bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.

Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal syes ut: 

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele syes sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.

Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.

Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.

om å lese en sømforklaring

 jeg sier det først som sist...jeg har vært borti sømforklaringer som er mer villedende enn veiledende, og jeg hater å lese meg gjennom en forklaring på hvordan ermer skal settes inn i en spesifikk jakke for å bla om og komme til den oppklarende - sy i ermene. Heller ikke setningen livet skal sitte som støypt på ho som ber han, men likevel vera romsleg gir all verdens mening. 

Nei. Det er ikke alltid lett å tolke sømforklaringer,  men det er heller ikke så lett å skrive en god sømforklaring som er til nytte for mennesker med relativt variabel sømbakgrunn. Man skal tenke på rekkefølge, sømtekniske uttrykk og mengden informasjon. For mye informasjon og side etter side kan virke avskrekkende, men for lite informasjon kan virke forvirrende. 

Sømtekniske uttrykk endrer seg i likhet med språket vårt. Om du får en sømforklairng hvor du skal sy herdesaum, så er ikke det en spesielt sterk og vannavstøtende søm, men rett og slett skuldersømmen. Det som heter kontursting i deler av Norge heter også stilkesting eller snorsting. Og når vi kommer til hvitsøm er muligheten stor for at stinget skifter navn nedover kystens fjorder og nes. 

Dette innebærer at mange åpner materialpakka, leser sømforklaringen og går i svart...Og dagens spørsmål er hvordan du kommer deg ut av skoddeheimen igjen? 

Noen ringer en venn. Det kan fungere, men det avhenger av vennen. Moralen er- velg dine bunadvenner med omhu.

Noen legger ut et innlegg i sosiale medier. Det kan jeg forstå hvis klokka er kvart på kirketid og du ligger bittelitt etter skjema og alle systuer er stengt. Men husk at ikke alle som svarer på nettet nødvendigvis kjenner din bunad så godt. Noen svarer glade og fornøyde på alt. Andre svarer med tungsinn og fletter gjerne inn noen ukvemsord om bedriften som har solgt materialpakka i utgangspunktet. Noen svarer hverandre og det kan bli vanskelig å sortere all informasjonen du får. Moralen er - sorter informasjon med jernhånd

Jeg er tilhenger av å ringe leverandøren av materialpakka. Hvis beskrivelsen er mangelfull, mønsteret mangler informasjon om sømmonn er inkludert eller ikke, broderiplansjen er en dårlig kopi eller bomullstråden su skal montere med ryker hver gang naboen nyser - ring. Ikke ring for å skjelle ut vedkommende som tar telefonen, men for å gjøre bedriften oppmerksom på feil og mangler. Hvis ingen klager vet de heller ikke hva som er galt. Slik kan du både få kvalifisert hjelp og på sikt hjelpe fremtidige kjøpere av materialpakke. Moralen er - ta ansvar og gå til kilden.

Og jada. Jeg kan godt slenge på noen historier om ganger jeg har ringt for å stille oppfølgende spørsmål og vedkommende i den andre enden har vært mindre motivert til å hjelpe. Men det er ikke viktig. På samme måte som når du kan ha en dårlig kundeopplevelse i matbutikken, skobutikken eller av det usedvanlig glattpolerte vesenet i parfymeriet så kan du hos bunadforhandlere møte en ansatt som har en dårlig dag. Det definerer ikke hele butikken eller hele kjeden i flere tiår.

Jeg kunne  sikkert slengt på noen historier om mine spisse svar på det jeg har vurdert som håpløse henvendelser når jeg stod bak en bunaddisk, men nei. Dere kunne jo få en uheldig oppfatning av et jeg er en ildsprutende drage. Men det jeg kan tilføye, er at følgende setning er et kompetansemål i dagens læreplan i bunadtilvirkerfaget:

• bruke angitt syveiledning for bunader, bunadsskjorter og tekstilt tilbehør
• Det handler både om å kunne faguttrykk og om å montere en bunad slik den skal være med riktige mål og lengder der det er angitt. Når jeg underviser på modul 1, introduksjon til bunadtilvirkerfaget, på den modulbaserte bunadopplæringa er dette noe av det jeg underviser i. Både kunnskapen om å bruke en sømforklaring og hvordan man skriver en god sømforklaring. 

PS. Hvis du kjeder deg i helgen...prøv da vel. Skriv en lettfattelig forklaring på hvordan man monterer et forkle, en løslomme eller feller av en vrangbord slik at den ikke blir "for stram"-

  

om bunad

Vi nærmer oss bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resultert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer.

