fredag 22. oktober 2021

Nye utfordringer


Jeg har alltid likt å bade, og har de siste årene hatt lyst til å begynne med isbading ( selv om tilsynelatende alle gjør det og det visstnok er trendy). Nå har jeg innsett at man ikke begynner med isbadingen, men rett og slett bare forlenger badesesongen utover høsten. I tillegg har jeg funnet noen som også har mulighet til å bade en ukemorgen og ikke bare en helgemorgen. Nå er vi i gang, og hittil går det fint.

Så får vi se hvor lenge vi holder ut. Forrige uke var planen å  svømme ut til brygga uti vannet, men der hadde en andekoloni tilbragt mye tid og lagt igjen en anselig mengde visittkort så det var bare å snu og svømme tilbake igjen. 

Votter, lue, ullundertøy, og etterpå  - kaffe. Og så er det noe oppmuntrende i det å bevege seg litt utenfor komfortsonen. 


( Og hvis du lurer, så er tanken på å gjøre noe som er trendy nok til å få meg til å skjære tenner. )

torsdag 21. oktober 2021

Plastic fantastic?


 Det er sjelden jeg hopper opp og ned og takker EU for deres mer eller mindre velformulerte og gjennomtenkte innspill. Men forrige uke kom  nyheten om sertifisering av tekstiler og der ble det  hevdet at polyester er bra og ull er tull. Nå ble jeg selvsagt ikke begeistret over akkurat dette , for ethvert våkent menneske vet vel at ull er bedre enn polyester ( så sant du ikke skal ha en portabel, ikke-nedbrytbar dampbadstue).

Men etter at to våkne norske forskere skrev en flammende kronikk om dette har lokalavis etter lokalavis kastet seg over saken. Og det, dere, det synes jeg er aldeles atrålende. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi medias interesse for bunadens nyhetsverdi er sterkt begrenset og vanligvis varer fra midten av april til midten av mai. Nå har vi plutselig fått et helt enormt engasjement og folk flest er rørende enige om at bunad er bra, miljøvennlig og holdbart. 

Derfor takker jeg EU. Ikke fordi de bruker tid på å forske frem de merkeligste innfallsvinkler, men fordi de har gitt oss en heftig påminnelse om hvor bra bunaden er. Og så får vi selvsagt krysse fingrene for at de høye herrer innser at de har bommet bittelitt og kommer opp med en mer miljøvennlig rapport snart.



fredag 10. september 2021

Lettelse

 Det er så usigelig deilig å være i gang igjen etter en relativt trist vår og jeg håper høsten blir fin, full av kurs og hyggelige mennesker.  Sist helg hadde jeg broderikurs i Oslo. Mandag hadde jeg bunadkurs på dagtid og kveldstid, onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid og nå er jeg klappet og klar for helgekurs i broderi på Hamar. Men jeg kommer sikkert til å sjekke kofferten minst tre gnager i kveld, for jeg er alltid livredd for å glemme noe vesentlig. Materialpakkene for eksempel...

 

Dette skal vi gjennom i løpet av to dager. De to øverste prøvelappene skal vi sy helt ferdig. På den nederste er det lagt inn en del repetisjoner, for hvis du skal bli flink må du øve. Og øve. Og øve. 


Og sånn innimellom kursing har jeg holdt foredrag i et husflidslag og vært prøvenemnd som ble avsluttet med å gratulere en ny bunadtilvirker. Joda, jeg føler at jeg har fått tatt igjen litt av vårens avlysninger allerede!


lørdag 4. september 2021

The Chanel gown


Det skal visst komme en  ny film basert på hendelser i prinsesse Dianas liv. Og selv om jeg personlig synes både hun og etterkommerne bør få fred for spekulasjoner blir blikket lett dratt mot overskriftene. Hun var tross alt et av de store stilikonene i min barndom og en forfriskende avveksling fra syttitallets ganske blondeløse fremtoning.

I dag handler det om kjolen Kirsten Stewart ( tidligere vampyr wanna-be) bruker på plakaten for filmen Spencer . Kjolen er fra motehuset Chanel og det skal visstnok ha tatt 1054 timer å skape kunstverket. Det tviler jeg ikke på, den ser tross alt helt enestående vakker ut. 

Først blir jeg fascinert over at man kan bruke så mye tid på et plagg, men så går tankene over på mitt eget fag. For det tar mange timer å tilvirke en bunad og tenk om vi en gang kunne se en kjendis stråle i bunaden sin og si - denne tok det 671 timer å lage og den er verdt hver time? Hadde ikke det vært en fin vinkling?

Hva tror dere, skal vi prøve på det? Skal vi si at håndverk er viktig, håndverk har en varig verdi og håndverk er noe vi skal være stolte av? Og skal vi ikke snart innse at en arbeidstime med ullbroderi og perler på bringeduk bør være like verdifull som en arbeidstime med silketråd og perler på tyll.

PS. Jeg har ikke bilde av den aktuelle kjolen, så bruker heller bilde av en av skattene i bokhylla. Jeg ble ubeskrivelig glad da storesøster kom hjem fra språkreise med denne og selv om hjertet ikke slår like hardt for Diana lenger vil det alltid være noe spesielt med henne.

tirsdag 13. juli 2021

sommerkurs


For å være helt ærlig trodde jeg vel at sommerkursene også ville gå fyken. Etter en vinter og vår med avlysninger og utsettelser så jeg ikke for meg at det skulle la seg gjøre å gjennomføre to ukeskurs.
Men, det ble kurs, og jeg er så usigelig glad og lettet over å være i gang igjen.

 

Først ukeskurset Innføring i ullbroderi og håndsøm på Hjerleid. Her gikk vi gjennom en ganske anselig mengde sting og teknikker, påtegning og applikasjon. Dette er første gang jeg kjørte ukeskurs, og jeg var spent på om jeg hadde nok jobb til deltagerne. Det er ikke særlig stas å sitte der nestsiste dag og ikke ha en enste prøvelapp på lur, eller måtte tøye ut sekvensen med kontursting til det kjedsommelige. 

