fredag 12. juli 2019

sommertips




1. Vær uthvilt!
Husk at etter en travel tid på jobben tar det tid å komme i feriemodus. Legg inn en dag til å ikke gjøre noe som helst før du i det hele tatt kan begynne å slappe av.

2. Legg vage planer
Noen synes planlegging er halve moroa. Jeg kan for eksempel bruke mye tid på favoritt-appene trainline.eu og trainline.uk for å lage fiktive reiseruter. Men samme hvor morsomt dette er og hvor godt jeg liker å ha bestilt hotell og planlagt mye av hva vi skal gjøre i løpet av en ferie så legger vi også inn tid til å ombestemme oss, tid til å ta en ekstra dag et fint sted eller ta den fjellturen en annen dag. Ferie er å ha god tid. 
Dessuten er det lite som er mer irriterende enn å plutselig ikke rekke alt som var planlagt eller måtte si nei til en hyggelig invitasjon fordi hele sommeren er spikret.

Og selvsagt - de aller fineste dagene er gjerne de hvor det ikke skjer så veldig mye.

3. Ta med lesestoff
Hittil i sommer har jeg lest Eilert Sundts praktbok om Husfliden i Norge. 
Nå står Sigrid Undset på lista. Jeg våknet en morgen og kjente at jeg trengte å lese Gymnadenia og Den brændende busk om igjen. I tillegg skal jeg ta med et eller annet særdeles lettlest. 

4. Ta med minst to håndarbeid
I fjor satt jeg på hytta i verste sommervarmen og strikket jakke. I år er jeg forberedt og tar med et pent og lett håndterlig skjortebroderi og et strikkeprosjekt av enkleste sort. Jeg trenger noe så ensformig som fjorten strikkelapper i hvit ull, 10 x 10 cm, og de strikker seg ikke selv.
Hmmm, kanskje jeg trenger et til? Vanligvis plukker jeg bare med litt broderitråd , noen stoffbiter og et par påtegna prosjekter og tar tiden og lyset til hjelp.




 5. Husk sprayplaster!



Kan ikke sies for ofte. 
Dropp alle gnagsårplaster og alle andre stalltips og bruk sprayplaster. 
Vask og tørk føttene og gi dem en god og grundig dusj på hæler og der du ellers får gnagsår. 
Sprayen stivner til en usynlig film og beskytter veldig godt. 
Ikke en gang jeg som har en egen evne til å pådra meg blodblemmer og oppgnagde sår får så mye som en vannblemme på hælene når jeg bruker denne metoden.

God sommer!

torsdag 11. juli 2019

Dager i Tsjekkia, Terezin

Og helt til slutt reiste vi til Terezin. 
Byen ble brukt som konsentrasjonsleir og ghetto under andre verdenskrig og totalt ble mer enn 140000 mennesker sendt hit. Mange ble sendt videre til tilintetgjørelsesleirer, men rundt 33000 mennesker døde i Terezin. Siden mange familier bodde i ghettoen og oppholdt seg der lenge ble det etablert en del rutiner som etterlignet et normalt dagligliv. Det gjorde særlig inntrykk å se barnetegningene og se hvordan de har skildret omgivelsene de levde i og livet de drømte om å komme tilbake til. Hver tegning ble fulgt av informasjon om navn , fødselsdato og på de aller fleste dato for antatt dødsdato. Det ble noe av den samme forferdelige opplevelsen av den totale ondskapen som da vi var det norske Holocaust-senteret for noen år siden og jeg innså at ingen av oss fire ville vart mer enn et kvarter i Auschwitz. To var for gamle, to for unge, vi ville rett og slett blitt sendt rett i gasskamrene. Til da hadde jeg vel på en naiv måte tenkt at man kan bite tennene sammen, utholde det meste og det verste og komme seg gjennom. Men der, foran skjemaet med aldersinndelinger så jeg at det ikke var sånn, vi ville ikke hatt den muligheten. Slik var det også å se veggene fylt med barnetegninger, tegning etter tegning med håp, kjærlighet og minner. Tegninger som er de eneste minnene etter så ufattelig mange barn. 





Det er helt umulig å forstå hvordan noen kan bestride holocaust.