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.

Vårens plan

I disse førjulstider handler det meste om tradisjoner. Skal vi bake syv slag eller kjøpe en italiensk lekkerbisken i kunstferdig dekorert eske? Når skal treet inn i stua og er det amerikansk glitter som gjelder i år? jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon om juletradisjoner og hvorvidt vi trenger tradisjonene.For ærlig talt, jeg er bunadtilvirker med hjerte for husflid og tradisjonshåndverk, så opplagt nok heier jeg på tradisjoner.

Derimot skal jeg følge opp min egen tradisjon med å legge ut kursplanen for neste sesong. Og som vanlig setter jeg opp kontaktinfo til lokallagene som svarer på alt om pris, sted, ankomst, parkering, temperatur i kurslokaler og tilgjengelighet på lupelampe, symaskin og andre nødvendigheter. Jeg minner også på at dette er lokale husflidslag som driftes av frivillige som gjør dette ved siden av vanlig jobb. Det innebærer at svartid på e-post kan være variabel, og særlig nå i juleferien kan det hende du må vente bittelitt på svar.

Bunadkurs, brodering og/eller montering

Dette er kurs hvor du stiller med materialpakke og jeg stiller med kunnskap og godt humør. Hvis du skal brodere må du ha materialpakke som inneholder broderiplansje, garn, nåler og selvsagt - det påtegna stoffet du skal brodere på. Du som skal montere må ha materialpakke med alt av stoff, syveiledning. klippemønster eller ferdig klippede deler. Du må også ha sysaker og helst symaskin. Noen lokallag har symaskiner som kursdeltagere kan disponere, dette avklares med arrangør.

Bjerke husflidslag kombinasjon av kveld og helg. Oppstart helgen 10.- 11.januar, deretter 11. og 25.februar, 11. og 18.mars, 11. - 12.april

Eiker husflidslag kombinasjon av kveld og helg. Oppstart 9., februar, deretter 14.- 15.februar, 2. og 16.mars.

Eiker husflidslag har også kurs på dagtid: 11. og 18. februar, 4. og 18.mars, 15. og 22.april

Som tidligere år blir det også sommerkurs i brodering av egen bunad på Raulandsakademiet, 22.- 28.juni. 

Ullbroderi

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære å brodere, eller deg som vurderer å brodere bunad men er usikker på om du får det til. Vi legger lista på et hyggelig nivå på innføringskursene, og har også en del repetisjon på det videregående kurset. 

Lom husflidslag 24.- 25.januar

Ullinsvin ullfestival, Vågå, 3.- 4.juli 

Broderi på lin

Brodering på og med lin, både plattsøm og tellesøm

Lom husflidslag 14.- 15.mars 

I tillegg skal jeg også denne sesongen undervise på den modulbaserte bunadopplæringa-

Modul 1 - introduksjon til faget Raulandsakademiet 16.- 17.februar

Modul 3 - sting og broderi - Bodø 2.- 6.februar

Modul 3 - sting og broderi Raulandsakademiet 

Alle modulene går over en uke, men på modul en avløses jeg av andre lærere slik at vi er flere som sprer det glade budskap. 

Mer informasjon og påmelding til modulene hos Studieforbundet kultur og tradisjon. 

Og så blir det kurs i årsmøtehelgen til Oppland husflidslag, 21.mars og  Nordisk strikkesymposium i Oslo i juli. 

Høstens kurs

 

Det er snart tyve år siden jeg så smått startet som kurslærer, med et kurs i halvåret. Antallet kurs i halvåret økte fort, og de siste årene har det vært mange timer i bil, lange kvelder og en god del arbeidshelger. Jeg har for lengst mistet oversikten over antall kurs, antall kursdeltagere og antall bunader som har blitt helt eller delvis tilvirket på kurs hos meg. Årsaken til at jeg har mistet oversikten er vel strengt tatt at det ikke er så fryktelig viktig. Jeg holder kurs, avslutter sesonger og starter nye. FOlk melder seg på, noen går flere kurs og det blir bunader av det. 

Men, nå i høst har det blitt brodert på følgende bunader:

Nordland, Oslo, Follo, Vest-Telemark, Øst-Telemark, Romerike, Gudbrandsdal festbunad og Aksel Valdemar ( den originale festbunaden), Sigdal og Karmøy.

Og montering:

Nordland kvinne- og mannsbunad, mannsbunad fra Hardanger, Åmlibunad, Sognebunad, Ringeriksbunad, Karmøy, Østfold og Romerike.

