torsdag 25. november 2010

juleverksted for store og små


Du, mamma Woody, vi skal vel til deg og sy i år også?

Siden Woody gikk i tredje klasse har vi hatt juleverksted for klassen her hjemme. Fine dager som har blitt brukt til sting på langs og på tvers, blomster og bokmerker. I år foreslo Fruen at store syvendeklassinger kanskje ikke syntes dette var så moro lenger. Det stemte tydeligvis ikke, så nå er datoen satt og planene begynner å ta form.
Men siden det er to barn her i hjemmet, hvorav det minste nå går i tredje klasse og har god hukommelse viste det seg tidlig i høst at enda flere barn er klare for juleverksted.
I år blir det derfor to dager med julepynt, to dager med totalt 45 unger innom stue,kjøkken og bad. Før det skal filtbiter klippes i hjertefasong og andre fasonger, broderigarn skal sorteres, nåler skal samles sammen fra sofarygger og andre nåleputer, og motivasjon skal opparbeides. Man ser  heller ikke bort fra at Queenie synes dette hadde vært en storveis perfekt dag for innvielse av den berømmelige nissekjolen, som nå har kommet et hakk nærmere ferdigstillelse ettersom både stoff og mønster er i hus.

Det å ha en slik dag med barnas klasse er veldig, veldig hyggelig. De slapper av og gjør som de får beskjed om. Noen ganger synger de får de går igjen, noe som er en lidelse for en pinlig lettrørt og tårevåt Frue, og hvert år spør de om de får komme tilbake neste år. Det er litt jobb i forkant, og det er litt jobb i etterkant, og egentlig så er det litt jobb underveis også. Men om man kan spre litt syglede, litt interesse for nål og tråd, så er det verdt det. Dessuten, det er utrolig sjarmerende når hele sofaen er spekket med gutter intenst opptatt med å tre i nåler mens de diskuterer ishockey og dataspillene de ønsker seg.
Ifjor sydde vi blomster. I år skal vi gjøre noe helt annet, men det kommer vi nærmere tilbake til etter endt dyst. Litt av spenningen for ungene er at ingen av de, unntatt husets egne, vet hva de skal gjøre før de kommer hit.

5 kommentarer:

  1. Dette er skikkelig raust av deg! Du er jo en sygledespreder som tar oppgaven på alvor. Gleder meg til å se de spennende kreasjonene.

    Og jeg hadde tenkt å kommentere noe glupt på forrige innlegg, men fikk det ikke til....og det er så stusselig med kun smileys og klemz og sånt, så da lot jeg det være..

    SvarSlett
  2. Dette er så bra - og inspirerende!! Kos deg!

    SvarSlett
  3. Å så fantastisk dette hørtes ut!!! Det må jeg si, raus ja. Og veldig koselig at de store 7. klassingene vil komme i år også. Det viser bare hvor stor pris de setter på denne tradisjonen du har laget i stand for dem. Blir nok mange gode minner for dem i ettertid:-)

    SvarSlett
  4. I år har jeg bestemt meg for å prioritere litt klippe/lime/male sammen med barn og event niese/nevø og nabobarn fremfor alt det andre tullet man styrer med før jul. Men hele klassen tar jeg ikke på meg, ære være deg som gjør slikt.

    Man har lett for å fylle opp alle dagene med for mange MÅ'er. Men egentlig er det mange av disse som lett kan sløyfes hvis man tenker godt nok etter.

    SvarSlett
  5. Elisabeth: hehe, kjenner den føleslen der av å planlegge et skikkelig vettugt svar og så kommer jeg bare oppp med kleine klisjeer.
    Og raust, jeg vet ikke jeg, det er en måte å ha full kontroll på.
    Underveis: ideen kan fint sendes videre, men jeg tror det bør være 3.klassinger og oppover, ellers er de nesten for små.
    Eirin: Det er gode minner for meg også, pluss at jeg blir mye bedre kjent med alle i klassen:)
    Synline:Enig, det er gjerne en viss avstand mellom hva vi selv har lyst til og hva man tror man må gjøre fordi man alltid har gjort de.

    SvarSlett