liten pause

Vinter på fjellet

Sol, snø, regn, vind

Jeg vet ikke hvem som koste seg mest disse dagene, vi som var på hytta eller hun som stelte hjemme...

Åkkesom, alle var enige om at det hadde vært en fin ferie!

bling og fine ting

 Som nevnt for noen uker siden så er det en viss mulighet for å koronasurne. Ikke fordi det er noe galt med kohorten eller jobben, men rett og slett fordi det skjer litt lite. Det er svært kort vei til jobben, og både kjøkken og bad innebærer en omvei. Forrige uke bestemte jeg meg for å ta en litt lenger omvei til ( eller fra ) jobben hver dag.

I tillegg investerte jeg i lebepomade med farge. Den virker av en eller annen snodig årsak  mindre jålete enn en lebestift og fungerer derfor fint også på dager uten særlig mye mer sminke. 

Og sist, ikke minst men definitivt morsomst er det siste punktet. Jeg skal ha på minst et smykke hver dag og giftering teller ikke. Under er litt av det jeg har fjonget meg med. Og det virker kanskje teit å sitte her på systua, bøyd over et bunadbroderi med øredobber fra det glade åttitall dinglende fra ørene. Men faktisk hjelper det på humøret. Ikke bare pynten i seg selv, men minnene om fine tider hvor vi med den største selvfølge tok på oss sminke, smykker og fine sko og gikk ut av huset for jobb og sosialt samvær. 

1. Fantastisk bunadplast fra Siri Berrefjord 

2. Sølje fra Hemsløjden i Leksand, minne fra denne turen 

3. Storesøsters Snoopynål fra åttitallet. 

4. Øredobber fra åttitallet, sikkert kjøpt på Bonita som var den kuleste butikken jeg visste om. 

5. Emaljenål fra loppis, øredobbene ligger her et sted også 

6. Real åttitallsbling fra h&m. For å si det sånn - jeg var mer inspirert av Madonnas Like a Virgin enn av gitarklimprende Nicole med Ein bisschen Frieden.

Sååå mange gode minner, og såå glad for at jeg ikke har sluppet løs en eller annen ryddeguru i samlingen av smykker- i-ikke-akkurat-edle-metaller.

Hode og hender

Vil du at dine barnebarn skal kunne gå med bunad? Da trenger vi håndvevere, bunadtilvirkere og filigransølvsmeder

Det er snart et år siden vi klappet for sykepleierne. Samtidig ble renholdere og butikkansatte definert som viktige yrkesgrupper og det viste seg at vi mangler hender som kan plukke jordbær, sløye fisk og bygge hus. Kort sagt har vi fått en viktig vekker om viktigheten av å ha et samfunn bestående av mennesker med variert utdannelse. Vi trenger forskere og forståsegpåere, men minst like viktig er det å ha kvalifiserte folk som kan holde landbruket i gang, bygge nytt og reparere gammelt. 

Derfor håper jeg at vi får en økning av søkere til yrkesfaglig utdannelse og at ungdom som vil bli håndverkere får muligheten til det. Jeg håper foreldre og veiledere applauderer ønsker om å bli snekker, kjole og draktsyer, seilmaker eller bilmekaniker. Vær stolt og glad over å kjenne en ungdom , eller flere, som velger en praktisk utdannelse og holder håndverkstradisjoner i hevd.

Å overleve som håndverker krever ikke bare to hender. Du trenger også et godt hode, evne til å tenke på konsekvenser og reflektere over hva du gjør og hvorfor. En viktig del av en svenneprøve er akkurat dette:  egenvurderingen  på godt og vondt. Du må vite hvorfor noe ikke ble som det skulle og hvordan du kunne, eller burde, ha rettet opp feil. 

I tillegg må du kunne omgås folk. Noen håndverkere tar mål og prøver inn klær, noen klipper hår og andre skal inn på badet og fikse do og dusj. Felles for alle er at de kommer tett på mennesker som ikke alltid føler seg helt på topp. Det er sårbart å stå halvnaken foran et ukjent menneske og det er leit å vise fram et ustelt bad med en tett do. Du må kunne snakke med kunden og inngi tillit.

