Vi spiser middag, og Queenie som har en særdeles sunn appetitt hva varmmat gjelder plukker umotivert i matfatet. Ved nærmere spørsmål viser det seg at barnet har satt til livs en ganske imponerende mengde sjokolade på vei hjem fra skolen. Vel å merke gave fra venninne som har vært i utlandet i ferien, ikke smugkjøpt på butikken de søte små har forbud mot å gå innom på vei hjem.
Selv om det er tolvtedag jul synes ikke Fruen sjokolade midt på dagen er noe sjakktrekk, og gir klart uttrykk for det. Tiraden avsluttes med følgende spørsmål;
Hvorfor i all verden klemte du i deg dette før du kom hjem?
Og barnet, som er i ferd med å bli en forstandig dame ser på sin mor og svarer;
Hva skulle jeg ellers gjort? Etter middag skal jeg på korps, og jeg er da ikke så sykt teit at jeg lar en sjokolade være alene hjemme med deg og Woody.
Eh, nei, hun hadde jo et poeng der...
Hun var forresten ikke spesielt sulten da det var tid for kveldsmat heller.
herlig kommentar fra ei jente som har helt rett, det føler jeg på meg:)
SvarSlettJeg ler og ser for meg situasjonen:)
Klem fra Trine:)
Ha ha ha, klok liten dame.
SvarSlettHer nytter det ikke lenger å ha mine faste sjokoladegjemmesteder. Jeg må bli mer kreativ.
SvarSlettJeg ønsker deg og dine et riktig godt nytt år - du er en av de velskrevne,gode bloggene jeg oppdaget fjor (eller var det i 2009...?), og gleder meg til å følge deg videre!
Far har funne råd for det der med lagring av sjokolade: han låser den inn i våpenskapet. DER kjem ingen andre inn, nemleg.
SvarSlettTrine: Ohja, hun kjenner sin mor...
SvarSlettElisabeth: Veldig klok.
Pia: Mitt hittil beste er i jerngryta innerst i gryteskapet!
Miranne: Lurt. Kanskje vi burde hatt et våpenskap vi også.
Haha, godt sagt :)
SvarSlett