Og så tar vi med ulike skjorter fra Nordland, Voss, Nordmøre, Sigdal, Ringerike og Øst-Telemark. Forklær fra Åmli og til råndastakk og silkesjal fra Østfold. 

Enhver bunad som er tilvirket på kurs er en bunad som ikke blir sydd i utlandet. Og hvis du er enig i at det er mye mer stas med en egentilvirket bunad er du velkommen på kurs over jul. Liste over mine kurs blir lagt ut i morgen ( mandag 15.desember), med lenke til lokallagene som arrangerer.

fokus på fasade

Husker du følelsen av å komme hjem fra skolen og stolt vise fram et produkt fra håndarbeidstimene, bare for å oppleve at den som skal beundre øyeblikkelig snur produktet for å saumfare vrangen?

Dette er en opplevelse mange har hatt og som mange deler på kurs i bunadsøm og brodering. For vissheten om at det er vrangsida som er viktigst er innprentet i oss gjennom mange generasjoner. Jeg er helt enig i at det er viktig med rene og ryddige vrangsider, men hovedfokus er på rettsiden som folk flest ser.

Og ofte, når vi har disse samtalene om perfekte vrangsider fokuserer jeg heller på årsaken til at det skal være pent, ryddig, uten knuter, lange løse tråder og trådsprang i hytt og pine. Det er faktisk ikke for å glede gammeltanter og pensjonerte håndarbeidslærerinner. Derimot er det slik at ryddig vrangside gir et mer holdbart produkt. Ved å unngå rusk på baksiden er det lettere å stryke, dampe og presse broderier slik at de blir glatte. Og en brodert stakk med lange trådsprang er mer utsatt for slitasje ved at du kan henge deg opp med skohæler når du kler på deg. Da kan trådene bli ødelagt, og vanskelige å feste.

Og for guds skyld, om du sitter i din nybroderte bunad og bare tripper etter å fortelle at du har gjort hele jobben selv og noen tar seg til rette og skal se innsiden av stakken din. Knips dem vekk. Ingen har noe å gjøre oppunder andre menneskers stakk uinvitert.

the end of the season

 I likhet med gullgraverne som beriker våre tv-skjermer hver tirsdag med sine katastrofer, kollapser og ivrig veiing av gull merker jeg at det nærmer seg slutten av en sesong. Heldigvis er hverdagen mindre dramatisk her på berget enn i jakten på Alaskas grunnfjell, men uansett - it is the end of the season.

Jeg begynte som kurslærer i 2007, og vi kan vel slå fast at kurslæreraktiviteten min har økt siden det. De siste årene har jeg holdt mye kurs, og jobbet mange kvelder og helger. Og bevares, kurs må holdes når folk kan gå på kurs...Men jeg har også kjent at jeg er bittelitt lei av å ha såpass mye ukurant arbeidstid og mange timer i bil. Så, i høst har jeg jobbet intenst med å begrense aktiviteten, og sjekke kalender og antall frihelger før jeg sier ja til neste sesong.

Så, det blir kurs til våren, men færre kurs  enn tidligere. Og så får vi se om våren blir fylt av abstinenser og en påfølgende sprengfull høstsesong eller om jeg fortsetter prosjekt flink-pike-sier-nei.

PS.
kursoversikt kommer snart. 

ny uke

 Ny uke, ny måned og ny kursrekke i den modulbaserte bunadopplæringa. For første gang i Bodø, og jeg har pakket ned mine guleste sko og gleder meg til å møte deltagerne og de andre involverte.

Forhåpentligvis rekker jeg en kaffe på Melkebaren mellom slagene. Eller slag og slag, det er ikke vanskelig å snakke fag, læreplan og veien fram mot svennebrev i to dager. Og i tillegg skal vi ha noen små øvelser i sting- og sammensyingsteknikker, så dette blir fint. For ja, jeg var sliten og umotivert i vår. Men gi meg muligheten til å prate, prate, prate fagopplæring, bunadtilvirkerfag og tradisjonshåndverk så er jeg klar på kort varsel.

Og du, om du er i Bodø og ikke skal på bunadopplæringa så er du velkommen på foredrag i regi av Bodø husflidslag mandag 1.september. Jeg skal etter beste evne spre bunadglede og snakke om klær og kultur.