Noen foreldre engster seg for muligheten for fast jobb etter endt utdannelse. Det kan dere ta helt med ro. Det er alltid behov for gode håndverkere og fordelen med å mestre et håndverk er at du faktisk blir ganske allsidig. 

jeg har to svennebrev hengende på veggen. De forteller at jeg er buntmaker og bunadtilvirker og for meg er de et bevis på at jeg kan noe. Jeg har hode og hender som i samhandling kan skape varige verdier. jeg kan sy nytt, reparere gammelt og ta vare på viktig kunnskap. Og jeg er svært glad for at jeg, da jeg var nitten år og ferdig med allmennfag, ga blanke i alle velmente råd om å bruke hodet på en ordentlig utdannelse. 

Vi trenger rekruttering inn i håndverksfagene og for å oppnå det trenger vi ungdom som søker seg inn på yrkesrettet utdannelse, Men i tillegg, og minst like viktig, er det at ungdommen møter mennesker som fremsnakker muligheten av å velge yrkesfag. Ikke fordi det er siste utvei for skolelei ungdom, men rett og slett fordi det er en ordentlig utdannelse. 

Så husk dette, når fristen for å søke videregående skole nærmer seg - mange dører står åpne for en god håndverker. 

Beklager , jeg fikk visst et rusk i øyet

 Jeg har lagt bort kongebiografier og krim for en stund og hører på En mann ved navn Ove. Og ja, jeg vet den ble utgitt for en del år siden og at alle leste den da den kom og ja, jeg har sett filmen så jeg vet jo hvordan den ender. Men altså, jeg lar ikke noe av dette plage meg og lytter ivrig likevel. Jeg ler litt når det er hysterisk morsomt og lar meg begeistre av beskrivelsene av katten og treåringen. Og så blir jeg litt blank i øynene hver gang Ove viser seg å være en utrolig snill fyr. Det skjer ganske ofte, og siden jeg synes det er litt på kanten å være så usigelig lettrørt ( som jeg tross alt er ) så unnskylder jeg meg gjerne med rusk på øyet og røytende mascara. 

Men, jeg må jo ærlig innrømme at jeg innerst inne har sett for meg Ove som en noe eldre mann enn det han viser seg å være. Slik han blir beskrevet er han definitivt mer enn åtte  år eldre enn meg. Og jeg føler meg jo relativt ung og blid ( bortsett fra at jeg holder på å koronasurne ). 

Jaja. For noen år siden ville jeg antagelig ikke reflektert over at en mann på 59 år ble beskrevet som en eldre mann. Rart egentlig, hvordan måten vi leser på endres med årene. Første gang jeg leste Bridget Jones' dagbok var jeg gravid og synets det var et evig mas og røyk, alkoholenheter og vekttap. Den ble litt morsommere da jeg leste den igjen etter noen år.

Og apropos lesing. Nå er jeg ferdig med Dressing Constitutionally og har gått løs på Old-time Tools & Toys of Needlework. Da jeg i kapitlet om kurver til oppbevaring kom over et avsnitt om hottentottenes kurvmaking og et påfølgende avsnitt om samme håndverk blant rødhudene begynte jeg å stusse. Det viste seg at boka er en eksakt kopi av originalen fra 1928 og dermed er all politiske ukorrekthet med. 

For å si det sånn - forfatter av Old-time Tools &Toys har ikke lest denne lille godsaken:

dagens plan

 

Ifølge almanakken skulle jeg akkurat nå stått glad og fornøyd og undervist engasjerte kursdeltakere om ullbroderiets gleder.  Av årsaker som er kjent for de fleste ble det enda en frihelg. 

Jaja. På med piggsko (som bråker noe helt hinsides )og ut og gå i sola før jeg fortsetter prosjektet med å planlegge amputert kurssesong.  Jeg har vært bekymret for at jeg skal bli altfor godt vant og kutte ned på helgekursene når verden blir mer eller mindre normal igjen, men jeg tror ikke det. Selv om frihelg etter frihelg er ganske stas savner jeg å undervise.