Dager i Tsjekkia, on the road



Punkvagrottene stod på besøkslista, men der lønner det seg å bestille billetter på forhånd...Det hadde ikke vi gjort, så vi måtte nøye oss med den litt mindre Katarinagrotten. I tillegg kunne vi anten gå opp langs en skogsvei i halvannen kilometer og så gå en smal og svingete sti opp på toppen eller ta et miniatyr-tog inn og gondol opp. Selv om jeg ikke er overvettes begeistret for gondoler, funikularer og lignende oppfinnelser var alternativet enda mindre fristende i sommervarmen... Det ble gondol ( og anspent selfie...)

            


Grottene som er en del av fjellkjeden Moravian Karst ligger like utenfor Brno, så vi overnattet der. Enda en fin by, enda flere fine murhus i pastellfarger i bykjernen og trikker som skramler over brosteinsbelagte torg. Glemte helt å ta bilder...Noen ganger når alt er vakkert blir jeg litt matlei og tenker at det sikkert er anda finere rundt neste hjørne og vips er byen besøkt og ingen bilder er tatt.

Neste sted derimot, der ble det flittig fotografert. For når man googler  weird hotels in the Czech Republic får du  opp Jested Tower, et nedlagt fjernsynstårn som altså er bygd om til hotell. Lang, smal og svingete vei opp og helt fantastisk utsikt. Lettere anspent i passasjersetet foran grunnet en mengde folk på sparkesykler i veien - hva ER det med sparkesykler i år? Alternativet til å kjøre opp var en særdeles luftig gondol som jeg var lite interessert i.

 




Fantastisk opplevelse, og helt enestående å oppleve solnedgangen fra toppen av et tsjekkisk fjell. Burde sikkert karret meg opp for å se soloppgangen også, men det ble med tanken. 

Og så kjørte vi til Karlovy Vary, byen som er kjent for spa og filmfestival og som også er full av pastellfargede murhus i bløtkaketradisjon. Ok, jeg drømmer om å bo i et slikt hus...Bare en sommer, eller en måned, eller en uke...Midt i en passe stor by, en passe stor leilighet med tregulv, dype vinduskarmer og en bitteliten ( eller litt større ) veranda. Lange gardiner som vifter i vinden mens jeg klaprer i vei på det som viser seg å bli en enestående fantastisk roman om livet og døden og kjærligheten og lukten av asfalt om sommer og snø om vinteren... Men ikke i Karlovy Vary. For selv om byen er fin og fjong holder det med en dag eller to.



Og ja, om noen kan tipse om denne helt ultimate leiligheten i den perfekte byen så er jeg lutter øre. Og selvsagt, den kan for eksempel godt være i Frankrike og ha et ærverdig konditori, en mølle ( fordi det er så fint) og hyggelige kafeer med uteservering under grønne trær som ikke drysser løv og små insekter ned i glasset. Som dere skjønner så er ikke dette et kjapt søk på google, her skal mange små puslespillbrikker føyes sammen. 


Dager i Tsjekkia, Kutna Hora


En av de første feriene vi hadde med Woody gikk til en fantastisk liten italiensk småby. Vi tok tog derfra til andre byer, badet og hadde en helt fantastisk uke. For noen år siden reiste vi tilbake, til en by hvor jernbanelinja var lagt om til sykkelsti og byen hadde blitt en skygge av seg selv. Dette er et av minusene med å reise tilbake til steder vi har gode minner fra...plutselig har alt endret seg og de gode minnene kan bli påvirket av nye opplevelser.

Etter noen dager i Praha hentet vi bil og satte kursen mot Kutna Hora, en liten by noen timer utenfor Praha.  Bykjernen er nesten uforandret, masse bløtkakehus i pastellfarger og historie overalt. Byen er bygd oppå en sølvgruve og var svært velstående i middelalderen. Nå er den liten og søvnig og tydeligvis et populært mål for dagsturer fra Praha ( veldig fint for oss som overnattet siden byen ble betraktelig roligere om kvelden)



Den gang da...jeg husker ikke hvordan vi kom i kontakt med de som leide ut et rom i andr etasje med utsikt til katedralen...men slik var det. Vi reiste på lykke og fromme og bodde privat eller i små pensjonat. Lurer forresten på om jeg skal klippe pannelugg igjen? 
 

