knappejakt

 

For noen år siden, eller kanskje ti, kjøpte jeg en pen, svart kåpe på loppemarked. Ikke nødvendigvis fordi jeg hadde behov for en pen, svart kåpe, men den var fin og jeg syntes den så ensom ut. Så jeg kjøpte den uten å prøve. Den viste seg å være litt for trang for en i huset og litt for vid for en annen, og så gikk det som det ofte går - den ble hengende. Og hengende. 

Og for noen uker siden viste det seg at den nok har vokst litt i skapet, for nå passer den plutselig... Og da, hallo lang lunte, oppdaget jeg at den mangler knapper. Dermed startet knappejakten. For et eller annet sted på systua ligger knappene jeg kjøpte på EBay for "noen år siden", og der måtte det jo være åtte passende kåpeknapper? Jeg lette, støvsugde, saumfarte, fant noen andre fortrengte skatter og om sider dukket knappene opp. Ingen passer.

Nå har jeg i tillegg bestemt meg for at det aller, aller fineste vil være små, svarte possementknapper. jakten pågår...

Men det å bytte knapper er en fin måte å fornye et plagg på. Eller som i en annen kåpe hvor jeg måtte sy i en knapp på nytt - bruk en  kontrastfarge på tråden. Det trenger ikke være svart, svart, svart. Finn en fin knapphullsilke og sy i vei.

Og sånn går no dagan

 

Det er jo sånn at hvis noen skal gå på kurs i helgene så må noen holde kurs i helgene. Og vips endte jeg opp med en god del arbeidshelger på rappen, med noen kurs på dag- og kveldstid i uka i tillegg. 

Nå er størstedelen av høstens kurs vel og vakkert i boks, med noen få unntak, Men, kryss i taket, ingen avlysninger og ingen smitte. Ingen karantene og ingen nærkontakt med corona. 

Jeg har noen blogginnlegg i hodet, men mangler  roen til å få de gjennom tastaturet og ut i den digitale verden. Forhåpentligvis skjer det snart, I tillegg bruker jeg en del av ordene mine på et noe mer langsiktig prosjekt. Jeg  kan jo ikke gi meg med en publisert bok... 

PS. Bildet er fra et dagskurs for gjester fra en polsk delegasjon som jobber med voksenopplæring. Planen var egentlig noe helt annet, men dagen før kurset holdt jeg foredrag og viste bilder og da rykket grunnsøm oppover på lista over teknikker de ville lære.

Nye utfordringer

Jeg har alltid likt å bade, og har de siste årene hatt lyst til å begynne med isbading ( selv om tilsynelatende alle gjør det og det visstnok er trendy). Nå har jeg innsett at man ikke begynner med isbadingen, men rett og slett bare forlenger badesesongen utover høsten. I tillegg har jeg funnet noen som også har mulighet til å bade en ukemorgen og ikke bare en helgemorgen. Nå er vi i gang, og hittil går det fint.

Så får vi se hvor lenge vi holder ut. Forrige uke var planen å  svømme ut til brygga uti vannet, men der hadde en andekoloni tilbragt mye tid og lagt igjen en anselig mengde visittkort så det var bare å snu og svømme tilbake igjen. 

Votter, lue, ullundertøy, og etterpå  - kaffe. Og så er det noe oppmuntrende i det å bevege seg litt utenfor komfortsonen. 

( Og hvis du lurer, så er tanken på å gjøre noe som er trendy nok til å få meg til å skjære tenner. )

Plastic fantastic?

 Det er sjelden jeg hopper opp og ned og takker EU for deres mer eller mindre velformulerte og gjennomtenkte innspill. Men forrige uke kom  nyheten om sertifisering av tekstiler og der ble det  hevdet at polyester er bra og ull er tull. Nå ble jeg selvsagt ikke begeistret over akkurat dette , for ethvert våkent menneske vet vel at ull er bedre enn polyester ( så sant du ikke skal ha en portabel, ikke-nedbrytbar dampbadstue).

Men etter at to våkne norske forskere skrev en flammende kronikk om dette har lokalavis etter lokalavis kastet seg over saken. Og det, dere, det synes jeg er aldeles atrålende. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi medias interesse for bunadens nyhetsverdi er sterkt begrenset og vanligvis varer fra midten av april til midten av mai. Nå har vi plutselig fått et helt enormt engasjement og folk flest er rørende enige om at bunad er bra, miljøvennlig og holdbart. 