PS. Jeg har blitt lei av at kommentarfeltet fylles med reklame for kjipe lån og varer med tvilsom helsemessig gevinst så jeg har innført godkjenning av kommentarer. Kommentarer blir lest, og så sant du ikke skal selge noe ræl blir kommentaren din godkjent. 

Grønn nummer 2

 Og så roet vi ned  - igjen.

Jeg er så lei. Men hver gang jeg har lyst til å sette meg i en snøfonn og ule kommer jeg på at det er andre som har all mulig grunn til å være end mer lei. Og da går lufta litt ut av meg. For altså, jeg har hus, jeg har kohort, jeg har kaffe og jeg har jobb. Litt mindre sosial jobb enn jeg er vant til, men likevel. Jeg har jobb. 

For tiden leser jeg noe som må være verdens tørreste bok. Dressing Constitutionally. Hierarchy, SExuality and Democrazy from our Hairstyles to our Shoes. 

Temaet, hvordan lover påvirker måten vi kler oss på, med utgangspunkt i den amerikanske grunnlovningen og diverse staters egne lover i tillegg er interessant. Men jeg kan ikke helt fri meg fra tanken om at dette kunne vært formildet på en litt mer engasjerende måte. Det kan jo ha en sammenheng med at jeg er svært uvant med å lese akademisk litteratur generelt og engelsk sådan spesielt, men her er det snirkler og svinger og innskutte bisetninger over en lav sko. 

Men - nå vet jeg  at kvinnelige besøkende i amerikanske fengsler er pålagt strenge regler for hva  de kan iføre seg og at skjørt ved slike anledninger ikke kan rekke mer enn to tommer over kneet når du sitter. BH er også påkrevet og du kan selvsagt ikke bruke gjennomsiktige topper. Regler for hvordan menn skal kle seg? Ikke-eksisterende. 

Og mye annet, som hvordan den ene loven kan toppe den andre og at ytringsfriheten er viktig og også påvirker måten vi kler oss på. Joda, smalt og sært og jeg skummer gjennom hist og her. Men også fint å bruke hjernen på litt annet enn det store spørsmålet når jeg endelig har kommet meg over dørstokken og skal ut og gå - skal jeg gå til venstre eller høyre? Motbakke først eller motbakke til slutt?

Nei, da er det bedre å brodere. Jeg har lagt grunnlaget med grønn nummer 1 og satt i gang med grønn nummer 2 og små innslag av den gule. Det nærmer seg "noe som er verdt å ta bilde av". Vi får se om det dukker opp noe dokumentasjon i løpet av uka.  Men  først - kaffe. 

sting etter sting

Og der var jeg ferdig.

 Både med forkle og biografiserien om Haakon og Maud. 

Forkleet har vært en fest å brodere med mange farger og små felt. Og min vanlige metode med å fullføre en og en farge fungerte absolutt ikke. Det tok litt tid å venne seg til det, men så kom jeg inn i en rytme med å gjøre ferdig et og et motiv på høyre og venstre side og da fikk jeg litt mer system i arbeidet igjen. 

Angående det store prosjektet med å lytte meg gjennom alle syv bind om Haakon og Maud så er jeg glad for å ha fullført og jeg har lært mye om kongefamilien, norsk og internasjonal  politikk og første halvdel av forrige århundre. Alt i alt veldig nyttig. Ville jeg gjort det igjen? Nei. 

Så, nå er jeg glad og fornøyd tilbake på et annet prosjekt, en Grafferbunad. 

Den er ikke så fotogen ennå, for jeg er gjør meg ferdig med en og en farge og det er vel begrenset hvor spennende det er å se to store flak av blå ull med blader og stilker i to nyanser av grønt? jeg kommer sterkere tilbake med bilder når det blir litt morsommere å vise. 

Og i lydbok-appen surrer og går en ny serie, Århundrets saga av Jan Guillou, som jeg har lest tidligere. Det siste bindet fikk jeg til jul, og etter å ha lest det tenkte jeg at det hadde vært fint å ta hele serien samlet. Jeg er godt i gang.

 

Okda,  jeg sier jo at fokuset skal være på rettsiden av broderiet. 

