fredag 3. juli 2020

Sommerferie



Sommerferie

Jeg har med tursko og turbukse, ullgenser og badedrakt, sprayplaster for såre hæler, solfaktor og myggspray, bøker, broderi, strikketøy og spikkekniv.
Kort sagt er jeg klar for norsk sommer uten altfor mange planer. Først var det litt uvant å ikke ha en eneste flybillett eller en eneste by å google embroidery shop, haberdashery eller best yarn shop i. Men så er det egentlig mest fint. Vi skal jobbe litt, kjøre et studentflyttelass til en ny by og ta dagene som de kommer. Skikkelig ferie.

Jeg ønsker dere en fin sommer, og så sees vi om ikke altfor lenge.

PS.
Jeg har lastet ned en app som heter BookBites og kan nå låne e-bøker og lydbøker fra mitt lokale bibliotek. Helt genialt, for selv om bøker er best i papirutgave så er det noen ganger mer praktisk med en liten mobil i veska.





torsdag 18. juni 2020

Høstens planer



Da Norge stengte ned 12.mars var jeg godt i gang med å planlegge høstens kurs og hadde en ganske fin plan med fine kurs og fine frihelger.
Så kom avlysningene og inntekststapet og etterhvert kom spørsmålene om å flytte de avlyste kursene til høsten. Og det er jo en god ide. Så høsten blir , for å oppsummere med et ord - travel.
Noen av lokallagene har lagt ut høstens kurs på hjemmesider og facebook, andre har ikke kommet så lnagt ennå. Derfor er det en liten miks av lenker direkte til kurs og lenker til lagenes hjemmesider.


Montering av bunad, Oslo
Helgekurs 22. - 23.august. Frogner Husflidslag
Deltager stiller med syutstyr, materialpakke inkludert ferdig klippede deler eller klippemønster og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 31.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Kveldstid, 18 - 21. Oppstart mandag 24.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Kunststopping og lapping, Asker
søndag 6.september gjentar vi suksessen fra i fjor: Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet.

Brodering av Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 19. -20.september. Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på selve bunaden.

Brodering av skjorte til Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 10.- 11.oktober Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på skjorta.

Innføring i ullbroderi, Skedsmo
Helgekurs 26. - 27.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet

Bunad, tilpasning og omsøm, Rauland 
Helgekurs 26. - 29.september
Bunaden er et stasplagg som du kan ha glede av hele livet, men da må livet passe:) På dette kurset får du hjelp til å sy om  eller tilpasse bunad enten til deg selv eller en som er tilgjengelig for prøving i løpet av helgen ( det er andre fine kurs på Raulandsakademiet denne helgen)

Innføring i ullbroderi, Kristiansand
Helgekurs, 30.oktober - 1.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. Torsdag 29. oktober holder jeg foredrag i Kristiansand Husflidslag.

Kalligrafi og brodering til jul, Rauland
Helgekurs, 5. - 8.november. Reprise på fjorårets hyggeligste kurs! Jeg skal holde kurs sammen med fantastisk flinke Borghild Telnes og vi skal lage julepynt i papir og stoff, leke med penne og blekk, nål og tråd. Best av alt - du trenger ikke forkunnskaper hverken i kalligrafi eller brodering.

Innføring i ullbroderi, Lom
Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Broder din egen bunad, Oslo
Helgekurs 21.- 22.november, Frogner Husflidslag Brodering bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med  broderiplansje. Kurset er fint for å komme i gang med bunadbroderingen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Og så var det bunadsmodulene:
Modul 6, søm og tilapsning av kvinnebunad 14. - 18.september 
Modul 3, sting og broderi 5.- 9.oktober.


Ja, det var vel omtrent det hele. Jeg er heldig som kan jobbe med noe av det aller kjekkeste jeg vet om, jeg synes det er stor stas å bli spurt om å holde kurs og jeg pakker gjerne med meg broderiutstyr og kommer på besøk. Men jeg holder bare kurs i regi av lokallag i Norges Husflidslag, ikke privat. Det valget tok jeg da jeg ble valgt til styreleder og så lenge jeg har det vervet vil jeg ikke ha kurs som går de fine lokallagene våre i næringen.