Gamle katedraler for foreldrene og kunstmuseum for Queenie. Ferier har alltid inneholdt en del museer og severdigheter. Alt har ikke vært like populært og noen ganger har museumsbutikk eller -kafe vært hovedattraksjonen. Nå er det godt å se at vanen med å oppleve noe kulturelt har blitt videreført og at det er vilje til å finne egne steder å besøke.
Og forresten, særdeles dårlig bilde av plakat, men det er en veldig fin og skjematisk oversikt over de ulike prosessene i oppussingen. Veldig morsomt og lærerikt.

En av årsakene til at vi reiste til Kutna Hora den første gangen var at venninna hadde hørt om et særdeles spesielt kapell. Kapellet, eller beinkirken, i Sedlec er dekorert med restene av omtrent 40000 skjeletter som er dandert i ulike utsmykninger. Det høres grotesk ut og kunne sikkert blitt et skrekkabinett av gotiske dimensjoner og det er rimelig overveldende å bli møtt av en lysekrone bygd opp av hodeskaller og kragebein. Men overraskende nok er det et fint sted og selv om det var betraktelig flere besøkende nå enn forrige gang er stedet stille og rolig.


               



 Det var litt flere sperringer, litt flere Do not touch-skilt og forbud mot fotografering med blits denne gangen.  Egentlig helt fint, kulturminner skal tas vare på.


onsdag 10. juli 2019

Dager i Tsjekkia, Praha

1993...Jeg husker oss som riktig så voksne og forstandige...Vi hadde vært samboere et år og skulle på vår første ferie. En venninne hadde vært i Tsjekkia og anbefalte billig øl og fine bygninger og vi bestilte enveisbillett på Kielferga, pakket bilen og satte av sted med kart og en vag plan.
I Praha kjørte vi til togstasjonen hvor vi raskt kom i snakk med en dame som leide ut rom, vi kjørte dit, leide rommet og innså at bilen ikke kunne stå i gata. Hun visste råd, ringte broren som var gatemusikant og vi kunne parkere bilen hos ham. Så, vi kjørte dit, etterlot bilen og tok trikk tilbake. Etter en uke reiste vi ut og hentet bilen før vi kjørte videre til Kutna Hora, Plzen og Karlovy Vary.
Jeg kan ikke huske at vi seriøst vurderte at bilen ikke kom til å være der da vi kom for å hente  den.
Da vi kom til Plzen viste det seg at betaling med kort og kontantuttak ikke var mulig etter bankens stengetid så vi måtte kjøre til Praha for å ta ut penger mens bensinlampa blinket lystig.

2019...Vi er definitivt voksne...Og med på ferien fulgte husets yngste, syttenåringen, mens eldstemann var hjemme og jobbet. Denne gangen fløy vi ned, var noen dager i Praha og leide så bil og kjørte rundt den siste delen av ferien.
Noen av de samme stedene ble besøkt men for å unngå overdose av memory lane la vi til noen nye steder også.

Så, hvordan ble gjensynet? Og var landet like fint som vi husket det?

Praha 
For en by...fantastiske hus, kunst, mat og stemning. Vi gikk og gikk, men kjøpte også 72-timers billett på kollektiv transport noe som hjalp i varmen. Det fine med å reise med ungdom er at vi kan gå litt hver for oss også, så da en ville på Teknisk Museum, en på Kommunistmuseet og jeg på utstilling om The mad Silkman kunne vil avtale sted å møtes og så var alle fornøyde.



Forrige gang klatret jeg til topps i tårnet med skjelvende knær og ventet på at alt skulle rase rundt meg. Nå var det nyoppusset og solid, og aller best - heisen fungerte. Men jeg gikk ned igjen altså!



Utsikten fra tårnet, Karlsbroen nede til høyre og borgen og katedralen til venstre. Byen er egentlig ganske liten, eller ihvertfall bykjernen, og det går fint å gå. 