Men det skal jo være fint på vrangen også. Her synes jeg at jeg har gjort en ganske god jobb i det henseende.

Og om noen lurer hvordan det går med prosjekt vater så fikk jeg prompte en veldig vennlig e-post hvor de presiserte leveringstiden. Deretter kom det en ny e-post med et spørreskjema hvor jeg skulle krysse i vilden sky og fortelle hvor fornøyd jeg er med nettbutikken. Jeg tenker jeg venter til jeg har fått varen.

Og dere- det blir litt sporadisk oppdatering herfra. 

Det er litt begrenset hvor spennende livet er for tiden ( sikkert noen som kjenner seg igjen der)

Jeg er litt oftere innom på instagram, så du kan  alltids følge meg der hvis du likevel er på instagram.

Ikke helt i vater

Etter å ha vært gift både vel og lenge og vært kjærester noen år før det kan man gå litt tom for fjonge julegaveideer. da kan man enten ta sjansen på noe som ser lurt ut eller  be om gaveønsker. Jeg gikk for den siste løsningen og ønsket var  - et laservater. Eller er det en laservater? Som dere skjønner er dette ikke helt mitt fagfelt...

Konkret tips ble innhentet, objektet ble bestilt i nettbutikk og nettbutikken ble sporenstreks utsolgt. Det har vært en jevn og hyggelig informasjonsflyt hele veien og i dag kom den gledelige beskjeden om at varen har ankommet sentrallager og skal pakkes for forsendelse.

Hittil har jeg holdt meg tyst - for hva skal man egentlig svare på oppdateringer om at "deres innkjøp er forventet levert følgende dato"? Vel, i dag sendte jeg et hyggelig svar:

Takk for god oppdatering.

På grunn av coronavirus, hjemmekontor og stadige restriksjoner føler jeg ikke alltid at jeg er helt i vater. Jeg gleder meg derfor til å kunne sjekke dette på en mer pålitelig måte i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Barbro T. Storlien

Hva tror dere ? får jeg svar? 

På'n igjen

 Nytt år, nye muligheter og nye restriksjoner.

Men det var litt godt å tusle inn på systua i går, hente fram et passende prosjekt for å dra i gang arbeidsåret og sette på lydboka. For tiden hører jeg på Tor Bomann-Larsens biografi om Haakon og Maud og er i gang med åttende og siste bind. Jeg gleder meg litt til å bli ferdig, for det er til tider nesten litt for detaljert ( ok, det er for detaljert for meg og jeg hadde nok skumlest et og annet avsnitt om jeg hadde hatt muligheten). Men jeg har lært enormt mye om norsk politikk, krigshistorie og selvsagt - om kongefamilien. Alt i alt - veldig bra. Og så kan du jo alltids sy på maskin når det blir for detaljert om ministere hit og dit. 

Nå gjenstår 13 timer og så må jeg finne noe nytt å fordype meg i. Jeg tipper det blir noe litt lettere fordøyelig... Kanskje en spennende krim som passer både til håndsøm og bilkjøring?

Har jeg forresten fortalt om da jeg i 2019 hadde med husets yngste på helgetur til Sverige? Vi kjørte gjennom värmlandske skoger og hvert tre og hver øde skogsvei som forsvant inn i intet minnet om diverse svenske kriminalromaner jeg hadde hørt på lydbok. Enden på visa ble at den håpefulle måtte legge bort hodetelefoner og egen musikk og holde sin lettskremte mor med selskap. Jaja. Kanskje ikke krim likevel... 

Kanskje Greven av Monte Cristo? Eller en Verdensomseiling under havet? En av disse bøkene vi fikk i forkortet barneutgave på syttitallet og som plutselig viste seg å være mye mer spennende i originalversjonen. 

2020 - takk og farvel

 

Jo eldre vi blir jo fortere går årene og det kan være vanskelig å huske hva som hendte hvilket år. Flyttet vi hit i 2005 eller 2007, og hvor gammel er egentlig den eldste datteren til de i det huset. Og så nøster vi videre, bygger på med minner vi klarer å tidfeste og andre datoer. Det kommer ikke til å skje med noe som helst vi opplevde i 2020. Hvert minne, hver opplevelse, hver avlyste plan er behengt med coronavirus, hjemmeskole, hjemmekontor, munnbind og rikelige mengder håndsprit. Så kan vi jo spørre oss selv om det sånn helt generelt har vært et drittår, eller om det var noe bra også. Og ikke minst om det er noe som helst fint som skjedde i årets siste 40 uker?

