Alle kan, men ingen må

Jeg blir så glad av å se folk i bunad. Alle slags mennesker i alle slags bunader. Men jeg blir også glad av å se folk i annet pentøy eller andre folkedrakter. Og derfor vil jeg skrive litt om en av mine kjepphester, nemlig  at alle kan gå i bunad, men ingen må gå i bunad.

Vi begynner med del en: Alle kan gå i bunad. 

Det har ikke noe å si om du er høy eller lav, kompakt eller åleslank. Det har ikke noe å si om du har bodd et eller åttifem år i Norge. Hudfarge har heller ikke noe å si. Hvis du vil gå i bunad og føler det er riktig for deg - ja da går du i bunad. Og om noen prøver seg på ufine, rasistiske eller på andre måter krenkende kommentarer så burde de skamme seg. Jeg blir dypt provosert når innvandrere eller mennesker som ikke er etnisk norske opplever hets fordi de går i bunad. 

I dagens samfunn bør det være helt uhørt å fremdeles måtte ta diskusjonen om norsk nok. Og hvorfor er jeg med en svensk oldefar bunadfaglig korrekt mens vilt fremmede synes de kan ytre seg helt hemningsløst om bunadbrukere med mer melanin i huden? Ærlig talt, her er det bare å skjerpe seg. 

Og, ingen må gå i bunad.

I år, som de fleste andre år, har vi hatt diskusjonen om prisen på bunader og at ikke alle har mulighet til å investere i en bunad. Og ja, det er slik at bunad som annet håndverk koster. Det tar tid å tilvirke en bunad, mange har kostbare broderier, håndvevde  stoff og mye draktsølv. Og selv om jeg blir oppriktig glad av å se mennesker i bunad har jeg dessverre ikke anledning til å jobbe gratis eller bare ta betalt for hver tredje time jeg jobber. Derfor snakker jeg gjerne om å kjøpe brukt, gå på kurs, gi eller få tilbehør som gave og å være nøysom med bruk av sølv ( konfirmanter trenger hverken sølvbelte eller tre søljer). Det er også viktig å si at selv om veldig mange i Norge har bunad er det også mange som av ulike årsaker ikke har bunad.  

For, vi har jo også de som ikke liker bunader, de som synes det er stygt, tungvint eller ukledelig. Jeg synes de skal få slippe. Jeg har hatt konfirmanter her som virkelig ikke vil ha bunad. Noen vil heller ha en mac, andre en moped. Mitt råd til foreldrene er å la bunadbudsjettet forbli i banken, til den håpefulle er mer positiv. 

Bunad skal være glede, ingen skal måtte gå i bunad og ingen skal vær redd for å gå i bunad eller for å sende barna sine i 17.maitog iført bunad.