Gratulerer med dagen

17.mai er her. Det er sol, folk er glade og feststemte og har tatt på seg finstasen. For mange innebærer det å bruke bunaden. I dag skal vi feire at vi lever i et fritt og fredelig land, og vi skal glede oss over alle bunadene. Sett deg, gjerne i skyggen med en is, og glede deg over mangfoldet i bunadene våre. La deg sjarmere av felleskaut, konerull, jentebore og broderte luer. Se på flosshatter, toppluer og skjoldluer. Se på kruller, jåser, labbsaum, grunnsøm og franske knuter.

Ser du en mann i Fanabunad? Tenk at den har seksti knapphull! Damer i nordlandsbunad ser du helt sikket, men visste du at det er rundt 800 knuter på sjalet? Eller har du tenkt på hvor lang tid det tar å brodere forkleborden til en hardangerbunad? 

Tenk på timene som ligger i disse klærne, kunnskapen og håndlaget til de som har sittet i time etter time for å sy, strikke, hekle, veve, kniple og brodere stasplagg. Stasplagg som alle har sine historier. Den utvendige, som forteller hvilken bunad det er og hvor den kommer fra. Og den indre, som forteller hvem som har sydd, hvem og hvor den har blitt brukt. Den første historien kan fortelle deg at her har vi en bunad fra Vest-Telemark. Den andre, hvor du faktisk må komme i snakk med den som bærer bunad, kan fortelle at skjorta er etter bestemor, sølja er håndlaget i Bamble, stakk og liv er brodert av tante og montert av mor, mens veska er ny av året fordi den originale forsvant for noen år siden. Slik får bunadene liv, de følger oss og de skaper rom for gode samtaler.

Uavhengig om du selv skal bruke bunad eller ikke på nasjonaldagen – gled deg over mangfoldet, håndverket og historiene. Og gratulerer med dagen!

PS. En forklebord til hardangerbunad kan ta rundt 180 timer å brodere. 

bunad - klær og kultur

Hvorfor, når alle andre kleskutymer er borte, holder nordmenn så hardt på hvordan bunaden skal brukes? Spørsmålet kom fra en kvinne som ikke helt skjønner hvorfor vi i et land hvor joggesko til dress er sosialt akseptert, får heftige debatter om blomstrete skjorter til en bunad. I år som i fjor vil valget av bunadskjorte prege deler av media og for mange kan det fremstå som en komplett labyrint hvor jungellovene gjelder. For hvorfor er mønstrete skjorte innafor i et dalføre mens det er helt ut i at annet? Og har det noe å si om vi blander draktdeler fra ulike områder?

For å forstå mer av hvordan det er slik og hvorfor det ikke finnes en felles regel for alle bunadene, bør vi se på opphavet til de omtrent 450 bunadene vi har i Norge i dag. For ja, så mange bunader har vi. Noen er lett gjenkjennelige, andre er ukjente for store deler av den norske befolkning. 

Noen bunader er videreførte folkedrakter, altså klær folk flest gikk med i Norge i første halvdel av forrige århundre. Disse bunadene har blitt brukt i lengre tid  og rakk dermed å utvikle seg. Derfor finnes det mange variasjoner innen tilbehør som forklær, skjorter, sølv og også materialvalg i selve bunadene.   Andre bunader er utarbeidet av enkeltpersoner, bunadnemnder eller butikker som har hatt et genuint ønske om å etablere en bunad for sitt lokalmiljø. Disse bunadene har færre valgmuligheter. Mellom disse ytterpunktene har vi bunader med ulikt historisk opphav og bunadene kan deles inn i fem kategorier som forteller mer om dette (https://snl.no/bunadskategoriar). 

Dette skiftende historiske opphavet er noe av det som gjør bunadbruken levende, spennende, og til en historietime i seg selv. Men det kan også være forvirrende, for hvorfor er alt tilsynelatende greit til en bunad mens det er helt fullstendig ugreit til en annen bunad som har tilknytning til samme område? Da er vi tilbake til hvordan bruken har vært og vi kan bruke råndastakken og festbunad fra Gudbrandsdalen som eksempel. Da førstnevnte var hverdagsantrekk i bygdene i Ottadalen ble den sydd i ulike stoff og det ble brukt forskjellige forklær og skjorter. Det ene skillet er hverdag og fest. Blåskjorte til hverdags og hvit skjorte til høytid. I tillegg forandret forklærne seg over tid, og vi finner blomstrete ullforklær, vevde stripete forklær, forklær med hardangersøm og broderte forklær med blomstermotiv i jugendstil. Stoffene ble fremstilt lokalt, av forskjellige veversker og med mange varianter i striper og ruter. Festbunaden derimot ble skapt på 1920-tallet, i datidens ånd og idé om hvordan en bunad skulle se ut. Det ble brukt samme farge på stakk, liv, lue og veske, med ullbroderi på alle deler. Det ble utarbeidet en hvit skjorte til, og vipps hadde Gudbrandsdalen en brodert bunad.