Skal vi se? Det begynte så bra med bunadkurs, broderikurs og bunadmodul. Og stadig oftere ble det der viruset i Wuhan nevnt i norske medier. Likevel  ble det en fantastisk helg i Ungarn med faglig påfyll, hyggelige mennesker og masser av fantastisk håndarbeid. Og så smalt dørene bokstavelig talt sammen.

 Avlyste kurs og bunadmoduler, avlyste foredrag. Eller utsatt på ubestemt tid som egentlig er det samme. Har du ikke jobb så har du ikke jobb, enkelt og ugreit. 

Så jeg broderte, monterte det som kunne monteres og ble fagansvarlig for et par kategorier i Store norske leksikon. Jeg broderte videre,  fikk avholdt siste del av kurssesongen og fikk et par kategorier til i Store norske. 

Norgessommer med mange uker på hytta og biltur til Bergen for å innkvartere studenten der og så liten rundtur med husets yngste. Og aldri så galt og blablabla, men vi bor i et vanvittig flott land.  Og vips var det høst og det så egentlig ganske bra ut. Smittesituasjonen var tilsynelatende under kontroll så lenge vi holdt avstand og sørget for rikelige mengder håndsprit. Og apropos håndsprit...jeg har vært utsatt for et par varianter som bringer gode ( og mindre gode) minner fra diverse festligheter i ungdommen. Og jeg kan ikke være den eneste som bokstavelig talt har gnidd meg i hendene og tenkt noe sånn som at - denne her, du, den har du ikke kjøpt?

Bunadkurs, broderikurs og bunadmoduler gikk unna. En liten svipptur til Bergen og en liten svipptur til Kristiansand og så smalt dørene sammen igjen.

Avlyste kurs, digitale kursavslutninger og uvant mange frihelger. Og litt mer leksikonskriving  som har vist seg å være rene nerdehimmelen. Altså - skrive om broderiteknikker, persianer og andre temaer jeg har et sterkt faglig engasjement for ( og fagkunnskap om). Det er jo bare morsomt!

Skal jeg nevne de digitale møtene? Med parfyme og nypussa tenner, men stort sett i tøfler? Og nå husker jeg å slå på lyden nesten hver gang jeg skal si noe og vinkle skjermen slik at de andre slipper å snakke til panna mi. Stort pluss med minimal reisetid, men jeg savner virkelig fysiske møter, småsnakk og øyekontakt. 

Hmmm. Hvor endte dette egentlig? Vi rykker tilbake til oppsummeringen før jeg skriver meg helt ut på vidda.

2020 har vært et tungt år med mye usikkerhet og endring i planer. Jeg savner å kunne besøke foreldrene i Barndommens dal uten å engste meg for å ta med smitte. Og jeg synes det er ganske nitrist for de unge som skal avslutte videregående eller komme inn i nytt studentmiljø og som ender med å sitte mye mer inne enn det man strengt tatt skal i ungdomsårene.

Men så har det også vært mye fint. Jeg har fylt femti, jeg har feiret ( i meget beherskede former) sølvbryllup og jeg har gått inn i min andre periode som styreleder i Norges Husflidslag. Vi har klart å ha litt sosial omgang både innendørs og ute og barseltreff på zoom er betraktelig bedre enn alternativet som er å ikke ha barseltreff i det hele tatt. 

Så får vi se hva det siste døgnet bringer. Men uansett,  dette året glemmer vi ikke.

Og 2021 - jeg er så klar for å møte deg! Jeg er klar, med piggskoene på!

julekveld

 

Vi har vel en julesang eller salme som gir blanke øyne eller klump i halsen og for

 meg er det Det lyser i stille grender. Den minner om barndom og å stå ved stuevinduet hjemme og se lysene i Barndommens dal. Den minner om å komme hjem til jul og se lysene fra sentrum når vi rundet siste svingen. Den minner om sene bilturer hjem fra bestemor. Den minner om julekvelder med Storesøster og julekvelder uten Storesøster.