PS. Jeg har kjøpt almanakk 2021!

tirsdag 9. juni 2020

Livet liksom





Jeg sa en gang at jeg skulle skifte yrkestittel og kalle meg bunadcoach. Mye av tiden går tross alt med til å gi folk et bedre liv.

Inntil videre holder jeg meg til å være bunadtilvirker og fordeler tiden mellom brodering, omsøm, avvikling av svenneprøve, gjennomlesing av læreplan og planlegging av høsten. Og så klemmer jeg inn litt familietid og vage forsøk på sosialt koronaliv i tillegg.
Likevel, selv om masse skjer, finner jeg ikke helt ordene til å blogge. Eller roen til å sette meg ned og skrive tankevekkende, morsomt eller inspirerende. Det blir tidvis stille her og noen ganger undres jeg på om hele bloggen begynner å gå mot slutten. Jeg er litt i tenkeboksen, men tenkte uansett jeg skulle svinse innom og si at om det er stille her så er det ikke nødvendigvis stille på ordentlig.

Og bildene? De er også fra et liv. Nærmere bestemt livet til en Gudbrandsdalen festbunad.





fredag 22. mai 2020

Hvem eier bunadene våre?

En gang iblant dukker temaet opp, på facebook, på kurs, i diskusjoner rundt et kaffebord; om jeg viet hvordan man får tak i mønster til bunad. Vedkommende har stoff eller liker ikke stoffet som bruke si bunaden og trenger derfor selve mønsteret, og lurer på om jeg vet noe om veien videre.

Jeg kan jo ikke gjøre stort annet enn å si som sant er at det sjelden selges rene klippemønster til bunader og i de tilfeller hvor slike mønster selges  er det som en del av en komplett materialpakke. Mitt beste råd er å ta kontakt med forhandler av den aktuelle bunaden. 
Svaret kommer vanligvis prompte - hvorfor noen skal sitte på slike mønster som tilhører allmennheten, og hvordan skal folket ta bunadene tilbake. Og ja, det kan man jo spørre om...og her skal jeg prøve å gi et svar:

I dag har vi omtrent 400 ulike bunader i Norge, hver og en med sin egen historie og sine egne tradisjoner. Noen er direkte kopier av tidligere tiders hverdagsklær, andre har et mer fantasifullt opphav. Det kan være vanskelig å se noen fellestrekk, men en ting har alle felles - det at de finnes kan vi takke noen ildsjeler for. Noen har jobbet gratis, andre har hatt dette som lønnet arbeid. Men uansett, noen har gjort jobben og fortjener honnør for timene de har lagt ned.
Ingen av de bunadene vi brukes i dag er basert på snittmønster som ble solgt, eller sirkulerte fritt,i en eller flere daler for 150 år siden. For det første fordi det ikke fantes snittmønster, det som skulle klippes ble stort sett klippet av skreddere. I de tilfeller hvor slike plagg har dannet grunnlag for dagens bunad har kanskje mange like plagg blitt sammenlignet og et ( eller et par ) er valgt som utgangspunkt. Dette plagget igjen er målt og snittet tilpasset dagens kropper ettersom vi jevnt over er litt høyere nå enn for noen generasjoner siden. Stoff skal velges, stakkelengder og antall hekter skal kvalitetssikres basert på kunnskap om tidligere tiders tradisjoner. Dette tar tid, og all denne informasjonen må samles inn ettersom det ikke finnes en egen lærebok eller en oppskrift.

For det andre så har mange bunader en mer allsidig bakgrunn som gjør at de faktisk ikke kan defineres som allemannseie som enkelte pengegriske aktører har tusket til seg.  Her har man kanskje latt seg inspirere av en rosemaling, en brodert lue eller et importert silkebånd. Kort sagt, utgangspunktet er variabelt, og resultatet vil gjenspeile både tiden hvor bunaden ble konstruert, tilgjengelighet på materialer og formgiverens smak. 