Derfor takker jeg EU. Ikke fordi de bruker tid på å forske frem de merkeligste innfallsvinkler, men fordi de har gitt oss en heftig påminnelse om hvor bra bunaden er. Og så får vi selvsagt krysse fingrene for at de høye herrer innser at de har bommet bittelitt og kommer opp med en mer miljøvennlig rapport snart.

Lettelse

 Det er så usigelig deilig å være i gang igjen etter en relativt trist vår og jeg håper høsten blir fin, full av kurs og hyggelige mennesker.  Sist helg hadde jeg broderikurs i Oslo. Mandag hadde jeg bunadkurs på dagtid og kveldstid, onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid og nå er jeg klappet og klar for helgekurs i broderi på Hamar. Men jeg kommer sikkert til å sjekke kofferten minst tre gnager i kveld, for jeg er alltid livredd for å glemme noe vesentlig. Materialpakkene for eksempel...

 

Dette skal vi gjennom i løpet av to dager. De to øverste prøvelappene skal vi sy helt ferdig. På den nederste er det lagt inn en del repetisjoner, for hvis du skal bli flink må du øve. Og øve. Og øve. 

Og sånn innimellom kursing har jeg holdt foredrag i et husflidslag og vært prøvenemnd som ble avsluttet med å gratulere en ny bunadtilvirker. Joda, jeg føler at jeg har fått tatt igjen litt av vårens avlysninger allerede!

The Chanel gown

Det skal visst komme en  ny film basert på hendelser i prinsesse Dianas liv. Og selv om jeg personlig synes både hun og etterkommerne bør få fred for spekulasjoner blir blikket lett dratt mot overskriftene. Hun var tross alt et av de store stilikonene i min barndom og en forfriskende avveksling fra syttitallets ganske blondeløse fremtoning.

I dag handler det om kjolen Kirsten Stewart ( tidligere vampyr wanna-be) bruker på plakaten for filmen Spencer . Kjolen er fra motehuset Chanel og det skal visstnok ha tatt 1054 timer å skape kunstverket. Det tviler jeg ikke på, den ser tross alt helt enestående vakker ut. 

Først blir jeg fascinert over at man kan bruke så mye tid på et plagg, men så går tankene over på mitt eget fag. For det tar mange timer å tilvirke en bunad og tenk om vi en gang kunne se en kjendis stråle i bunaden sin og si - denne tok det 671 timer å lage og den er verdt hver time? Hadde ikke det vært en fin vinkling?

Hva tror dere, skal vi prøve på det? Skal vi si at håndverk er viktig, håndverk har en varig verdi og håndverk er noe vi skal være stolte av? Og skal vi ikke snart innse at en arbeidstime med ullbroderi og perler på bringeduk bør være like verdifull som en arbeidstime med silketråd og perler på tyll.

PS. Jeg har ikke bilde av den aktuelle kjolen, så bruker heller bilde av en av skattene i bokhylla. Jeg ble ubeskrivelig glad da storesøster kom hjem fra språkreise med denne og selv om hjertet ikke slår like hardt for Diana lenger vil det alltid være noe spesielt med henne.

sommerkurs

For å være helt ærlig trodde jeg vel at sommerkursene også ville gå fyken. Etter en vinter og vår med avlysninger og utsettelser så jeg ikke for meg at det skulle la seg gjøre å gjennomføre to ukeskurs.

Men, det ble kurs, og jeg er så usigelig glad og lettet over å være i gang igjen.

 

Først ukeskurset Innføring i ullbroderi og håndsøm på Hjerleid. Her gikk vi gjennom en ganske anselig mengde sting og teknikker, påtegning og applikasjon. Dette er første gang jeg kjørte ukeskurs, og jeg var spent på om jeg hadde nok jobb til deltagerne. Det er ikke særlig stas å sitte der nestsiste dag og ikke ha en enste prøvelapp på lur, eller måtte tøye ut sekvensen med kontursting til det kjedsommelige. 

Så svingte jeg hjemom en tur, pakket ut og pakket ned og satte kursen mot Raulandsakademiet for ukeskurset Broder din egen bunad.  Er det lov å si at dette er et av de aller fineste kursene jeg vet om? Vi har god tid til å gå gjennom stilker, blader og blomster og målet er at alle skal være selvgående før vi reiser hjem. 