Så svingte jeg hjemom en tur, pakket ut og pakket ned og satte kursen mot Raulandsakademiet for ukeskurset Broder din egen bunad.  Er det lov å si at dette er et av de aller fineste kursene jeg vet om? Vi har god tid til å gå gjennom stilker, blader og blomster og målet er at alle skal være selvgående før vi reiser hjem. 

Det var så godt å undervise igjen, møte engasjerte mennesker ansikt til ansikt og formidle litt av det jeg synes er så viktig , nemlig gleden over håndarbeid og viktigheten av å ta vare på kunnskapen.





Nå er det ferie, og så gleder jeg meg til en høst fylt med fine kurs





fredag 25. juni 2021

Vær deg selv og vær glad


 Det er sommer og skoleavslutninger. Og to ting kommer i media etter skoleavslutningene,  oppslag med elever som går ut med høyt karaktersnitt og oppslag med de som mener elever med skyhøyt snitt ikke skal omtales fordi det skaper press, usikkerhet og mindreverdighetsfølelse blant  de som ikke går ut med skyhøyt snitt. 

Jeg synes problemstillingen er trist. Det blir jo som at vi ikke skal omtale Erlend Braut Haaland eller Johannes Høsflot Klæbo fordi de utmerket seg langt over snittet på sine spesialfelt mens det store flertall aldri kommer til å tjene en krone på egne sportsprestasjoner. Mange kan løpe milevis uten å få opp tempoet nevneverdig eller løfte vekt etter vekt uten å få særlige utslag på hverken biceps eller triceps. Likevel fortsetter media å skrive om de som lykkes, de som er enere på sine idrettsfelt, og uten at vi andre går i svart og legger bort treningstøyet av den grunn.

Det må være lov å snakke om gode karakterer på samme måte som gode fraspark og det å fremsnakke noen er ikke automatisk det samme som å snakke ned andre. Som foreldre har vi en viktig oppgave i å oppdra ungene vår til å bli gode mennesker. Da må vi også snakke om at ikke alle er like og at vi har evner i ulike retninger. Vi må snakke om er at det å ha høye karakterer ikke automatisk gjør deg til et godt menneske, på samme måte som en med lavere snitt ikke er et dårlig menneske. Vi er bare ulike. Noen opplever glede og tilfredsstillelse ved å få tallrekker til å gå opp, andre syr, kobler ledninger, løper langt eller hopper høyt. Det handler om å finne sin indre drivkraft og det akkurat du brenner for. 

Jeg vet det er kjedelig å jobbe og jobbe og aldri få full uttelling for innsatsen. Men du får jo uttelling gjennom å få gode arbeidsrutiner og ved å ikke gi opp. Det i seg selv er verdifull erfaring og noe som kommer godt med både videre i utdanningsløpet og i livet ellers. Og husk at den du skal måle deg mot er deg selv. Du skal, for å sitere Kompani Lauritzen, bli en bedre versjon av deg selv. Du skal ikke bli en kopi av nabo, bror, klassekamerat eller noen andre. Du skal ha ditt eget mål i sikte og være et godt menneske mens du arbeider deg framover. 

Og ja, noen ganger tryner du, Men det gjør de med strake seksere også. 

PS. Jeg gikk ut av allmennfag med et helt greit snitt ( jeg kom inn på de åpne studiene jeg søkte på). Så begynte jeg på sømlinje og de fleste jeg møtte antok at jeg ikke var blant de skarpeste knivene i skuffen. Det å da ha en søster som studerte matematikk gjorde at mange antok at intelligensen var relativt ujevnt fordelt mellom søstrene Storlien og jeg har faktisk blitt spurt om det ikke var sårt og surt å ha en søster som var så mye smartere enn meg. Men vi så ikke sånn på det, vi var bare veldig ulike og hadde alltid vært det. Hva som derimot ville skjedd hvis jeg trodde jeg skulle prestert på hennes nivå i matte og naturfag er en annen side av saken, men det var aldri et tema. Ikke for oss og ikke for noen i den nærmeste familien.



onsdag 23. juni 2021

Høstens kurs



Men nå dere, nå må det bli en ordentlig kurssesong snart? 

jeg håper ihvertfall det, for etter en vår helt uten kurs har jeg blitt riktig så vant til å ha fri hver eneste helg. Og fri er fint, men det er definitivt ikke særlig lønnsomt. Så til høsten satser jeg på fulle kurs uten avlysninger, både for min egen del og for andre, både kurslærere og deltagere.

Her er mine kurs:

Bli ferdig med bunaden din - Asker Husflidslag

Helgekurs 21. - 22.august, 10 - 16 begge dager. Dette kurset er for de som trenger hjelp til å blir ferdige med bunaden de har jobbet med. Mange har konfirmant i september eller oktober og trenger ikke et helt kurs som varer ut november. 

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 6.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 8 ganger.

Brodering / montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 23.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Eiker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 8.september 
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer, 6 ganger. 

Brodering / montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag 

Helgekurs, 2.-3.oktober, 6.-7.november og 20.- 21.november. Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Innføring i ullbroderi -  Hedmark Husflidslag

 11. - 12.september. Mer informasjon kommer

Innføring i ullbroderi - Raulandsakademiet
14 - 17.oktober , langhelg.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Lom Husflidslag 

28 - 31.oktober langhelg  ( to kvelder + dagtid lørdag og søndag)  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Skedsmo Husflidslag 

Helgekurs 13.  -14.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Og hvis ikke dette passer deg minner jeg om at Norges Husflidslag har en skikkelig fin kurskalender på hjemmesiden sin. Der kan du søke både på distrikt og tema. Les, søk og velkommen på kurs. 

torsdag 27. mai 2021

noe av det fineste


Hvitveis

Selv om vårpengeurt er min absolutte favoritt blant vårblomstene må jeg innrømme at hvitveisen rykker stadig fremover i køa.