Noen bunader er utarbeidet av enkeltpersoner med et sterkt engasjement, stor kunnskap og imponerende vilje til å bruke mange timer på arbeidet med å fremstille en komplett bunad. Her snakker vi om fordypning i eldre materiale, utarbeidelse av broderiplansjer til bunad og skjorte, utvikling av prototyper for bunad, skjorte, sølv og annet tilbehør.
Andre bunader er utarbeidet på samme måte, men av en nemnd bestående av flere fagfolk. Selv om disse nemndene ikke får det samme personlige eierskapet til bunaden som en privatperson vil de også føle ansvar for arbeidet de har lagt ned, de vil etterstrebe å bevare bunadens utseende gjennom å opprettholde retningslinjer for søm og utforming, de vil ivareta materialkunnskap og aktivt søke å finne nye forhandlere hvis en eller flere produsenter legger ned virksomheten. 

Det er lett å tenke at det vi i dag kaller bunader er rene kopier av tidligere generasjoners klær, enten hverdagsantrekk eller høytidsklær, men det stemmer ikke. Det ligger arbeid bak, og mye av dette arbeidet pågår fremdeles i form av kvalitetssikring. Dette er en viktig prosess, for noen må vite hvilke veverier som kan fremstille stoff, hvor man får riktig renningsgarn, broderitråd og fargekoder. Noen må vite hvem som kan kontaktes når den ene leverandøren legger ned, og oppmuntre eksisterende leverandører til å utvide sitt varesortiment, Alt dette tar tid og krever stor kunnskap om en omskiftende bransje og det medfører at vi trenger mennesker som ivaretar bunadens utseende.

Her finner du tre detaljbilder av bunader fra Gudbrandsdalen:


Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Den Norske Husflidsforening i Oslo på begynnelsen av femtitallet. Basert på stakk tilhørende Norsk Folkemuseum. Stakkestoffet er annerledes, broderiene avviker noen fra originalen. 


Gudbrandsdalen festbunad utarbeidet av Aksel Valdemar Johannesen og kona Anna i 1922. 
Grønt liv, blå stakk med silkebord nederst. Broderiene er inspirert av samme stakk på Folkemuseet.
Aksel Valdemar og Anna etablerte Heimen Teiknestove i Oslo, som ble overtatt av Hulda Garborg og som dannet utgangspunkt for Heimen som i dag forhandler denne bunaden.


Gudbrandsdalen festbunad slik den er mest vanlig i dag, på svart eller blå ull, samme stoffkvalitet i stakk og liv. Denne er en videreføring av bunaden på forrige bilde og tilpasset motebildet på slutten av tyvetallet hvor samme farge i hele bunaden ble ansett som det beste alternativet. Denne modellen forhandles av Heimen i Oslo og Husfliden Lillehammer. 

Ingen av disse tre bunadene hadde eksistert i dag hvis ikke noen hadde
- levert inn et gammelt plagg til museet
- stelt plagget og stilt det ut
- tatt turen til museet, sett plagget og ønskes å bruke det som utgangspunkt
- lagt ned tid og penger i det vi i dag kaller produktutvikling
- markedsført det ferdige produktet
- ivaretatt arbeidet med å bevare bunadens utseende ved å finne nye leverandører
- laget nye plansjer når de gamle blir utslitt
- oppdatert sømforklaringer

Dette er et eksempel ( eller rettere sagt et tredelt eksempel) og som dere ser er det mer enn en person involvert i denne prosessen. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse bunadene ville hatt dette utseendet hvis det var mulig for alle interesserte å tegne på selv, velge farger og skaffe materialer og jeg er ganske sikker på at bunadene ville endt mer som private plagg og mindre som plagg med en bestemt tilhørighet.

Selvsagt heier jeg på deling og samarbeid, men jeg synes også at de som legger ned tid og omtanke i  arbeidet sitt bør få noe igjen for det. 


