Det har snødd mer det siste døgnet enn den siste måneden. Snøen legger et glemselens slør over gjenglemte ski og spader i hagen, den tvinger Fruen til å ta et oppgjør med egen mestring av snøfreser og ikke minst fører den til en viss motvilje mot å ferdes i bil, som sjåfør vel å merke.
Det siste gjør at Fruen snegler seg langs veiene i riket i lavest mulig hastighet og med suveren forakt for bilene bak. I slike situasjoner tenker man gjerne på en fartsglad onkel som takler dårlig det å ha biler foran seg på veien. Sjelden har tante vært mer avslappet på biltur enn da de forserte Vestlandet på kryss og tvers med 2CV. På smale, svingete veier kom ingen forbi og først i alle køer lå de i sin danskregistererte blikkboks.
I dag, da Woody ble hentet hos en kamerat og transportert hjem i sneglefart kom Fruen med følgende, humorisktiske mente, kommentar til egen kjøring;
Når det er så glatt kjører jeg jammen a meg som ei gammel kjerring.
Det skulle man ikke sagt, fra baksetet kom et oppgitt stønn fra tolvåringen og det lite oppmuntrende svar;
Hva skulle du ellers gjort? Du er ei gammel kjerring.
Feil svar, definitivt feil svar. Man spøker ikke med alder. Ihvertfall ikke når den har tippet et visst punkt.
de har da en utmerket sans for humor disse ungene dine:) de er tørrvittige og snartenkte også:)
SvarSlettKlem fra Trine:)
Ha ha ha, knallkommentar. Han slekter vel på noen....?
SvarSlettTrine: Det er dølablodet i dem:)
SvarSlettElisabeth: han slekter helt sikkert på sin far. jeg ville selvsagt aldri sagt noe slikt til min mor, hverken da eller nå. Aldri.
Hehe. Vårin spurte i går om jeg var med i Arken.... (Fordi hun mente jeg hadde vært fattig som barn i Hallingdal, for det var dem nemlig i gamledager, og Arken var i gamledager...)
SvarSlettGunnBeate: huff:)
SvarSlett