Det var så godt å undervise igjen, møte engasjerte mennesker ansikt til ansikt og formidle litt av det jeg synes er så viktig , nemlig gleden over håndarbeid og viktigheten av å ta vare på kunnskapen.

Nå er det ferie, og så gleder jeg meg til en høst fylt med fine kurs. 

Vær deg selv og vær glad

 Det er sommer og skoleavslutninger. Og to ting kommer i media etter skoleavslutningene,  oppslag med elever som går ut med høyt karaktersnitt og oppslag med de som mener elever med skyhøyt snitt ikke skal omtales fordi det skaper press, usikkerhet og mindreverdighetsfølelse blant  de som ikke går ut med skyhøyt snitt. 

Jeg synes problemstillingen er trist. Det blir jo som at vi ikke skal omtale Erlend Braut Haaland eller Johannes Høsflot Klæbo fordi de utmerket seg langt over snittet på sine spesialfelt mens det store flertall aldri kommer til å tjene en krone på egne sportsprestasjoner. Mange kan løpe milevis uten å få opp tempoet nevneverdig eller løfte vekt etter vekt uten å få særlige utslag på hverken biceps eller triceps. Likevel fortsetter media å skrive om de som lykkes, de som er enere på sine idrettsfelt, og uten at vi andre går i svart og legger bort treningstøyet av den grunn.

Det må være lov å snakke om gode karakterer på samme måte som gode fraspark og det å fremsnakke noen er ikke automatisk det samme som å snakke ned andre. Som foreldre har vi en viktig oppgave i å oppdra ungene vår til å bli gode mennesker. Da må vi også snakke om at ikke alle er like og at vi har evner i ulike retninger. Vi må snakke om er at det å ha høye karakterer ikke automatisk gjør deg til et godt menneske, på samme måte som en med lavere snitt ikke er et dårlig menneske. Vi er bare ulike. Noen opplever glede og tilfredsstillelse ved å få tallrekker til å gå opp, andre syr, kobler ledninger, løper langt eller hopper høyt. Det handler om å finne sin indre drivkraft og det akkurat du brenner for. 

Jeg vet det er kjedelig å jobbe og jobbe og aldri få full uttelling for innsatsen. Men du får jo uttelling gjennom å få gode arbeidsrutiner og ved å ikke gi opp. Det i seg selv er verdifull erfaring og noe som kommer godt med både videre i utdanningsløpet og i livet ellers. Og husk at den du skal måle deg mot er deg selv. Du skal, for å sitere Kompani Lauritzen, bli en bedre versjon av deg selv. Du skal ikke bli en kopi av nabo, bror, klassekamerat eller noen andre. Du skal ha ditt eget mål i sikte og være et godt menneske mens du arbeider deg framover. 

Og ja, noen ganger tryner du, Men det gjør de med strake seksere også. 

PS. Jeg gikk ut av allmennfag med et helt greit snitt ( jeg kom inn på de åpne studiene jeg søkte på). Så begynte jeg på sømlinje og de fleste jeg møtte antok at jeg ikke var blant de skarpeste knivene i skuffen. Det å da ha en søster som studerte matematikk gjorde at mange antok at intelligensen var relativt ujevnt fordelt mellom søstrene Storlien og jeg har faktisk blitt spurt om det ikke var sårt og surt å ha en søster som var så mye smartere enn meg. Men vi så ikke sånn på det, vi var bare veldig ulike og hadde alltid vært det. Hva som derimot ville skjedd hvis jeg trodde jeg skulle prestert på hennes nivå i matte og naturfag er en annen side av saken, men det var aldri et tema. Ikke for oss og ikke for noen i den nærmeste familien.

Høstens kurs

Men nå dere, nå må det bli en ordentlig kurssesong snart? 

jeg håper ihvertfall det, for etter en vår helt uten kurs har jeg blitt riktig så vant til å ha fri hver eneste helg. Og fri er fint, men det er definitivt ikke særlig lønnsomt. Så til høsten satser jeg på fulle kurs uten avlysninger, både for min egen del og for andre, både kurslærere og deltagere.