 
St.Vitus-katedralen er et imponerende byggverk, og selv om det er vanskelig å oppleve noen sakral stemning når du havner midt i en guidet tur med amerikanske ungdommer så er det umulig å ikke bli imponert over kunsten og håndverket, de byggtekniske finessene og all kunnskapen som ligger i slike praktfulle bygg.




Jeg trodde Tittelen The mad Silkman hadde en sammenheng med løsemiddelskader grunnet stofftrykkene ekteparet Zika og Lida Ascher jobbet med...Men heldigvis viste det seg at Zika var en dyktig alpinist som fikk kallenavnet fordi han var så uredd i løypene. Historien er spennende: de forlot Tsjekkoslovakia før andre verdenskrig og etablerte seg i London. Firmaet leverte stoff til flere av de store motehusene og hadde også egne kolleksjoner. Jeg hadde ikke hørt om hverken ekteparet, firmaet eller utstillingen før vi stod og bladde planløst gjennom et stativ med turistreklame, men jeg er glad jeg fikk sett den ( Og ja, jeg kjøpte boka...På engelsk)


 Det er faktisk ganske trivelig å gå kveldstur sammen med en syttenåring også...


OK, denne er smal og sær...U Bulinu var nærmeste spisested og der vi inntok mange måltider i 1993. Menyen var nokså begrenset, det var mye smeltet ost, en hel del hermetiserte grønnsaker og pommes frites. Den siste kvelden flottet vi oss virleig og bestilte det aller dyreste på menyen og endte opp med en salig blanding av ost, pommes frites, hermetisert kål og midt inni - en kotelett.
Selvsagt ville vi tilbake!
Bygget er malt, dagens eiere overtok i 1998 og menyen er kraftig revidert. 


Strekene på menyen er antall øl...når vi satte oss til bords og bestilte første runde fikk vi en slik hvit papirlapp og så streket kelneren opp etter hvert. Denne ordningen så vi ikke denne gangen!



mandag 1. juli 2019

Husflid for barn



Forrige uke var det ekstra stas å klikke seg inn på facebook, for hver gang møtte jeg nye oppdateringer fra husflidslag som arrangerte sommerskoler for barn og unge. Bilder av glade barn som spiker, sager, vever, syr og strikker fylte feeden og budskapet var tydelig - her lærer barn håndverk og opplever mestringsglede.
I tillegg er det så fint at barna lærer at de ikke å ha de mest fancy redskapene og at de kan lage flotte skatter av stoffbiter, trestykker og små garnnøster. Og akkurat det er noe vi kan være flinkere til å huske -kreativitet kommer fra innsiden av deg selv ikke fra en ferdigpakket boks du kjøper i en hobbybutikk. Da jeg begynte å brodere tegnet jeg med kulepenn på hvit lakenlerret. Jeg spikket figurer av vedkubber og jeg var lykkelig når jeg fikk velge et par dukker med moulinegarn i manufakturen på Vågå Handelsforening.  Jeg tror ikke gleden mitt ville vært like stor om noen hadde gitt meg en pakke hvor jeg skulle følge en ferdig mal.

Noen husflidslag har også sommerskoler på slutten av ferien, klikk deg gjerne inn på ditt eget lokallag og sjekk tilbudet. Og i tillegg finnes det masse gode tilbud på kveldstid utover høsten -
Ung Husflid har mange gode tilbud og er et godt supplement til håndarbeidsopplæringen i skolen.