  Og den minner om vår egen kjøretur gjennom stille bygder for tjueto år siden på vei til en fødeavdeling hvor vi selv fikk møte en liten en som gråt sårt.
Og selvsagt de gode men ikke fullt så fjerne minnene med de søte små og den lille lystige.

Det lyser i stille grender

av tindrande ljos ikveld,

og tusunde barnehender

mot himmelen ljosi held.

Og glade med song dei helsar

sin broder i himmelhall,

som kom og vart heimsens frelsar

som barn i ein vesal stall.

Han låg der med høy til pute,

og gret på si ringe seng,

men englane song der ute

på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen

ved natt over Davids by,

den evige himmelsongen

som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar

med jubel kvar julenatt

om barnet, Guds Son, vår sonar,

som døden for evig batt.

Jakob Sande, 1931

Jeg ønsker dere en velsignet julehelg

Barbro

Vårens kurs

Etter to kurssesonger som endte brått og brutalt med avlyste kurs og overgang til digital undervisning har det vært litt vanskeligere enn normalt å planlegge neste sesong. Det har rett og slett ikke vært så lett å hente fram optimismen og kjøre på. Men selvsagt blir det kurs, og så får vi bare ha muligheten for avlysninger i bakhodet.

Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 25.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer

Brodering / montering av egen bunad, Asker Husflidslag

Kveldstid 18 - 21,  Oppstart mandag 18.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer

Brodering / montering av egen bunad -ekstrakurs, Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart tirsdag 19.januar 
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer

Innføring i ullbroderi, Asker Husflidslag

Helgekurs 30.- 31.januar. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi, Skedsmo husflidslag 

Helgekurs 10.- 11.april. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi,Lom Husflidslag

langhelg 18.- 21.februar ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag)  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Kunststopping og lapping, Asker Husflidslag
søndag 14.februar Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet

Ullbroderi og enkel applikasjon, Hjerleid

Ukeskurs, 28.juni - 3.juli. På dette kurset jobber vi med de tradisjonelle teknikkene fra bunadene våre og setter stingene inn i nye sammenhenger. Vi begynner med løpende sting som kontursting, knuter og leggsøm før vi går videre til teknikker som dekker større felt. Du får prøve deg på ulike grunnsømmer, kjent fra blant annet Gudbrandsdalen og Nord-Trøndelag, sjattersøm og plattsøm som vi finner over store deler av Norge.  I løpet av kurset blir det også gitt en innføring i ulike metoder for mønsteroverføring til ullstoff

Vi jobber også med applikasjon og beveger oss over i et friere broderi. Underveis snakker vi om kulturhistorie, folkekunst og den rike bunadtradisjonen i Norge.

Broder din egen bunad, Raulandsakademiet

Ukeskurs 5. - 11.juli. Mange drøymer om å brodere bunad anten til seg sjølv eller til eit familiemedlem, men manglar kunnskap for setje i gang.  Eller har du kanskje starta og lagt bort arbeidet, fordi det ikkje blei slik du hadde tenkt? Nå kan du gå på kurs og få god hjelp med å koma i gang. Kurslærer har lang erfaring med bunadsaum og har hatt ei rekke kurs innan brodering og montering. Ho kan og ta med prøvelapper dersom du treng ekstra trening før du set i gang med sjølve bunaden. Det tek tid å brodere ein bunad, så du blir ikke ferdig på dette kurset. Men du kjem godt i gang og i samarbeid med kurslærar set du opp ein plan slik at du kjem i mål. Du kan og brodere plattsaumskjorter, men ikke skjorter med tellesøm.

 I tillegg er det satt opp et høstkurs: 

Ullbroderi på Raulandsakademiet

Helgekurs, 14. - 17.oktober. Noen har etterspurt ullbroderi, del to. Og dette blir et kurs hvor vi går litt videre fra innføringskurset, men jeg har også plass for ferskingene og de som trenger en liten repetisjon av grunnstingene.