Nå er blomstringen på hell, men jeg er glad så lenge hver tur i skogen gir noen glimt av hvite stjerner
( og halvdårlige bilder på mobilen)

torsdag 20. mai 2021

Alle kan, men ingen må


Jeg blir så glad av å se folk i bunad. Alle slags mennesker i alle slags bunader. Men jeg blir også glad av å se folk i annet pentøy eller andre folkedrakter. Og derfor vil jeg skrive litt om en av mine kjepphester, nemlig  at alle kan gå i bunad, men ingen må gå i bunad.

Vi begynner med del en: Alle kan gå i bunad. 

Det har ikke noe å si om du er høy eller lav, kompakt eller åleslank. Det har ikke noe å si om du har bodd et eller åttifem år i Norge. Hudfarge har heller ikke noe å si. Hvis du vil gå i bunad og føler det er riktig for deg - ja da går du i bunad. Og om noen prøver seg på ufine, rasistiske eller på andre måter krenkende kommentarer så burde de skamme seg. Jeg blir dypt provosert når innvandrere eller mennesker som ikke er etnisk norske opplever hets fordi de går i bunad. 

I dagens samfunn bør det være helt uhørt å fremdeles måtte ta diskusjonen om norsk nok. Og hvorfor er jeg med en svensk oldefar bunadfaglig korrekt mens vilt fremmede synes de kan ytre seg helt hemningsløst om bunadbrukere med mer melanin i huden? Ærlig talt, her er det bare å skjerpe seg. 

Og, ingen gå i bunad.

I år, som de fleste andre år, har vi hatt diskusjonen om prisen på bunader og at ikke alle har mulighet til å investere i en bunad. Og ja, det er slik at bunad som annet håndverk koster. Det tar tid å tilvirke en bunad, mange har kostbare broderier, håndvevde  stoff og mye draktsølv. Og selv om jeg blir oppriktig glad av å se mennesker i bunad har jeg dessverre ikke anledning til å jobbe gratis eller bare ta betalt for hver tredje time jeg jobber. Derfor snakker jeg gjerne om å kjøpe brukt, gå på kurs, gi eller få tilbehør som gave og å være nøysom med bruk av sølv ( konfirmanter trenger hverken sølvbelte eller tre søljer). Det er også viktig å si at selv om veldig mange i Norge har bunad er det også mange som av ulike årsaker ikke har bunad.  

For, vi har jo også de som ikke liker bunader, de som synes det er stygt, tungvint eller ukledelig. Jeg synes de skal få slippe. Jeg har hatt konfirmanter her som virkelig ikke vil ha bunad. Noen vil heller ha en mac, andre en moped. Mitt råd til foreldrene er å la bunadbudsjettet forbli i banken, til den håpefulle er mer positiv. 

Bunad skal være glede, ingen skal måtte gå i bunad og ingen skal vær redd for å gå i bunad eller for å sende barna sine i 17.maitog iført bunad.


mandag 17. mai 2021

Etter en festdag

 


Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt. Og husk å sjekke at bunaden er helt tørr. Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her har det vært jevn nedbør i dag. Godt for jorda men vi vil ikke ha jordslag på bunaden.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

søndag 16. mai 2021

bunad - et plagg for livet



Hun som tilpasset bunaden min da jeg skulle konfirmeres var ikke videre imponert. Jeg var liten og tynn og flatbrysta og hun fylte hendene med stoff og så dystert på fremtiden min.

Jeg ser ikke ut som en nykonfirmert brødfjøl lenger, og bunaden har blitt tilpasset en kropp i endring. Det er helt naturlig. Vi som var unge på åttitallet var tynne konfirmanter og de som konfirmeres nå er tynne konfirmanter. Derfor skal bunadene sys slik at de kan tilpasses. Hvis ikke det hadde vært mulig ville hele konseptet med bunad til konfirmasjonen vært
A. Ellevill sløsing 
B. strake veien til et liv i forsakelse.
eller en kombinasjon av begge, noe som heller ikke fører til utstrakt bunadsglede.
Opp gjennom årene har jeg sydd om mange bunader. Noen skal ut, andre skal inn, noen skal tilpasses ny generasjon. Alt dette er viktig og alle kunder skal møtes med respekt. Det å komme til et ukjent menneske som er utstyrt med målebånd og knappenåler kan være skremmende nok,. Når du i tillegg skal kle på deg en bunad som er altfor liten er det ikke alltid noen man ser fram til. Men - husk på dette:

Det er så enormt mye bedre å sy om en bunad enn å ha den hengende ubrukt i skapet. Og hvis du skulle gå ned i vekt og bunaden blir for vid, ja så går det an å sy den inn igjen.

Hvis du syr ut bunaden din 10 cm i livet tilsvarer det to konfeksjonsstørrelser, noe som antagelig også gjenspeiler seg på resten av garderoben din. For - hvor mange andre plagg fra tenårene smetter du fremdeles lekende lett på deg? Bortsett fra skjerf og øredobber?

Og så er det viktig å huske at om du har en bekjent, eller en slektning, som aaaldri har sydd ut bunaden sin en millimeter så er det unntaket. De aller, aller fleste endrer fasong i løpet av livet. Vi snakker bare ikke om det. Og pssst, la meg fortelle deg en hemmelighet - noen av de som aaaldri har sydd ut bunaden sin burde faktisk gjort det.

Selv er jeg usikker på om jeg skal ha på bunad i morgen. Den ene er litt trang og den andre er litt vid. 
Men om det blir bunad så blir det den som er litt for vid. Livet er for kort til å gå i vonde klær.


og hun som ringte 14.15 i dag for å hehehehe høre om jeg fremdeles driver med bunader og sånn hehehehe men at jeg kanskje ikke hadde mulighet for å få gjort noe før 17.mai i år hehehehe, hun må satse på hold-in undertøy i morgen.

fredag 14. mai 2021

Dagens tips - være grei mot deg selv

 


I dag tar vi utgangspunkt i noe jeg ser i diverse facebook-grupper og på kurs , nemlig en fascinerende  vilje til å snakke ned eget arbeid. 