Broder din eigen bunad - ukeskurs


Bunader fra Øst-Telemark og Valdres, ikke brodert på dette kurset

Mandag pakket jeg bil og bag og satte kursen mot Raulandsakademiet for å holde ukeskurset Broder din eigen bunad. De to siste årene har jeg hatt dette kurset i en litt kortere versjon og jeg var faktisk ganske spent på hvordan det ville fungere som ukeskurs.
Det er tross alt ganske slitsomt å sitte så mye stille, og å brodere fra morgen til ettermiddag seks dager i strekk krever god rygg. Selv sitter jeg sjelden mer enn to timer sammenhengende og jeg så for meg skakkjørte deltagere og umotiverte sting utover uka.
Og hva skjedde ? I går kom jeg hjem fra en helt enestående uke. Fem damer har brodert lystig i vei på bunader fra Vest-Telemark, Oslo, Lundeby og Graffer. Vi har snakket om bunader, bunadhistorie, familieliv og litt av hvert annet.
Der jeg trodde dagene ville bli altfor lange og deltagerne ville kjede seg ble det heller lange dager med god tid til mengdetrening. Hvis det skar seg litt med en blomst hadde vi god tid og kunne unne oss luksusen i å sy kontursting en halvtimes tid for avveksling.
Det er lett å tenke at alt skal gå så fort, kjappe introduksjoner og påfølgende fordypning på egenhånd og mange etterspør kurs på youtube og videoer som kan sendes ut. Det kan fungere fint på noe, men det er noe helt eget med den direkte kontakten hvor vi kan se på forskjellen mellom høyre- og venstresving, diskutere hvorfor plansjen har runde blad mens påtegningen er spiss.
Plattsømmen er lik men likevel ulik på de ulike bunadene, og det finnes mange veier til målet. Dette er med på å bevare tradisjonen og opprettholde gleden ved å brodere bunad og forstå hvorfor vi har alle variasjonene som gjør bunadbroderiene så levende.

Og ære være kurssteder som Raulandsakademiet som har slike lange kurs hvor det er tid til fordypning i en verden hvor mye løses digitalt og ofte uten menneskemøter. Dagens tips er å stikke innom hjemmesiden deres og se om de har et kurs som passer for deg, enten i sommer eller helgekurs til høsten. Og om du synes dette blir i lengste laget kan du jo hygge deg med kurskalenderen til Norges Husflidslag. Der kan du søke sted og fagfelt og finne masse spennende i nærheten av der du bor.

Fortsatt god sommer, nå skal jeg pakke ut av bagen, fylle en koffert og sette kursen mot Tsjekkia. Praha, Kutna Hora, Karlovy Vary og hva nå enn vi måtte finne på. Jeg er spent på om vi finner igjen noen av stedene fra bilferien i 1993 eller om alt er forandret.

lørdag 22. juni 2019

Bare fine ting



Og plutselig hadde det gått både måneder og år ( eller ihvertfall seks uker) uten et livstegn.
Hva jeg har gjort siden sist? Ja, si det... jeg har jobbet og vært på møter og kjørt bil og vært litt hjemme og litt i Barndommens dal- Alt sammen bare fine ting, men summen av det hele ble litt mye.
Og selv om bloggen gir meg utrolig mye glede og inspirasjon har jeg rett og slett ikke hatt noe å bidra med her.

Nå gjenstår en uke med kurset Broder din egen bunad på Raulandsakademiet og så er det ferie. Det blir bra. Både kurset og ferien.




onsdag 29. mai 2019

slitendottno

Stille på bloggen betyr ikke automatisk at det er så fryktelig stille ellers i livet. Jeg trodde det skulle stilne etter vårkonfirmasjonene, og etter 17.mai...nå satser jeg på at det blir litt mindre å holde styr på etter pinse.


fredag 17. mai 2019

Sjekkliste på slutten av dagen




Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

torsdag 16. mai 2019

Om å bruke hodeplagg

I morgen skal jeg ta på meg bunad, med bunadsko og hodeplagg, og feire nasjonaldagen. Jeg skal ut blant folk og det blir helt sikkert snakk om bunad og hodeplagg og ytterplagg og riktig sølje og hvite eller svarte eller røde strømper. 
Og det som ofte gjør meg litt trist er hvor redde folk er for å gjøre feil. Samtaler innledes ofte med Gratulerer med dagen og går så rett over på ja jeg vet jeg skulle hatt på hodeplagg/lue/kyse/hette/skaut. Og ja, kanskje skulle du det, men om du av en eller annen årsak velger å ikke ta på hodeplagget så har jeg et råd til deg - snakk om noe annet. Ikke pek på det du er usikker på eller innerst inne vet ikke er helt standarden til din bunad, snakk om vær og vind og og andre dagsaktuelle temaer. 
Min nasjonaldag påvirkes ikke nevneverdig av hvorvidt du har på hodeplagg, selv om jeg blir veldig begeistret når jeg møter noen med hodeplagg  ( og jo større jo bedre). Din nasjonaldag derimot blir antagelig ikke bedre av at du går rundt og unnskylder deg. Så bær bunaden din med stolthet og glede og kvitt deg med bunadangsten. Til syvende og sist er det ditt valg og din bunad.