Resten av uka? Kurs onsdag formiddag, samt lørdag og søndag. Og litt annen jobbing innimellom, blant annet pakking av materialpakker til kommende kurs. 

fire uker

 

På mange måter ar jeg drømmejobben(e). Jeg får jobbe med alt det jeg synes er morsomt, spennende, inspirerende og givende. Jeg blir kjent med mange fine mennesker og kan stort sett legge opp arbeidsuka helt selv. Jeg kan ta fri en tirsdag hvis det passer, eller legge inn en langhelg når jeg føler for det. Eller, jeg kan planlegge slik at jeg kan legge inn en langhelg om noen måneder. For det er ikke spesielt spontant å være kurslærer, og når andre er lykkelig opptatt av vinterferie har jeg gjerne begynt å tenke på høstsesongen og hvordan jeg kan legge en kabal som både inneholder kurs, andre arbeidsoppgaver og fritid. 

Det er jo slik at veldig mange jobber ukedager og dermed synes kurs passer best på kveldstid og i helger. Og som kurslærer er det liten vits i å pukke på at arbeidstiden er 8 til 16 mandag til fredag. Så, mye av jobben blir gjort når andre har fri. Og det er begrenset hvor gøy det er å dingle rundt på kafe en tirsdag formiddag når "alle andre" er på jobb, og stadig takke nei til hyggelige ting som skjer fordi - beklager, jeg må jobbe. 

Så, etter en lang og relativt tettpakket vår var det helt vilt deilig å pakke en bag med turtøy og stikke til fjells i fire uker. Lange turer, korte turer, fine folk, halvmodne bær, gode bøker og et par broderier har bidratt til fylte batterier og en litt mindre sliten kurslærer. 

Høsten blir like tettpakka som vanlig, men jeg har gjort et par små endringer og så øver jeg meg på å si nei, kalenderen er full litt tidligere enn det har gjort hittil. Målet er å bevare effekten av slaraffenliv litt lenger enn to uker, og ikke sitte som en sur ugle i slutten av september. Hvordan det går gjenstår å se. 

Høstens kurs

Vanligvis kommer den halvtårlige oversikten litt på tampen av forrige sesong. Men, er det ikke sånn at sent er bedre enn aldri?

Her er i hvert fall oversikt over høstens kurs. Noen av de lokale husflidslagene har hjemmeside, men noen er mest aktive på facebook og til sistnevnte kategori setter jeg bare opp e-postadressen. Spørsmål om priser, påmelding, mulighet for parkering og eventuell ankomst med kollektivtransport tar arrangør seg av. 

Bunadkurs, brodering og/eller montering

Dette er kurs hvor du stiller med materialpakke og jeg stiller med kunnskap og godt humør. Hvis du skal brodere må du ha materialpakke som inneholder broderiplansje, garn, nåler og selvsagt - det påtegna stoffet du skal brodere på. Du som skal montere må ha materialpakke med alt av stoff, syveiledning. klippemønster eller ferdig klippede deler. Du må også ha sysaker og helst symaskin. Noen lokallag har symaskiner som kursdeltagere kan disponere, dette avklares med arrangør.

Bjerke husflidslag kombinasjon av kveld og helg 27.august, 6. og 7.september, 8. og 22.oktober, 15. og 16.november + en ikke helt fastsatt onsdagskveld grunnet dobbeltbooket kurslærer

Eiker husflidslag kombinasjon av kveld og helg 13. og 27.oktober, 10., 22. og 23.november, dagtid 3. og 10.september, 8., 15. og 29.oktober, 5.november

Bærum husflidsforening - bare brodering 20. - 21.september, 7. og 21.oktober og 4.november

Ullbroderi

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære å brodere, eller deg som vurderer å brodere bunad men er usikker på om du får det til. Vi legger lista på et hyggelig nivå på innføringskursene, og har også en del repetisjon på det videregående kurset. 

Noen steder heter kurset ullbroderi, andre steder broder en nålepute. Innholdet er ganske likt.

Bærum husflidsforening innføring 23. og 30.oktober, 6.november. Videregående13. og 20.november, 4.desember

Nittedal husflidslag 25- 26.oktober

Kongsvinger husflidslag 01.- 02.november

Hedmark husflidslag 7.- 9.november 

Opplæringskontoret for små håndverksfag 23.- 24. oktober primært for lærlinger, men det er også åpent for andre interesserte hvis det er ledige plasser

Broderte blomster i ull og silke - Raulandsakademiet 9.- 12.oktober

Litt annen vri, hvor vi broderer med og på både ull og silke og hygger oss med ulike teknikker og sting. Og om du kjenner det rykke i bunadnålene kan du kontakte meg og høre om du har et prosjekt som kan passe på dette kurset. 