Eksempel en: bildebonanza med tekst av typen: har akkurat fullført min første bunad så vær snille i kommentarfeltet #stoltmamma #ikkesepåveskebroderiet

Eksempel to: Bildebonanza med tekst av typen: vet det er noen småfeil på strikketøyet, men vær så snill å ikke kommenter det #stoltstrikker #nybegynner

OK. Det første som skjer er at leserne pusser de sterkeste brillene og begynner å lete etter feilene. Og så blir de kommentert. Eller det stilles spørsmål ved avstand fra broderi til kant, plassering av hekter, mulige feil på strikketøyet og andre fadeser. Og felles for alt dette er at vi hadde ikke sett det hvis ikke den som legger ut innlegget selv påpekte at her er det noe feil, nesten som i en avansert form for Kims lek. Og så stiger temperaturen i kommentarfeltet fordi noen finner feil. Noen finner til og med feil den som la ut bildene ikke visste om og andre synes det er altfor mange gledesløse kjipinger med tilgang til tastatur.

Det samme skjer på kurs, men uten bilder fordi vi har bunaden tilgjengelig. Hundrevis av timer har gått med til brodering og montering, prøving og feiling. Bunaden sitter som et skudd og alle er lykkelige. Likevel må hun som har sydd kommentere at - det der stinger, det midt i den blomsten, det er jeg ikke fornøyd med. 

Og jeg lover deg. Hadde det stinger vært så ille hadde kurslærer bedt deg om å ta det opp.

Så dagens tips er å ikke fokusere på det skjeve stinget eller å legge fram et produkt og antyde at det ikke er innafor. Hvis du er stolt, skriv det. Har akkurat fullført min første bunad og gleder meg til å se den i bruk. Det holder. Eller mitt første strikketøy, glad for å ha funnet en ny hobby. Ikke still deg så laglig til for hugg. Vær glad, vær stolt og hvis du ikke er helt fornøyd - fiks det.

For noen år gikk jeg tur forbi verdens ( ihvertfall nabolagets ) mest velstelte plen og gav eier ros for den perfekte gressmatta. Svaret kom lynkjapt - hvis du går over med lupe er  den nok ikke helt bra. Før det hadde jeg faktisk ikke vurdert muligheten av å krype rundt i gatene med forstørrelsesglass. Og før du spør, nei, jeg har ikke vurdert det i ettertid heller. Livet er for kort til å være kjip.

onsdag 12. mai 2021

om bunadglede



Tenk så kjekt det er med bunad. Med litt stell og noen justeringer ved behov kan vi ta den på ved høytid etter høytid. Vi kan svinse og svanse i bryllup og barnedåp, på 17.mai og ved svennebrevutdelinger. Vi kan ta på bunad ved gallatilstelninger og på julemesse i husflidslaget. En hel, ren og vel tilpasset bunad er sjelden feil. Og tro du meg, om du valser inn på en pub ( når de åpner igjen en gang i fremtiden) så er en bunad en magisk måte å slippe både kø ved bardisk og for å slippe inn på dametoalettet. Bunaden er rett og slett utrolig anvendelig.

Og samme hvor ofte vi går med den er det ingen som løfter et øyebryn og sier den samme bunaden nå igjen? Aldri for mye hud, eller for kort skjørt som sklir opp, alltid ganske passende kledd og alltid noe å snakke om. For - alle snakker bunad. Enten vil de snakke om din, eller aller helst sin egen. Historiene, følelsene, hvem som har sydd, hvem som har eid. Hvem som skal overta.

Og så mye tid som du sparer på å slippe å gremmes over at du ikke har noe å ha på. Og penger. For selv om bunaden er kostbar å anskaffe så kan du tenke at dette er pentøy i mange mange år og da jevner det seg ut etter hvert. Du kan for eksempel bruke dette regnestykket:

Konfirmanten, 15 år,  får komplett bunad med sølv og sko til 40000,-

Etter noen år, la oss si syv, må bunaden syes ut. Det koster 4000. Så kommer en ny skjorte, denne gangen fint brodert og i lin, 9000. Nye sko, 2000. Et par barn og en ny omsøm til 40-årsdagen koster 4000. Capen er spleisegave fra familie og venner til 50-årsdagen, men vi tar den med i regnestykket - 10000,-.

Hittil har bunaden kostet 69000 og vår kunde gjør ikke mer med bunaden før hun fyller 70 år ( hun holder seg tydeligvis godt og går på yoga). Da har hun hatt bunaden i 55 år og hvis vi deler investeringen på antall år har pentøyet kostet 1254, kroner pr år. Hvis hun har brukt den to ganger årlig er hun festfin for 627 kroner pr gang og slipper i tillegg frustrasjonen over å ikke vite hva hun skal ha på. 

Og best av alt. Hvis hun har behandlet bunaden pent og har jenter i familien kan bunaden overlates til neste generasjon. 

Jeg vet at dette innebærer at man har mulighet til å betale grunnbeløpet. Her har jeg ikke tatt med muligheten for å kjøpe brukt, som jeg synes er en fornuftig løsning eller å sy hele eller deler av stasen selv. Mange kjøper over tid, følger med på tilbud på sølv og sko eller ønsker seg tilbehør i gave. Det finnes mange veier til å eie en bunad. Man kan også ha et aldeles glimrende liv uten bunad og få ting gjør meg tristere enn når det snakkes om et kollektivt press for at alle skal ha bunad. Slik kan vi ikke ha det. Å eie en bunad skal være et valg og en glede, ikke en plikt.


fredag 7. mai 2021

Bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:


Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.



Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal sys ut: 
For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele sys sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.





Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal sys ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.
Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.

onsdag 5. mai 2021

Kan man kjøpe brukt bunad?

 


Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du har veldig stor flaks hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbuand tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.


Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av eier, at det ikke er tyvegods.

søndag 2. mai 2021

Fri meg fra bunadpolitiet

 


Men la meg beholde min faglige integritet.

