Om tilbehør til bunad

 I dag har rundt 80 prosent av norske kvinner bunad, og mange har mer enn en bunad. Det vil si at det henger mange bunader i norske klesskap, bunader som brukes i varierende grad. Noen bunader får svingt seg støtt og stadig, andre blir av ulike årsaker hengende. En del av disse hengende bunadene går videre til neste generasjon, til glede for både giver og mottaker. Tradisjonen med arvebunad er viktig, og gir tilknytning både til familie og selve bunaden. Det er stas å se på gamle bilder av mor eller bestemor i bunaden du selv bruker.

Men har du tenkt på at antall arvebunader påvirker antall nye bunader? Den som har mulighet til å overta en bunad etter et familiemedlem trenger ikke en ny bunad, og dette gir utslag på etterspørsel etter bunad.Behovet for omsøm og tilpasning øker, og behovet for nye skjorter og annet tilbehør. Og her har vi et viktig skille. En ting er det tradisjonelle tilbehøret: slitte skjorter må erstattes av nye, falma forklær byttes ut og utgåtte bunadsko bør ikke videreføres til neste generasjon.

Men så har vi alt det andre. Det stadige tilsiget av nyvinninger som skal gjøre bunaden mer personlig, festligere, enklere å bruke og alt det andre forherligende som gjør det så lett å dra kortet og bære eller klikke hjem noe nytt og fresht tilbehør.

Men hva med å spørre deg selv om dette virkelig er noe du trenger? Trenger du en egen veske med bunadmotiv, en ring til å feste silkeskjerfet med, eller for den sakens skyld - trenger du silkeskjerf? Trenger du en ny bunadbluse i resirkulert polyester? 

Tror du egentlig at de som står bak nyvinningene gjør dette av sin egen godhet og fordi de bare bobler over av kreativ skaperglede, eller kan dette muligens handle om det vi gjerne kaller mersalg? Butikker skal overleve, og da må inntjening og omsetning være på stell, noe som blant annet oppnås ved å skape behov.

Bunadtilbehør kommer og går. Jeg ser ikke bort fra at det ligger opptil flere bunadparaplyer pent nedpakket i skuffer og skap og bunadsmunnbindene fra 2021 er vi forhåpentligvis ferdige med. Og i dagens forbrukersamfunn hvor de fleste av oss har mer enn nok liggende og hengende har jeg et forslag til deg når reklamene for årets nyvinninger innen bunadtilbehør dukker opp?

Tenk grundig gjennom om dette er noe du trenger, eller om du kan bruke pengene dine på noe med mer varig verdi? 

Og du - hvis du kan knytte skolissene dine klarer du faktisk å knytte skjerfknute på et silketørkle også. Det er ikke SÅ vanskelig.

 

bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.

Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal syes ut: 

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele syes sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.

Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.

Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.

om å lese en sømforklaring

 jeg sier det først som sist...jeg har vært borti sømforklaringer som er mer villedende enn veiledende, og jeg hater å lese meg gjennom en forklaring på hvordan ermer skal settes inn i en spesifikk jakke for å bla om og komme til den oppklarende - sy i ermene. Heller ikke setningen livet skal sitte som støypt på ho som ber han, men likevel vera romsleg gir all verdens mening. 

Nei. Det er ikke alltid lett å tolke sømforklaringer,  men det er heller ikke så lett å skrive en god sømforklaring som er til nytte for mennesker med relativt variabel sømbakgrunn. Man skal tenke på rekkefølge, sømtekniske uttrykk og mengden informasjon. For mye informasjon og side etter side kan virke avskrekkende, men for lite informasjon kan virke forvirrende. 

Sømtekniske uttrykk endrer seg i likhet med språket vårt. Om du får en sømforklairng hvor du skal sy herdesaum, så er ikke det en spesielt sterk og vannavstøtende søm, men rett og slett skuldersømmen. Det som heter kontursting i deler av Norge heter også stilkesting eller snorsting. Og når vi kommer til hvitsøm er muligheten stor for at stinget skifter navn nedover kystens fjorder og nes. 

Dette innebærer at mange åpner materialpakka, leser sømforklaringen og går i svart...Og dagens spørsmål er hvordan du kommer deg ut av skoddeheimen igjen? 

Noen ringer en venn. Det kan fungere, men det avhenger av vennen. Moralen er- velg dine bunadvenner med omhu.

Noen legger ut et innlegg i sosiale medier. Det kan jeg forstå hvis klokka er kvart på kirketid og du ligger bittelitt etter skjema og alle systuer er stengt. Men husk at ikke alle som svarer på nettet nødvendigvis kjenner din bunad så godt. Noen svarer glade og fornøyde på alt. Andre svarer med tungsinn og fletter gjerne inn noen ukvemsord om bedriften som har solgt materialpakka i utgangspunktet. Noen svarer hverandre og det kan bli vanskelig å sortere all informasjonen du får. Moralen er - sorter informasjon med jernhånd

Jeg er tilhenger av å ringe leverandøren av materialpakka. Hvis beskrivelsen er mangelfull, mønsteret mangler informasjon om sømmonn er inkludert eller ikke, broderiplansjen er en dårlig kopi eller bomullstråden su skal montere med ryker hver gang naboen nyser - ring. Ikke ring for å skjelle ut vedkommende som tar telefonen, men for å gjøre bedriften oppmerksom på feil og mangler. Hvis ingen klager vet de heller ikke hva som er galt. Slik kan du både få kvalifisert hjelp og på sikt hjelpe fremtidige kjøpere av materialpakke. Moralen er - ta ansvar og gå til kilden.

Og jada. Jeg kan godt slenge på noen historier om ganger jeg har ringt for å stille oppfølgende spørsmål og vedkommende i den andre enden har vært mindre motivert til å hjelpe. Men det er ikke viktig. På samme måte som når du kan ha en dårlig kundeopplevelse i matbutikken, skobutikken eller av det usedvanlig glattpolerte vesenet i parfymeriet så kan du hos bunadforhandlere møte en ansatt som har en dårlig dag. Det definerer ikke hele butikken eller hele kjeden i flere tiår.

Jeg kunne  sikkert slengt på noen historier om mine spisse svar på det jeg har vurdert som håpløse henvendelser når jeg stod bak en bunaddisk, men nei. Dere kunne jo få en uheldig oppfatning av et jeg er en ildsprutende drage. Men det jeg kan tilføye, er at følgende setning er et kompetansemål i dagens læreplan i bunadtilvirkerfaget:

• bruke angitt syveiledning for bunader, bunadsskjorter og tekstilt tilbehør
• Det handler både om å kunne faguttrykk og om å montere en bunad slik den skal være med riktige mål og lengder der det er angitt. Når jeg underviser på modul 1, introduksjon til bunadtilvirkerfaget, på den modulbaserte bunadopplæringa er dette noe av det jeg underviser i. Både kunnskapen om å bruke en sømforklaring og hvordan man skriver en god sømforklaring. 

PS. Hvis du kjeder deg i helgen...prøv da vel. Skriv en lettfattelig forklaring på hvordan man monterer et forkle, en løslomme eller feller av en vrangbord slik at den ikke blir "for stram"-

  

om bunad

Vi nærmer oss bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resultert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer.

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.