Men for ordens skyld - hvis du spør om jeg synes du skulle hatt på hodeplagg sier jeg ja. Det handler om respekt for det faget jeg jobber med. Men jeg sier ingenting hvis du ikke spør. Det handler om respekt for deg og dine valg.

Og vet dere - jeg snakker gjerne både mye og lenge om alt dette . Jeg snakker også gjerne om festdrakter og priser og skikk og uskikk og Kina og alt det andre som også hører med til det man snakker om i en samtale om bunad. Men jeg snakker veldig gjerne om mye annet enn bunad også. 

mandag 13. mai 2019

bunadbruk og bærekraft


Mange har bunad, stadig flere vil ha bunad. Samtidig skal vi være helt bevisst på at det går an å ha et aldeles strålende liv uten bunad og vi må unngå at bunadbruk blir en uniformering istedenfor en selvvalgt glede.

Vi er i midten av mai og mye handler om bunad. Skjortetips, flekkfjerning, hårbånd og ventelister - og diskusjon om pris. For ja, det koster å kjøpe bunad. Materialene er kostbare og arbeidstimene mange, noe som gir utslag på sluttprisen. Som bunadtilvirker ender jeg ofte opp med å forklare, eller forsvare, prisnivået på bunader, noe jeg synes er vanskelig. For meg handler det om lønn for jobben og respekt for håndverket og jeg føler ofte at argumentet om at bunad er så skamløst dyrt er en vag oppfordring om at jeg bør redusere timeprisen og oppfordre til bunaddugnad. Og da koker det ned til dette - er min tid mindre verdt enn din?

Jeg forstår og respekterer at ikke alle kan eller vil bruke penger på en tradisjonell bunad, og velger å heller kjøpe en festdrakt. Jeg går ikke rundt og fører logg over hvem som har hva , eller hvem som har Kinabunad. Jeg ønsker heller ikke å stadig måtte sammenligne disse to antrekkene. En bunad er en bunad, en festdrakt er ikke en bunad og er sjelden sydd med tanke på tilpasning til voksende barn.  Det innebærer at du ikke har den like lenge, og at de mest sannsynlig går av moten før du har en ny bruker.
Bunadene er sydd av naturmaterialer, gode stoffkvaliteter som holder seg i mange tiår. Plaggene er ofte konstruert slik at de  kan syes om og tilpasses en kropp i endring og særlig jentebunader kan med justeringer syes både inn og opp og ned og ut.

Bunad er faktisk av de aller mest bærekraftige plaggene vi har, de er upåvirket av motens svingninger og kan brukes gjennom et helt liv uten store endringer. Hvis du er av de heldige som får bunad til konfirmasjonen har du antrekk til livets høytidsdager uten å tenke på hva du skal ha på, om du er korrekt kledd, har gått ut på dato eller om noen i selskapet har sett deg i samme antrekk før. Ingen leer på øyelokket om du kommer i samme bunad år etter år, men få kvinner synes det er stas å gå i samme kjole ved enhver festlig anledning gjennom mange år.
Det innebærer at vi ved å bruke konfirmasjonsgaven en  til to ganger hvert år , sparer miljøet for en anselig mengde sko og klær.
I tillegg sparer vi oss selv for masse frustrasjon og usikkerhet, for ikke å snakke om penger. For selv om du mest sannsynlig må sy om bunaden et par ganger underveis og muligens skifte sko og skjorte vil det likevel koste deg atskillig mindre enn nytt antrekk hvert år. I vår har jeg gjort reparasjoner på bunader fra tredve- og femtitallet, og selv om de trenger stell og omtanke vil de fortsette å glede nye brukere i flere år.


PS.
Bildet er av råndastakken jeg fikk til konfirmasjonen i 1985 og som jeg har arvet etter mormor. Vi kjenner ikke hele historien bak den, men basert på måten den er sydd på antar jeg den er fra rundt år 1900.  Jeg har ingen andre plagg som er i nærheten av en slik alder som jeg faktisk kan bruke. Har du?