Jeg har jobbet med bunader i rundt 20 år, som bunadtilvirker, kursholder, prøvenemnd og gjennom ulike tillitsverv i Norges Husflidslag. Slik har jeg opparbeidet meg en god kunnskap om den norske bunadsbransjen, historien og tradisjonene.   Derfor hender det også at jeg uttaler meg om faget mitt når noen spør om min mening. Men, da må jeg passe meg for å ikke bli stemplet som bunadspoliti. 

For hvem har vel lyst til å bli avbildet i media under en overskrift som Bunadspolitiet sier NEI eller Dette blir helt feil, sier Bunadspolitiet? Ikke jeg i hvert fall, og de fleste jeg kjenner synes heller ikke det er så veldig fristende.  Det er tross alt ikke så attraktivt å bli oppfattet som gledesløs og bakstreversk i beste sendetid. 

Men hva er egentlig dette bunadspolitiet, som media refererer til og som det ofte blir henvist til i kommentarfelt og livlige diskusjoner? Da jeg begynte i bunadsbransjen var bunadspolitiet pene eldre damer som kom innom Husfliden for å fortelle at vi hadde satt feil sølje på en bunad, glemt hodeplagg eller at strømpefargen var gal. De samme damene kunne man møte på 17.mai, og da hadde de gjerne et og annet å kommentere om feil og mangler ved påkledning eller uverdig oppførsel. Selv har jeg fått spørsmål om både forkle og strømper, men hadde argument og historikk på plass. Dette bunadspolitiet, selv om de kunne være plagsomme nok, hadde et sterkt eierskap til egen bunad og var opptatt av å ta vare på den innenfor den tradisjonen den hadde. 

Hva jeg mener med innenfor tradisjonen? Jo, det er hvordan en folkedrakt eller en bunad ser ut. I noen områder av Norge holdt den lokale draktskikken seg lenger enn andre steder, Vi kan nevne Hallingdal hvor enkelte eldre damer gikk i hallingstakk til et stykke inn på syttitallet. Noen av disse hadde skjorter med Disneymotiv, sydd av stoff som kom fra USA etter andre verdenskrig. Dette er en morsom historie og en lokal tradisjon.. Det er ikke det samme som at det vil være riktig å sy Mikke Mus-skjorter til den broderte bunaden fra Nedre Buskerud selv om det er i samme fylke. Bunaden fra Nedre Buskerud ble skapt av en lokal bunadsnemnd og har sin egen skjorte, som er en del av - la oss kalle det- pakka. Den et en av mange broderte bunader som ble konstruert i første halvdel av nittenhundretallet da livet og lykken var ullbunad med ullbroderi på stakk og liv, lue og løslomme. 

Dagens bunadspoliti har en litt annen agenda. De vil ha større valgfrihet og bruker gjerne mantraet Før tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde. Men - de hadde ikke så mye å ta av og det fantes ganske klare retningslinjer innenfor de ulike draktområdene, Og denne formen for bunadspoliti er det vanskelig å forholde seg til, for de stiller spørsmål ved min faglige integritet og den vil jeg beholde. Jeg vil ha lov til å si at jeg ikke liker silkeskjorter til bunader som aldri har hatt silkeskjorter og jeg må få lov til å uttale meg om tilbehør som forflater en tradisjon. Hvis jeg sier nei takk til det noen kaller nyvinninger er det ikke fordi jeg ikke liker design, mote eller mangler humoristisk sans. Det er basert på en kunnskap om hva som var vanlig eller ikke i det aktuelle draktområdet, hva som fantes og hva som ikke fantes. Jeg uttaler meg fordi jeg vet noe om hvordan folk kledde seg i gamle dager og jeg uttaler meg fordi jeg vet hva ulike bunadsnemnder har utarbeidet. Jeg vet at noen har satt seg ned og brukt tid på å utarbeide det vi i dag kjenner som nordlandsbunaden. Jeg vet at de, eller etterfølgerne i bunadsnemnda i Hålogaland, tar ansvar for at fargene i broderiet holder seg likt slik at vi ikke plutselig får en discobunad med ekstra gild rosa farge. Jeg vet også at noen bruker tid på å gå gjennom museumsmagasin og private loft for å finne nye løsninger basert på eldre draktskikk. Dette er verdifullt arbeid og har resultert i mange spennende rekonstruksjoner og økt kunnskap om hva folk gikk kledd med. Utfordringen er å holde styr på hva som er hva. Har du en bunad som er utarbeidet av en nemnd har du få valgmuligheter. Har du en bunad som opprinnelig var en folkedrakt har du flere valgmuligheter, men du har likevel grenser å forholde deg til. 

Tar du en bunadsmodell, for eksempel en livkjole fra Gudbrandsdalen, og jasser den opp med rød silkeskjorte har du ikke tilført noe nytt til en levende draktskikk. Du har snarere vært med på å forflate en tradisjon. Det må det være lov å påpeke på en hyggelig måte uten å bli utsatt for påstander om å være et bunadspoliti.  

Alle som har et yrke har forhåpentligvis en yrkesstolthet. Det har også vi som jobber med bunader. 


lørdag 1. mai 2021

Sjekkliste bunad

  


  


Dagene rusler av sted uten de helt store variasjonene og plutselig har vi kommet til mai. 
Selv om mye er utsatt eller avlyst og  heller ikke 17.mai blir slik vi synes 17.nmai bør være, er det tid for bunad. Og etter en lang og for mange stillesittende vinter kan det være lurt å sjekke at bunaden passer og at alt er på stell. Og du - vær ute i god tid hvis du må anskaffe noe nytt tilbehør, vi vet jo tross alt ikke om butikkene er åpne neste uke og nettbutikker har leveringstid.
Derfor følger jeg en mer eller mindre årlig tradisjon og deler sjekklista mi. Følg den og du er bunadklar på null komma svisj.


1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå, og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper
Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.


7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet. Strikkasjal kan fint brukes til bunad, snippsjal som krysses foran og knyttes bak er gode og varme.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle og flagg. 


Og forøvrig - ha en flott lørdag.  Jeg tror jammen jeg skal sette meg og sy et par timer:)

fredag 30. april 2021

I år snakker vi om


Munnbind med bunadmotiv.