Innlegget er opprinnelig fra 2017, men er like aktuelt i dag. Noen synes sikkert jeg sparker inn åpne dører når jeg blogger om dette temaet her hvor jeg stort sett bare når ut til lesere som er forholdsvis enige med meg. Jeg fortsetter likevel å skrive om temaer som opptar meg og så håper jeg slevsagt at det innimellom detter innom nye lesere som kan få en aha-opplevelse. 

mandag 18. mai 2020

fine ting å gjøre i sommer


Det blir jo mest sannsynlig Norgesferie for de fleste av oss i år, og jeg ser at det begynner å dukke opp diverse gode tips om steder å besøke, turer å gå og aktiviteter man kan fylle dagene med. 
Jeg har to tips: det ene er å gå de turene du selv har lyst til å gå. Ikke tving deg opp på topper eller over breer hvis du heller vil sitte med tærne i vann og høre fuglene kvitre ( dessverre også skvatre). Norge har så fantastisk mye vakker natur, og mye av den er utrolig lett tilgjengelig. Legg lista og løypa på et avslappet nivå og ta deg tid til å kjenne sommerlukter, smake på krekling og skinntryte, plukke markblomster og finne et nytt bringebærkratt. 

Det andre tipset mitt er å lære deg noe nytt eller tilegne deg ekstra kunnskaper i et emne du allerede kan litt om ved å gå på kurs. Jeg må innrømme at jeg har vært spent på hvordan det ville gå med sommerens kurssesong på Raulandsakademiet og jeg trakk et lettelsens sukk da det ble bestemt at kursene settes opp som planlagt. Eller rettere sagt, nesten som planlagt, for det er retningslinjer for smittevern som skal følges og hensyn å ta. Men - det blir kurs. Og om du for eksempel har lyst til å brodere egen bunad en uke i selskap med undertegnede så har du muligheten  22.- 28.juni. Eller, du kan gå på kurs i gyllenlær, filigran, lafting, veving, figurskjæring og mye annet spennende.
Lenke til kurskatalog her
Det er ledige plasser på flere kurs, så det er fullt mulig å melde seg på fremdeles.



             


søndag 17. mai 2020

Sjekkliste på slutten av dagen




Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse  eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Og du, i morgen har husflidskonsulenten i Hordaland direktesending på facebook med tema "Vi pakker vekk bunaden". Kl 11.30 - 12, men den blir også liggende slik at de som ikke får sett da kan klikke seg inn senere og få gode råd. 

fredag 15. mai 2020

La bunaden være bunad



Hvis vi skal holde bunadtradisjonen sterk og levende hjelper det ikke om vi gjennom media får servert en kavalkade av fantasistakker og gode råd om pimping av bunad. For selv om bunaden ikke skal være selvhøytidelig og pompøs fortjener dem kjærlig omtanke og respekt snarere enn rosa strømper og perledingel i beltet.
Ofte, når jeg leser artikler om hvordan vi kan freshe opp outfiten og vise vår personlighet gjennom å style bunaden tenker jeg at noen har gått glipp av hva bunaden egentlig er og at de ser på bunaden som en vilkårlig samling klesplagg.
Og ja, på en måte er bunaden akkurat det. Den består av klesplagg i ulike materialer og  smykker i sølv eller messing. Men selv om sammensetningene ikke alltid lever opp til dagens forventning om matchende farger  og korrekt plassering av livlinjer er ikke sammensetningen tilfeldig. Hver bunad har sitt opphav og sin historie og forteller om tidligere generasjoners klær og tilgang på materialer.
Bunaden forteller om hvor du, eller noen i familien din, kommer fra  og kan bidra til å starte samtaler og stifte nye bekjentskap.

Jeg synes det er aldeles strålende at stadig flere vil sy selv og at vi ser en blomstrende kreativitet. Men kanskje kunne vi heller sett på mulighetene som finnes i de enkelte draktdistrikt og søkt inspirasjon i historiske, lokale funn istedenfor å  oppmuntre til at tage hvad man haver helt ukritisk?
En godt sydd bunad kan vare i flere tiår og glede flere generasjoner. Den kan løse kleskriser og holde deg varm på kalde festdager i mai.

