onsdag 10. november 2010

Blank pels, blanke øyne

Vi leser aviser, papirutgaver og på nett, og vi følger med i nyhetssendinger i radio og fjernsyn. Og atter en gang preger pelsbransjen forsidene og skaper store overskrifter. For det er trist og vondt å se dyr lide, det er det ingen tvil om. Heller ikke en buntmaker synes det er stas å se rever som mangler et bein, eller mink med bittsår over de store blanke øynene.
I samtaler med pelsmotstandere hjelper det lite å appellere til sunn fornuft og vise til at dette dreier seg om ferske sår hos dyr som venter på behandling, at de fleste dyr trekker seg unna ukjente og at et flertall av farmerne behandler dyrene sine pent.

Faktum er at de fleste pelsfarmere har valgt dette yrket for å ha en inntekt, enten som hoved- eller biinntekt. Denne inntekten avhenger av hvor salgbare skinnene er, og dyr som behandles dårlig får dårligere pels. Ergo; dårlig stell, lite lønn. Da sier det seg selv at de fleste gjør jobben sin ordentlig.
Dessverre er ingen regel uten unntak, som i resten av det norske landbruket. Det som derimot er forskjellig, er at når det avdekkes kritikkverdige forhold innen pelsbransjen skrikes det opp og hele bransjen forlanges lagt ned. Men når det samme skjer hos f.eks. en sauebonde kalles det en personlig tragedie og ingen ville finne på å forlange all norsk sauedrift fjernet fra dagens samfunn.
Nå kan man selvsagt komme med argumentet om at pels er unødig luksus, mens sauedrift er fornuftig forvaltning av naturens goder. Og det er sant, det er ingen ting i vårt samfunn som tvinger oss til å bruke pels. Men pels vil alltid eksistere, mennesker har kledd seg i pels siden tidenes morgen, og pelsbruk forsvinner ikke. Samme hvor mange kjendiser som skriver seg på diverse anti-lister vil det alltid omsettes pels.
Det som kan skje, er at den norske bransjen legges ned og at all produksjon av pelsplagg baseres på importerte skinn. Det er lite trolig at de andre landene som fremdeles tillater burdyr behandler sine dyr bedre, eller at de har bedre tilsyn med sine farmere.

Det er viktig å kontrollere tilstandene på norske pelsfarmer, men like viktig er det med jevnlige kontroller i resten av det norske landbruket. Tragedier finnes overalt, men skal man la enkelttilfeller ødelegge for seriøse aktører i samme bransje? På den andre siden, det er kanskje på tide med flere uanmeldte visitter fra Mattilsynet? De fleste som har jobbet i butikk eller i restaurant har vel opplevd å plutselig ha en kontrollør stående i døra, og som oftest går det bra. Slik er det vel for landbruket også, men en ting  er sikkert; overraskende besøk avdekker kjapt feil og mangler.

1 kommentar:

  1. Jeg er SÅ enig med deg! Jeg lurer på om det har med å gjøre at jeg kommer fra bygdenorge og er oppvokst med pelsfarmer og andre husdyr rundt meg, men jeg mener nesten bestemt at vi som er fra bygda har et litt mer fornuftig syn på dette med pels enn hva "byfolket" har. Mulig det er arrogant og teit av meg si det, men de av mine venner jeg diskuterer dette med, er byfolk - og de er ALLTID imot. Kanskej feil å generalisere og sette i bås på denne måten, men det er nå i alle fall MITT syn på saken - og jeg er FOR at bøndene skal få ha pelsfarmer. MEN de må skjerpe seg.

    Fra pels til engler:
    Englene er gitt bort, men hadde jeg sett kommentaren din litt tidligere, skulle du fått dem du også! :) De kommer faktisk personlig på en måte, man må åpne ytterdøra for dem på et gitt klokkeslett, si en liten velkomstb"bønn", tenne et lys og ha et "velsignet" sted for dem i huset der de skal bo i fem dager. De skal visstnok rense energien i huset og støtte den de er på besøk hos. Pluss at man skal skrive tre personlige ønsker disse englene skal hjelpe deg med, og legge i konvolutter ved siden av det hvite lyset.

    Jeg synes det er VELDIG spesielt, jeg gjør det. Men samtidig så er jeg SÅ nysgjerrig på noen ting at jeg ikke kunne si nei da jeg fikk spørsmålet. Så lenge det ikke dreier seg om svarte engler eller andre skumle okkulte ting, er det ok! ;)

    Onsdagsklem!

    SvarSlett