Det er en årviss tradisjon at media finner en bunadsvinkling som drar folk til kommentarfeltene. Det kan være at bunaden er skammelig dyr, at noen misliker at bunaden blir sydd i andre land, bunad til bikkje eller andre spissfindigheter. Ideelt sett bør det også være den snille mot den slemme og den slemme kan da stemples som bunadspoliti og bakstreversk.

Jeg har også blitt spurt om disse munnbindene, og jeg klarer rett og slett ikke å hisse meg opp. Det er mye tilbehør til bunad er helt unødvendig, da jeg jobbet på Husfliden nektet jeg å ha bunadsparaplyer som lagervare, og det er mye fjas på markedet som vi strengt tatt ikke trenger for å være glade bunadbrukere. Men munnbind? Hittil ar jeg ikke møtt et eneste menneske som synes det er stas å gå med munnbind og som har tenkt å fortsette med det når vi en eller annen gang er ferdige med Korona og covid-19. 

Jeg ser det som et blaff av kreativitet i en ganske trøstesløs tid og om noen synes det er innafor å bruke mye penger på noe de kommer til å bruke en gang så får det være deres valg. 

Jeg har også blitt spurt om jeg synes et munnbind med bunadmotiv høyner festfaktoren. Og nei, jeg synes ikke det. Men jeg synes heller ikke munnbind i seg selv er noen højdare. Jeg gleder meg til vi kan legge bort munnbind og samles som i gode gamle 2019. 

Dette er andre maimåned med restriksjoner, avlyste feiringer og mye frustrasjon. Jeg skulle ønske vi i år kunne være litt rause med hverandre, dele de gode bunadhistoriene og fokusere på det som er fint ved denne helt unike norske tradisjonen. Fjorten måneder med korona har gjort noen og en hver litt tynnslitt i kantene.  Nå får vi puste dypt inn ( bak munnbindet) og komme oss gjennom denne tiden uten å grave rundt etter negative innslag.

Jeg skulle ønske vi slapp å se en eneste overskrift eller ingress med ordet bunadspoliti og at vi heller kunne lese om bunadglede og godt håndverk som varer i generasjoner. Og selvsagt - synkende smittetall slik at vi snart kan pakke bort alle former for munnbind.


mandag 19. april 2021

vår


 Blåveis, hvitveis, hestehov og vårpengeurt

Sol i nakken og en påminnelse om å huske solfaktor på baksiden av ørene

Lukten av tørr asfalt, vår jord og innimellom svake drag av fersk tobakksrøyk

Jeg tror jeg liker våren best av årstidene. Den inneholder så mye håp, så mange fremtidsløfter. 

Håp om at staudene har overlevd

Håp om at det blir en slags russetid 

Og ikke minst - 

Håp om åpne skobutikker. Jeg har såååå lyst på nye sko.


fredag 16. april 2021

ukas høydepunkt

 


Nei, nei, slapp av...det kommer ikke en oppfølger med ukas nedtur altså. Men i går hadde jeg gleden av å være med på  webinaret Inspirasjonskveld for lokallag i regi av Norges Husflidslag og det var så fantastisk flott.  Jeg vet jo at mange lokallag har vært veldig flinke til å finne løsninger det siste året, men du så fint det var å sitte her i tussmørket og lære mer om mye av arbeidet som legges ned i noen av de 365 lokallagene. Og om det har kommet noe godt ut av det siste årets nedstengning er det vel akkurat dette at vi kan ha gode  nettmøter og treffes på kryss og tvers av dalfører, fjorder og kommunegrenser en helt vanlig torsdagskveld.

Mange av lokallagene har hatt svært redusert aktivitet det siste året, kurs, strikkekvelder, temamøter og læringsverksted er utsatt og avlyst, årsmøter har vært digitale og vi mister mye av det sosiale som utgjør en stor og viktig del av det å være i et husflidsmiljø. Det kan være vanskelig å planlegge for neste sesong når vi ikke vet om det blir noen neste sesong eller om vi bare blir sittende i hvert vårt hjem enda lenger. Nettopp derfor var denne kvelden så fin. Siden det er lett å fokusere på alt det negative nå så var det utrolig oppmuntrende å få halvannen time med inspirasjon og positivitet. 

Og hva vi hørte om?  Julebasartrekning på facebook hos Gransherad Husflidslag, vottestafett i Møre og Romsdal husflidslag på instagram og facebook, Ung Husflid for både barn og unge hos Suldal husflidslag, digitale kurs hos Levanger Husflidsforening, innslag fra Norsk Flid Husfliden Tromsø som bruker sosiale medier flittig og mye mer.  Jeg blir så imponert over viljen og evnen til å snu seg rundt med gode løsninger og godt humør. Som noen av dere vet er jeg jo tidvis pinlig lettrørt, så ja, jeg satt med en liten klump i halsen et par ganger...Av ren og skjær glede fordi det skjer så mye fint. Stor takk til dere alle for en flott kveld!

 Og så gleder jeg meg til bedre tider og til å treffe folk, drikke kaffe, beundre hekletøy og være sosial uten å bekymre meg for ulike zoom-lisenser ( jeg kommer sikkert til å måtte svelge hardt både to og tre ganger da også)


Men enn så lenge - god helg. Vi skal grave i hagen...et par av trærne gav helt opp under et snøfall i vinter så da kan vi like godt gjøre om litt på baksiden av huset ( det er ikke direkte et høydepunkt, men det blir nok fint til slutt. Høvdingen har en plan!)


Bildet er fra happy days og sommeruke for barn i mitt eget husflidslag. 

onsdag 14. april 2021

Bunad til Unesco?



