brodering /montering av egen bunad, Asker
Dagtid, oppstart 16.september

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Brodering /montering av egen bunad, Asker
Kveldskurs, oppstart 16, september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Kunststopping og lapping, Asker
søndag 20.oktober
Dette blir stas! Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet.

Innføring i ullbroderi, Asker
Kveldskurs, oppstart tirsdag 8.oktober
Jeg har hatt dette kurset som helgekurs flere ganger, men i høst hadde jeg dessverre ikke noen helg til overs.  Kursopplegget blir det samme  - vi går gjennom en del av de viktigste stingene for bunadbrodering.

Innføring i ullbroderi / brodere egen bunad, Molde
Helgekurs 4. - 6.oktober
 ( lenke kommer )

Bunad; tilpasning og omsøm, Raulandsakademiet
Helgekurs 26. - 29.september
Bunaden er et stasplagg som du kan ha glede av hele livet, men da må livet passe:) På dette kurset får du hjelp til å sy om  eller tilpasse bunad enten til deg selv eller en som er tilgjengelig for prøving i løpet av helgen ( det er andre fine kurs på Raulandsakademiet denne helgen)

Kalligrafi og brodering til jul, Raulandsakademiet
Helgekurs, 31.oktober - 3.november
Dette blir spennende! Jeg skal holde kurs sammen med fantastisk flinke Borghild Telnes og vi skal lage julepynt i papir og stoff, leke med penne og blekk, nål og tråd. Best av alt - du trenger ikke forkunnskaper hverken i kalligrafi eller brodering.


Nå skulle jeg selvsagt vært fullt oppdatert på ledige plasser på de ulike kursene, men jeg vet dessverre ikke. Jeg holder kurs i husflidslag, og da går påmelding og all informasjon gjennom de ulike lokallagene og så får jeg beskjed enten når kurset er fulltegnet eller en - to uker før oppstart. Nå er det sommerferie og mange lokallag har sommerstengt. Det kan derfor hende det tar litt tid før du får svar ved eventuelle henvendelser.

For bunadkursene  er det en helt klar fordel med grunnleggende sømerfaring.  Jeg er jo jevnt over av den oppfatning at hvis du virkelig vil så får du det til, men det er liten tvil om at hvis du virkelig ikke kan sy og ikke har tatt i en synål på noen&tyve år bør du vurdere å gå et innføringskurs i ullbroderi eller søm først. Det er ikke hyggelig å sitte sammen med syv-åtte andre og føle at man ikke henger med, og det er vanskelig for kurslærer å gi deg den oppfølgingen du trenger. Mitt råd er derfor å legge lista litt lavt i første omgang og kanskje unngå å gå rett på komplett mannsbunad.


Og du, et siste tips: Norges Husflidslag har masse fine kurs og de fleste finner du i kurskalenderen på hjemmesiden. Hvis du savner noen lokallag der kan du klikke deg inn på hjemmesiden til det aktuelle lokallaget.

sommertips

1. Vær uthvilt!

Husk at etter en travel tid på jobben tar det tid å komme i feriemodus. Legg inn en dag til å ikke gjøre noe som helst før du i det hele tatt kan begynne å slappe av.

2. Legg vage planer

Noen synes planlegging er halve moroa. Jeg kan for eksempel bruke mye tid på favoritt-appene trainline.eu og trainline.uk for å lage fiktive reiseruter. Men samme hvor morsomt dette er og hvor godt jeg liker å ha bestilt hotell og planlagt mye av hva vi skal gjøre i løpet av en ferie så legger vi også inn tid til å ombestemme oss, tid til å ta en ekstra dag et fint sted eller ta den fjellturen en annen dag. Ferie er å ha god tid. 

Dessuten er det lite som er mer irriterende enn å plutselig ikke rekke alt som var planlagt eller måtte si nei til en hyggelig invitasjon fordi hele sommeren er spikret.

Og selvsagt - de aller fineste dagene er gjerne de hvor det ikke skjer så veldig mye.

3. Ta med lesestoff

Hittil i sommer har jeg lest Eilert Sundts praktbok om Husfliden i Norge. 

Nå står Sigrid Undset på lista. Jeg våknet en morgen og kjente at jeg trengte å lese Gymnadenia og Den brændende busk om igjen. I tillegg skal jeg ta med et eller annet særdeles lettlest. 

4. Ta med minst to håndarbeid

I fjor satt jeg på hytta i verste sommervarmen og strikket jakke. I år er jeg forberedt og tar med et pent og lett håndterlig skjortebroderi og et strikkeprosjekt av enkleste sort. Jeg trenger noe så ensformig som fjorten strikkelapper i hvit ull, 10 x 10 cm, og de strikker seg ikke selv.

Hmmm, kanskje jeg trenger et til? Vanligvis plukker jeg bare med litt broderitråd , noen stoffbiter og et par påtegna prosjekter og tar tiden og lyset til hjelp.

 5. Husk sprayplaster!

Kan ikke sies for ofte. 

Dropp alle gnagsårplaster og alle andre stalltips og bruk sprayplaster. 

Vask og tørk føttene og gi dem en god og grundig dusj på hæler og der du ellers får gnagsår. 

Sprayen stivner til en usynlig film og beskytter veldig godt. 

Ikke en gang jeg som har en egen evne til å pådra meg blodblemmer og oppgnagde sår får så mye som en vannblemme på hælene når jeg bruker denne metoden.

God sommer!

Dager i Tsjekkia, Terezin

Og helt til slutt reiste vi til Terezin. 

Byen ble brukt som konsentrasjonsleir og ghetto under andre verdenskrig og totalt ble mer enn 140000 mennesker sendt hit. Mange ble sendt videre til tilintetgjørelsesleirer, men rundt 33000 mennesker døde i Terezin. Siden mange familier bodde i ghettoen og oppholdt seg der lenge ble det etablert en del rutiner som etterlignet et normalt dagligliv. Det gjorde særlig inntrykk å se barnetegningene og se hvordan de har skildret omgivelsene de levde i og livet de drømte om å komme tilbake til. Hver tegning ble fulgt av informasjon om navn , fødselsdato og på de aller fleste dato for antatt dødsdato. Det ble noe av den samme forferdelige opplevelsen av den totale ondskapen som da vi var det norske Holocaust-senteret for noen år siden og jeg innså at ingen av oss fire ville vart mer enn et kvarter i Auschwitz. To var for gamle, to for unge, vi ville rett og slett blitt sendt rett i gasskamrene. Til da hadde jeg vel på en naiv måte tenkt at man kan bite tennene sammen, utholde det meste og det verste og komme seg gjennom. Men der, foran skjemaet med aldersinndelinger så jeg at det ikke var sånn, vi ville ikke hatt den muligheten. Slik var det også å se veggene fylt med barnetegninger, tegning etter tegning med håp, kjærlighet og minner. Tegninger som er de eneste minnene etter så ufattelig mange barn. 

Det er helt umulig å forstå hvordan noen kan bestride holocaust.