søndag 2. mai 2021

Fri meg fra bunadpolitiet

 


Men la meg beholde min faglige integritet.

Jeg har jobbet med bunader i rundt 20 år, som bunadtilvirker, kursholder, prøvenemnd og gjennom ulike tillitsverv i Norges Husflidslag. Slik har jeg opparbeidet meg en god kunnskap om den norske bunadsbransjen, historien og tradisjonene.   Derfor hender det også at jeg uttaler meg om faget mitt når noen spør om min mening. Men, da må jeg passe meg for å ikke bli stemplet som bunadspoliti. 

For hvem har vel lyst til å bli avbildet i media under en overskrift som Bunadspolitiet sier NEI eller Dette blir helt feil, sier Bunadspolitiet? Ikke jeg i hvert fall, og de fleste jeg kjenner synes heller ikke det er så veldig fristende.  Det er tross alt ikke så attraktivt å bli oppfattet som gledesløs og bakstreversk i beste sendetid. 

Men hva er egentlig dette bunadspolitiet, som media refererer til og som det ofte blir henvist til i kommentarfelt og livlige diskusjoner? Da jeg begynte i bunadsbransjen var bunadspolitiet pene eldre damer som kom innom Husfliden for å fortelle at vi hadde satt feil sølje på en bunad, glemt hodeplagg eller at strømpefargen var gal. De samme damene kunne man møte på 17.mai, og da hadde de gjerne et og annet å kommentere om feil og mangler ved påkledning eller uverdig oppførsel. Selv har jeg fått spørsmål om både forkle og strømper, men hadde argument og historikk på plass. Dette bunadspolitiet, selv om de kunne være plagsomme nok, hadde et sterkt eierskap til egen bunad og var opptatt av å ta vare på den innenfor den tradisjonen den hadde. 

Hva jeg mener med innenfor tradisjonen? Jo, det er hvordan en folkedrakt eller en bunad ser ut. I noen områder av Norge holdt den lokale draktskikken seg lenger enn andre steder, Vi kan nevne Hallingdal hvor enkelte eldre damer gikk i hallingstakk til et stykke inn på syttitallet. Noen av disse hadde skjorter med Disneymotiv, sydd av stoff som kom fra USA etter andre verdenskrig. Dette er en morsom historie og en lokal tradisjon.. Det er ikke det samme som at det vil være riktig å sy Mikke Mus-skjorter til den broderte bunaden fra Nedre Buskerud selv om det er i samme fylke. Bunaden fra Nedre Buskerud ble skapt av en lokal bunadsnemnd og har sin egen skjorte, som er en del av - la oss kalle det- pakka. Den et en av mange broderte bunader som ble konstruert i første halvdel av nittenhundretallet da livet og lykken var ullbunad med ullbroderi på stakk og liv, lue og løslomme. 

Dagens bunadspoliti har en litt annen agenda. De vil ha større valgfrihet og bruker gjerne mantraet Før tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde. Men - de hadde ikke så mye å ta av og det fantes ganske klare retningslinjer innenfor de ulike draktområdene, Og denne formen for bunadspoliti er det vanskelig å forholde seg til, for de stiller spørsmål ved min faglige integritet og den vil jeg beholde. Jeg vil ha lov til å si at jeg ikke liker silkeskjorter til bunader som aldri har hatt silkeskjorter og jeg må få lov til å uttale meg om tilbehør som forflater en tradisjon. Hvis jeg sier nei takk til det noen kaller nyvinninger er det ikke fordi jeg ikke liker design, mote eller mangler humoristisk sans. Det er basert på en kunnskap om hva som var vanlig eller ikke i det aktuelle draktområdet, hva som fantes og hva som ikke fantes. Jeg uttaler meg fordi jeg vet noe om hvordan folk kledde seg i gamle dager og jeg uttaler meg fordi jeg vet hva ulike bunadsnemnder har utarbeidet. Jeg vet at noen har satt seg ned og brukt tid på å utarbeide det vi i dag kjenner som nordlandsbunaden. Jeg vet at de, eller etterfølgerne i bunadsnemnda i Hålogaland, tar ansvar for at fargene i broderiet holder seg likt slik at vi ikke plutselig får en discobunad med ekstra gild rosa farge. Jeg vet også at noen bruker tid på å gå gjennom museumsmagasin og private loft for å finne nye løsninger basert på eldre draktskikk. Dette er verdifullt arbeid og har resultert i mange spennende rekonstruksjoner og økt kunnskap om hva folk gikk kledd med. Utfordringen er å holde styr på hva som er hva. Har du en bunad som er utarbeidet av en nemnd har du få valgmuligheter. Har du en bunad som opprinnelig var en folkedrakt har du flere valgmuligheter, men du har likevel grenser å forholde deg til. 

Tar du en bunadsmodell, for eksempel en livkjole fra Gudbrandsdalen, og jasser den opp med rød silkeskjorte har du ikke tilført noe nytt til en levende draktskikk. Du har snarere vært med på å forflate en tradisjon. Det må det være lov å påpeke på en hyggelig måte uten å bli utsatt for påstander om å være et bunadspoliti.  

Alle som har et yrke har forhåpentligvis en yrkesstolthet. Det har også vi som jobber med bunader. 


4 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg Barbro. Har gått på mange kurs hos deg og lært å sy flere bunader. Det er plagg med lange tradisjoner som ikke skal moderniseres og jeg påpeker det også når jeg ser noen som har feil. Min bunad (Nordlandsbunad) har jeg etter hvert lært mye om bl.a. hvordan søljene skal festes, sjalet skal bæres og andre ting. Takk for at vi har deg til å lære oss det vi ikke kan om våre bunader.

    SvarSlett
  2. I agree with you, too. I am from British Columbia, Canada, but my grandparents (mormor and morfar) were born in Norway. I love innovation and design, but I also love tradition. If we don't protect the traditions, in the end we will have nothing of our history. I was in Norway for three weeks in July, 2018 and my second cousin, Tove, took me to Oslo, where we saw a few bunaden shops. She has her own bunad, too. I have so much respect for those who carry on the vital parts of our history. Thank you for writing this.

    SvarSlett
  3. Det er mange ting å ta hensyn til, og jeg er glad for at du fremhever "tok det de hadde" Ja hva hadde de egentlig? Det er mange som missforstår begrensninger med muligheter og slingringsmonn i moderne valgfrihet. Jeg jobber mest med sko, men har laget noen festdrakter. Ikke som i gamledager, men litt morro og prøving og feiling.
    Da jeg var konfirmant stusset jeg over Oslodrakten og hadde en vag fornemmelse om at den nok ikke var et festplagg for bønder i Kristiania, men en festdrakt. Jeg forsto ikke forskjellen mellom de to. Om vi befinner oss i gamledager i folkedraktens svunne tid, så har draktskikken til ett dalføre flere stilarter med sine moteluner og materialer. Dette var det DE hadde og DET de tok av.
    Den historien er bare å sette seg inn i, også ved å sy.

    SvarSlett