En del av dere vet nok at det jobbes med å utarbeide en søkna dom å få den norske bunadbruken innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv.  Altså ikke broderiene, eller en bestemt bunad eller draktområde, ingen sortering på potensiell verdi på bunadens historiske opphav. Rett og slett det at bunaden er en så stor og viktig del av vår identitet. Mange av oss bruker bunaden mye, vi tar den på i familiesammenhenger som dåp, konfirmasjon, bryllup og også noen ganger i begravelser. Bunaden kan brukes ved utdeling av svennebrev og vitnemål, offentlig representasjon og et utall andre anledninger. Bunad er rett og slett kjempestas. Problemet er at mange av oss også har blitt så vant til bunadene at vi glemmer verdien de innehar. Ikke bare den økonomiske, men  også den kulturelle. 

I dag skal jeg ikke skrive om selve søknadsprosessen, men om noen av de spørsmålene som dukker opp underveis. For selv om dette er en viktig bevisstgjøring er det jo ikke sånn at absolutt alle hoier og heier av hjertens lyst, noen stiller også spørsmål ved om dette har noe for seg. Og siden jeg synes det er en fornuftig sak og vel verdt å bruke tid på tenkte jeg å utdype det her:

Hvorfor skal den norske bunadbruken innskrives på Unescos representative liste over immateriell kulturarv? 

Hvorfor ikke? Jeg tror vi lett glemmer hvor enestående bunadbruken vår er. Ikke bare bruker vi de originale folkedraktene med stor glede, men vi utvikler også nye. I Norge er ikke bruken av bunad knyttet til noe politisk parti, fritidsaktiviteter eller særinteresser. Alle som vil kan gå med bunad og her vil jeg tilføye at jeg synes det er en uting når innvandrere og andre som ikke er etnisk norske blir hetset fordi de går med bunad. Hvis du bor i Norge kan du bruke bunad. 

Et annet aspekt er nettopp dette med den norske bunadbruken, altså det at den er norsk. I skrivende stund er det en måned til 17.mai og vi er inne i årets høysesong for bunad. Mest sannsynlig vil det i løpet av et par uker kommer tabloide oppslag om hvorfor betale mer og bunader sydd i utlandet er like bra som de norske. Diskusjoner vi faktisk aldri ser om akevitt eller spekemat. Det er en allment akseptert sannhet at det koster å anskaffe bunad, men vi må også være bevisst hvorfor det koster.  Vi har forhandlere som har utarbeidet mønster, fått vevd opp riktige stoff, laget broderiprøver, jobber for å finne nye leverandører når gamle legger ned, oppdatert sømforklaringer og utdannet tilvirkere. Vi har systuer som betaler husleie, strøm og sosiale utgifter, ivaretar hms og andre retningslinjer, bruker tid på utdannelse og etterutdannelse, stiller på fagdager og seminar for å opparbeide et faglig fellesskap. Det å tilvirke en bunad er mer enn arbeidstimene det tar å sy sammen plaggdelene, det er også å formidle kunnskapen om bunaden på en god måte, motivere til riktig bruk av tilbehør, tilpasse plagg, forklare om vask og stell og vedlikehold. Ikke fordi vi vil klaske kunden i hodet med kunnskapen vår, men fordi vi vil gjøre kunden til en god bunadbruker som tar vare på bunaden slik at den kan vær ei tiår etter tiår. 

Hvorfor bruke tid på dette istedenfor å jobbe for bedre arbeidsvilkår og høyere lønn for dagens bunadtilvirkere?

Det er ikke lett å overleve som tradisjonshåndverker i Norge i dag og mange må i perioder ha annen inntekt ved siden av. Mitt håp med denne søknaden er at vi på sikt kan få bedre arbeidsvilkår og høyere lønn. Det er fremdeles mange hobbysyere i Norge, og ære være dem for de har vært med på å holde kunnskapen ved like, men de må blir flinkere til å sette pris på eget arbeid! Denne delen av bunadsbransjen skal vi ta vare på, men vi må være oppmerksomme på at de som har dette som næring ikke kan gi bort timene sine og at vi har investert tid og penger i utdanningen vår på lik linje med de aller fleste yrkesaktive i Norge i dag. 

Jeg kan blir utrolig provosert når jeg gir en pris på en jobb og får tilbakemelding om at "hun borti svingen" bare skal ha halvparten. Jeg har ikke råd, eller interesse, av å gi bort arbeidstiden min til fremmede mennesker og satser på at jeg heller får et bedre betalt oppdrag. Slik var det ikke da jeg var i oppstartsfasen når jeg sa ja til det mest av oppdrag og underpriset meg selv.

En innskrivning på en liste vil ikke føre til en automatisk lønnsøkning eller et stempel i bunaden, men den kan bidra til at både tilvirker og kunde er bevisst at dette ikke bare handle rom klesplagg vi ifører oss med ujevne mellomrom. Bunader er kulturarv og bør behandles deretter, det vil si med respekt og kjærlighet.

Hva får jeg igjen for en slik innskrivning?

Kanskje ikke så mye akkurat i dag. Men noen ganger  må vi jobbe langsiktig. Det tar mye lengre tid å gjenopprette tapt kunnskap enn å ivareta eksisterende kunnskap. Hvis vi vil ha en levende bunadtradisjon også i fremtiden må vi jobbe for det nå.

Selv har jeg maksimalt tyve  år ( hvis jeg er skikkelig iherdig ) igjen i arbeidslivet, men jeg vil at mine barnebarn skal kunne få tilvirket bunadene sine etter de retningslinjene som er utarbeidet. Eller selvsagt - at mine barnebarn hvis de skulle ønske det kan utdanne seg til bunadtilvirkere og vite at de både ivaretar en del av kulturarven og velger et yrke de kan leve av. Det er også en motivasjon. 




Søknaden er et samarbeid mellom disse fem partene: Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. 

Du kan lese mer om prosessen på denne nettsiden.

torsdag 8. april 2021

Bunadglede

Et av de tidligste bunadsminnene er fra en 17.maifeiring i Vågå på slutten av syttitallet. Jeg gikk i småskolen, så jeg hadde jo sett bunader før, men dette minnet er særlig sterkt. 
Det  ar råndastakker på liten og stor, gammel og ung og selv om selve bunaden var lik var det likevel små variasjoner. Det var litt ulike farger i livene, litt forskjellige striper i stakkene og forklærne varierte både i lengde og striper. For ikke å snakke om sjalene! Jeg kan knapt nok huske svarttrøyer, selv om de sikkert fantes, men det var så mange forskjellige sjal. Alle var svarte, men de var strikket og heklet i ulike mønster, noen hadde frynser og noen hadde hullmønster. 
Og akkurat dette tiltalte meg - at det helt tydelig var valgmuligheter innenfor ramma.