Du lager ikke mat fra bunnen av ved å klippe opp Toro-posen i bunnen og du utvider ikke den norske bunadtradisjonen ved å være leken og innovativ. Hvis du virkelig vil utvide bunadtradisjonen kan du for eksempel  lese deg opp på lokal og nasjonal draktskikk, sette bunadutviklingen inn i et historisk perspektiv og reflektere over hvorfor det var lettere for norske husmannskoner å bruke 170 timer på å brodere en stakk enn å kjøpe et mønstervevd stoff. Du kan handle hos norske tradisjonshåndverkere, betale tariff og timepris og være takknemlig og imponert over at noen holder denne delen av kulturhistorien i live. Du kan la deg begeistre over museenes draktutstillinger og det lokale mangfoldet som viser bredden i tekstil kunnskap.
Og så kan du ta på deg de rosa strømpene og perlekjedene på mandag.

Og om du absolutt ikke liker å gå i bunad, la være da vel. Det går helt fint an å feire både konfirmasjon og 17.mai i annet pentøy.

tirsdag 12. mai 2020

Gi en kompliment



Det finnes sikkert like mange meninger om bunader som det finnes bunader.
Mitt råd i dag er å se lyst på livet og de bunadene du møter på din vei. Ja, det kan hende du  treffer en fyr med strømpesig, en dame med håndveske og lite passende ytterplagg. Du kan møte bunader du synes er stygge og bunadbrukere uten hodeplagg,
Men vet du - så lenge du ikke får et konkret spørsmål om hva du synes så trenger du faktisk ikke si noe. Du kan smile vagt, mumle gratulerer med dagen og svinse videre. Du trenger ikke stoppe fremmede på gata og fortelle hvor de har feilet  og du trenger ikke fortelle konfirmanten i familien at hun har bommet grovt med sminke og ørepynt (  tro meg, det finner de ut av etterhvert).

Få ting gjør meg tristere ( i bunadverdenen) enn å høre om selvoppnevnt bunadpoliti som regjerer gatelangs på 17.mai og sprer sitt nitriste budskap. Jeg skjønner at enkelte har sterke meninger om sin egen bunad og lokal bunadtradisjon, men hva med å holde dette for deg selv hvis du ikke blir oppfordret til å si noe? Blir du lykkeligere av å si din hjertens mening, føler du at du har gjort en viktig jobb? Eller føler du deg muligens litt flat etterpå?

Bunad skal være glede, høytidsdager og noe av det fineste vi har. Ser du noe fint, kommenter det. Ser du noe mindre fint, hold munn. Og hvis det gjør skikkelig vondt å se fadesen, gå og still deg i pølsekø, vær med på sekkeløp eller gjør noe annet.Så godtfolk, mitt tips er;  sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Si noe fint til de bunadbrukerne du møter. Eller hold munn.

Og selv om vi i år ikke kommer til å møte så mange bunader i det virkelige liv så gjelder samme regel i sosiale medier og kommentarfelt. Bare slapp av, scroll videre og pris deg lykkelig over at du selv slipper å iføre deg den begredelige saken du ser avbildet.

torsdag 7. mai 2020

dagene rusler videre



Etter noen uker med intens hamring og banking har huset gjenoppstått som en lysegrå svane med pene vinduskarmer og fornøyde beboere.  Jeg har fått tilbake friheten på systua, for det er mer avslappende å jobbe uten stillas utenfor vinduene.
Noen prøvinger har det også blitt og noen bunader ut av huset ( stor lettelse ). Jeg kan vel ærlig innrømme at humøret var relativt dårlig da Norge stengte ned i mars og avlysningene tikket inn.
Nå har mange av kursene fått nye datoer og så sant vi ikke går på en ny koronatopp til høsten får jeg tjent inn det meste av det jeg ikke tjente i vår.