Her er mine kurs:

Bli ferdig med bunaden din - Asker Husflidslag

Helgekurs 21. - 22.august, 10 - 16 begge dager. Dette kurset er for de som trenger hjelp til å blir ferdige med bunaden de har jobbet med. Mange har konfirmant i september eller oktober og trenger ikke et helt kurs som varer ut november. 

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 6.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 8 ganger.

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 23.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Eiker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 8.september 
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer, 6 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag 

Helgekurs, 2.-3.oktober, 6.-7.november og 20.- 21.november. Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Innføring i ullbroderi -  Hedmark Husflidslag

 11. - 12.september. Mer informasjon kommer

Innføring i ullbroderi - Raulandsakademiet

14 - 17.oktober , langhelg.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Lom Husflidslag 

28 - 31.oktober langhelg  ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag)  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Skedsmo Husflidslag 

Helgekurs 13.  -14.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Og hvis ikke dette passer deg minner jeg om at Norges Husflidslag har en skikkelig fin kurskalender på hjemmesiden sin. Der kan du søke både på distrikt og tema. Les, søk og velkommen på kurs. 

noe av det fineste

Hvitveis

Selv om vårpengeurt er min absolutte favoritt blant vårblomstene må jeg innrømme at hvitveisen rykker stadig fremover i køa.

Nå er blomstringen på hell, men jeg er glad så lenge hver tur i skogen gir noen glimt av hvite stjerner

( og halvdårlige bilder på mobilen)

Alle kan, men ingen må

Jeg blir så glad av å se folk i bunad. Alle slags mennesker i alle slags bunader. Men jeg blir også glad av å se folk i annet pentøy eller andre folkedrakter. Og derfor vil jeg skrive litt om en av mine kjepphester, nemlig  at alle kan gå i bunad, men ingen må gå i bunad.

Vi begynner med del en: Alle kan gå i bunad. 

Det har ikke noe å si om du er høy eller lav, kompakt eller åleslank. Det har ikke noe å si om du har bodd et eller åttifem år i Norge. Hudfarge har heller ikke noe å si. Hvis du vil gå i bunad og føler det er riktig for deg - ja da går du i bunad. Og om noen prøver seg på ufine, rasistiske eller på andre måter krenkende kommentarer så burde de skamme seg. Jeg blir dypt provosert når innvandrere eller mennesker som ikke er etnisk norske opplever hets fordi de går i bunad. 

I dagens samfunn bør det være helt uhørt å fremdeles måtte ta diskusjonen om norsk nok. Og hvorfor er jeg med en svensk oldefar bunadfaglig korrekt mens vilt fremmede synes de kan ytre seg helt hemningsløst om bunadbrukere med mer melanin i huden? Ærlig talt, her er det bare å skjerpe seg. 

Og, ingen må gå i bunad.

I år, som de fleste andre år, har vi hatt diskusjonen om prisen på bunader og at ikke alle har mulighet til å investere i en bunad. Og ja, det er slik at bunad som annet håndverk koster. Det tar tid å tilvirke en bunad, mange har kostbare broderier, håndvevde  stoff og mye draktsølv. Og selv om jeg blir oppriktig glad av å se mennesker i bunad har jeg dessverre ikke anledning til å jobbe gratis eller bare ta betalt for hver tredje time jeg jobber. Derfor snakker jeg gjerne om å kjøpe brukt, gå på kurs, gi eller få tilbehør som gave og å være nøysom med bruk av sølv ( konfirmanter trenger hverken sølvbelte eller tre søljer). Det er også viktig å si at selv om veldig mange i Norge har bunad er det også mange som av ulike årsaker ikke har bunad.  

For, vi har jo også de som ikke liker bunader, de som synes det er stygt, tungvint eller ukledelig. Jeg synes de skal få slippe. Jeg har hatt konfirmanter her som virkelig ikke vil ha bunad. Noen vil heller ha en mac, andre en moped. Mitt råd til foreldrene er å la bunadbudsjettet forbli i banken, til den håpefulle er mer positiv. 

Bunad skal være glede, ingen skal måtte gå i bunad og ingen skal vær redd for å gå i bunad eller for å sende barna sine i 17.maitog iført bunad.

Etter en festdag

 

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt. Og husk å sjekke at bunaden er helt tørr. Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her har det vært jevn nedbør i dag. Godt for jorda men vi vil ikke ha jordslag på bunaden.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.