I tillegg skal jeg også denne sesongen undervise på den modulbaserte bunadopplæringa-

Modul 1 - introduksjon til faget Bodø 1.- 2.september 

Modul 3 - sting og broderi - Raulandsakademiet 15.- 19.september

Modul 1- introduksjon til faget - Raulandsakademiet 17.- 18.november. 

Alle modulene går over en uke, men på modul en avløses jeg av andre lærere slik at vi er flere som sprer det glade budskap. 

Mer informasjon og påmelding til modulene hos Studieforbundet kultur og tradisjon. 

I tillegg tenker jeg å fylle arbeidsukene med et par svenneprøver, noen foredrag og annen faglig relatert moro. Så ja, jeg får nok tiden til å gå.... Og våren begynner å fylle seg opp så om du tenker det kunne vært hyggelig/lærerikt/nyttig/motiverende med et kurs, send meg en e-post.

I´ll be back

 I vår møtte jeg virkelig et metningspunkt i det fascinerende fagfeltet lettere fordummende bunadskriving, med undertittel hvem skal mene om hva.

Så etter en del år med blogging, synsing og synliggjøring kjente jeg behov for en gretten pause. Det kunne jeg sikkert gjort helt stille og rolig uten noe mer oppstyr, men jeg valgte å stenge bloggen. Årsaken til det var vel aller mest at hvis ikke jeg så noen glede eller nytte i innleggene så var de vel ikke særlig relevante for andre heller. 

Men så går dagene og ukene og så kjente jeg at egentlig så blogger jeg jo for meg selv, for å ha en sikkerhetsventil. I tillegg blogger jeg fordi jeg har gode og ofte faktabaserte tanker om "bunad og sånn" som jeg synes fortjener luft. Og - det er atskillig enklere på egen blogg enn i media. 

Så, kort oppsummert; bloggen er åpen igjen. Og hvis det blir noen regnværskvelder i sommer kommer det nok seilende noen blogginnlegg også. Planen er i hvert fall å få ut et innlegg om høstens kurs om ikke altfor lenge. 

Står bunaden ved et veiskille?

I Norge har vi rundt 450 ulike bunader, alle med sin historie og sitt opphav. Noen, som Hardangerbunaden og Råndastakken, er direkte videreførte folkedrakter. Andre, som Løkenbunaden og Oslobunaden, ble designet i forrige århundre fordi det var ønsker om en lokal bunad. Noen bunader, som Nordlandsbunaden, favner et stort geografisk område, mens andre, som Sørkedalsbunaden, er fra et mindre område. 

Vi har bunader som er nitidig rekonstruert etter plagg som er i privat eie eller som befinner seg på museum, og vi har bunader med broderier inspirert av rosemaling eller utskjæringer på en døpefont. Det er så mange variasjoner, og så mange historier. Og ikke minst, så mye kjærlighet og kunnskap i arbeidet som ligger bak. 

Selv tok jeg svennebrev som bunadtilvirker i 2004 og har jobbet med og for bunadbruk og bunadglede siden det. Det innebærer at jeg i tillegg til å brodere og montere nye bunader, sy om og reparere gamle bunader også har vært i prøvenemnda for faget siden 2005 og er sensor på teoretisk eksamen som praksiskandidater må avlegge før de kan melde seg opp til svenneprøven. Jeg er i klagenemnda for både teorieksamen og svenneprøve, har sittet i læreplanutvalg og er nå engasjert i arbeidet med å utarbeide en modulstrukturert læreplan for faget. I tillegg, og vel så viktig, har jeg holdt bunadkurs siden 2007 og underviser på den modulbaserte bunadopplæringa som er en hjelp på vei mot et fremtidig svennebrev. Litt på siden av selve faget, men likevel relevant, er at jeg har vært styreleder i Norges Husflidslag i seks år og jobber som faglig ansvarlig i Store norske leksikon med ansvar for blant annet alle artiklene om bunad.

Dette allsidige arbeidet har ført til at jeg er så heldig å kjenne mange i bunad-Norge, både mennesker med utdannelse og inntekt av faget og hobbyutøvere som har som mål å holde egen familie bunadfine. Disse menneskene, og da særlig de som har bunad som levebrød, sitter denne uka og syr for harde livet. De jobber lange dager og sene kvelder for at andre skal kunne iføre seg bunad på nasjonaldagen, i konfirmasjoner og på vårens vitnemålsutdelinger. 