Som tidligere skrevet er bunadene basert på ulikt historisk materiale. Men vel så viktig er det at bunadene er basert på en enorm dugnadsinnsats. Da arbeidet med  å skape en nordlandsbunad for kvinner fantes det ingen klippemønster. Og broderiene som denne bunaden er basert på, og som befinner seg i Vefsn, er på ingen måte en komplett bunad. Majoriteten av de broderte bunadene er skapt på samme måte. De er basert på motiver som har vært tilgjengelige i lokalmiljøet. Fasong på plaggene har enten opphav i lokale plagg eller kan ha livkjolefasongen fra Gudbrandsdalen. Eksempel her er Lierbunaden som ble lansert på 1970-tallet. Selv om Lier har lange tradisjoner som fruktbygd var det ingen som gikk i klær med broderte epleblomster hverken på Tranby eller i Lierbyen før bunaden kom på markedet. Alle disse bunadene er resultatet av møysommelige prosesser, og bunad har alltid skapt debatt. Likevel er det klart at jobben som har blitt utført av nemnder, private ildsjeler og forhandlere har vært viktig. 

Dette arbeidet ble hverken patentert eller mønsterbeskyttet.  Med tanke på at bunaden er rundt hundre år, får vi leve godt med at både stoff og garn har endret kvalitet opp gjennom tiårene - men at bunadens grunnform er uendret. Men til tross for manglende copyright-stempel er det noen som har utarbeidet bunadene. Noen har bestemt hva motivene skal være og hvor de skal plasseres. Noen har tegnet ut mønster, farget garn, brodert prøvelapper, endret stingretning og brodert nye prøvelapper. Noen har tatt seg tid til å utføre denne jobben, uten særlig økonomisk gevinst, rungende takketaler eller annen påskjønnelse. 

Denne jobben er så viktig og verdifull at mange av oss som jobber med bunad ikke renner over av begeistring når noen friskt og freidig piffer i vei med nyvinninger og snakker om bunadtrender. 

Å bruke en bunad skal være glede. Det skal være noe du ser fram til, og noe du finner anledninger til. Det skal ikke være forbundet med bekymring eller provokasjon, og det er opp til den enkelte hva de vil vise gjennom bunaden sin. Det kan likevel oppfordres til å sette seg inn i historien bak din egen bunad og vurdere hvordan den skal brukes

Dagens beste bunadtips

 Ja, godtfolk...I dag er det mandag 13.mai og det er altså fire dager til 17.mai og jeg har tre stalltips til deg som er ute i siste liten:

Har skjorta blitt gul? 

Legg den i iskaldt vann over natta, vask den i maskin og tørk den og stryk den og bruk den. Ikke kjør på med flekkfjerningsmidler av noe slag.  det er absolutt bedre, og mindre iøynefallende, å gå med en skjorte med gule flekker under ermene enn en skjorte som har blitt skurt fillete

Passer ikke bunaden?

Hvis den er altfor liten bør du rett og slett henge den inn i skapet igjen og bestille time for omsøm etter 17.mai. Ikke prøv deg på kvikkfiks med sprettekniv, innfellinger, foldinger eller andre Petter Smart-metoder ( dette gjelder selvsagt ikke hvis du faktisk kan sy bunad, da er det fritt fram natt til 17.mai) Hvis bunaden derimot er for stor kan du enten gå med den slik den er og nyte muligheten til å spise så mye is du orker, eller henge den inn i skapet igjen og bestille time for omsøm etter 17.mai.

Er sølvet upussa?

Legg det i en bolle med lunkent zalovann og la det ligge en halvtimes tid ( du kan alltids stryke bunadskjorta mens du venter). Skyll bunadsølvet godt, klapp det tørt med et mykt håndkle eller en utvaska t-skjorte som ikke loer og blås det til slutt tørt med hårføner.

Mye handler om å puste rolig, ikke få panikk og å huske at de aller fleste har mer enn nok med sin egen bunadstas på fredag:) Unngå kvikkfiks og lettvinte løsninger som kan bli svært kostbare i det lange løp.

bunad - en glede å gi og en glede å få

 

Værsågod, her er bunaden din. Den må du ta godt vare på slik at du har glede av den lenge. Og du -vær forsiktig når du bruker den. Det er ikke en joggedress akkurat.