Forøvrig syr jeg trøstig videre, hører på lydbok og er sjeleglad jeg ikke er pluss minus 20 år og i startgropa. For meg som er i den anselige alder av femti år er ikke noen måneder all verdens, men  ungdommene imponerer meg. Dag etter dag i samme hus som foreldre. Morgen middag og kveld, samme rutiner, samme tryner.  Hadde vel ikke trodd jeg skulle si dette så ofte som jeg har gjort de siste ukene - men hurra for sosiale medier.



søndag 19. april 2020

sommer kommer


Jeg gleder meg til  norsk sommer.

Lukten av kaldt elvevann 
Mygg som suser rundt
Sau som breker anklagende
Moltekart fra myra
Markjordbær som smaker sol

Og kaffebesøk...
kjære vene som jeg gleder meg til å kunne be folk på innendørs kaffe igjen. 



fredag 17. april 2020

Hvit poesi?

Da vi i vinter planla utvendig oppussing av hus med nye vinduer og ny kledning ble prosjektet plassert på et gunstig tidspunkt. Rett etter påske er fint. Da blir alt ferdig til 17.mai, selv med mulighet for forsinkelser,  og vi kan ha vår og sommer ute og inne uten planker og rot og bråk.
Siden dette ble bestemt og bestilt har vi jo hatt relativt god tid her hjemme og deler av påsken ble brukt til rydding og tilrettelegging. I likhet med resten av verden la vi ikke en pandemi inn i planleggingen, og det kan slite litt på humøret hos noen og enhver når det slamres og hamres og bankes mens vi jobber, leser til eksamen og har hjemmeskole.

Rart forresten hvordan rydding før oppussing medfører at alt ser verre ut enn noensinne og jeg e rhelt enig med Erna i at det skal bli verre før det blir bedre...  I tillegg leste jeg for noe tid tilbake at det er ekstremt dårlig feng shui å ha ytterdører rett overfor hverandre og at lykken bare blafrer gjennom huset. Det resulterte i flytting av verandadør og at stua blir litt annerledes. I det hele tatt  - vi flytter om på ganske mye
Og etterhvert innså vi at det ikke holdt med utvendig oppussing. For når vinduer skal ut vil det  også bli flikking rundt vinduene inne. Ergo  - maling.
Og mens enkelte  i husstanden syns alt er greit så lenge det er hvitt kan andre tenke seg bittelitt mer farge. Fargekart har blitt konsultert og fargevalg diskutert.
Den litt ubestemmelig gulaktige som jeg innbiller meg hadde et kafferelatert navn skulle vekk og valgets kval stod mellom frostrøyk, skodde , morgendis og skumring. Når andre muligheter har poetiske navn som misty Paris, northern mystic , hvit poesi og  treasure føles det strengt tatt som å skulle flytte inn i en roman fra Danielle Steel.
Og da  kan man jo undres hvem som lager disse navnene? Er det de som også lager hestenavn? Kan man søke slike jobber ( jeg kan maaange adjektiv)

Og hvor ble det av caffe latte , cappuccino og soya latte? Skifter fargene navn hvert tredje år for å følge med i et eller annet trendbilde som vi ikke er oppdatert på?

Jaja. Vi endte med morgendis og har nymalt kjøkken og delvis nymalt stue. Huset er uten utvendig panel og jeg låner høvdingens støydempende hodetelefoner og er glad jeg ikke syr tellesøm. Her er det mye støy, få gardiner og intens nedtelling til nye vinduer og mulighet for å flytte saker og ting og sybord og symaskin tilbake på plass.




Og mens jeg hører krim fra Grønland tenker jeg på om vi heller burde valgt å male våre vegger med hvit poesi eller harmoni. Kanskje det ville gitt økt indre ro?

PS. Den egentlige årsaken til den nye verandadøra er at vi nå får lettere adgang til den delen av verandaen vi faktisk er på.

mandag 6. april 2020

påske



Jeg ønsker dere en velsignet påske med gode muligheter til håndarbeid og bli-kjent-i-nabolaget-turer

Bildet er fra "noen år tilbake" mens dobakken fremdeles var lang og svaret på påskerebusens  spørsmål om verdens aller kuleste menneske var mamma.

( Og ja, det var jeg som laget rebusen )