Jeg tenker ofte på dette når vi diskuterer bunadbruk og valgmuligheter. For meg er det ikke  et mål at vi skal gå rundt som små blåkopier av hverandre, men vi skal likevel være i tradisjonen som følger vår bunad. Og ofte e rdet sånn at jo mer vi kan og jo bedre vi kjenner vår lokale draktskikk, jo morsommere kan vi ha det. 

Dagens tips - gå til kilden

Dette har jeg tenkt på en stund, og nå er det på tide å komme med et tips. Jeg er jo, som mange andre, jevnlig innom sosiale medier og får med meg en del innlegg og kommentarfelt. Og selv om mye er bra og informativt er det helt klart også en del som er - skal vi kalle det-  mindre bra.

I dag går jeg gjennom tre lett modererte eksempler, og opplagt nok tar jeg utgangspunkt i bunadspørsmål.

1. Du har kjøpt materialpakke, du begynner å brodere og påtegningen forsvinner. Du skriver et innlegg på facebook og ber om hjelp. Du får hjelp og også en del kommentarer fra andre som har opplevd det samme, fra samme forhandler.

Vær så snill, ta kontakt med forhandler og forklar saken. Be om råd, fortell hvor vanskelig det er å brodere når motivet forsvinner foran øynene dine.  Jeg vet det er ubehagelig å klage. Men vær grei mot din neste likevel. Hvis ingen klager vet ikke forhandleren at påtegningen er dårlig.

Det samme gjelder om du ikke skjønner bæret av sømforklaringen. 

2. Du tilbringer tid på nettet, finner bilde av en bunad og synes det er noe som ikke stemmer. Du skriver et innlegg på facebook og lufter din frustrasjon. Du får masse innspill og mange andre er minst like frustrerte. 

Vær så snill, ta kontakt med forhandler og still konkrete spørsmål. Si at du stusser på sko, sølje, navn, hva nå enn det er du lurer på. Kanskje er det en helt logisk forklaring? Eller, kanskje har forhandleren bomma på noe som kan rettes opp? 

3. Du skal investere i ny bunad og sjekker priser. En dame i nabolaget vil gjøre jobben for halve prisen av hva den lokale forhandleren vil ha.  Du skriver et innlegg på facebook og lufter din frustrasjon. Du får masse innspill og mange andre er minst like frustrerte. Etter hvert er alle enige om at lokal forhandler er en pengesugende slask som ikke fortjener kunder.

Vær så snill, ta kontakt med forhandlerne, både butikk og nabo,  og still konkrete spørsmål. Det er forskjell på å drive firma med faste ansatte, faste utgifter, varelager og krav til inntjening og kalkyler og å ha en systue hvor kunde kommer med materialpakke under armen. 

Det jeg egentlig vil fram til er hvor viktig det er at vi som forbrukere stiller spørsmål. Og ikke minst, at vi stiller spørsmål til rette vedkommende. Hvis ingen klager vet heller ikke bedriften at noe er galt og da er det tross alt mye vanskeligere å rette opp eller forandre. 

Selvsagt er det ikke alltid slik at du kan ringe eller sende e-post og få svar i løpet av noen minutter. Noen ganger må du til og med purre, sende e-posten på nytt eller ringe enda en gang. Noen butikker har telefontid som det opplyses om når du ringer. Da er det lurt å ringe i løpet av den tiden. Og som tidligere butikkansatt kan jeg tilføye at det sjelden er noen vits i å ringe før butikken åpner. Sjansen for at noen tar telefonen tre minutt på åpningstid, blir stående og snakke og ikke får åpnet butikkdøra  til tiden er minimal. Da er det lettere å la telefonen ule i det fjerne og satse på at vedkommende ringer opp igjen.



tirsdag 6. april 2021

etter påske

 


Vips var påskeferien over og jeg er tilbake på systua. Arbeidsuka startet med en omvei til jobben og nå er jeg relativt klar for å demontere en bunad. 

Påsken var fin. Sol, ski, appelsin, hytteskam. Neida, vi skammer oss ikke. Både vi som ferierte på hytta og hun som ferierte hjemme er skjønt enige om at det var en god løsning. Men det er søren meg ikke lett å vite hva som er riktig eller galt, hvilke anbefalinger vi skal følge og når vi strengt tatt bør være enda strengere enn anbefalt. Det som er sikkert er at noen dager på hytta med utsikt og stillhet får skuldrene ned fra øreflippene. Ikke fordi jeg er superstresset, men det går jo i en jevn tralt her hjemme og pauser er fint.

Apropos pause så fikk jeg en høyst uvelkommen pause disse dagene. Og i den anledning vil jeg komme med et tips: hvis du er aldri så lite usikker på om du egentlig pakket toalettmappa ned i fjellsekken eller ikke  kan det være lurt å ta en ekstra sjekk før avreise. Ikke tenk at det er jo helt latterlig hysterisk, du har jo alltid med toalettmappe... For min egen del viste det seg at vi har både det ene og det andre av nødvendigheter på hytta ( tannkrem, tannbørste, solfaktor 50) men for å bruke et adjektiv fra mer gjennomsponsede bloggere var det rett og slett magisk å komme hjem til hårbørste / kam. 

Planen framover er enkel og oversiktlig: sy om et par bunader, brodere videre på en bunad, bli ferdig med å planlegge høstens kurs og delta på et og annet digitalt møte. 


PS. Fint bilde ikke sant? Blir jo nesten morgenfugl av å se noe sånn utenfor vinduet. Neida, jeg gikk og la meg igjen. Det får da være måte på friskhet.