Dette er en forenklet versjon av hvordan mange har fått presentert en av de største gavene man kan få, en bunad. Nå i vår skal en ny årgang med konfirmanter innvie bunadene sine, som de skal glede seg over, trives i og bruke i mange tiår. Men hvordan gjør de det, og hvordan kan stolte og glade givere bidra tiløkt bunadsglede? Det forplikter å få en bunad, men det hviler også ansvar på den eller de som gir bunaden. Ikke nødvendigvis for selve bunaden, men for å sørge for at mottakeren har kunnskapen om å ta vare på bunaden.

Basert på hva media setter søkelys på i disse maidager kan det se ut som om den norske befolkning har mistet den mest grunnleggende kunnskapen om å stelle klær. Det skrives flittig om hvordan vi skal få skjortene hvite, og det gis gode råd om flekkfjerning og stryketips. For ikke å snakke om sølvet, for hvordan skal sølv oppbevares og pusses? Skal det dyppes, slipes, masseres, eller er gammeldags sølvpuss godt nok? 

Første råd for fremtidig bunadglede er derfor å oppdra barn som kan bruke en vaskemaskin, som leser bakpå flasker og esker med vaskemidler. Vær føre var og tildel de håpefulle et kjøkkenhåndkle i bomull eller en liten duk de kan stryke før de slippes løs på bunadskjorta, og husk å fortelle dem at når strykejernet lekker er det enten fordi det er ødelagt eller fordi det ikke er varmt nok (vanligvis det siste). 

La ungdommen pusse litt sølv, vis dem hvordan du kan putte sølja i en bolle med lunkent zalovann, klappe den nesten helt tørr med et håndkle og bruke hårføner for å få bort siste rest av fuktighet.

Det tar litt tid, men det er ikke så vanskelig. Og tro meg – det er lettere å ta det på kjøkkenet enn via facetime når den håpefulle er student i annen by og du ikke vet helt nøyaktig hva hen egentlig spør om. 

Vær forberedt på at det må gjentas neste år, og året etter der igjen også. Og vær litt raus. Hvor godt husker du selv detaljene i ting du gjør en gang i året?

Og når du likevel står der, med tenåringen, og viser puss av bunadsølv... hva med å repetere bunadhistorien?

Og nei, ikke den store, høytidelige som inkluderer Norges 450 ulike bunader. Fortell om den håpefulles egen bunad. Fortell hvem som vevde beltet, broderte skjorta, betalte stasen og hvem sølja og mansjettknappene er arvet etter. Det er lett å tro at denne kunnskapen, som gjerne blir delt om morgenen på konfirmasjonsdagen, sitter klistret. Det er det dessverre ingen automatikk i. De fleste som har vært tenåring selv eller hatt omgang med tenåringer vet at de ofte har veldig mye å tenke på, og at de sjelden er opptatt av det voksne synes de bør være opptatt av. Sannsynligheten for at det er dem fullstendig likegyldig om mansjettknappene er etter mormors mor eller mormors oldemor er absolutt til stede, og det er liten grunn til å ta det personlig.  Pust dypt inn og gjenta det neste år. 

Du må også huske å på en positiv måte minne den håpefulle på å prøve bunaden i god tid. Det at bunaden er et antrekk du kan ha glede av hele livet er ikke ensbetydende med at den ikke må endres. De færreste bruker andre plagg fra tenårene hele livet, så at bunaden må sys ut er helt naturlig. Men det er ikke dermed en selvfølge at en gutt eller jente i begynnelsen av tyveårene er oppmerksomme på dette, og særlig ikke i dag hvor de aller fleste plagg inneholder snev av elastan som tilfører plagg en viss elastikk. Oppmuntre til å prøve, og kom gjerne med tips og telefonnummer til en du vet om som kan bistå med tilpasning. Og vær gjerne villig til å betale for jobben. Omsying av bunad er ikke øverst på prioriteringslista til fattig student. 

Bruk litt tid på dette. Gjenta deg selv, ikke daglig, men med passende intervaller og gi bunadbrukeren en oppfatning av verdien som ligger i en bunad, både den økonomiske og den emosjonelle. En bunad du er glad i og som du kjenner historien til har større sjanse for å bli brukt enn en bunad som i dine øyne bare er klær i skapet.

Og du - det skader ikke å nevne sånn omtrentlig hvor lang tid det tar å brodere og montere en bunad. 

Om å kjøpe brukt bunad

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker. Nen går syr hele eller deler av bunaden selv, på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.