Det er jobb og det er kulturarv. Ikke bare kulturarv som i hvordan nordmenn kledde seg for tohundre år siden, men kulturarv som forteller om hvordan Norge ble en selvstendig nasjon i 1905. Bunadene ble brukt for å bygge nasjonal identitet før, under og etter unionsoppløsningen og var et symbol på gleden over at Norge var en fritt land. En ny bunadbølge fikk vi etter andre verdenskrig. Bunader har blitt brukt for å vise motstand mot EU og for å sette søkelys på problemet med nedleggelse av fødeavdelinger. Bunader er på mange måter viktig, og i dag eier en stor del av den norske befolkningen egen bunad. Faktisk er den norske bunadbruken så unik at praksisen, både måten bunaden brukes på og kunnskapen om hvordan den tilvirkes, i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. 

Alt dette er så viktig, og alt dette er med på å holde bunadbruken levende. Men hva ser vi om dette i media? Hva virker det som om folk flest er opptatt av i dagene fram mot nasjonaldagen?

Joda. Det kjøres på med syntetiske skjorter utarbeidet av influensere med større fokus på egen inntjening enn på gjenbruk og naturmaterialer ( og historikk). Det skrives spaltemeter på spaltemeter om disse skjortene, og det henvises stadig til det ikke-eksisterende bunadspolitiet. Det fokuseres igjen og igjen på hvor dyrt bunad er og at folkedrakter burde være for alle, uten at noen skor seg med enorm inntjening. Det kommer e-poster fra brillekjeder med tips om årets solbrillemote til bunad, og diskusjon om hva slags fottøy og lipgloss som kan brukes til bunad er en årlig gjenganger. 

Alt dette er artikler og innlegg som skaper debatt og som folk, deriblant jeg, klikker seg inn på for å mene, synse og føle. Kort sagt er dette det som kalles klikkåte, altså artikler med overskrifter som lokker leseren til å klikke seg inn. Og mens de som kan faget og kjenner utfordringene med inntjening og arbeidstid på kroppen sitter bøyd over hekter og hemper, får de som skriker høyest og som ikke kjenner fag og historikk mulighet til å uttale seg med personlige meninger og sensasjonspregete holdninger. Det argumenteres friskt om at folk tok det de hadde og valgte selv i gamle dager, og at vi må tilbake til den friheten. Vil det si at vi også skal tilbake til enkeluer og skammeskaut for ugifte mødre? Tror folk virkelig at det var fritt fram i norske bygder, og at vi i landet som oppfant Janteloven ikke skilte på fattig og rik, storbonde og husmannsgutt? 

Jeg føler sterkere og sterkere at vi står ved et veiskille. Kanskje har det ikke så mye å si om en privatperson putter en polyesterskjorte inni bunaden fra bestemor. Og kanskje er det ikke så viktig om vi bruker hodeplagg eller ikke. Men kan vi ikke behandle bunadfaget med litt mer respekt og ikke la det være gjenstand for sensasjonspreget klikkåte med påfølgende åtseldyr som skriker ut meningene sine i kommentarfelt og kronikker fylt med private meninger?

Jeg har et stort nettverk av bunadbrukere, bunadtilvirkere og bunadentusiaster. De fleste som har egen bunad er glade i og stolte over bunaden sin og forteller gjerne historien bak sin egen bunad. Vi er ikke bunadspoliti, men vi setter pris på historie og kulturarv. La oss få fortsette å jobbe med å ivareta kunnskapen om hvordan og hvorfor bunadene har blitt til uten at vi skal latterliggjøres som bakstreverske hurper som tar oss skamløst godt betalt.

Når jeg sier at jeg jobber for å spre bunadglede innebærer også det å motivere folk tilå oppsøke bunadtilvirkerfaget. Jeg blir glad og lettet hver gang vi i nemnda får en ny oppmelding til svenneprøve og jeg gleder meg over fulle bunadkurs og spørsmål fra tidligere kursdeltagere som i disse dager sitter med de siste stingene. Men hvordan skal jeg kunne fortsette å opparbeide entusiasme for denne delen av jobben og oppmuntre andre til å bli bunadtilvirkere eller glade hobbyutøvere hvis det de møter i sosiale medier er lettvint klikkåte og det som lett oppfattes som beskyldninger om proteksjonisme og at vi sitter fast i en hengemyr fra 1872?

Hvis Norge fortsatt skal ha innbyggere som med glede og stolthet ifører seg bunader med lokal tilknytning i fremtiden må faget ivaretas, ikke rives fra hverandre i jakten på personlig vinning.